Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RINGBLOMST   

RINGBLOMST
Calendula officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ringblom, morgenfrue. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Calendula officinalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ringblomma, Solsocka.
DANSK:  Morgenfrue, Havemorgenfrue.
ISLANDSK:  Morgunfrú.
FINSK:  Kehäkukka, Tarhakehäkukka.
ENGELSK:  Marigold, Pot marigold, Garden marigold, Marybud, Hollygold, Poet's marigold, Calendula, Holigold, Bull's eyes.
TYSK:  Ringelblume, Garten-Ringelblume, Studentenblume, Totenblume, Warzenkraut, Goldblume.
FRANSK:  Calendule, Souci.
SPANSK:  Calendula, Flamenquilla, Maravilla, Mercadela.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien  (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av ringblomst

BOTANISK BESKRIVELSE
Ringblomst er en robust og hardfør, ettårig eller kortlivet flerårig plante som blir opp til 60 cm høy. Stenglene er opprette og rikt forgreinet, og har blad helt opp. Bladene er kjøttfulle, lysegrønne, avlange til elliptiske, oftest bredest nær spissen, helrandete og noe melerte. De 4-10 cm brede blomsterkurvene er prestekragelignende og normalt oransje eller dypt gullgule, og har brede og båndformede randkroner. De sitter enkeltvis på stenglene og nye blomster dannes gjennom hele sommeren. Fruktene er krumme og båtformede. Blomstene er følsomme for fuktighet og temperaturvariasjoner, og er mest åpne i solskinn og ved høy lufttemperatur. Hele planten har en litt stram og fremmedartet duft. Mange kultivarer av ringblomst blir dyrket, der blomstene kan være enkle eller fylte, med farger som varierer fra lyst gul til rødoransje.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Denne arten av ringblomst er viltvoksende i middelhavsområdet, men dyrkes mye som prydplante i alle tempererte strøk av verden. Ringblomst er vanlig dyrket som sommerblomst i Norge og kan ofte finnes forvillet fra hager.

Ringblomst er en svært nøysom plante som kan vokse i nær sagt all slags hagejord, men plantene blir frodigst i næringsrik jord. Når man høster blomstene etter hvert som de springer ut (eller fjerner avblomstrede enkeltblomster), forlenger man blomstringsperioden. Ringblomst bruker bare 50-60 døgn fram til blomstring ved direkte såing, og det er derfor vanligst å så frøene direkte på voksestedet i mai. Frøet dekkes med 1 cm jord og vil spire etter 7-10 dager. Småplantene tynnes til nødvendig avstand på et tidlig stadium. Les mer om dyrking av ringblomst og anbefalte navnesorter nederst på denne siden.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Calendulae flores / Calendulae flos: Blomsterhodene av ringblomst. Calendulae flores cum calycibus: Ringblomster med kurvdekke. Calendulae flores sine calycibus: Ringblomster uten kurvdekke. Drogene har en svak, aromatisk duft og en bitterskarp, saltaktig smak. Tørkes ved temperaturer opp til 35 °C. Det kan også utvinnes en eterisk olje fra blomstene. Det homeopatiske middelet Calendula lages ved å finhakke friske blomster og blad, og la disse trekke i alkohol før middelet potenseres.

