Bildegalleri medisinplanter
Medisin-, krydder- og matplanter fotografert av Rolv Hjelmstad

Startside > Bilder > Medisinplanter > Bjørnemose (storbjørnemose)

Bjørnemose (storbjørnemose)
Polytrichum commune

Bjørnemose er en vanlig mose som vokser i næringsfattige, fuktige skogsmiljøer, der den kan forekomme i store mengder. Ofte danner den store puter som gjør at den er enkel å samle inn. Mosen har lange anvendbare fiber og har derfor kommet til nytte til mange ulike formål. Man mener at navnet bjørnemose kommer av at bjørnen bruker den som underlag i vinterhiet, noe Linné beskrev på følgende måte: "Björnen samlar henne till sit Winterhärbärge". Det er ikke bare bjørnen som bruker bjørnemose som sengemateriale, for også samene har gjort det, noe som Linné beskrev fra Lappland: "Denna bädd, hvars ‘sängkäder’ på alla sidor omsluta kroppen och öfveralt smyga sig intill densamma, är i högsta grad mjuk; den är tillika mycket varm och behagligt luktande af den grönskande växten". Navnet bjørnemose kan imidlertid også komme av at nedre del av skuddene er rødbrune og ligner bjørneragg.

Funn fra bronsealderen viser at man flettet rep og kurver av bjørnemosefiber. Skreller man av bladene og "barken" fra bjørnemosen får man smidige, sterke, opptil 30 cm lange fibrer. Disse ble anvendt til å lage gryteskrubber, koster og små sopelimer av. Slike sopelimer ble bl.a. brukt til å sope ut asken fra ovnen med, og i Dalsland og Västergötland i Sverige kalles bjørnemose derfor for sopmosse. Sopelimene måtte stå i vann for at de ikke skulle tørke. Slike koster av bjørnemose ble gjerne brukt til å feie aske og kullstykker ut av bakerovnen når de hadde varmet den opp og skulle gjøre den ren til etterfølgende brødsteiking. Mosen ble tredd inn i en kløft i enden av en ½ meter lang kjepp, på tvers av skaftet og surret fast med ståltråd. Kosten måtte stadig dyppes i vann for at den ikke skulle bli svidd av den varme ovnen. Det var særlig ved flatbrødbaking av koster med bjørnemose kom til nytte. 

Man flettet ellers dørmatter av denne mosen. Den ble også brukt til å stoppe dyner, puter, madrasser og møbler med. Videre la man bjørnemose over skjøtene på teglrørene som ble brukt ved drenering, for å hindre at jord trengte inn og tettet rørene. Mosen ble også brukt til å legge mellom tømmerstokkene ved husbygging, men til dette formålet ble nok etasjemose og torvmose foretrukket. 

Bjørnemose kunne i nødsår samles inn som husdyrfôr, blant annet til griser og hester (derav lokalnavnet hestemose). Når mosen ble brukt som mat for dyrene, ble den kokt og gjerne blandet med mel. Sporehusene til bjørnemose, som kommer på fine rette stilker opp fra selve moseplanten (se de tre øverste bildene), er fulle av små sporer som inneholder fett og proteiner, og derfor er næringsrike. Disse sporehusene kunne tjene som mat til barn som var ute i skogen om våren, noe det berettes om både fra Norge og Sverige. Man fjernet de små "luene" og puttet sporehusene rett i munnen uten noen form for tilberedning.

 

Bildeoversikt medisinplanter


Foto ©:  Rolv Hjelmstad

OBS!  Bildene må ikke kopieres, lastes ned, eller publiseres andre steder uten skriftlig tillatelse fra fotografen.
ATTENTION!  Images may not be copied, downloaded, or used in any way without a written permission of the photographer.