|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Bringebær er en 1-2 m høy halvbusk med toårige skudd og underjordiske renninger.
Plantene har opprette årsskudd som ikke har greiner. De er blomsterløse med mørkerøde, børsteformede torner.
Andre året blir skuddene forgreinet og får blomster. Bladene er rent
grønne på oversiden og sølvhvite på undersiden. På årsskuddene er
bladene oftest ulikefinnede med fem småblad, og på andre års skudd trekoplede. Blomstene,
som kommer i juni-juli på andreårsskuddene, er hvitaktige med opprette små kronblad og tallrike pollenbærere og grifler.
Bringebæret er rødt eller sjelden gult, og er en fruktsamling som
består av en mengde små, røde steinfrukter. Det løsner
lett fra blomsterbunnen, noe som skiller bringebær fra
bjørnebær (Rubus fruticosus). |
|
|
UTBREDELSE |
Bringebær er viltvoksende i
Europa og tempererte deler av Asia, og er naturalisert i
Nord-Amerika. I Norge er bringebær vanlig over det meste av landet,
men finnes bare spredt i Finnmark. Bringebær trives best i
næringsrik jord på et solrikt voksested, ofte i steinete og ulendt løvskog,
og i
skog og på vegkanter, gjerne på nokså tørre steder. Plantene kan danne store bestand
(bringebærkratt). |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
I urtemedisinen brukes
primært bladene av bringebærplanten (Rubi
idaei folium). Disse plukkes på forsommeren av årsskuddene eller av de
fruktbærende skuddene, tørkes og knuses. Bladene av dyrket bringebær
kan også brukes, såfremt plantene ikke er sprøytet. Til urtete
brukes bladene alene, eller blandet med andre urter. Fruktene av
bringebær (Rubi idaei fructus) brukes mest kulinarisk.
De plukkes når de er modne i juli/august, og har da en søt og svært
aromatisk smak. Bærene spises friske rett fra busken eller brukes
som dessertbær, men de egner seg også godt til saft og syltetøy. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bringebærblad inneholder
garvestoffer, flavonglykosider (bl.a. arbutin), organiske syrer og vitamin C. Bærene
inneholder 1,5-2 % organiske syrer (97 % sitronsyre), ca. 7 %
sukker, pektin, gummi, antocyanglykosider, flavonglykosider og
vitamin C.
Frøene i bringebærene inneholder 24 % olje (med linol-, linolen-,
isolinolen- og oljesyre). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bringebærblad har
følgende egenskaper: Astringerende, stoppende, fødselsbefordrende, melkestimulerende, livmoravslappende, livmorstyrkende, slimhinnestyrkende,
galledrivende og urindrivende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Bladene kan brukes ved diaré, sår, forbrenninger, åreknuter, tykktarmsbetennelse, munninfeksjoner,
sår hals, bindehinnebetennelse, kraftig menstruasjonsblødning, utflod, menstruasjonskramper, svangerskapskvalme, nyresykdommer, feber, forkjølelse,
influensa og sengevæting. |
|
|
|
|
BRINGEBÆR |
Bringebær har lenge vært dyrket for sine
kulinariske så vel som medisinske egenskaper. Frukten er rik på
næringsstoffer og hjelper mot blodmangel. I kinesisk legekunst anvendes
frukten av kinesisk bringebær til å styrke nyrene og til behandling av
ufrivillig vannlating. Det er mange måter fruktene kan anvendes på for å
få utnyttet deres høye innhold av jern og vitamin C.
Te av bringebærblad er nyttig mot mange
plager
I urtemedisinen er det primært bladene av bringebærbusken som benyttes. Tørkede eller friske blad
inneholder garvestoffer som virker sammentrekkende (astringerende) og kan brukes i en urtete som virker stoppende ved diaré, kraftige menstruasjonsblødninger og utflod. Den er også utmerket ved menstruasjonskramper, og kan drikkes ved feber, forkjølelse og influensa. Utvortes kan teen brukes til gurgling ved sår og betennelser i munn og svelg, ved betente mandler, eller til bading av, eller omslag på åreknuter, forbrenninger og sår som gror sent. Et avkjølt og filtrert avkok av bringebærblad har vært brukt som øyendråper ved konjunktivitt (bindehinnebetennelse).
Fint middel ved svangerskap og fødsel
Det er imidlertid som et fødselsforberedende middel at te av bringebærblad i våre dager har
størst aktualitet. Urten har avslappende, styrkende og sammentrekkende
effekt, og virker spesielt gunstig på livmoren i de tre siste månedene av svangerskapet og under fødselen. Den sammentrekkende og stimulerende virkningen er med på å styrke og stramme musklene i livmor og underliv, mens de avslappende og mer beroligende egenskapene samtidig får livmoren til å slappe av.
Bringebærblad styrker også slimhinnene i hele kroppen. De virker på fordøyelsessystemet, og kan effektivt lindre kvalme under svangerskapet. Te av bringebærblad kan derfor brukes for å sikre en trygg og lett fødsel, og for å stimulere melkeproduksjonen etter fødselen og lette rekonvalesensen. Den styrkende og beroligende virkningen på den glatte muskulaturen i livmoren
bidrar til å lindre smerter ved livmorsammentrekningene under fødselen, samtidig som den gjør sammentrekningene mer effektive så fødselen både blir lettere og mer kortvarig. Laboratorieforsøk har vist at te av bringebærblad virkelig påvirker livmoren, men da den eksakte virkningsmekanismen er ukjent, anbefales det at inntak av slik te under graviditet bare skjer under medisinsk oppsyn.
Anvendelse og dosering av
bringebærblad
Man lager urtete ved å la en liten håndfull friske eller tørkede bringebærblad småkoke i en halv liter vann noen minutter, og la det hele trekke
videre i omkring 15 minutter før bladene siles fra. Drikk en kopp av denne teen
to til tre ganger daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det
finnes ingen rapporterte bivirkninger ved inntak av te laget av
bringebærblad i anbefalte doseringer. Slik te bør imidlertid bare brukes de
tre siste månedene i svangerskapet, og da gjerne under oppsyn av kvalifisert helsepersonell.
Det er ikke angitt noen farer knyttet til inntak av bærene av bringebær. |
|
|
Flere bilder av
bringebær |
|
KILDER |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David
Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Hobbs, Christopher: Herbal
Remedies for Dummies. Foster
City CA, IDG Books Worldwide 1998. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Mindell,
Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
Torkelsen,
Anna-Elise: I den grønne gryte. Landbruksforlaget 1992. |
Torkelsen, Anna-Elise:
Den lille boken om bær. Bergen. Vigmostad & Bjørke AS
2018. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 19.08.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|