Ringblomst er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Triterpenoidsaponiner, 2-4 % triterpenalkoholer (enten i fri form eller som estere), karotenoider som lutein og zeaxanthin (mengden av karotenoider bestemmer blomstenes farge, mye karoten gir oransje blomster, mens mye xantofyll gir gule blomster), flavonoider (særlig isorhamnetinglykosider), 0,02 % eteriske oljer som består av mono- og seskviterpener, bitterstoffer (inklusive calendin), polyacetylener, polysakkarider, slim, harpiks og vitamin A.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Astringerende (sammentrekkende), antiseptisk, desinfiserende, betennelseshemmende, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, smertestillende, lett krampeløsende, reduserer muskelspenninger, blodstillende, sårhelende, sirkulasjonsfremmende, svettedrivende, leverstyrkende, galledrivende, febersenkende, beroligende, blodtrykksenkende, bløtgjørende, urindrivende, avførende, blodrensende, avgiftende og menstruasjonsregulerende. Ringblomst kan ha en østrogenlignende effekt. Urten har også vært brukt som hårmiddel.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hudbetennelser, utslett, eksem, kløe, sår, hudbetennelser, betennelse og eksem i endetarmsåpningen, vorter, liktorner, hard hud under føttene, kviser, spedbarnsutslett, store hudporer, svarte prikker, herpes, skabb, frostknuter, byller, føflekker, skrammer, kutt, skrubbsår, sprukne lepper, tannkjøttbetennelse, blødninger (f.eks. neseblødning), brannsår, leggsår, liggesår, åreknuter, hemoroider, blåmerker, forstuinger, solbrenthet, insektstikk, soppinfeksjoner som fotsopp, trøske i munnen og ringorm, bleieutslett, forkjølelsessår, betennelser i lymfeknuter, neglerotsbetennelse, såre brystvorter etter amming, magekatarr, magesår, sår på tolvfingertarmen, tykktarmskatarr, forstoppelse, diaré, dysenteri, galle- og leversykdommer, forsinket menstruasjon, menstruasjonssmerter, høyt blodtrykk, astma, hoste, halsinfeksjoner, hjertebank, søvnløshet, angstfornemmelser og øreverk. Et avkjølt uttrekk kan brukes som øyevann ved såre øyne, øyebetennelse og bindehinnekatarr.
 
OMTALE AV RINGBLOMST

Litt om ringblomstslekta

Den ringblomsten vi kjenner så godt som en fargerik sommerblomst i Norge, er bare en av omkring 20 arter i planteslekta Calendula. Ringblomstslekta består av både ettårige og flerårige blomsterplanter som har sin naturlige utbredelse hovedsakelig i områdene rundt Middelhavet. Den vanlig ringblomsten, Calendula officinalis, er ettårig, og av denne arten finnes det en rekke kultivarer som dyrkes som prydplanter. Noen sorter har enkle blomster, andre fylte, og blomsterfargen varierer fra lyst gult til mørk oransje.

Det vitenskapelige navnet Calendula kommer fra det latinske ordet calends, og viser til at ringblomsten under varme himmelstrøk kan blomstre i alle årets måneder. De gamle romerne kalte ringblomsten for Verrucaria. Dette navnet et avledet av ordet verruca, som betyr vorte, og viser til romernes bruk av ringblomst mot vorter. 

Overtro og tradisjon

Ringblomst har i uminnelige tider vært i utstrakt bruk som medisin, fargestoff i matvarer og ingrediens i kosmetikk. I middelalderen ble blomstene sett på som et kjærlighetssymbol. Hvis en jente ville ha hellet med seg hos guttene, skulle hun bære en ringblomst på seg. Ringblomster ble flettet inn i bryllupskranser og i kjærlighetsamuletter for å bringe lykke. Det ble sagt at hvis en jente berører kronbladene til ringblomsten med nakne føtter, vil hun kunne forstå fuglenes språk, eller hvis man holder seg nær ringblomster, vil man være i stand til å se alvene. Kranser av ringblomst på dørstolpen vil stoppe den onde fra å trenge inn i huset, og friske ringblomster innendørs vil høyne energien i rommet.

Fra eldre tider foreligger det også andre forestillinger om ringblomstens kvaliteter. Hvis ringblomster dukker opp i drømmene dine, er det et tegn på at noe fint skal skje. Har du ringblomster i badevannet, skal det hjelpe deg til å vinne respekt og beundring fra alle du møter. "Bare det å se på ringblomster vil fjerne dårlig humør og styrke synet" sies det i Macer's Herbal fra det 10. århundre. Spredd under senga vil blomstene beskytte deg mens du sover og gjøre at du blir sanndrømt. Dette skal være særlig effektivt hvis man skal finne ut hvem som har stjålet noe fra en. Det ble ellers påstått at om du har noen ringblomster i lomma under en rettssak, vil dommerne behandle deg fordelaktig!

Man kan bruke ringblomsten til å forutsi dagens vær. Blomstene åpner seg vanligvis ved soloppgang og lukker seg når solen går ned, men dersom de ikke åpner seg om morgenen blir det regn utpå dagen.

Ringblomst som medisinplante

Medisinsk kan ringblomst brukes både innvortes og utvortes. Når urten skal inntas skjer det helst som urtete, mens man utvortes kan bruke blomstene i form av omslag eller vask, i tinktur, oljer og salver. Selv om man ikke er på jakt etter ringblomstens medisinske virkning, kan man likevel tilsette de gule kronbladene i fargeløse teblandinger for å forbedre utseendet.

Ringblomst-te har imidlertid en rekke helsebringende egenskaper. Teen virker bl.a. krampeløsende, galledrivende og blodrensende, noe som er en god grunn til å la ringblomster inngå i teblandinger ved mage-, lever- og gallebesvær. Det er bitterstoffene i planten som stimulerer lever og galle, og bidrar til å rense kroppen for giftstoffer. For gallesykdommer anbefales en kopp te tatt to til tre ganger daglig. Ringblomst virker som et urindrivende middel og fjerner dermed giftstoffer også via urinen, noe som kan utnyttes ved leddbetennelse og urinsyregikt. Et varmt uttrekk av ringblomst stimulerer dessuten blodomløpet og gir økt svetting, noe som også bidrar til utrensing av giftstoffer.

Den gode virkningen av ringblomster ved ulike plager i fordøyelsessystemet skyldes også de sammentrekkende og antiseptiske egenskapene til flyktige oljer, garvesyrer og et gult harpiks som kalles calendulin. Disse stoffene kan bidra til å lindre magesår, magekatarr, tynntarms- og tykktarmsbetennelse, samt stoppe diaré. Ringblomst har en kraftig antibakteriell virkning som kan bekjempe infeksjoner av Heliobacter pylori, en bakterie som er assosiert med både gastritt og magesår.

Inntatt som te virker ringblomsten lett beroligende og blodtrykksenkende. Den stimulerende og krampeløsende virkningen gjør den også nyttig ved astma, hoste, hjertebank, søvnløshet og angstfornemmelser. Ringblomst styrker immunsystemet og hjelper kroppen i kampen mot infeksjoner. Urten er aktuell å ty til ved forkjølelse, hoste, influensa, herpes og soppinfeksjoner. Ringblomst kan også være til hjelp ved matallergier, da den hindrer oppblomstring av gjærsopper i tarmen (candida) og fremmer fordøyelsen.

Ringblomstens engelske navn, Marigold, viser til at ringblomsten var viet til jomfru Maria. At den er blitt oppkalt etter en kvinnelig helgen, kan skyldes dens verdi for kvinner, da ringblomst er en utmerket urt for det kvinnelige forplantningssystemet. Urten har en mild østrogenlignende virkning og kan anvendes til regulering av menstruasjonsblødningene og til å dempe kramper og smerter i livmormusklene. Ringblomst kan også virke styrkende på veene under en fødsel. Videre vil urten kunne bidra til å lette plager i overgangsalderen, som for eksempel hetetokter. En kopp te kan tas daglig fra én uke før forventet menstruasjon for å lindre smertene. 

