Startside > Bilder > Medisinplanter > Hesterumpe  

Hesterumpe er en vann- og sumpplante som vokser på grunt vann i innsjøer, dammer, bekker og grøfter, men også i brakkvann. Arten er utbredt i hele Norden og i fjellet går den et godt stykke over tregrensa. Slektsnavnet Hippuris kommer av de greske ordene hippos (= hest) og ura (= rumpe), så det norske navnet er en direkte oversettelse av det vitenskapelige navnet.

Hesterumpe brukes sjelden i vestlig urtemedisin i våre dager, men urteleger i middelalderen og renessansen lovpriste hesterumpe som et blodstillende og betennelsesdempende middel, både utvortes og innvortes. Vanligvis ble utpresset plantesaft eller et avkok av urten brukt til å stanse blødninger og få sår til å gro. I Tibet blir hesterumpe ansett som god for lungene, nervene, leveren og beinene, og det er nevnt spesielt at urten er god for innvortes heling av lungeskader. Inuittene i Alaska har brukt hesterumpe som mat i lange tider og anser den som en god grønnsak, også i våre dager. Den blir vanligvis stekt i fett fra sel og nytes året rundt. De grønne undervannsskuddene til hesterumpe kan om vinteren være viktig som mat for dyr.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad