Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MISTELTEIN  

MISTELTEIN
Viscum album
 
ANDRE NORSKE NAVN
Leddved, leaved. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Viscum album L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Mistel.
DANSK:  Mistelten.
ISLANDSK:  Mistilteinn.
FINSK:  Misteli.
ENGELSK:  Mistletoe, European mistletoe, Common mistletoe, White mistletoe, Birdlime mistletoe, Druid's herb, Golden bough, Holy wood, Herbe de la Croix, The kissing bush.
TYSK:  Mistel, Weissbeerige Mistel, Laubholz-Mistel.
FRANSK:  Gui blanc, Gui des feuillus, Gui, Herbe de la croix, Bois de la Sainte-Croix.
SPANSK:  Muerdago.
 
FAMILIE
Sandeltrefamilien (Santalaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av misteltein

BOTANISK BESKRIVELSE

Misteltein er en 20-70 cm høy, vintergrønn busk som vokser som en halvparasitt på ulike løvtrær, gjerne høyt oppe i kronen. Plantene danner tette, avrundede skuddmasser som er lettest å få øye på om vinteren når vertstreet står uten blad. Fra vertsplanten stjeler mistelteinen vann og oppløste mineralstoffer, men den er også såpass rik på klorofyll i både stengler og blad at den selv har fotosyntese. Misteltein har grønne stengler som er gjentatt gaffeldelte. De 4-7 cm lange, læraktige og gulgrønne bladene er smale, lansettformede og ofte asymmetriske, og sitter motsatt på greinene. Misteltein er særbu, slik at hann- og hunnblomster sitter på forskjellige planter. De gulgrønne blomstene som dannes i april-mai er små, uanselige og duftende, og sitter i småkvaster i greinhjørnene. Etter blomstring dannes det på hunnplantene klissete, bærlignende, 6-11 mm store steinfrukter med et 5 mm stort frø. Bærene er først grønne, men blir snart hvite og velluktende, og de er fullmodne i november og desember. Klebestoffet viscin i fruktene gjør at frøene lett fester seg til nebbet på fugler som spiser dem. Når fuglene så gnir nebbet mot greinene på trær for å bli kvitt det klebrige stoffet, vil frøene feste seg til barken og ha mulighet til å spire, bore røttene inn under barken og vokse opp til en ny mistelteinplante. Hvis fuglene spiser mistelteinfrøene, kan de passere uskadd gjennom fordøyelsessystemet og spire når de kommer ut igjen. Misteltein vokser vanligvis på lind, men kan også finnes på lønn, eple, hagtorn, rogn og asal. I Norden er misteltein ikke funnet på eik eller bøk.

 
UTBREDELSE

Misteltein er utbredt i det sørlige og sentrale Europa, det nordlige Asia og i Nord-Afrika. I Norge finnes planten bare rundt midtre Oslofjord, og spesielt tallrikt i Horten. Planten kan ellers finnes "innplantet" i hager rundt Sørlandskysten og et stykke nordover på Vestlandet. Misteltein er fredet i Norge, og viltvoksende planter må derfor ikke høstes!

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Blad og unge greiner samles om høsten rett før bærene dannes, kuttes opp i biter og tørkes sakte ved temperaturer opptil 45 °C. Drogen har en karakteristisk lukt og en bitter smak. Planter som skal brukes som medisin blir vanligvis høstet fra epletrær. Misteltein brukes i form av kaldtvannsuttrekk, tinkturer, tabletter og flytende ekstrakter som injiseres. Det homeopatiske middelet Viscum abl. lages av friske, bladrike skudd og bær som samles om høsten. Urten finhakkes og trekkes i alkohol før væsken siles, fortynnes og potenseres.

Misteltein er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som reseptpliktig legemiddel i Norge og har således omsetningsrestriksjoner.
 
