Pors vokser i myr og på andre våte steder, ofte sammen med ørevier (Salix aurita), som den ligner på. Pors skiller seg imidlertid fra vierartene ved at det er en svært aromatisk plante, og når man går gjennom kratt av pors en solvarm sommerdag kan man nesten bli bedøvd av den sterke duften. På samme måte som gråor (Alnus incana), har pors samliv med mikroorganismer som lever i knoller på røttene og som kan binde nitrogen fra lufta. Derfor kan pors vokse på temmelig næringsfattige voksesteder.

Pors har i Nord-Europa vært en velkjent nytteplante som har vært brukt til både kulinariske og medisinske formål i århundrer. I våre dager er imidlertid planten lite påaktet, og den medisinske bruken er stort sett forlatt. Bedre kjent i urtemedisinen er en nærstående art, vokspors (Myrica cerifera), som vokser i Nord-Amerika. Hvor velkjent pors har vært i Norge i tidligere tider, vitner de mange stedsnavnene med Pors- eller Post- som første ledd om. Blant annet skal byen Porsgrunn ha fått sitt navn fra denne planten.

Pors som smaksstoff i alkoholholdige drikker

Før humle ble tatt i bruk som ølkrydder, ble pors mye brukt ved ølbrygging. Porsen hadde imidlertid dårlig rykte da man fikk vondt i hodet av den. Det er ikke umulig at vikingenes berserkgang skyldtes inntak av porsøl. Bladene og fruktene av pors brukes ennå for å sette smak på snapser og likører, men også her gjelder det at inntaket må begrenses hvis man vil unngå ubehagelige ettervirkninger. Porsblad bør ikke ligge lenger enn rundt fem dager på sprit før ekstrakten filtreres, men drammen må gjerne lagres i flere måneder før den serveres. Porsdram er populært som dotsup blant laksefiskere på Vestlandet og i Trøndelag.

En insektfordrivende urt

Folk har hatt en sterk tro på at denne aromatiske veksten kunne fordrive lopper og annet utøy, noe som også har vist seg å være en realitet. Mange steder har de derfor hatt den i sengene. Pors ble ellers brukt mot klesmøll og for å fjerne insekter fra husene. Ofte ble pors tatt inn i huset for godluktens skyld, eller det ble hengt opp bunter av pors på utedoene. Det er også kjent at man brukte et sterkt avkok av pors til å vaske seg med mot utvortes parasitter, eller man vasket veggene med det for å ta knekken på veggelus. Simon Paulli (1603-1680) anbefalte knoppene av pors kokt i vin mot skurv, og bladene kokt i smør som skabbsalve. Man kunne ha pors i badevannet hvis man hadde helvetesild, og fra Lyngdal er det rapportert at den ble brukt mot håravfall, noe som også er kjent fra Sverige og Island.

Pors har vært en del anvendt som myggmiddel, kanskje særlig av sportsfiskere som ofte har lett tilgang til planten nær elver og vann. Den eteriske porsoljen er nå anerkjent som et effektivt middel mot insekter (spesielt mygg). I et skotsk forsøk lot frivillige myggen få fritt spillerom på armene sine. Den ene armen var dekket med en gelé med eterisk olje av pors. Etter 10 minutter hadde de beskyttede armene i gjennomsnitt 1,6 stikk, mens de ubeskyttede hadde 9,4 stikk.

Folkemedisinsk bruk av pors

Medisinsk skulle pors virke blodstillende, sårhelende, urindrivende og magestyrkende. På spesielt ondartede sår ble det i Rana brukt pors. Både blad, rakler og bark kunne da benyttes. Og når plantesaften ble dryppet i øret, skulle det tørke ut øreverk. Knust pors i eddik lagt på hodet, stillet neseblod. I sin bok Planter og tradisjon angir Høeg også andre anvendelser av porsen, bl.a. til "fosterfordrivelse", "som bad for gikt", og "kokt til en brun, velluktende laug, især til kreaturer som var stygt skadd av bjørneklo".

Andre anvendelsesområder for pors

Pors er en bitter, astringerende og antiseptisk urt. Den har en krydret, "narkotisk" duft som minner om kamfer, og en sammensnerpende, krydret og besk smak. Friske eller tørkede blad kan trekkes til te, og både blad og frukter kan i små mengder tilsettes supper, stuinger og kjøttretter for smakens skyld.

Voks som destilleres fra bladene og fruktene av pors kan brukes til å støpe lys som avgir en spesiell odør når de brenner. Dessverre lager ikke vanlig pors nok voks til at dette kan utnyttes kommersielt. Arten vokspors (Myrica cerifera) er bedre kjent for utvinning av slik voks.

Pors gir en gul farge når den brukes i plantefarging, og det er kjent fra mange steder i Norge at planten har vært anvendt som fargeplante.

Pors anses som abortfremkallende og må ikke inntas av gravide. Den kraftig duftende eteriske oljen som utvinnes fra frøene av pors regnes som giftig og må aldri brukes innvortes. I mat og drikkevarer bør pors brukes bare i små mengder, da den ellers vil kunne gi hodepine og annet ubehag.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.