Startside > Bilder > Medisinplanter > Ugrasklokke  

Ugrasklokke er en rundt 50 cm høy, flerårig urt med riktblomstrende, ensidig klase med klokkeformede blomster. Planten har et system av underjordiske utløpere, og en del av røttene blir meget lange, oppsvulmede og er fylt med opplagsnæring. Disse fingerlignende knollene er spiselige og ugrasklokke har derfor tidligere vært dyrket som matplante. Arten stammer fra Sørøst-Europa og Lilleasia og er således ikke opprinnelig viltvoksende i Norden. Ugrasklokke ble trolig innført til Norge på 1700-tallet og har siden spredd seg til hager og parker, og anses nå som et besværlig ugras som kan være like vanskelig å bekjempe som skvallerkål. Med tanke på å bruke planten som mat, er det de oppsvulmede røttene som har størst verdi. De bør helst graves opp tidlig på våren før stengelen har begynt å vokse, men kan også samles seint på høsten. Røttene har en litt søt og nøtteaktig smak, og kan finskjæres og brukes rå i salater. De kan også kokes og blandes i supper, moses til stuing, eller forvelles og fryses. Blad og unge skudd kan også spises, og de har en mild og frisk smak. Bladene kan anvendes friske som et innslag i en salat, eller de tilberedes på samme måte som spinat. Blomstene egner seg som garnityr og som smaks- og fargetilsetning i salater.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad