Bjørnebær er opptil 3 m høye halvbusker med opprette eller bøyde greiner som lett slår røtter når de blir liggende på bakken. Stammene er grove, vedaktige når de blir eldre, ofte kantete og med grove torner. Barken sitter på stammene også andre året, til forskjell fra bringebær der barken flasser av på to år gamle skudd. Bladene er oftest fem- eller syv-flikete, og alle småbladene har tydelig bladskaft. Grønne blad kan sitte på busken også gjennom vinteren. Bjørnebær blomstrer fra juni til august med hvite eller rosa blomster som har utsperrede kronblad som er lengre enn begerbladene. Fruktene er glinsende blåsvarte til svartrøde når de er modne og løsner ikke fra fruktbunnen, som følger med ved plukking. Smaken er søt, aromatisk og mer eller mindre snerpende.

Bjørnebær er opprinnelig viltvoksende i tempererte områder av Europa, i Vest-Asia og Nord-Afrika, og er naturalisert i Amerika, Australia og andre steder i verden. I Norge finnes det mange småarter av bjørnebær som er viltvoksende på Østlandet og i et bredt belte langs kysten opp til Nordmøre. Flere av småartene har en svært begrenset utbredelse i de sørlige kystområdene. Stedvis kan bjørnebær være ganske vanlig, særlig på lune eller solvarme steder som tørre bakker, steinrøyser, i skog og kratt, og langs veikanter, og kan danne ugjennomtrengelig stikkende kratt.

Bladdrogen er luktfri og har en snerpende smak. Bladene samles om sommeren, bærene om høsten. Bjørnebær kan ha en litt emmen smak og er normalt ikke så ettertraktet som sin aromatiske slektning bringebær (Rubus idaeus), men de egner seg friske i desserter og gir et smaksrikt syltetøy og en saft med vakker dyp rød farge. En smakfull dessert er vaniljeis med varme bjørnebær.

Bladene inneholder rikelig med garvestoffer (galotanniner og ellagitanniner), dessuten triterpener (rubusin- og rubitinsyre), flavoner, saponiner (villosin), vitamin C, organiske syrer (eple-, oksal- og melkesyre), spor av eterisk olje, slimstoffer, arbutin og hydrokinon. De fullt modne fruktene inneholder organiske syrer, sukkerstoffer, antocyaniner, pektin, niacin, flavonoider (kaempferol, quercitin), slimstoffer, karotin, vitamin C og flere B-vitaminer.

Blad, rot og rotbark virker generelt nærende og styrkende, er astringerende (sammentrekkende), blodstillende, stoppende ved diaré, antiseptisk, sopphemmende, urindrivende, avkjølende, livmorstyrkende, blodrensende og virker som et blod- og yin-tonikum. Bjørnebærblad kan hjelpe til å fjerne hete, dempe betennelser, kjøle ned feber og virke uttørkende ved for mye fuktighet. Fruktene virker styrkende og er en kraftig antioksidant.

Blad, rotbark eller røtter kan brukes innvortes ved fordøyelsesplager som diaré, dysenteri, mage- og tarmkatarr. Videre ved blødninger, saktehelende sår, feber, anemi, blærekatarr, urinsyregikt, hemoroider, infertilitet, utflod, influensa, forkjølelse og hoste.

Utvortes kan bjørnebærblad brukes ved eksem og andre utslett, fet hud, skader, verkesår, hemoroider, soppinfeksjoner, smerter og kløe etter insektstikk, og som gurglevann ved betennelser i munn og svelg, munnsår, tannkjøttbetennelser og sår hals.

Av bjørnebærplanten blir blad, røtter og rotbark brukt medisinsk, mens fruktene hovedsakelig har kulinarisk verdi. Den astringerende (sammentrekkende) virkningen av bladene har vært kjent i lange tider, og gamle urtebokforfattere som Hippokrates, Dioskorides og Plinius anbefaler dem, bl.a. til gurglevann mot sår hals. I europeisk folkemedisin har bjørnebærblad vært brukt til vasking av sår og for å stanse blødninger. Man la også friske blad på sår og byller, eller man lagde avkok av bladene som ble drukket mot diaré og tarmkatarr.