INNHOLDSSTOFFER

Hovedvirkestoffene i misteltein er lektiner (glykoproteiner) og viscotoksiner (polypeptider) som består av 46 aminosyreenheter bundet i kjeder med tre tverrbindinger av disulfidbruer. Viscotoksiner er hydrolyseprodukter av høymolekylære proteiner, som finnes i frisk misteltein og som inngår i preparater som brukes til injeksjon. I misteltein finnes videre harpisk (viscin), fenylpropanoider, lignaner, kaffesyrederivat, flavonoider, triterpene saponiner, garvestoffer, alkaloider, fytosteroler, aminer og aminosyrer (kolin, acetylkolin, histamin, arginin, asparaginsyre og prolin) og polysakkarider (i bærene). Viskotoksiner og kolinestere ødelegges i menneskets fordøyelsessystem. Mengden av de ulike innholdsstoffene kan variere ut fra hvilket vertstre mistelteinen vokser på og når på året planten blir samlet.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

En skarp, bitter-søt, varmende urt som virker svulsthemmende, blodtrykkssenkende, hjertestyrkende, senker hjerterytmen, styrker og mykner opp kapillærårenes vegger, forbedrer blodsirkulasjonen, krampeløsende, muskelavslappende, urindrivende, immunstyrkende, beroligende, nervestyrkende og øker motstandskraften mot stress.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

I medisinsk praksis blir mistelteinpreparater primært brukt til å behandle kreft og som et lindrende middel ved kreftbehandling. Videre anvendes misteltein til å senke blodtrykket, stimulere hjerteaktiviteten og behandle åreforkalkning. Misteltein anvendes derfor ved åreforkalkning, dårlig blodsirkulasjon, åreknuter, forstørret hjerte, svak puls, rask puls, angina, nervøs hjertebank, høyt blodtrykk og hodepine som skyldes høyt blodtrykk. Andre anvendelsesområder er ved svekket immunforsvar, artritt, verkende muskler, kramper, chorea (raske, støtvise bevegelser), epilepsi, tinnitus, urinsyregikt, nervøse spenninger, nervøs utmattelse, panikkangst, hysteri, søvnløshet, migrene, blodstigning til hodet med svimmelhet, skjelvinger, vatersott og eksem. Utvortes har misteltein vært brukt mot revmatisme, artritt, leggsår og åreknuter.

 
OMTALE AV MISTELTEIN

Misteltein i mytologien

Det er mye mystikk knyttet til misteltein, og planten er velkjent både i nordisk og irsk mytologi. Misteltein har siden oldtiden blitt sett på som en hellig plante og den er blitt tillagt magisk kraft. Man trodde at treets sjel overvintret i mistelteinen, siden planten holder seg grønn gjennom vinteren, mens vertstreet står nakent.

Plinius forteller at druidene i Gallia i Frankrike og på de britiske øyene brukte misteltein både som tryllemiddel og legemiddel. Særlig kraftfull var misteltein som vokste i den hellige eika. Druidene (keltiske prester) feiret starten på vinteren ved å la en prest av høy rang skjære ned en misteltein fra et eiketre med en gullsigd. Det skjedde ved årets begynnelse, på den sjette dag av tiltagende måne. Seremonien var en fruktbarhetsrite som skulle gi mennesker lykke og gjøre både folk og fe fruktbare, foruten å gi gode avlinger. Siden planten ble sett på som et fruktbarhetssymbol og var viet kjærlighetens gudinne, var det obligatorisk å kysse når man sto under en opphengt misteltein. Denne skikken kommer fra England, og var kjent der allerede på 1700-tallet.

Innen folketroen mente man ellers at å bære en misteltein ga menn hell under jakten, og kvinnene god fertilitet. Når en misteltein ble hengt på soveromsdøra, ble det sagt at den ga en fredfull søvn og positive drømmer. Ved juletider har det helt fram til våre dager vært tradisjon å henge greiner av misteltein på inngangsdøra for å bringe hell, god helse, styrke og fruktbarhet i det kommende året. Mistelteinen kunne også jage bort onde ånder og sykdom, samt at den kunne avsløre tyver. Kelterne mente at mistelteinen kunne helbrede epilepsi og de fleste andre sykdommer. I våre dager er kelternes anvendelse av misteltein best kjent gjennom tegneseriene om Asterix, hvor trollmannen Miraculix lager en styrkedrikk som bl.a. inneholder misteltein. Med denne drikken får Asterix og resten av innbyggerne i landsbyen uovervinnelig styrke til å stå imot den romerske hær.

