SPANSK KJØRVEL |
Myrrhis odorata |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Aniskjørvel, hagemyrra, søtekrydd. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Myrrhis odorata
(L.) Scop. |
Scandix odorata L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Duiskkagearvil. |
SVENSK: Spansk
körvel / Aniskål / Søtskärm. |
DANSK: Spansk
kørvel / Aniskål / Sødskærm. |
ISLANDSK:
Spánarkerfill. |
FINSK: Saksankirveli. |
ENGELSK: Sweet
chervil / Great chervil / European sweet cicely / Sweet cicely / Smooth
cicely / Smoother cicely / British myrrh / Cow chervil / Sweet-fern
/ Shepherd's needle / Sweet bracken. |
TYSK: Süssdolde
/ Myrrhenkerbel / Englischer Kerble / Spanischer Kerble. |
FRANSK: Cerfeuil d'Espagne / Cerfeuil
musqué / Cerfeuil vivace / Myrrhis odorant. |
SPANSK: Perifolo
/ Perifolio / Mirra. |
|
FAMILIE |
Skjermplantefamilien (Apiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Spansk kjørvel er en flerårig,
mykt håret urt med en tykk pælerot. De hule stenglene er opprette og
kan bli over én meter høye. Bladene er bregnelignende, store,
trekantete, 2-3 ganger flikete og med tannet kant. De er myke,
lysegrønne og har ofte hvite flekker. Når man knuser bladene eller
de umodne fruktene, lukter de kraftig av anis eller "Kongen av
Danmark". Urten blomstrer i mai og juni med små hvite blomster som
sitter i skjermer. Hovedskjermen er uten svøp
(støtteblad under skjermen), mens småskjermene har langsmale, lyse
svøp. Fruktene er svært
spesielle. De er 2-2,5 cm lange, først grønne, men blir seinere
blanke og brunsvarte. Delfruktene har 5 kvasskantete åser. Spansk
kjørvel ser ut som en stor og tett hundekjeks (Anthriscus
sylvestris), men skilles lett fra denne på den sterke duften,
sine lysegrønne hårete blad og spesielle frukter.
Spansk kjørvel er blant de plantene i urtehagen som først kommer med
nye skudd om våren, og er av de siste som visner ned om høsten,
derfor kan vi ha glede av denne planten i mange måneder hver sommer.
Skal man primært anvende bladene, er det best å fjerne
blomsterstenglene, da bladene mister mye aroma når planten
blomstrer. |
|
|
UTBREDELSE |
Spansk kjørvel
kommer opprinnelig fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Som
gammel kulturplante er den blitt dyrket og brukt langt utenfor sitt
opprinnelige utbredelsesområde, og har naturalisert seg mange
steder. Man antar at det var munkene som tok den med seg nordover,
da den ofte vokser vilt nær gamle klostre og urtegårder. I Norge er
spansk kjørvel forvillet på mange steder i Sør- og Midt-Norge, og i
Tromsø. Planten er vanligst på Vestlandet, og særlig på
Nordvestlandet finnes spansk kjørvel mange steder i store bestand.
Arten er i spredning i Norge og anses som en problematisk plante, da
den kan konkurrere ut andre arter i naturen.
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av spansk kjørvel
brukes bladene, røttene og frøene som krydder, mat og medisin.
Bladene plukkes i vekstsesongen og brukes friske eller frosne.
Røttene graves opp om våren eller høsten og brukes friske, eller
tørkes for bruk i avkok. Frøene plukkes mens de er grønne og brukes
friske. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedvirkestoffet i
spansk kjørvel er en eterisk olje som inneholder trans-anetol,
germacren-D, beta-caryophylllen, limonen, chavicolmetyleter,
alfa-pinen, alfa-farnesen og myrcen. Ellers finnes flavonoider som luteolin og apigenin-glykosider. Det er stoffet anetol som gir den
karakteristiske anissmaken, som vi kjenner fra Kongen av Danmark
drops. Dette stoffet finnes også i fennikel, anis og stjerneanis. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Spansk kjørvel er
en aromatisk urt som virker appetittvekkende, fordøyelsesfremmende,
magestyrkende, slimløsende, svakt urindrivende, mildt avførende,
svakt antiseptisk, morsmelkstimulerende, blodtrykksenkende og
"blodrensende". Urten smaker søtt og kan brukes av diabetikere som
sukkererstatning. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes innvortes
ved dårlig fordøyelse, mye tarmgass, hoste, astma, kortpustethet,
sår hals, høyt blodtrykk og anemi. Utvortes ved gikt, revmatisme og
sår. |
|
|
|
|
SPANSK KJØRVEL |
Spansk kjørvel brukes lite i
våre dagers urtemedisin, men hadde et godt ry som medisinplante i eldre
tider. Urten virker styrkende og er god for fordøyelsen. Ved å
tygge på frukter, rot eller blad skjerpes appetitten, og det hjelper
også med å redusere dannelsen av tarmgass. Både rot og blad er blitt
gitt som et generelt styrkemiddel for eldre, og uttrekk av urten kunne
også motvirke anemi hos tenåringsjenter. I tidligere tider ble det
ellers sagt at planten var en effektiv "blodrenser". Urten har en
svakt urindrivende og lett avførende virkning. Den oppgis videre å
være slimløsende og krampeløsende, og blir ansett å ha blodtrykkssenkende
virkning. Derfor anbefaler noen urteleger å bruke spansk kjørvel ved
høyt blodtrykk.
