Det er rotknollenes form som er bakgrunnen for det vitenskapelige slektsnavnet Ficaria, som kommer av det latinske ordet for fiken, ficus. For tilhengere av signaturlæren hadde disse fikenformede rotknollene stor likhet med hemoroider, og tidligere tiders urteleger anbefalte vårkål både innvortes og utvortes mot disse plagsomme utvekstene i endetarmen. I middelalderen trodde man at man kunne bli kvitt hemoroidene bare ved å bære vårkål på kroppen. Plantesaften av vårkålplanter er ellers blitt brukt til å fjerne vorter. Det tyske navnet Scharbockskraut på planten betyr skjørbuksurt, og kommer av at de C-vitaminrike bladene ble spist tidlig på våren for å beskytte mot skjørbuk.

Planten graves opp i blomstringstiden og brukes frisk i salver eller stikkpiller, eller tørkes for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter eller tabletter. Ofte kombineres vårkål med trollhassel (Hamamelis virginiana) i kremer og salver, og med ringblomst (Calendula officinalis), trollhassel (Hamamelis virginiana) eller groblad (Plantago major) i stikkpiller. En vårkålsalve kan lages ved å samle hele urten inklusive ammerøttene tidlig om våren når plantene står i blomst, legge urten i en kasserolle og helle på olivenolje til urten er helt dekt. La dette stå på en kokeplate og trekke nær kokepunktet i 20 minutter før urten siles fra. Etter å ha målt volumet med olje, helles den tilbake i kasserollen og man tilsetter 10 g bivoks per 100 ml olivenolje. Så lar man blandingen stå på svak varme samtidig som man rører i den til bivoksen har smeltet, og heller salven på mørke glass som får så og avkjøles, før de merkes med hva de inneholder.

I urtemedisinen er vårkål nærmest betraktet som spesifikk for hemoroider, og ved utvortes behandling kan man bruke en vårkålsalve, eller et avkok av urten i form av et liniment eller en varm kompress. Det kan være en effektiv behandling, siden saponinene i urten lindrer betent vev og garvestoffene styrker blodårene. En salve av vårkål kan dessuten påføres utvortes på mellomkjøttskader etter barnefødsler. Forsiktighet må imidlertid utvises, da urten kan forårsake irritasjon av følsom hud.

Vårkål kan spises

Vårkål er en av de tidligste vårblomstene. Mens de fleste medlemmene i soleiefamilien inneholder skarpe og giftige stoffer som virker irriterende ved innvortes bruk, er det tidligere blitt sagt at unge blad av vårkål kan spises, rå eller kokt. De første bladene om våren sies å kunne være fine i salat. Bladene, stilkene og knoppene kan brukes som spinat, mens blomsterknoppene kan være en erstatning for kapers (Capparis spinosa). Utover sommeren blir bladene mer og mer giftige på grunn av et økende innhold av protoanemonin (les mer om giftstoffene i soleier i artikkelen Hvorfor er soleier giftige?). Kokte ammerøtter av vårkål skal smake omtrent som poteter og har i deler av Skottland vært ansett som overlevelsesmat. Ferske rotknoller inneholder 8 % karbohydrat. Ved koking brytes det giftige protoanemoninet ned til anemonin, som ufarlig. Kokevannet helles bort, og knollene skylles i vann før de spises. Uansett må man utvise stor forsiktighet hvis denne planten skal brukes som mat, og det er kanskje best å helt unngå vårkål som matplante.

Innvortes medisinsk bruk av vårkål anbefales ikke lenger på grunn av urtens innhold av giftige stoffer. I eldre litteratur er det beskrevet at vårkål kan brukes om salatplante, men slik bruk blir nå frarådet. Hvis planten skal spises, må man utvise stor forsiktighet og ikke innta store mengder. Vårkål regnes som trygg å bruke utvortes, selv om urten kan virke irriterende på følsom hud.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.