Utvortes bruk av ringblomst

Under første verdenskrig oppdaget naturleger at en oppløsning med ringblomster hadde en merkelig helende evne på skader der vevet holdt på "å råtne". Oppløsningen viste seg spesielt effektiv for flerrer, opprevne og pussbefengte sår. Siden ringblomsten både er antiseptisk og sårhelende, er den et fint førstehjelpsmiddel både ved større sår og skader, og ved mindre plager som sprukne lepper og skrubbsår. Man kan bruke urten i form av uttrekk, salve eller tinktur, eller ganske enkelt ved å legge knuste blomster på de aktuelle områdene. De sammentrekkende egenskapene vil kunne stoppe blødninger og gi rask heling, og dempe betennelser og hevelser. Ringblomst kan i tillegg til å brukes på ulike typer sår, som forkjølelsessår, liggesår, brannsår og solbrenthet, også anvendes på frostknuter, hemoroider, åreknuter, eksem, kviser, spedbarnsutslett og insektstikk. Hvis man ikke har ringblomstsalve for hånden, kan man benytte friskpresset saft av planten som gnis på de aktuelle områdene, eller knuse friske blomster og blad og bruke dem til omslag. Det har ofte en forbausende god effekt, selv på hardnakkede, langvarige tilfeller. Saften fra stilken har ord på seg for å kunne fjerne vorter, liktorner og hard hud under føttene. Som et munnhygienemiddel kan ringblomst-te brukes til gurgling og utskyllinger ved tannkjøttbetennelser og betente slimhinner.

Ringblomst er altså ideell til førstehjelp ved mindre forbrenninger. Lokal behandling kan skje med en salve, omslag eller kompress, alt etter hva man har tilgjengelig. Bruk imidlertid ikke ringblomstolje direkte på ferske brannsår. Alt av olje eller fett holder varmen inne og kan faktisk flytte brannsåret dypere inn i huden. For å lindre et ferskt brannsår er det bedre å ha på avkjølt ringblomst-te.

Mange har gode erfaringer med ringblomstsalve ved en rekke utvortes plager. En slik salve kan man enten kjøpe eller lage selv. Innen sykepleien er ringblomstsalve et enestående og mangesidig middel når det gjelder behandling av sår (særlig liggesår), ulike hudproblemer, forbrenninger og åreknuter. Undersøkelser på sykehus har vist at ringblomstsalve er et utmerket middel mot liggesår, og den kan gjerne brukes forebyggende. Ved slike tilstander har det vist seg at ringblomstsalve fremskynder legingen ved å stimulere nydannelsen av vev, og vil gjennom sine bakteriedrepende egenskaper mot stafylokokker og streptokokker kunne redusere risikoen for betennelser. Salven stimulerer dessuten blodsirkulasjonen i huden, som blir smidig og derfor mer motstandsdyktig mot mekaniske og kjemiske irritasjoner. Behandlingen er enkel, virkningen viser seg raskt, og ringblomstsalve tåles godt av de fleste slik at det er liten mulighet for bivirkninger. 

En salve med ringblomst er også fin å bruke hvis man har fått såre hender på grunn av sterke vaskemidler, eller ved hudproblemer som skyldes sterk soling. Den kan brukes som etterbarberingskrem, og er kjempefin på såre spedbarnsrumper og bleieutslett. Også såre brystvorter etter amming kan smøres inn med ringblomstsalve eller vaskes med en ringblomst-te. Ringblomstsalve eller ringblomstolje kan dessuten smøres på ved hudsykdommer som helvetesild, men ved denne plagen er nok omslag fuktet med urtete av linnea (Linnaea borealis) mer effektivt. Ved soppinfeksjoner som ringorm, fotsopp og trøske, og ved neglerotsbetennelse, kan man dryppe på noen dråper ringblomsttinktur. Mot kronisk soppinfeksjon som ringorm og trøske kan man i tillegg til utvortes behandling også drikke én kopp ringblomst-te tre ganger daglig.

Ringblomstolje på en bomullsdott i øret over natten skal kunne dempe smerten ved øreverk. Prøv ellers å gni knuste ringblomster på et insektstikk. Du vil bli overrasket over hvor fort kløen lindres og opphovningen dempes. Når ringblomst brukes i kremer og salver, stimulerer den dannelsen av kollagen, som fyller i rynker. Ringblomsten kan også virke oppfuktende på tørr vinterhud.

Ved åreknuter er det trollhassel (Hamamelis virginiana) og hestekastanje (Aesculus hippocastanum) som er de mest kjente urteremediene, men ringblomstsalve kan også her være til stor hjelp. Man gnir inn leggene med salven regelmessig hver morgen og kveld, i tillegg til at man bruker støttestrømper. Om kvelden bør føttene dusjes fra kneet og ned, først varmt, så kaldt, for så å smøres inn med ringblomstsalve. Videre er det en fordel å la føttene ligge høyt. Hemoroider kan også behandles med ringblomstsalven.

En avkjølt ringblomst-te som er godt filtrert kan brukes som øyenvann hvis man har såre øyne eller øyensykdommer. Det var den italienske legen Matthiolus som allerede i det 16. århundret anbefalte ringblomst i øyebadevann mot øyenbetennelser. Vask med ringblomst-te kan være gunstig ved kronisk konjunktivitt (øyekatarr). Teen virker antibakterielt og stimulerer veksten av friskt vev i slimhinnene rundt øyet.

Eterisk olje av ringblomst

Det kan utvinnes en eterisk olje fra blomstene av ringblomst. Oljen produseres bare i Frankrike og i så små kvanta at den kan være vanskelig å oppdrive. Den eteriske oljen har lignende egenskaper som tradisjonell ringblomstolje som lages ved å trekke ut ringblomstens virkestoffer i en baseolje, for eksempel olivenolje.

Blomsteressens av ringblomst

Dr. Edward Bach brukte ikke ringblomst når han utviklet sine blomstermedisiner, men seinere produsenter har laget blomsteressens med ringblomst (les om blomstermedisin her). Denne essensen sies å gi en helende varme og mottakelighet, særlig ved bruk av det talte ord og i dialoger med andre. En produsent av en slik ringblomstessens gir følgende karakteristikk: "Calendula-blomsten formidler et varmt, gyllent lys av healing til de sjelene som må lære å bruke ordet som en kreativ, spirituell kraft. Ordet er kilden til all skapelse, som stadig fornyer seg selv gjennom naturens livmor. I enhver menneskelig kommunikasjon er det alltid en maskulin og en feminin polaritet i det som blir sagt og i det som blir hørt eller mottatt. Calendula blomsteressens hjelper de, hvis medfødte, kreative potensial i å bruke det talte ord, ofte havner opp i argumentasjoner og misforståelser. Den er spesielt egnet for folk i samarbeidssituasjoner, og i terapeutsituasjoner og lærerjobber der kunsten å kommunisere må være høyt utviklet. Calendula gir stor styrke, varme og ekte medlidenhet i sjelen, noe som er særlig gunstig for å balansere den aktive og mottakende siden i en kommunikasjon".

Som en blomsteressens vil ringblomst altså kunne øke innlevelsen og medlidenheten, særlig i samtaler med andre. Den øker fleksibiliteten og fjerner det materialistiske synet på livet, og tillater en å åpne opp for nye og uutforskede psykiske og åndelige dimensjoner. Det blir videre sagt om ringblomstessensen at den "bringer strålene og varmen fra sola inn i ditt liv, og løser opp stivhet og materialisme".

Innholdsstoffer og virkning

Den gule til oransjerøde fargen på ringblomstene skyldes de rike forekomstene av karotenoider. Dette er stoffer som tilhører samme stoffgruppe som vitamin A. Karotenoidene er relativt stabile, fettløselige forbindelser, egenskaper som er viktige når stoffene skal ekstraheres i olje for å lage ringblomstolje og ringblomstsalve. 

Studier av ringblomstens innholdsstoffer har resultert i at man knytter de medisinske virkningene til fire stoffgrupper, nemlig flavonoider, polysakkarider, eterisk olje og triterpener. Triterpenene synes å være hovedgruppen, med mange ulike stoffer som pentasykliske alkoholer, glykosider (saponiner) og steroler. Dyrestudier har vist sårhelende og betennelseshemmende virkning av triterpenene, noe som bekrefter den tradisjonelle bruken av ringblomst mot en rekke hudproblemer. Den betennelseshemmende virkningen skyldes primært triterpenene, selv om flavonoidene også kan bidra til den virkningen. Den krampeløsende virkningen regner man med skyldes innholdet av eterisk olje, mens en immunstimulerende virkning er knyttet til polysakkarider med høy molekylvekt.