Fra norrøn mytologi kjenner vi historien om hvordan den gode Balder ble drept av et våpen lagd av misteltein. Guden Balder var en av de viktige innbyggerne i Åsgard, og var elsket av foreldrene sine, Odin og Frigg. Frigg mente hun hadde gjort sin sønn udødelig ved å ha avkrevd løfter fra alle planter, trær og metaller slik at våpen som ble laget av dem ikke kunne skade ham. Men Frigg hadde glemt å få løfte fra mistelteinen, som ikke vokste på bakken, men satt høyt oppe i eiketreet. Av denne planten lagde Loke en pil og ga den til Balders bror Hod. Loke foreslo at Hod skulle skyte Balder for moro skyld. Gudene hadde moro av å bruke kastevåpen på Balder, da de visste at ingenting kunne såre ham. Men når Hod skjøt med mistelteinen, gjennomboret den Balder som en pil, og han falt død om.

Druidenes bruk av misteltein

Inntak av mistelteinbær i større mengder kan virke hallusinogent. Druidene, som var profeter, lærere, magikere og synske hos oldtidens keltere, spiste muligens bærene i sine sjamanistiske ritualer for å få hjelp til å kunne komme med profetier, se inn i andre verdener, helbrede syke og utføre magi. Da mistelteinen ble ansett som hellig, og druidene visste at den hadde hallusinogene egenskaper, behandlet de planten med stor respekt. Vi vet at de dyrket misteltein på epletrær og eiketrær, og siden de verdsatte planten så høyt, er det mulig at de også dyrket den på andre treslag og kanskje kjente til at mistelteinbær fra ulike treslag ga litt forskjellig effekt når de ble spist.

I følge Vogel-instituttet i Canada tar mistelteinen opp forskjellige alkaloider fra ulike trær. Disse alkaloidene kan muligens ha gitt forskjellig kvalitet på visjonene som personen som spiste bærene erfarte. Da disse bærene er svært giftige, var det risikofylt å spise dem. Druidene forsikret seg om at ingen andre kunne innta bærene uten tillatelse, og de innprentet at fryktelige ulykker ville skje for de som skar ned en misteltein uten tillatelse.

Vi kjenner også til at druidene brukte misteltein som medisin. Og siden de dyrket den på ulike treslag, høstet de dem trolig også fra forskjellige trær og til ulike tider på året, avhengig av hvilke tilstander de skulle behandle. Siden druidene var sin tids medisinske eksperter, hadde de sikkert sett at mistelteinen hadde forskjellige egenskaper gjennom året. Forskere i Tyskland fant i 1992 at mengden av de ulike innholdsstoffene i misteltein varierte betydelig til ulike årstider.

Druidene brukte misteltein som et nervestyrkende middel og til å behandle epilepsi. De ga den til brytere og andre idrettsutøvere for å gi dem styrke og mot, og brukte den til å behandle minsket virilitet. De brukte også et uttrekk av hele planten til behandling av ufruktbare husdyr, og ga et avkok av planten til kalvende kyr for å hjelpe dem til å drive ut morkaken.

Bruk av misteltein i tidligere tiders medisin

Mistelteinplanten er ledd-delt, og overgangen mellom årsskuddene er skarpt markert med tydelig oppsvulmete ledd. Derfor har mistelteinen fått lokalnavn som leddved og leaved, og man lagde uttrekk av planten mot leddgikt (jfr. signaturlæren). I Norge har misteltein ellers vært brukt mot gikt, høyt blodtrykk, åreforkalkning og sanktveitsdans (= chorea eller dansesyke, en sykdom som medfører raske, overdrevne og ukontrollerte bevegelser, og som kommer av forskjellige typer hjerneskade). Carl von Linné nevner misteltein som middel mot lungesekkbetennelse, svimmelhet, epilepsi og blodige diaréer, mens andre utenlandske kilder anbefaler urten mot plager under klimakteriet og visse nervesykdommer. Hildegard av Bingen anvendte planten mot leversykdommer, mens Sebastian Kneipp skrev at misteltein er et legemiddel for blodet og brukte urten mot nedsatt blodsirkulasjon.

Medisinsk anvendelse av misteltein

De mange aktive innholdsstoffene i misteltein gjør at urten har et vidt spekter av egenskaper. I tillegg til den svulsthemmende virkningen som omtales nedenfor, kan misteltein ha en blodtrykkssenkende effekt ved at den virker styrkende på hjertet, normaliserer pulsen, utvider arteriene og gjør dem mykere, og roer ned et raskt hjerte og nervøs hjertebank, i tillegg til at urten har en beroligende virkning på nervesystemet. I medisinsk praksis i Mellom-Europa brukes mistelteinpreparater derfor mye av både leger og alternative terapeuter til å senke blodtrykket, stimulere hjerteaktiviteten, behandle åreforkalkning som forsnevrer arteriene og til å fremme søvnen. Misteltein gis også i lave doser mot uro, nervøsitet, panikkanfall, hysteri og hodepine som skyldes høyt blodtrykk, og for å bedre konsentrasjonen, stimulerer immunsystemet og øke motstandskraften mot stress.

Forskere har undersøkt hvordan misteltein som vokser på ulike treslag påvirker blodtrykket. Misteltein fra noen treslag kan senke blodtrykket, mens planter fra andre treslag kan heve et blodtrykk som er for lavt. F.eks. virker misteltein som vokser på pil (Salix spp.) best for å senke et for høyt blodtrykk.

Misteltein kan ha en betennelseshemmende virkning ved urinsyregikt, og mistelteinlektiner i injiserbar form har blitt brukt til å dempe tegnene og symptomene på hepatitt. Urten blir dessuten foreskrevet ved øresus og epilepsi, og mot hyperaktivitet hos barn. Mistelteinekstrakt er med hell også blitt brukt til å behandle barn som var blitt påvirket av radioaktivitet fra Tsjernobyl-ulykken, HIV-positive og noen personer med hepatitt C.

Misteltein som kreftmedisin

Lektiner, peptider og polysakkarider i misteltein har vist immunstimulerende virkning hos mennesker når ekstrakter blir gitt ved injeksjon under huden på magen. En rekke kliniske forsøk har funnet at injeksjoner av mistelteinekstrakt virker gunstig ved behandling av kreft i ulike organer. Det er imidlertid ingen erfaring for at misteltein inntatt gjennom munnen har noen effekt på personer med kreft.

Misteltein ble introdusert i kreftbehandlingen i 1917, og mistelteininjeksjoner hadde sin opprinnelse i Sveits basert på funn gjort av Rudolf Steiner (se rammen til høyre). I våre dager blir ekstrakter fra planten vanligvis gitt i form av injeksjoner under huden, og slike ekstrakter er i utstrakt bruk som støttebehandling ved kreftterapier i Europa. Tyske laboratorieforsøk har vist at lektinene i misteltein gjør kreftcellene i stand til å bli sensitive for immunsystemet. Tumorer som er immune mot naturlige dreperceller (NK-celler) blir ved mistelteinbehandling i stand til å tillate NK-celler å «låse seg inn i» og ødelegge kreftceller. Mistelteinekstrakter øker aktiviteten til NK-cellene med så mye som 5-10 ganger. Ekstraktene stimulerer også bevegelsene til de immuncellene som kalles T-celler, som «patruljerer» kroppen og søker etter kreft og infeksjoner. I tillegg øker slike ekstrakter også produksjonen av gunstige frie radikaler som bekjemper en rekke kreftformer.

I antroposofien sier man at misteltein aktiverer immunsystemet og gir hele mennesket varme, innenfra og ut. Dette kan hjelpe kreftpasienter, som ofte fryser, med å regulere kroppstemperaturen. Pasienten kan oppleve økt velbefinnende, noe som igjen gjør at kroppen kan takle strålebehandling og cellegift bedre. Kliniske studier har vist at mistelteinbehandling øker pasientenes livskvalitet, gir dem økt appetitt og arbeidskapasitet, og bedrer søvnen.

Kirurgi, strålebehandling og cellegiftbehandling medfører store påkjenninger for kroppen, og immunforsvaret blir sterkt nedsatt. Om man samtidig mottar tilleggsbehandling med mistelteinterapi, kan det hjelpe pasienten å få nye krefter, og til å kunne stå imot eventuelle infeksjonssykdommer som man ofte er utsatt for i en slik situasjon. Et intakt immunforsvar virker også svært positivt under rehabiliteringsfasen.

Ofte kan man observere at livsviljen kommer tilbake når pasienten mottar mistelteinbehandling. Den frykten som gjerne oppstår hos pasienter med en kreftdiagnose, og som ofte styrer hvordan man føler, tenker og handler, kan påvirkes i positiv retning av misteltein. Å tenke og handle selvstendig er en viktig forutsetning for at man skal klare å betrakte livet med en viss distanse, og kunne bevege seg inn i framtida med besluttsomhet og handlekraft. Egen vilje er alltid et viktig moment i et menneskes helbredelsesprosess.