Innvortes anvendelse av bjørnebær

Bladene og barken på røttene av bjørnebærplanten inneholder relativt mye garvestoffer som har sammentrekkende egenskaper, mens andre innholdsstoffer i planten sannsynligvis har mindre medisinsk betydning. Siden garvestoffer virker stoppende, kan te av bjørnebærblad brukes innvortes mot diaré, dysenteri, mage- og tarmkatarr, hemoroider, blærekatarr og utflod. Den velsmakende teen kan også drikkes ved influensa, forkjølelse, halskatarr og hoste, og kan være en god erstatning for vanlig te. Det er i litteraturen beskrevet dyreforsøk som antyder at bjørnebærblad også kan ha en blodsukkersenkende virkning.

Sett i et energetisk perspektiv, kan bladene av bjørnebær hjelpe til å "fjerne hete", dempe betennelser, kjøle ned feber og virke "uttørkende ved for mye fuktighet".

Utvortes bruk av bjørnebærblad

Utvortes kan avkok av bladene (eller roten) brukes som gurglevann ved sår hals, munnsår, tannkjøttbetennelser og andre betennelser i munn og svelg. Videre kan avkoket brukes til omslag på, eller til vasking av skader, hudutslett, soppinfeksjoner, verkesår eller andre sår som har vanskelig for å gro. Vask med avkok av bladene er også fint å bruke ved fet hud, og bladene kan knuses og legges direkte på insektstikk for å lindre smerten og kløen.

Bjørnebærfrukter

De fullt modne fruktene av bjørnebær kan spises rå eller kokt, eller brukes til saft, syltetøy, likør og vin. Smaken er sterk og aromatisk, men kan variere noe fra småart til småart slik at de fruktene man plukker i naturen ikke alltid er søte og gode. I enkelte områder av landet har bjørnebær vært høyt skattet, mens de andre steder ble ansett som uspiselige eller til og med giftige.

Bjørnebærfrukter inneholder mye vitamin C og sukkerstoffer, og kunne i eldre tider derfor spises mot skjørbuk. Bærene blir ansett for å være et bloddannende styrkemiddel og kan være gunstig å spise hvis man er blodfattig. Med sitt innhold av antioksidanter kan de også virke beskyttende mot bl.a. kreft. På grunn av innholdet av organiske syrer og pektin kan bjørnebær ha en mildt avførende virkning, men dette gjelder bare de modne bærene. Umodne bær inneholder relativt mye garvestoffer og har derfor en stoppende virkning.

Anvendelse og dosering av bjørnebærblad

Når man skal drikke te av bjørnebærblad, er vanlig dosering 1-2 spiseskjeer tørkede blad per kopp kokende vann. Dette får trekke i 10-15 minutter før urten siles fra, og slik urtete kan drikkes flere ganger om dagen, helst mellom måltidene. Denne teen kan også brukes som gurglevann ved betennelser i munnen og svelget. Bjørnebærblad er en vanlig ingrediens i urteblandinger som brukes som te.

Blomstermedisin

Blomstene til bjørnebær kan brukes til å lage en blomstermedisin (vibrasjonsessens). En slik blomsteressens av bjørnebær skal kunne være til hjelp for de som finner det vanskelig å sette i gang prosjekter og som er hemmet av døsighet eller latskap. Essensen hjelper den aktuelle personen til å fjerne kreative blokkeringer og tillate skjulte talenter å blomstre. Den kan også roe ned hvis man har frykt for døden. Blomsteressens av bjørnebær er særlig nyttig for de som arbeider mye med drømmer, mediterer eller praktiserer visualisering.

Magisk bruk av bjørnebær

I magiske kretser regnes bjørnebær å ha en feminin karakter og være tilknyttet planeten Venus. Planten ble ansett for hellig blant enkelte hedenske guddommer i Europa og ble brukt i gudedyrkelse.

En grein av en bjørnebærbusk som står i en bue og har røtter i begge ender kunne være til stor magisk hjelp. På en solrik dag skulle man krype, først baklengs og så forlengs, tre ganger gjennom buen, helst så nær øst-vest retning som mulig. Da ville plager som byller, revmatisme, kikhoste og hudormer forsvinne.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Et moderat inntak av modne bjørnebær har ingen kjente bivirkninger, men hvis man spiser uforholdsmessig store mengder bær, kan man oppleve å få enten diaré eller forstoppelse, eller at menstruasjonsblødningen blir hemmet. De som har en følsom mage kan erfare at inntak av urtete av blad eller røtter av bjørnebær gir kvalme og oppkast, noe som skyldes det høye garvestoffinnholdet i urten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.