Slektsnavnet til hestehov, Tussilago, kommer av ordene tussi = hoste, og agere = drive bort. Dette viser til plantens tradisjonelle bruk som et middel mot hoste. Hestehov som urtete er blitt brukt som hostemiddel i mer enn 2500 år, og bladene er også blitt røkt for å lette åndedrettet ved kronisk bronkitt, tørrhoste og kortpustethet. Hestehov er et effektivt bløtgjørende og slimløsende middel, og har i Europa vært et av de mest populære midlene mot brystlidelser. Urten kan gjerne kombineres med borremynte (Marrubium vulgare), filtkongslys (Verbascum thapsus) eller fennikelfrø (Foeniculum vulgare) ved irriterende hoste. Selv om urten primært brukes til å behandle åndedrettsplager som bronkitt, hoste, heshet, halskatarr, astma og lungehinnebetennelse, kan den også anvendes som gurglevann til å dempe betennelser i munnens slimhinner.

I Vesten er det hovedsakelig bladene som er blitt brukt, mens kineserne foretrekker blomsterknoppene og blomstene. I Kina klassifiseres hestehov som en "varmende" legeplante som lindrer kronisk hoste og tungt åndedrett forårsaket av "energitomme" lunger.

Giftig pyrrolizidinalkaloid i hestehov

Virkningen av hestehov skyldes primært plantens slimløsende effekt. Den er velegnet til mange slags luftveislidelser, f.eks. forkjølelse. I de seinere årene er det innført restriksjoner på innvortes bruk av hestehov. Det skyldes at planten inneholder en viss mengde av pyrrolizidinalkaloidet senkirkin, et stoff som har vist seg å kunne gi kreft og leverskader. Hvor relevant denne faren egentlig er, strides de lærde om. Brukt i moderate mengder skulle det ikke være noen fare forbundet med å drikke hestehov-te, noe som bekreftes ved at den tyske Commission E fremdeles tillater å bruke hestehov innvortes til tross for plantens innhold av pyrrolizidinalkaloider. Det anbefales imidlertid å begrense inntaket til maksimum 6 g tørket urt daglig, og at hestehov ikke brukes i mer enn til sammen fire til seks uker pr. år.

Anvendelse og dosering

Urtete av hestehov til bruk i forbindelse med luftveisplager lages ved å ta 1-3 teskjeer findelt droge som overhelles en kopp kokende vann og får trekke i 10 minutter før teen siles. Drikk teen varm, gjerne søtet med honning, og behandlingen kan gjentas inntil tre ganger daglig. Teen får en bedre smak og kanskje ennå bedre virkning hvis man tilsetter noen fennikelfrø sammen med hestehovbladene.

Utvortes bruk av hestehov

Utvortes kan bladene anvendes som omslag ved årebetennelse, leggsår, brannsår, hevelser, muskelsmerter, nervesmerter, revmatiske leddplager, rosen og insektstikk. Behandlingen virker lindrende og helende, noe som nok både skyldes de sårhelende garvestoffene i bladene og innholdet av sink, et stoff som har vist seg å ha betennelseshemmende effekt. Særlig i Nord-Norge har hestehovblad vært mye brukt som sårmiddel, noe som er velkjent fra blant annet samisk folkemedisin. De ble anvendt på alle typer sår, dessuten på verkefinger, svulster og forstuinger med mere. Bladene kunne både trekke ut materie og gi raskere sårheling. Det var viktig å stikke hull i bladene før de ble lagt på. Blad ble gjerne samlet inn og tørket for vinterbruk, og når de skulle brukes ble de holdt over vanndamp for å bli myke. Alternativt kan man knuse tørkede blad og blande dem med honning slik at man får en pasta, og dette er et godt middel å påføre sår som ikke vil gro.

Kjerringråd med hestehov

Her er noen kjerringråd hvor man bruker hestehov: Mot hodepine kan man legge friske hestehovblad på pannen med undersiden mot huden (husk å bytte blad en gang i blant). Mot øreverk kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret. Hovne og trette føtter kan gis et fotbad i et sterkt avkok av hestehovblad, eller man legger på omslag av friske, knuste blad.

Fargeplante

Hestehov var tidligere også mye brukt som fargeplante. Den gir grågrønne eller gule til brune farger, og med jernvitriol som beisemiddel kunne man få fine grånyanser.

Ved inntak av større mengder hestehov, kan det inntreffe bivirkninger som diaré, feber, forhøyet blodtrykk, gulsott, appetittmangel, kvalme og oppkast. Hestehov inneholder pyrrolizidinalkaloider som er potensielt leverskadelige og kreftfremkallende i større mengder, men siden pyrrolizidinalkaloidene i hestehov er lite vannløselige, er det liten risiko knyttet til å innta urtete av hestehov blad eller blomster. Så til tross for innholdet av pyrrolizidinalkaloider, tillater Commission E innvortes bruk av hestehov, men urten bør ikke brukes av personer med leversykdommer. Ved bruk av hestehov i form av ferdigpreparater (som neppe finnes i handelen i Norge) bør innholdet av pyrrolizidinalkaloider imidlertid være innenfor anbefalte grenser, som ikke er mer enn 1 µg (1 mikrogram = en tusendel av et milligram) daglig ved innvortes bruk. Når bladene brukes som te, bør den daglig dosen av pyrrolizidinalkaloider ikke overstige 10 µg. Ved utvortes bruk bør den daglige dosen av bladene ikke inneholde mer enn 100 µg av disse stoffene. Selv om man holder seg innenfor disse anbefalte mengdene, bør ikke urten brukes i mer enn totalt 4-6 uker per år. Hestehov bør unngås av barn, gravide og ammende, da mulig uheldige virkninger ennå ikke er klarlagt.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.