Anvendelse og dosering av ringblomster

Te av ringblomster lages ved å bruke 1-2 spiseskjeer av friske eller tørkede blomster til en stor kopp kokende vann. Dette får stå og trekke i 5-10 minutter før blomstene siles fra. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig, eller brukes utvortes som skyllemiddel eller i omslag ved sårbehandling. Urteteen kan også brukes som gurglemiddel ved betennelser i munn og hals.

Calendula tinktur fås kjøpt på apotek, eller man lager den selv ved å la ringblomster trekke i 50 % alkohol i 2-3 uker. Av ringblomsttinkturen tar man 1-2 teskjeer og blander i ½-1 dl vann. Denne fortynnede tinkturen kan brukes både innvortes og utvortes.

Ringblomstolje kan kjøpes, eller lages ved å fylle et syltetøyglass med tørkede eller halvtørre ringblomster og helle på en vegetabilsk olje, for eksempel mandelolje eller olivenolje, til glasset er fullt. La det stå på en solrik plass i ca. 4 uker. Brukes helt friske blomster, kan disse inneholde så mye vann at oljen begynner å gjære og dermed ødelegges.

Ringblomstsalve fås i en rekke forskjellige utgaver, både i helsekost og på apotek, men man kan like gjerne lage sin egen. Her er et par oppskrifter:

Salve 1: Bruk 30 g bivoks, 170 ml ringblomstolje, 2 ml E-vitamin og 2 ml lavendelolje. Smelt bivoksen forsiktig sammen med ringblomstoljen i vannbad. Ta opp kjelen og rør til det tykner. Rør så inn E-vitamin og lavendeldråper før salven er helt avkjølt, og hell salven over på rene glass.

Salve 2: Bruk 4 spiseskjeer lanolin (ullfett), 4 spiseskjeer mandelolje og 2 spiseskjeer ringblomsttinktur. Lanolin og mandelolje smeltes i vannbad over svak varme. Rør til det tykner. Ha så i tinkturen og eventuelt noen dråper av en eterisk olje. Flere oppskrifter på ringblomstsalve finnes på det svenske nettstedet Shenet.

Homeopatmiddelet Calendula

Det homeopatiske middelet Calendula kan brukes både innvortes og utvortes, og gis vanligvis for å lege og lindre kutt og rifter i huden. Videre anvendes det ved såre ben og åreknuter, brister i muskler og sener, operasjonssår og opprevet vev i mellomkjøttet etter en fødsel. Calendula kan også brukes ved leddsår med tap av leddvæske og blødninger i tannkjøttet etter trekking av tenner, og blir dessuten foreskrevet ved hoste, vanlig forkjølelse, feber, og kroniske infeksjoner.

Ringblomst i matlagingen

Kronbladene av ringblomster kan med hell brukes i matlaging. Det gjøres primært for å gi maten et spennende innslag av oransje farge, og blomstene kan bl.a. bidra til å kvikke opp lyse, litt triste supper, sauser og gryteretter om vinteren. Ringblomstens kronblad kan erstatte safran (Crocus sativus) i mange sammenhenger, bl.a. ved riskoking og i fiskesuppe. Urten er blitt kalt "fattigmannssafran" og har også vært brukt til forfalskning av safran, som er verdens dyreste krydder. Den gir samme farge som safran, men er langt rimeligere. Ringblomst gir også en annerledes smak og aroma enn safran. Noen hevder at ringblomst faktisk er den beste av de to fordi den fremhever smakene i maten og gjør at all mat blir bedre. Ringblomsten kan med hell kombineres med de fleste krydderurter.

Friske kronblad kan brukes i salatbollen sammen med for eksempel agurkurt og blomkarse. De er også fine som pynt på mange desserter, eller bare brukt som fatpynt.

