Startside > Bilder > Medisinplanter > Hamp  

Hamp er en 2-3 m høy, ettårig urt med motsatte, 5-9-koplede, smale og sagtakkede blad. Blomstene er små, grønnaktige, enkjønnete og med hann- og hunn-blomster på hver sin plante, der hunnplantene er større og kraftigere enn hannplantene. På hunnblomsterstanden finnes det harpikskjertler som gir planten en eiendommelig lukt. Disse kjertlene inneholder over 60 cannabinoier, der det viktigst for den psykisk aktive virkningen er tetrahydrocannabinol (THC), og dessuten forekommer cannabidiol (CBD), cannabinol (CBN). Disse stoffene forekommer i størst mengde hos varianten indisk hamp (Cannabis sativa var. indica), som dyrkes bare for rusgiftens skyld.

Hamp er utgangspunktet for produksjonen av cannabis, som har smertestillende, kvalmedempende, betennelseshemmende og beroligende egenskaper. Planten ha også en avførende og blodtrykksenkende virkning, og den brukes innvortes mot kvalme og oppkast i forbindelse med kjemoterapi mot kreft, og for å hjelpe aids-pasienter til å gjenvinne vekten. Cannabis brukes også for å redusere væsketrykket i øyet ved grønn stær.

Hampefrø har i folkemedisinen vært brukt mot fordøyelsesbesvær og urinveislidelser. I tradisjonell kinesisk medisin blir frøene brukt til å behandle forstoppelse forårsaket av svakhet eller væskemangel. Medisinsk cannabis finnes som olje, tabletter, kapsler og munnspray i form av standardiserte ferdigpreparater.

I Europa har hamp lenge vært dyrket i stor stil som tekstil- og oljeplante. Fram til slutten av 1800-tallet var hampedyrkingen viktig for produksjon av tekstiler og tauverk. Av hampefrø kan det presses en fet olje, hampolje, som har stor og bred anvendelse. Den tilhører en av de aller mest helsebringende oljene og er svært rik på flerumettede fettsyrer og protein. Smaken er behagelig nøtteaktig, og oljen brukes bl.a. som matolje, i legemidler, hudpleieprodukter, malerfarger og såpe. Frøene brukes også som fuglefrø.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad