Startside > Bilder > Medisinplanter > Olavsskjegg

J.N. Weile skriver i 1779: "Ingen vill urt sankes her så meget af den menige mann til å lege alle slags sår, ja om man brakk armen tvert over, så er det selvsagt denne urt straks tilflukten. Den kokes til den ende i fløte eller usaltet smør, enten med eller uten blanding av Sjelgrøden (korsknapp, Glechoma hederaceum)." En salve fremstilt av bregnen kokt med sur fløte er også i Norge blitt brukt som sårsalve, til byller og mot ringorm. Ellers var det et utkok i vann som ble brukt. De la den som forbinding på sår og byller, også på brannsår, og som omslag på vrid og støt.

Den skulle også hjelpe mot gikt og verk i leddene, og fra Sverige finnes opplysninger om at olavsskjegg i begynnelsen på 1900-tallet ble anvendt som et urindrivende middel. Innen folkemedisinen har man anvendt den som slimløsende middel, og et avkok har blitt brukt mot lever- og miltsykdommer. Dette middelet var imidlertid forbudt å bruke av kvinner, fordi men trodde det fantes en risiko for ufruktbarhet. En alt for langvarig bruk ble dessuten ansett å forårsake at milten forsvant. Navnet Asplenium kommer av gresk splen, som betyr milten.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad