Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HESTEHOV   

HESTEHOV
Tussilago farfara
 
ANDRE NORSKE NAVN
Leirfivel, leirfiol, leirgull, leirskreppe, leirkall, leirbost, hovblekkje, blekke, bleko, tælablom, maiblomst, leaskalasta, vårfivel, merrablom, hov, fevelhov og hovgras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Tussilago farfara L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Heastagazzarássi.
SVENSK:  Hästhov, Tussilago.
DANSK:  Følfod, Almindelig følfod, Hestehov.
ISLANDSK:  Hóffífill.
FINSK:  Leskenlehti.
ENGELSK:  Coltsfoot, Coughwort, Horsehoof, Foal's foot, Bull's foot, Farfara, Fieldhove (og mange flere).
TYSK:  Huflattich, Brandlattich, Brustlattich, Rosshuf, Rosslattich, Eselhuf.
FRANSK:  Tussilage, Tussilage farfara, Pas d'âne, Tussilage pas d'âne.
SPANSK:  Tusilago.
KINESISK:  Kuan dong hua.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).

Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av Hestehov

BOTANISK BESKRIVELSE
Hestehov er en flerårig, 10-30 cm høy urt med dyptliggende, skjellkledde, krypende og rikt forgreinete utløpere. Stengelen har om våren rødbrune skjellblad og en kurv med gullgule blomster i toppen, forlenget og nikkende etter blomstring. De håndnervete, langstilkete, nyre- eller hjerteformede bladene sitter i rosett. De er grønne på oversiden, hvitfiltet under og har buktet og tannet kant. Hestehov kan være et problematisk ugras i hager.
 
UTBREDELSE
Hestehov er utbredt i Europa, Nord- og Vest-Asia, det nordlige Afrika, USA og Canada. I Norge kan man finne hestehov over hele landet på fuktig leirjord, sand, grus og moldjord.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Farfarae folium: Hestehovblad. Farfarae flores: Hestehovblomster. Bladene samles i mai og juni, blomsterhodene når planten blomstrer tidlig på våren. Nå er hestehovblad klassifisert som reseptpliktig legemiddel i Norge og dermed vanskelig å få kjøpt, men planten er så vanlig at man gjerne kan samle og tørke urten selv. Sørg imidlertid for at bladene ikke er angrepet av rustsopp (gule flekker på undersiden av bladene). Bladene er uten lukt og smak. Blomsterdrogen smaker slimaktig og litt bittert.
 
INNHOLDSSTOFFER
Slimstoffer (6-10 %), garvestoffer, fytosteroler (blant annet faradiol), bitterstoffer, organiske syrer, spor av eterisk olje, mineralsalter, inulin og andre stoffer. I blomstene finnes også det gule fargestoffet xanthofyll. Pyrrolizidinalkaloider, som finnes i ulik mengde i planten, kan være leverskadelig og kreftfremkallende i større mengder.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Slimløsende, hostestillende, svettedrivende, urindrivende, astringerende, sårlegende, krampeløsende, betennelseshemmende og immunstyrkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, bronkitt, astma, bronkialastma, emfysem, luftrørskatarr, lungetuberkulose, krupp, hevelser, svulster, forstuinger, muskelsmerter, nervesmerter, årebetennelser, leggsår, verkefinger, brannsår, hodepine, øreverk og trøtte føtter.
 
OMTALE AV HESTEHOV

Effektiv urt ved luftveisplager

Slektsnavnet til hestehov, Tussilago, kommer av ordene tussi = hoste, og agere = drive bort. Dette viser til plantens tradisjonelle bruk som et middel mot hoste. Hestehov som urtete er blitt brukt som hostemiddel i mer enn 2500 år og bladene er også blitt røkt for å lette åndedrettet. Hestehov er et effektivt bløtgjørende og slimløsende middel, og har i Europa vært et av de mest populære midlene mot brystlidelser. Urten kan gjerne kombineres med borremynte (Marrubium vulgare), filtkongslys (Verbascum thapsus) eller fennikelfrø (Foeniculum vulgare) ved irriterende hoste. Selv om urten primært brukes til å behandle åndedrettsplager som bronkitt, hoste og astma, kan den også anvendes som gurglevann til å dempe betennelser i munnens slimhinner.

I Vesten er det hovedsakelig bladene som er blitt brukt, mens kineserne foretrekker blomsterknoppene og blomstene. I Kina klassifiseres hestehov som en "varmende" legeplante som lindrer kronisk hoste og tungt åndedrett forårsaket av "energitomme" lunger.

