Startside > Bilder > Medisinplanter > Strandarve

Strandarve er en flerårig, krypende plante som er viltvoksende på havstrender langs hele norskekysten. Planten formerer seg vegetativt ved å slå rot ved leddene og danner tette, lave bestander som kan dekke store områder, særlig der marken er gjødslet av ilandført tang. Ovenfra ser planten firkantet ut. Strandarve er spiselig, men har ingen anvendelse som medisinplante bortsett fra som en vitaminkilde.

Strandarve er en saftig plante som smaker hav og salt, og blomstene lukter svakt honning. Tidlig i sesongen, fram til midtsommer, har den mild smak og sprø konsistens og er anvendelig i forsommerkjøkkenet, både rå og behandlet. De unge skuddene er rike på vitamin A og C, og brukes rå som garnityr eller i salater, men planten kan også kokes og brukes som grønnsak. Seinere på sommeren blir planten litt besk og seig, og må da kokes, stekes, stues eller forvelles før den kan spises. Strandarve kan gjerne serveres som tilbehør til fisk og skalldyr.

Hos inuitter i Alaska har den saftige strandarven vært en del av det tradisjonelle kostholdet, og der spises den rå, kokt eller melkesyrnet, gjerne sammen med krekling eller blåbær. Strandarveblad med stengel kan fermenteres og spise som surkål. Frøene er vanskelig å høste, men er man tålmodig og gjør det, kan de tørkes, males og tilsettes mel for bruk i grøt og brød.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad