Planteslekta Schisandra inneholder omkring 25 arter av løvfellende eller alltidgrønne klatreplanter og forekommer hovedsakelig i skogsområder i Øst-Asia, men med én art i sørøstlige USA. Den arten som brukes i urtemedisinen er Schisandra chinensis, som har sin hovedutbredelse i Kina.

Tradisjonell bruk av schisandra i Asia

Urteleger i østasiatiske land har i århundrer brukt schisandra i sine resepter. Schisandra regnes i Kina som en av de femti mest fundamentale urtene. Der verdsettes plantens frukter for deres styrkende, antiseptiske og astringerende egenskaper. Kineserne har tradisjonelt brukt schisandrafrukter til å behandle hoste, astma og andre luftveissykdommer, kronisk diaré, søvnløshet, fysisk utmattelse, nervesvekkelser, tørste og impotens. Planten har særlig ry for å være et nyremiddel og et mannlig tonikum. Også i russisk folkemedisin har de stor tiltro til denne urten.

Et utmerket levermiddel

Kinesiske, japanske og russiske forskere har vist stor interesse for schisandra. Deres forskning avslører en rekke virkninger på både mennesker og forsøksdyr. De mer enn 40 ulike lignanene som er funnet i frukten antas å være de mest aktive innholdsstoffene, og forskerne har fokusert på dem bl.a. for deres mulig beskyttende effekt på leveren. Den medisinske litteraturen inneholder dusinvis av rapporter om de leverbeskyttende egenskapene til schisandra, og de viser at urten f.eks. kan bedre symptomene hos individer som lider av kronisk hepatitt. I et klinisk forsøk hvor pasienter med hepatitt ble behandlet med schisandra, var suksessraten 76 % og det var ingen bivirkninger. Planten kan framvise en tilsvarende leverbeskyttende effekt som mariatistel (Silybum marianum), og i Kina brukes den, i tillegg til å behandle hepatitt, også når leveren er blitt belastet etter eksponering for skadelige kjemikalier.

Nedbrytning og utskilling av giftstoffer gjennom leveren foregår gjennom to faser. I fase I omdannes giftstoffene til mer vannløselige stoffer, som aktiverer utskillingen via fase II. Fase I gjør imidlertid stoffene mer giftige, så det er viktig å støtte begge fasene ved avgiftning og samtidig sørge for at utskillingen via galle og tarmer skjer effektivt. Schisandra er en urt som på en utmerket måte stimulerer begge disse fasene, samtidig som den støtter leverens funksjon og hemmer betennelser og andre immunologiske reaksjoner som kan skade leveren.

Schisandras mange andre anvendelsesområder

Tradisjonelt blir schisandra også brukt ved lunge- og nyresvakhet. Den betraktes som astringerende av natur og er mye brukt i behandling av stressrelatert nervøs utmattelse, tretthet, søvnproblemer, svakhet, depresjon og glemskhet. Den er også brukt for å regulere sekresjonen av fordøyelsesvæsker, ved plager med for mye magesyre og som middel mot diaré.

En annen anvendelse av schisandra er til behandling av sykdommer i luftveiene, slik som kronisk hoste, astma, kortpustethet og piping i brystet. Fruktene brukes dessuten til å styrke nyrefunksjonen og regulere kroppens væskebalanse, noe som gjør den nyttig ved behandling av nattsvetting, hyppig vannlating, ufrivillig sædavgang, utflod, kronisk eller tidlig morgendiaré (som er knyttet til svak nyreenergi) og tørste. Middelet kan virke både sammentrekkende og bløtgjørende, avhengig av pasientens væskebalanse. Ved væskeoverskudd virker det uttørkende, mens det "fukter" ved væskemangel. Nylig har kinesiske leger begynt å behandle neslefeber og andre hudlidelser som eksem med schisandra, og urten skal være god til å lindre irritert hud i forbindelse med allergier.