 

Rudolf Steiner og misteltein

Gjennom middelalderen døde druidenes tradisjoner gradvis ut og folk sluttet å bruke misteltein som medisin og sjamanistisk redskap. Det var ikke før i 1920-årene, da Rudolf Steiner fattet interesse for plantens egenskaper, at moderne medisinsk forskning på urten startet. Han mente at de gamle druidene i Storbritannia satt på nøkkelen til mange av helseproblemene folk slet med på hans tid. Derfor bestemte han seg for å dra til Storbritannia, druidenes hovedsete i Europa, for å søke inspirasjon. Reisen førte ham langt vest i landet, hvor han fant en stort keltisk jernalderborg høyt oppe i Shropshire Hills. Da han sto alene i den kalde vinden ved borgen, tunet han seg inn på kunnskapen til de eldgamle druidene, som hadde regjert over stedet så lenge. Mens han sto der, fikk han en visjon om misteltein, og han forsto at dette var planten han hadde lett etter. Om denne historien er sann eller ikke, er usikkert, men Steiner fortalte i en forelesning i 1920 at han søkte etter en kur mot kreft gjennom åndelig inspirasjon.

Steiner bestemte seg for å forske på mistelteinen. Han trodde ikke at en enkel ekstrakt nødvendigvis ville virke like godt som ekstrakter som var blitt behandlet. Derfor diskuterte han ulike måte å behandle urten på med leger, farmasøyter og forskere som var villige til å utføre eksperimenter som var basert på hans idéer. I løpet av få år kom de fram til et gjæret mistelteinpreparat som de kalte Iscador. Med henvisninger fra Steiner på hvordan mistelteinpreparatet skulle brukes, ble Iscador videreutviklet ved et senter for kreftforskning i Sveits. På 1930-tallet utviklet flere farmasøytiske firmaer sine egne mistelteinpreparater ved å bruke ulike fremstillingsmetoder.

Fra 1930-tallet samarbeidet forskere med Steiner om å dyrke misteltein på ulike treslag, slik at de kunne eksperimentere med plantesaften. De valgte åtte ulike treslag og lagde åtte forskjellige varianter av Iscador (som alle ble markedsført av firmaet Weleda), til å behandle ulike krefttyper. Leger i Sveits, Tyskland og Nederland har siden den tid foreskrevet Iscador. I Mellom-Europa er mistelteinpreparater faktisk blant de hyppigst foreskrevne legemidlene ved kreftbehandling, og i Tyskland, Østerrike og Sveits får mer enn halvparten av alle kreftpasienter et mistelteinpreparat i tillegg til konvensjonell behandling.

 

Virkningen av misteltein ved kreft

En sveitsisk studie av fjorten brystkreftpasienter viste at en standardisert ekstrakt av misteltein (Iscador) økte brystkreftcellenes evne til å reparere deres DNA. Å reparere DNAet beskytter mot mutasjoner som kan føre til dannelsen av kreftceller. Ved starten av studien var evnen som kreftpasienters celler hadde til å reparere DNA bare 16 % av det som skjer hos friske pasienter. Etter 9 dagers behandling økte denne raten til nær 50 %.

I dyrestudier beskytter mistelteinekstrakt mot spredning av melanomer til lungevevet med omkring 80 %. Men ekstrakten må brukes før kreften sprer seg til lungene. Studier på dyr har bekreftet at mistelteinlektiner reduserer risikoen for levkopeni (underskudd av hvite blodceller) under kjemoterapi med syklofosfamid (Cytoxan, Neosar). Misteltein forlenger også overlevelsestiden og reduserer risikoen for levkopeni etter behandling med stråling.

Misteltein bør ved kreft bare brukes under medisinsk overvåkning av helsepersonell, og da som del av et behandlingsopplegg. Injeksjonspreparater med misteltein får man bare kjøpt på resept fra lege. Ved at Iscador stimulerer immunsystemet og lindrer smertene og bivirkningene av konvensjonell behandling, kan pasienter som anvender preparatet ofte kutte ned på smertestillende medisiner og føre et mer normalt liv. Det beskytter også arvestoffet i pasientens friske celler mot skader av stråling og cellegift. Noen ganger brukes Iscador til å behandle pasienter med svulster som ikke lar seg operere (f.eks. bukspyttkjertelkreft) i den hensikt å bedre livskvaliteten.

