NARDUS |
Nardostachys grandiflora |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Narde,
nardoplante. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Nardostachys
grandiflora DC. |
Nardostachys jatamansi
(Wall.) P. DC. |
Valeriana jatamansi Wall. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Nardusört
/ Nard / Indisk nardus / Äkta nardus / Falsk valeriana. |
ENGELSK: Spikenard
/
Indian nard / Jatamansi. |
TYSK: Narde
/ Nardenähre. |
FRANSK: Nard / Nard de l'Inde / Nard
sauvage. |
SPANSK: Espicanardo
/ Nardo indico. |
|
FAMILIE |
Vendelrotfamilien
(Valerianaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Nardus er en liten,
flerårig urt som er beslektet med legevendelrot (Valeriana
officinalis), men som har en langt kraftigere og mer behagelig
aroma enn denne. Planten har dype røtter og en kraftige og
aromatiske rotstokk. Den nedre delen av stenglene er kledd av fiber
som stammer fra restene etter tidligere års bladstilker. Bladene er
avlange til ovale, 15-20 cm lange. De små blekt rosa eller purpur
blomstene sitter i klaser, fruktene er små og hårete. |
|
|
UTBREDELSE |
Nardus er naturlig
utbredt i Asia, særlig omkring Himalaya (Kashmir, Nepal, Sikkim,
Bhutan, India). Arten er også funnet i Kina og Japan. Ødeleggelse av
vokseplassene og overinnsamling for å tilfredsstille den økte
internasjonale handelen med nardus i 1990-årene førte til en
dramatisk reduksjon i de ville populasjonene. Som et resultat er
handelen med nardus nå strengt regulert og plantene er vernet i hele
utbredelsesområdet. Planten dyrkes en del i områder med temperert
klima. Arten er oppgitt å være temmelig hardfør, og kan tåle
temperaturer ned til -15 °
C. Formeres med frø, som må ha lys for å spire. Frøplantene bør
overvintres innendørs den første vinteren. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Den hårete delen av
stengelen og rota har en kraftig aroma som ligner noe på patchouli.
Duften blir mer fremtredende når rota tørkes. Både den tørkede rota
og en eterisk olje som utvinnes ved vanndampdestillasjon av knuste
rhizomer og røtter, brukes i urtemedisinen og til andre formål. Den
eteriske oljen
er blekt gul eller honningfarget, og har en tung, søt og treaktig,
krydret dyrelukt som kan minne noe om patchouli. Nardusolje
fremstilles i Asia (India, Nepal og Kina), og i Europa og USA av
importert rot. Nardusolje er ganske lik vendelrotolje, og regnes som
ugiftig, ikkeirriterende og ikkesensibiliserende. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedinnholdsstoffer i nardus er bornylacetat, isobornyl valerinat,
borneol, patchoulialkohol, terpinylvalerinat, terpineol, eugenol og
pinener. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Nardus er en
bitter, aromatisk og astringerende urt som fremmer fordøyelsen, roer
ned nervene, virker magestyrkende, krampeløsende, avførende,
urindrivende, menstruasjonsfremmende, nervestyrkende, beroligende,
stimulerende, betennelseshemmende, febersenkende, bakteriehemmende,
sopphemmende og styrkende. Den eteriske oljen fra nardus virker
harmoniserende og vitaliserende på huden, kan framvise en
blodtrykksenkende virkning og har en duft som egner seg i
deodoranter, kosmetikk og parfymer. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Rota er en utmerket
erstatning for legevendelrot (Valeriana officinalis) og kan tas
innvortes ved behandling av epilepsi, hysteri og krampeaktig affekt,
dårlig fordøyelse på grunn av nervøsitet, tarmkolikk, mye tarmgass,
søvnløshet, depresjon, migrene, stress, spenningshodepine, epilepsi,
hysteri, hjertebank og chorea. Utvortes blir den brukt som en
deodorant og til behandling av skrubbsår. En salve av roten brukes
utvortes til behandling av hemoroider.
Den eteriske oljen
fra nardus kan brukes i parfymer og deodoranter. Den er lite brukt i
våre dager, men kan være en erstatning for vendelrotolje, og kan
brukes ved sjelelige og kroppslige spenninger, nervøs astma og
nervøse fordøyelsesproblemer som diaré, angst og tristhet. Brukt i
hudpleiemidler kan den være virksom ved spente muskler, betennelser,
moden hud (virker foryngende), skrubbsår, fotsopp og andre
soppinfeksjoner, psoriasis, allergi, kløe, flass, søvnproblemer,
migrene, uro, angst og stress. |
|
|
|
NARDUS |
Nardostachys er ei
planteslekt med bare én art, men er nært beslektet med
vendelrot (Valeriana spp.).
Nardus er en plante som i våre dager sjelden blir dyrket som prydplante,
men som i Victoriatiden var anbefalt som fjellhagestaude. Det er
rotstokken, sammen med den nedre delen av den ”lodne” stengelen,
som blir tørket og anvendt, bl.a. i kosmetikk og parfymer i India og
andre asiatiske land.
Historisk anvendelse av nardus
Nardus er et av de
aromatiske stoffene som historisk sett tidlig ble tatt i bruk, bl.a. av
oldtidens egyptere. Oljen fra nardus ble også brukt av romerske
parfymemakere til å lage nardinum, en av de best ansette av de duftende
oljene, og bl.a. brukt av Mughal keiserinne Nur Jehan i hennes
foryngende kosmetikk. Det var en urt som også var kjent av
Dioskorides
(1. årh. e.Kr.), som beskrev den som "varmende og uttørkende", god for
kvalme, dårlig fordøyelse med mye tarmgass, menstruasjonsproblemer og
betennelser. I ayurvedisk medisin blir nardus ansett som temmelig lik
med legevendelrot (Valeriana officinalis), men den regnes som
bedre enn denne til å harmonisere konstitusjonen og styrke hukommelsen.
