Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > OSP   

OSP
Populus tremula
 
ANDRE NORSKE NAVN
Asp, esp, øsp, ausp. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Populus tremula L.

Utenlandske ospearter som kan brukes medisinsk på tilsvarende måte som vår hjemlige osp, er Populus tremuloides, Populus alba og Populus nigra.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Suhpi.
SVENSK:  Asp.
DANSK:  Asp, Bævreasp, Blinkløv.
ISLANDSK:  Blæösp
FINSK:  Haapa, Metsähaapa
ENGELSK:  Aspen, European aspen, Quaking aspen, Trembling aspen.
TYSK:  Aspe, Espe, Zitter-Pappel.
FRANSK:  Tremble, Peuplier tremble.
 
FAMILIE
Pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av osp

BOTANISK BESKRIVELSE
Osp er et opptil 30 m høyt tre med glatt, grågønn bark. Treet blomstrer med hengende rakler på bar kvist i april-mai. Det er egne hann- og hunntrær av osp. De hårløse bladene er runde og stive, og har en lang, bøyelig stilk som er flattrykt fra sidene. Dette gjør at bladene rasler og skjelver i vinden. Bladene til osp får fine høstfarger.
 
UTBREDELSE
Osp er hjemmehørende i Europa, Asia og Nordvest-Afrika. I Norge er osp vanlig over hele landet, og finnes opp til (og delvis over) skoggrensen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Populi tremulae cortex: Ospebark. Populi tremulae folium: Ospeblad. Populi tremulae gemmae: Friske ospeblomsterknopper. Drogene består av frisk eller tørket, pulverisert bark, og friske eller tørkede blad. De brukes til uttrekk eller avkok.

Osp er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Uttrekk av bark, blad og knopper (helst friske) inneholder glykosidene salisin, salikortin og tremulasin. I barken dessuten glykosidet salireposid og garvestoff (ca. 4 %). I bladene finnes glykosidet tremuloidin. Glykosidene spaltes i kroppen til glukose og salgenin, som har antirevmatiske egenskaper. Saligenin omdannes videre til salisylsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Feberdempende, smertestillende, lokalbedøvende, astringerende, antiseptisk, desinfiserende, svettehemmende og urindrivende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Leddgikt og andre leddplager, revmatisme, gikt, innvollsorm, fordøyelsesproblemer, magetarmkatarr, diaré, urinveisinfeksjoner, prostataproblemer, febersykdommer, forkjølelser og influensa. Bach-midlet ASPEN brukes ved angst, svette, gåsehud, skjelvinger, utmattelse og mareritt.
 
OMTALE AV OSP

Folkemedisinsk bruk av osp

Osp ble i tidligere tider mye brukt som medisin til dyr, og da spesielt til hester. Som medisin for folk har osp spilt mindre rolle. Avkok av barken har imidlertid blitt gitt mot innvollsorm hos barn og mot kroniske magelidelser. Tørkede blad er blitt brukt mot diaré. I den samiske folkemedisinen synes osp å ha spilt en ganske stor rolle ved at avkok av barken ble drukket mot både forkjølelse og gikt. Mot gikt har man også brukt barkeavkok av osp til å bade smertende lemmer i. Man kunne også legge et omslag av barken i en duk rundt det smertende stedet, eller rett og slett bruke ospeløv i sengen. Oppmalt pulver av barken var regnet som et godt sårmiddel på ferske sår, det stoppet blødningen og trakk sårkantene sammen. I våre dager er bruk av osp i urtemedisinen stort sett erstattet av acetylsalisylpreparater.

Ospen ble av de gamle regnet som et hellig tre, og dets magiske virkning ble derfor utnyttet. Det finnes mye informasjon om legender og lokale tradisjoner knyttet til ospen i Norge og Sverige i noen av bøkene i litteraturoversikten.

Osp i urtemedisinen

Det eksisterer lite vitenskapelig dokumentasjon på den terapeutiske virkningen av osp. Med bakgrunn i innholdet av salicin, tilsvarer virkningen av osp det som kan oppnås med kommersielle salisylsyre-praparater. Salisylsyre virker febernedsettende, smertestillende og desinfiserende i tarmkanal og urinveier. Friske blad og unge knopper gir en brukbar te som virker feberdempende og urindrivende.

Preparater av ospearter brukes til å behandle leddgikt og andre leddplager, diaré, urinveisinfeksjoner, forkjølelser, influensa og fordøyelsesproblemer. Dessuten brukes osp sammen med andre urter ved prostataproblemer. Urten kan dempe ubehaget med forstørret prostata, men reduserer ikke størrelsen på prostatakjertelen.

Blomstermedisin

I Bachs blomstermedisin er middelet Aspen laget av osp. Det kan brukes av personer som har en følelse av ubestemt angst, men som ikke kan forklare årsaken til angsten. De lider ofte av søvnløshet (som kan være knyttet til dødsangst). Disse personene er redde for å miste kontrollen og for å overgi seg til søvnen og drømmene, da mareritt ikke er uvanlig. De klarer ikke å snakke om angsten til andre. Med angsten kan det følge svette, gåsehud, skjelvinger og utmattelse. Bakgrunnen for angsten kan være en skremmende opplevelse som de har fortrengt eller tror de har gjort seg ferdig med.

Barn som trenger Aspen plages ofte av mareritt, og de får sjelden sove hvis de ikke har lyset på om natten. De er også redde for å være alene.

Aspen hjelper oss å møte frykten slik at den ikke tar overhånd.

Du kan lese mer om blomstermedisin her.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Siden blad og bark av osp inneholder relativt lite salisylsyre, skal det godt gjøres å innta så store mengder at man opplever giftvirkning av drogene. Overforbruk kan imidlertid føre til kvalme og oppkast. Osp er kontraindikert ved overfølsomhet for salisylsyre og tendenser til magesår. Inntil mer forskning er utført, frarådes det å anvende osp under graviditet og amming. Ellers er det ingen kjent risiko ved bruk av ospepreparater, og ingen interaksjoner med medisiner kjent.

 
LITTERATUR
Bjertnæs, Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1997.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Henriksson, Johannes: Växterna i de gamlas föreställningar seder og bruk.  Stockholm, Bokförlaget Rediviva 1975 / 1911.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.09.2013