Startside > Bilder > Medisinplanter > Laurbærhegg

Laurbærhegg er en alltidgrønn busk som blir opptil fire meter høy. Den har enkle, glinsende grønne blad som blir inntil 15 cm lange, og avlange klaser med hvite blomster som dannes i de øvre greinvinklene. Fruktene er små svarte bær. Laurbærhegg er hjemmehørende i Sørøst-Europa og Lilleasia, og blir i store deler av verden mye dyrket i hager og parker, ofte som hekkplante. Planten trives best på humusrik og noe fuktig jord. Den tåler skygge, men blomstringen blir da dårlig.

Laurbærhegg har aldri hatt særlig stor betydning som medisinplante, selv om noen spanske og sveitsiske leger tidligere reklamerte for den som et beroligende middel. Det er en svært giftig plante, noe som skyldes innholdet av glykosidene prulaurasin (laurocerasin) og prunasin (1-1,5 % av friskvekten), som i vann brytes ned av enzymer (bl.a. prunase) og frigjør da det mandelduftende og ekstremt giftige stoffet blåsyre (hydrogencyanid, HCN). Som med alle cyanogene planter vil glykosidene brytes ned enzymatisk bare når plantematerialet blir skadet, f.eks. ved tygging. Fruktene til laurbærhegg har frø som inneholder 0,16-0,21 % amygdalin, som også er et giftig cyanogent glykosid.

Laurbærheggvann (Aqua laurocerasi / Cherry Laurel water) utvinnes ved destillering av knuste blad, og det inneholder 0,1 % blåsyre. Vannet har en smak av bitre mandler og har en beroligende og krampeløsende virkning. Det ble tidligere brukt medisinsk som et stimulerende middel for luftveiene ved kikhoste og luftveiskatarr, til behandling av kvalme og oppkast, og som et smaksstoff i medisinske preparater. Når laurbærheggvann er kraftig fortynnet, kan det brukes som vaskevann ved øyebetennelser. Sammen med andre urter kan bladene av laurbærhegg i små mengder brukes utvortes som omslag for midlertidig smertelindring. Bruken av laurbærhegg som medisinplante er nå forlatt i de fleste land, og innvortes bruk av urten må bare skje under overvåkning av medisinsk kvalifisert personell.

Fruktene til laurbærhegg ser ut som små svarte kirsebær og kan derfor være attraktive for små barn. Ingen skade vil vanligvis oppstå hvis bare noen få frukter har blitt spist, siden de giftige frøene vanligvis blir spyttet ut eller passerer uskadd gjennom magen. Selv om inntak av materiale fra laurbærhegg av mennesker er temmelig vanlig (mange henvendelser til giftinformasjonen i ulike land dreier seg om barn som har spist frukter av laurbærhegg), er alvorlige forgiftninger sjeldne. Blåsyre i lave konsentrasjoner blir raskt inaktivert av menneskekroppen, men ved høye doser stopper cellerespirasjonen og ATP-produksjonen. Tapet av ATP som energikilde fører til generell lammelse og åndedrettssvikt. Etter inntak av mange frø eller blad av laurbærhegg, bør brekning fremkalles og store mengder væske inntas.

Symptomer på blåsyreforgiftning er angst forårsaket av en følelse av kvelning, hodepine, skjelving, oppkast, besvimelse, stivkrampelignende kramper, tungpustenhet, lammelser i luftveiene og vasomotoriske organer, og i alvorlige tilfeller død ved lammelse av åndedrettet og hjertet. Dyr kan også bli dødelig forgiftet (1 kilo friske blad vil kunne ta livet av ei ku).

Foto ©:  Rolv Hjelmstad