Giftig pyrrolizidinalkaloid i hestehov

Virkningen av hestehov skyldes primært plantens slimløsende effekt. Den er velegnet til mange slags luftveislidelser, f.eks. forkjølelse. I de seinere årene er det innført restriksjoner på innvortes bruk av hestehov. Det skyldes at planten inneholder en viss mengde av pyrrolizidinalkaloidet senkirkin, et stoff som har vist seg å kunne gi kreft og leverskader. Hvor relevant denne faren egentlig er, strides de lærde om. Brukt i moderate mengder skulle det ikke være noen fare forbundet med å drikke hestehov-te, noe som bekreftes ved at den tyske Commission E fremdeles tillater å bruke hestehov innvortes til tross for plantens innhold av pyrrolizidinalkaloider. Det anbefales imidlertid å begrense inntaket til maks. 6 g tørket urt daglig, og at hestehov ikke brukes i mer enn til sammen fire til seks uker pr. år.

Anvendelse og dosering

Urtete av hestehov til bruk i forbindelse med luftveisplager lages ved å ta 2 teskjeer findelt droge som overhelles en kopp kokende vann og får trekke i 10 minutter før teen siles. Drikk teen varm, gjerne søtet med honning, og behandlingen kan gjentas inntil tre ganger daglig. Teen får en bedre smak og kanskje ennå bedre virkning hvis man tilsetter noen fennikelfrø sammen med hestehovbladene.

Utvortes bruk av hestehov

Utvortes kan bladene anvendes som omslag ved årebetennelse, leggsår, brannsår, hevelser og ved muskel- og nervesmerter. Behandlingen virker lindrende og helende, noe som nok både skyldes de sårhelende garvestoffene i bladene og innholdet av sink, et stoff som har vist seg å ha betennelseshemmende effekt. Særlig i Nord-Norge har hestehovblad vært mye brukt som sårmiddel, noe som er velkjent bl.a. fra samisk folkemedisin. De ble anvendt på alle typer sår, dessuten på verkefinger, svulster, forstuinger osv. Bladene kunne både trekke ut materie og gi raskere sårheling. Det var viktig å stikke hull i bladene før de ble lagt på. Blad ble gjerne samlet inn og tørket for vinterbruk, og når de skulle brukes ble de holdt over vanndamp for å bli myke. Alternativt kan man knuse tørkede blad og blande dem med honning slik at man får en pasta, og dette er et godt middel å påføre sår som ikke vil gro.

Kjerringråd med hestehov

Her er noen kjerringråd hvor man bruker hestehov: Mot hodepine kan man legge friske hestehovblad på pannen med undersiden mot huden (husk å bytte blad en gang i blant). Mot øreverk kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret. Hovne og trette føtter kan gis et fotbad i sterkt avkok av hestehovblad, eller man legger på omslag av friske, knuste blad.

Fargeplante

Hestehov var tidligere også mye brukt som fargeplante. Den gir grågrønne eller gule til brune farger, og med jernvitriol som beisemiddel kunne man få fine grånyanser.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ved inntak av større mengder hestehov, kan det inntreffe bivirkninger som diaré, feber, forhøyet blodtrykk, gulsott, appetittmangel, kvalme og oppkast. Hestehov inneholder pyrrolizidinalkaloider som er potensielt leverskadelige og kreftfremkallende i større mengder. Urten må av den grunn ikke brukes av personer med leversykdommer. Commission E tillater fremdeles innvortes bruk av hestehov, til tross for innholdet av pyrrolizidinalkaloider. Ved bruk av hestehov i form av ferdigpreparater (som neppe finnes i handelen i Norge) bør innholdet av pyrrolizidinalkaloider imidlertid være innenfor anbefalte grenser, som ikke er mer enn 1 µg (1 mikrogram = en tusendel av et milligram) daglig ved innvortes bruk. Når bladene brukes som te, bør den daglig dosen av pyrrolizidinalkaloider ikke overstige 10 µg. Ved utvortes bruk bør den daglige dosen av bladene ikke inneholde mer enn 100 µg av disse stoffene. Selv om man holder seg innenfor disse anbefalte mengdene, bør ikke urten brukes i mer enn 4-6 uker per år. Hestehov bør unngås av barn, gravide og ammende, da mulige uheldige virkninger ennå ikke er klarlagt.

 
Les også en artikkel om hestehov, skrevet av Rolv Hjelmstad
 

Flere bilder av Hestehov
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your Own Herbal Remedies.  New York, Skyhorse Publishing 2009.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.  Boca Raton, Florida, CRC Press 1997.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
Örtagubben: Örtagubbens 25 underbara läkeörter. Elfte upplagen.  Stockholm, Litteraturförlaget 1977.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 01.09.2016