Utvortes bruk av misteltein

Utvortes har mistelteinblad blitt brukt som omslag for å lindre revmatiske smerter, artritt, leggsår og åreknuter, men slik anvendelse er lite aktuell i våre dager. Mistelteinuttrekk anvendes imidlertid sammen med andre planteuttrekk i kremer og emulsjoner til å lindre irritert og følsom hud. Utover deres bløtgjørende virkning, har disse preparatene desinfiserende, betennelseshemmende og sammentrekkende egenskaper. De lukker hudporene, stopper overflødig fettsekresjon og gjør opprevet hud glatt. Misteltein er også brukt i sjampoer mot flass.

Homeopati

Det homeopatiske preparatet Viscum alb. er laget av misteltein. Middelet gis ved anfall med symptomer som generell skjelving, ukontrollerbar risting etter en forskrekkelse, sanktveitsdans, epilepsi, rivende ledd- og nervesmerter og astma. Blant nervesmerter som gjerne behandles med Viscum alb., er hodepine med en nummen, strammende følelse og banking øverst i hodet. Anfallene kan ledsages av pustevansker eller astma, og følges av vedvarende svimmelhet og rykninger i kroppen som gir søvnløshet. Frykt og avsondrethet er typisk for dem som Viscum alb. passer best for. Personene later til å drømme hele tiden, både i våken tilstand og i søvne, og de snakker gjerne usammenhengende. De kan være vekselvis varme og kalde.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Alle delene av mistelteinplanten er giftige, og særlig bærene har høyt innhold av giftige stoffer. Om man inntar misteltein gjennom munnen eller forsøker å lage sitt eget mistelteinpreparat, kan man risikere å bli forgiftet. Bivirkninger ved inntak av misteltein kan være oppkast, magetarmkatarr og endringer i hjerterytmen. De virksomme stoffene i misteltein opptas dårlig gjennom fordøyelsessystemet, så inntak av urten gjennom munnen har derfor liten nytteverdi. Misteltein må ikke brukes av gravide.

Intravenøse injeksjoner av sterke mistelteinpreparater kan gi skader på hjertet, mens subkutan (under huden) injeksjon derimot har minimale bivirkninger. I sjeldne tilfeller kan allergiske symptomer vise seg, inklusive reaksjoner som kan føre til sjokk. En injeksjon fører vanligvis til en økning i kroppstemperaturen og influensalignende symptomer, noe som viser at urten har virkning. Injeksjonsstedet kan bli betent, og magesmerter og kvalme kan forekomme. Mistelteininjeksjoner gis i utgangspunktet av kvalifisert helsepersonell, men på samme måte som med personer som setter insulininjeksjoner selv, kan også kreftpasienter etter hvert sette mistelteinsprøytene selv. Dosene er bestandig små, for ved overdosering av misteltein kan blodtrykket bli farlig lavt, noe som kan føre til koma og død. Hvis man ønsker å benytte misteltein i forbindelse med kreft, bør man anskaffe et ferdigprodukt fra en seriøs leverandør (fås kun på resept fra lege), og bruke det på den måten som produsenten anbefaler. Ved korrekt dosering, og som en del av et behandlingsregime basert på andre urter og/eller behandlingsmetoder, kan misteltein gi svært gode resultater. En av de store fordelene med mistelteinterapi er at kroppen tåler behandlingen så godt, og det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger knyttet til bruk av medisinen.

Vær oppmerksom på at de få forekomstene av misteltein som vi har i Norge er fredet, så urten kan ikke samles i naturen her i landet.

 

Flere bilder av misteltein
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
Berg, Einar: Mistel mot cancer.  Järna, Föreningen för Antroposofisk Läkekonst 1994.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 3.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Marcussen, M.: Helbredende urter, deres virkning, sammensætning og anvendelse. 14. utg.  Allerød, Forlaget Ny Tid og Vi 1974.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McIntyre, Anne: The Complete Herbal Tutor.  London, Octopus Publishing Group Ltd. 2010.
Mehlum Torheim, Mette K.: Droger og naturmedisin.  Nesbru, Vett & Viten AS 1998.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Paine, Angela: The Healing Power of Celtic Plants.  Hants, O Books 2006.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Wilkens, Johannes & Gert Böhm: Misteltoe Therapy for Cancer. Prevention, Treatment and Healing.  Edinburgh, Floriss Books 2010.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 17.07.2015