I Iran blir en te som lages av nardusrøtter brukt ved hjertelidelser og
nervøse forstyrrelser. Nardus har i Asia et folkelig ry for å kunne
hjelpe ved kreftsykdommer. Videre bruker ayurvediske leger nardusrot ved
behandling ved dårlig hudfarge, galleplager, blodsykdommer, rosen,
feber, spedalskhet, hudsykdommer, halsplager og verkesår.
På Jesu tid måtte
nardus importeres til Palestina, og var et meget kostbart stoff som er
omtalt flere steder i Bibelen. I Salomos Høysang er nardus nevnt sammen
med flere planter som de beste av velluktende urter. I samme bok sies
det om Salomo: "Liflig dufter min nardussalve så lenge kongen sitter ved
bordet" (Høys. 1,12). Fra Markus evangelium kjenner vi også kvinnen med
alabastkrukken som salvet Jesu hode: "Jesus var nå i Betania hos Simon
den spedalske. Mens de satt til bords, kom det inn en kvinne med en
alabastkrukke med ekte og meget kostbar nardussalve. Hun åpnet krukken
og helte salven ut over hans hode. Noen som var der, sa forarget til
hverandre: "Hva skal denne sløsingen med salve være godt for? Den kunne
ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de
fattige." Og de skjente på henne. Men Jesus sa: "La henne være! Hvorfor
plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg"." (Mark. 14,
3-6). En annen gang, da Jesus besøkte Lasarus i Betania, og Marta og
Maria var til stede: "Da kom Maria med et pund ekte, kostbar
nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med sitt
hår. Hele huset ble fylt av duften." (Joh. 12,3).
Medisinsk bruk av nardus
Rotstokkene av nardus
inneholder stoffet jatamansone, som bl.a. har rykte for å kunne fremme
hårveksten og gjøre håret mørkere. Som et bittert, astringerende og
aromatisk middel vil et rotekstrakt av nardus fremme fordøyelsen, roe
ned nervene, virke krampeløsende og blodtrykkssenkende. Nardus er en
utmerket erstatning for legevendelrot (Valeriana officinalis).
Urten kan derfor brukes innvortes ved dårlig fordøyelse som skyldes
nervene, tarmkolikk, mye tarmgass, søvnløshet, depresjon og
spenningshodepine. Et uttrekk nardusrotstokker er videre angitt å kunne
være brukbar til å behandle epilepsi, hysteri, hjertebank og chorea (=
sanktveisdans, sjeldne sykdommer i hjernen med ufrivillige, rykkvise
bevegelser).
Utvortes blir urten
brukt som en deodorant og til behandling av skrubbsår, og en salve av
roten til behandling av hemoroider.
Eterisk olje av nardus
Den eteriske oljen fra
nardus har en duft som beskrives som både jordig og blomstrende. Oljen
er svært harmoniserende, og kan hjelpe ved dype spenninger både i sjelen
og rent kroppslig, for eksempel ved spente muskler. Nardus virker
stimulerende, men er samtidig svært avslappende og kan derfor hjelpe ved
søvnproblemer, migrene, uro, angst og stress. Oljen kan framvise en
blodtrykksenkende virkning. Nardus er svært god for de som mangler
jordkontakt. Den er også bra ved nervøs astma og nervøse
fordøyelsesproblemer som diaré. Da nardus gir en dyp følelse av fred, er
den en fin trøsteolje, og den kan dempe selv den dypeste angst og
tristhet. Nardus regnes primært som en kvinneolje, men er generelt fin
til personer som er åndelig søkende.
I det kinesiske
medisinske systemet tilhører nardus energifasen Ild, som virker gjennom
meridianene Hjerte og Tynntarm, og som i ubalanse gir rastløshet,
hjertebank og problemer med blodsirkulasjon og hjerte. Nardusolje kan
stimulere til fasens positive uttrykk, nemlig ved å gi stabilitet, glede
og økt mottagelighet.
Nardus er et kraftfullt
sopp- og bakteriehemmende middel. Oljen har videre betennelseshemmende
og sårhelende egenskaper, og viker balanserende ved ulike hudproblemer.
Den kan brukes mot fotsopp og andre soppinfeksjoner. Oljen virker svært
helende på følsom hud og hud i ubalanse, som ved allergi, kløe,
psoriasis og betennelser. Da den virker vitaliserende, kan den være fin
for de med ”moden hud”. Nardusolje sies å være effektiv mot flass.
I tillegg til i
massasjeoljer, brukes nardusoljen i aromalamper, aromasprayer,
hudpleieprodukter, kosmetikk og parfymer. Tørket rot og blad kan
brukes i røkelsesblandinger. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bruk urten nardus med forsiktighet, da den kan virke
litt giftig ved overdosering. Brukt i terapeutiske doser er det
imidlertid ikke noen kjent helserisiko knyttet til bruk av nardus.
Den eteriske oljen virker ikke hudirriterende eller
sensibiliserende, og så langt man vet er den heller ikke giftig. Den
virker imidlertid menstruasjonsfremmende og livmorstimulerende, og
bruk av oljen er derfor kontraindikert under graviditet.
|
|
|
KILDER |
Bibelen. Det Norske Bibelselskap
1991. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Duke, James A.: Herbs
of the Bible. 2000 Years of Plant Medicine. Loveland, Interweave
Press 2000. |
Frisak,
Astri: Plantene i Bibelen. Landbruksforlaget 1969. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols.
Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999. |
Salvesen, Anna: Hudvård med eteriska oljor. Artaromaförlaget
2001. |
Salvesen, Anna & Finn
Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 15.12.2010 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|