Studier utført i tidligere Sovjetunionen antyder at schisandra kan styrke synet, bl.a. ved å gi utvidet synsfelt og bedre evnen til å tilpasse seg mørket.

Schisandra er et adaptogen

Det er som et adaptogen at schisandra har fått størst oppmerksomhet, et middel som har evnen til å øke kroppens motstandskraft mot stress. Urten fungerer på tilsvarende måte som rosenrot (Rhodiola rosea), ginseng (Panax ginseng) og russisk rot (Eleutherococcus senticosus), men schisandra betraktes som noe svakere og har sjelden noen bivirkninger. Det blir påstått at schisandra kan balansere kroppsfunksjonene, noe som gir seg uttrykk i økt mental klarhet og større fysisk yteevne og utholdenhet. Schisandra normaliserer blodsukkeret og blodtrykket, reduserer høye kolesterolverdier, styrker binyrene og gir energi til RNA- og DNA-molekylene slik at de effektivt kan gjenoppbygge cellene i kroppen. Schisandra er også en antioksidant som har vist seg mer effektiv enn vitaminer i å bekjempe frie radikaler.

Schisandra som afrodisiakum

Schisandra brukes av både menn og kvinner som et styrkemiddel (tonikum) for den seksuelle energien og er blitt populær blant kvinner også på grunn av sitt ry for å kunne forbedre utseendet. Planten øker sekresjonen av seksuelle væsker og øker den seksuelle utholdenheten, særlig hos menn. Selv om schisandra er et stimulerende middel, brukes den i kinesisk medisin også til å "gi sinnet fred og hjertet ro". Den ordineres ved søvnløshet og søvn som forstyrres av drømmer. Dette er et godt eksempel på hvordan adaptogene planter arbeider på tilsynelatende motsatte måter, ved hele tiden å søke å gjenopprette de normale kroppsfunksjonene. Fruktene antas å være potensielt nyttige ved behandling av depresjoner og er kjent for å avhjelpe irritabilitet og glemskhet.

Hvor mye schisandra bør man bruke?

I Kina er vanlig dosering 1,5-9 gram av den tørkede frukten daglig. Som avkok brukes 5 gram knuste frukter per desiliter vann. Kronisk hoste blir behandlet med 1,5-3 gram tørket frukt, og som styrkemiddel gis 6-9 gram daglig. Når man inntar ferdigpreparater av schisandra, er en typisk dose opp til seks 500 mg kapsler daglig, eller 15-25 dråper av tinkturen i vann to ganger daglig. Den største tilførselen av schisandrafrukter til verdensmarkedet kommer fra Kina, men det er også en viss produksjon i Øst-Europa og Russland.

Dyrking av schisandra

Schisandra er en ganske hardfør plante og kan dyrkes på gunstige steder i Norge. Den trenger en veldrenert og fuktig jord, og foretrekker en vokseplass i sol eller halvskygge. Både hann- og hunnplanter må dyrkes for å få fruktsetting. Plantene trenger et espalier eller gjerde å klatre i og passer godt inntil en vegg.

Schisandra øker gallestrømmen, så personer med gallestein eller blokkerte galleganger må ikke bruke denne urten. Planten stimulerer også livmoren og kan sette i gang en fødsel og må derfor ikke brukes av gravide (unntatt som støttebehandling under fødselen). Det er ikke registrert at schisandra kan være skadelig for fosteret. Sikkerhet ved bruk under amming er ikke fastlagt. Personer med magesår eller som lider av epilepsi bør også unngå schisandra.

Ingen direkte interaksjoner med legemidler er kjent, men urtens effekt på leverfunksjonen kan føre til en raskere nedbrytning og utskilling av medisiner. Bivirkninger som er registrert ved bruk av schisandra, men som forekommer svært sjelden, er redusert appetitt, kvalme, halsbrann, magesmerter, oppblåst mage, anoreksi, hodepine og utslett.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.