Dyrking av ringblomster

Ringblomster er noe av det enkleste vi kan dyrke i hagen. Frøene sås på voksestedet så snart jorda er varm nok om våren, og plantene vil blomstre fra juli til frosten kommer. Man kan kjøpe ringblomstfrø i butikken, eller samle frø fra egne planter. Ringblomst har små krav til jordsmonnet, men trives dårlig i våt og kald jord. Derfor bør de helst sås på en solrik og varm plass. For å få plantene til å blomstre kontinuerlig bør du høste blomster regelmessig, eller knipe dem av når de er visne. Ringblomster som vi dyrker selv kan brukes både til pryd, mat og medisin. Kommersiell dyrking av ringblomst til medisin foregår bl.a. i Tyskland, Polen, Østerrike, Sveits, Ungarn og Russland. I Russland dyrkes det så mye av denne planten til medisinsk bruk at den har fått klengenavnet Russisk penicillin. Som medisinplanter er det mest vanlig å bruke sorter som har mørk oransje, fylte blomster. Eksempler på slike sorter er 'Balls Gold', 'King of Oranien' og 'Orange Gitana'. Disse sortene gir god blomsteravling. Sorten 'Koblaune Orange' har ekstra stort karotininnhold, mens 'Orangekugel' har stort innhold av flavonoider.

Ringblomst er utmerkede ledsagerplanter i den økologiske hagen. Hvis man planter dem i rekker sammen ved de andre plantene i grønnsakhagen vil den bidra til å hindre angrep av skadedyr på grønnsakene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ringblomst regnes som helt ugiftig. Urten har ved normal bruk ingen bivirkninger, men kan forårsake allergiske reaksjoner hos personer som er sensitive for andre arter i kurvplantefamilien. Rapporter om overfølsomhet for ringblomst er svært sjeldne. Ingen interaksjoner med legemidler er kjent. Ringblomst er tradisjonelt kjent for å påvirke menstruasjonssyklusen. En livmorstyrkende effekt er rapportert, og innholdet av triterpenoider er rapportert å være effektiv som sædcelledrepende og abortfremkallende middel. I mangel på data omkring urtens giftighet, blir innvortes bruk av ringblomst av enkelte frarådd for gravide, men denne advarselen regnes som temmelig spekulativ. Ringblomst regnes som trygg å bruke under amming. Når ringblomst brukes innvortes, kan urten forsterke den beroligende virkningen av medisiner mot angst og søvnvansker. Derfor bør man utvise forsiktighet ved kjøring hvis man inntar ringblomst sammen med slike preparater.

 

Flere bilder av ringblomst
LITTERATUR
Antol, Marie Nadine: Healing Teas.  New York, Avery Publishing Group 1996.
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Buchner, Greet: Cooking with Flowers.  Wellingborough, Thorsons Publishers Ltd. 1978.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Cunningham, Scott: Cunningham's Encyclopedia of Magical Herbs.  St. Paul, Llewellyn Publications 2000.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Harvey, Clare G. and Amanda Cochrane: The Healing Spirit of Plants.  Hants, Godsfield Press 1999.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Kaminski, Patricia & Richard Katz: Flower Essence Repertory. 1994 edition.  Nevada City, Earth-Spirit, Inc., 1996.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Lipp, Frank J.: Herbalism.  London, Macmillan 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Lucas, Richard M.: Miracle Medicine Herbs.  Englewood Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
Mességué, Maurice: Mine Lægeplanter.  Borgen 1982.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Olesen, Anemette: Politikens Bog om Krydderurter i Haven.  København, Politikens Forlag 1998.
Polunin, Miriam & Christopher Robbins: The Natural Pharmacy.  London, Greenwich Edition 1999.
Santelmann, Kirsten: Naturens beste hjelpere - og gode kurer mot helseplager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1999.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
Zak, Victoria: 20.000 Secrets of Tea.  New York, Dell Publishing 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 13.01.2015