Spansk kjørvel er en flerårig, mykt håret urt med en tykk pælerot. De hule stenglene er opprette og kan bli over én meter høye. Bladene er bregnelignende, store, trekantete, 2-3 ganger flikete og med tannet kant. De er myke, lysegrønne og har ofte hvite flekker. Når man knuser bladene eller de umodne fruktene, lukter de kraftig av anis eller "Kongen av Danmark". Urten blomstrer i mai og juni med små hvite blomster som sitter i skjermer. Hovedskjermen er uten svøp (støtteblad under skjermen), mens småskjermene har langsmale, lyse svøp. Fruktene er svært spesielle. De er 2-2,5 cm lange, først grønne, men blir seinere blanke og brunsvarte. Delfruktene har 5 kvasskantete åser. Spansk kjørvel ser ut som en stor og tett hundekjeks (Anthriscus sylvestris), men skilles lett fra denne på den sterke duften, sine lysegrønne hårete blad og spesielle frukter. Spansk kjørvel er blant de plantene i urtehagen som først kommer med nye skudd om våren, og er av de siste som visner ned om høsten, derfor kan vi ha glede av denne planten i mange måneder hver sommer. Skal man primært anvende bladene, er det best å fjerne blomsterstenglene, da bladene mister mye aroma når planten blomstrer.

Spansk kjørvel kommer opprinnelig fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Som gammel kulturplante er den blitt dyrket og brukt langt utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, og har naturalisert seg mange steder. Man antar at det var munkene som tok den med seg nordover, da den ofte vokser vilt nær gamle klostre og urtegårder. I Norge er spansk kjørvel forvillet på mange steder i Sør- og Midt-Norge, og i Tromsø. Planten er vanligst på Vestlandet, og særlig på Nordvestlandet finnes spansk kjørvel mange steder i store bestand. Arten er i spredning i Norge og anses som en problematisk plante, da den kan konkurrere ut andre arter i naturen.

Av spansk kjørvel brukes bladene, røttene og frøene som krydder, mat og medisin. Bladene plukkes i vekstsesongen og brukes friske eller frosne. Røttene graves opp om våren eller høsten og brukes friske, eller tørkes for bruk i avkok. Frøene plukkes mens de er grønne og brukes friske.

Spansk kjørvel er en aromatisk urt som virker appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, slimløsende, svakt urindrivende, mildt avførende, svakt antiseptisk, morsmelkstimulerende, blodtrykksenkende og "blodrensende". Urten smaker søtt og kan brukes av diabetikere som sukkererstatning.

Brukes innvortes ved dårlig fordøyelse, mye tarmgass, hoste, astma, kortpustethet, sår hals, høyt blodtrykk og anemi. Utvortes ved gikt, revmatisme og sår.

Spansk kjørvel brukes lite i våre dagers urtemedisin, men hadde et godt ry som medisinplante i eldre tider. Urten virker styrkende og er god for fordøyelsen. Ved å tygge på frukter, rot eller blad skjerpes appetitten, og det hjelper også med å redusere dannelsen av tarmgass. Både rot og blad er blitt gitt som et generelt styrkemiddel for eldre, og uttrekk av urten kunne også motvirke anemi hos tenåringsjenter. I tidligere tider ble det ellers sagt at planten var en effektiv "blodrenser". Urten har en svakt urindrivende og lett avførende virkning. Den oppgis videre å være slimløsende og krampeløsende, og blir ansett å ha blodtrykkssenkende virkning. Derfor anbefaler noen urteleger å bruke spansk kjørvel ved høyt blodtrykk.

Spansk kjørvel kan brukes mot hoste, astma og kortpustethet som skyldes lungeproblemer, og tørkede blad har enkelte ganger vært røykt som tobakk, da de sies å fremme opphostingen av slim. En ekstrakt av roten og frøene kan brukes til behandling av sår hals og brystsmerter, i tillegg til ved blæreproblemer. En salve laget av roten kan smøres på alle slags sår.

Knuste friske blad av spansk kjørvel er blitt brukt som omslag på steder som er smertefulle på grunn av gikt og revmatisme. Planten antas å fremme melkeproduksjonen og har derfor blitt brukt i veterinærmedisinen. En urtete laget av bladene kan brukes som en søvnfremmende te.

Roten av både spansk kjørvel og kvann (Angelica archangelica) har antiseptisk virkning og ble under middelalderen brukt som beskyttelse mot pest. Et avkok av roten av spansk kjørvel ble også brukt til behandling av bitt av hunder og slanger.

Spansk kjørvel som krydder og mat

Bladene av spansk kjørvel har en mild smak av anis, men egner seg ikke særlig godt til tørking da de mister mye av aromaen under tørkeprosessen. Det er derfor best å anvende bladene friske. De kan spises som de er, eller finhakkes og brukes i for eksempel salater, urtesmør og omeletter. Bladene kan også kokes som en grønnsak, men ved kokingen mister bladene mye av den anisaktige smaken og minner da mer om grønnkål. Bladene passer ellers godt til supper, fisk- og kyllingretter, samt til å sette god smak på fruktdesserter. De har en markert søtsmak, og kokt sammen med syrlige grønnsaker eller bær vil behovet for sukker bli redusert. Koker man for eksempel stengelbiter av spansk kjørvel sammen med rabarbra til en grøt, dempes noe av den sure smaken. Finklipte blad kan brukes som søtningsmiddel av diabetikere eller for andre som ønsker å minske inntaket av sukker. På samme måte som kvann, kan stengler av spansk kjørvel kandiseres og brukes som godteri.

Grønne og umodne frukter har en kraftig søt anissmak og kan finhakkes og anvendes i salater, iskrem eller pisket krem. Å tygge på fruktene kan erstatte godteri og bidrar ellers til å dempe gassdannelse i tarmene. De grønne fruktene kan også tørkes og brukes som krydder. Av friske blad og umodne frukter kan man lage en god og forfriskende urtete, eller man legger dem på sprit og får en anissmakende snaps eller likør. Roten kan rives fersk i salater, syltes eller kokes som en grønnsak med smør til.

Andre bruksområder for urten

Spansk kjørvel er blitt brukt til å polere treverk. Enten knuser man fruktene i olje, eller man skrubber treverket med friske blad og frukter, og tørker etterpå over med en ren klut for å fjerne det grønne. Slik polering fungerer spesielt godt for eikepanel og gir den en vakker glinsende overflate og aromatisk duft.

De modne, brune frøene kan knuses og blandes i potpurrier for å fiksere duftene. Slike frø skal også ha vært malt og brukt som erstatning for kaffebønner. Blomstene til spansk kjørvel er en brukbar kilde til nektar for bier.

Dyrking av spansk kjørvel

Spansk kjørvel trives både i halvskygge og i full sol, og vokser best i fuktig og humusrik jord. Planten formeres med frø som sås så snart de er modne, da de raskt mister spireevnen. Frøene trenger dessuten frost for å spire og spiringen kan ta lang tid. Planten har imidlertid lett for å frøså seg selv, og selvsådde spirer kan flyttes mens de fremdeles er små. Spansk kjørvel kan også formeres ved deling av roten om høsten eller våren. Siden plantene blir store, bør de plantes med god avstand mellom hver plante. Store planter tåler dårlig å bli flyttet.

Spansk kjørvel regnes som en svært trygg urt å bruke, både som krydder, mat og medisin. Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler mot å bruke urten eller opplysninger om mulige bivirkninger.

Potterton, David (ed.): Culpeper's Colour Herbal.  Berkshire, Foulsham 2007.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.