Spansk kjørvel kan brukes mot hoste, astma og kortpustethet som skyldes
lungeproblemer, og tørkede blad har enkelte ganger vært røykt som
tobakk, da de sies å fremme opphostingen av slim. En ekstrakt av roten
og frøene kan brukes til behandling av sår hals og brystsmerter, i
tillegg til ved blæreproblemer. En salve laget av roten kan smøres på
alle slags sår.
Knuste friske blad av
spansk kjørvel er blitt brukt som omslag på steder som er smertefulle på
grunn av gikt og revmatisme. Planten antas å fremme melkeproduksjonen
og har derfor blitt brukt i veterinærmedisinen. En urtete laget av
bladene kan brukes som en søvnfremmende te.
Roten av både spansk
kjørvel og kvann (Angelica archangelica)
har antiseptisk virkning og ble under middelalderen brukt som
beskyttelse mot pest. Et avkok av roten av spansk kjørvel ble også brukt
til behandling av bitt av hunder og slanger.
Spansk kjørvel som
krydder og mat
Bladene av spansk
kjørvel har en mild smak av anis, men egner seg ikke særlig godt til tørking da de mister mye av
aromaen under tørkeprosessen. Det er derfor best å anvende bladene
friske. De kan spises som de er, eller finhakkes og brukes i for eksempel
salater, urtesmør og omeletter. Bladene kan også kokes som en grønnsak,
men ved kokingen mister bladene mye av den anisaktige smaken og minner
da mer om grønnkål. Bladene passer ellers godt til supper, fisk- og
kyllingretter, samt til å sette god smak på fruktdesserter. De har en
markert søtsmak, og kokt sammen med syrlige grønnsaker eller bær vil
behovet for sukker bli redusert. Koker man for eksempel stengelbiter av
spansk kjørvel sammen med rabarbra til en grøt, dempes noe av den sure
smaken. Finklipte blad kan brukes som søtningsmiddel av diabetikere eller
for andre som ønsker å minske inntaket av sukker. På samme måte som
kvann, kan stengler av spansk kjørvel kandiseres og brukes som godteri.
Grønne og umodne
frukter har en kraftig søt anissmak og kan finhakkes og anvendes i
salater, iskrem eller pisket krem. Å tygge på fruktene kan erstatte
godteri og bidrar ellers til å dempe gassdannelse i tarmene. De grønne fruktene
kan også tørkes og brukes som krydder. Av friske blad og umodne
frukter kan man lage en god og forfriskende urtete, eller man legger dem
på sprit og får en anissmakende snaps eller likør. Roten kan rives fersk
i salater, syltes eller kokes som en grønnsak med smør til.
Andre bruksområder for
urten
Spansk kjørvel er blitt
brukt til å polere treverk. Enten knuser man fruktene i olje, eller man
skrubber treverket med friske blad og frukter, og tørker etterpå over
med en ren klut for å fjerne det grønne. Slik polering fungerer spesielt
godt for eikepanel og gir den en vakker glinsende overflate og aromatisk
duft.
De modne, brune frøene
kan knuses og blandes i potpurrier for å fiksere duftene. Slike frø skal
også ha vært malt og brukt som erstatning for kaffebønner. Blomstene til
spansk kjørvel er en brukbar kilde til nektar for bier.
Dyrking av spansk kjørvel
Spansk kjørvel
trives både i halvskygge og i full sol, og vokser best i fuktig og humusrik jord. Planten formeres med frø som sås så snart de er modne, da de
raskt mister spireevnen. Frøene trenger dessuten frost for å spire
og spiringen kan ta lang tid. Planten har imidlertid lett for å frøså seg selv,
og selvsådde spirer kan flyttes mens de fremdeles er små. Spansk kjørvel kan også formeres ved deling
av roten om
høsten eller våren. Siden plantene blir store, bør de plantes med
god avstand mellom hver plante. Store planter tåler dårlig å bli
flyttet. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Spansk
kjørvel regnes som en svært trygg urt å bruke, både som krydder, mat og
medisin. Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen
advarsler mot å bruke urten eller opplysninger om mulige bivirkninger. |
|
|
Flere bilder av
spansk kjørvel |
|
KILDER |
Atha, Anthony: Prismas stora
örtabok. Stockholm. Bokförlaget Prisma 2002. |
Borgen, Liv: Urtegleder.
Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage. Oslo, Naturhistorisk
Museum, Universitetet i Oslo 2006. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Boxer, Arabella: Urter.
Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Christophersen, Ansof Wyller: I Ansofs urtehage. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag /
Hageselskapet 1988. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
McHoy,
Peter & Pamela Westland: Alt om krydderurter.
Köln,
Könemann
Verlagsgesellschaft mbH 2000. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Olesen, Anemette:
Krydderurter i hagen. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006. |
Potterton, David (ed.):
Culpeper's Colour Herbal. Berkshire, Foulsham 2007. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Vetlesen, Kari: Frukt- og grønnsaksleksikon.
Oslo, Vega Forlag AS 2018. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.07.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|