Startside > Bilder > Medisinplanter > Firtann  

Denne urten ble fram til på begynnelsen av 1800-tallet ansett som en av de beste mot tuberkulose. Siden sykdommen i dag ikke lenger er så vanlig, har heller ikke firtann lenger særlig anvendelse som medisinplante. I middelalderen ble urten brukt som urindrivende og leverrensende middel og mot diaréer. På 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet ble firtann anvendt ved kroniske luftveiskatarrer, snue, hoste og astma. Carl von Linné angir at omslag med firtann forhindrer råte og koldbrann. Han sier at urten virker menstruasjonsfremmende og at den i tillegg til ved snue og astma, kan brukes ved væskeansamlinger, glemsomhet, søvnighet, nedsatt luktesans og magebesvær med hjertebank.

Firtann inneholder eterisk olje, saponin, bitterstoffet marrubin, skordein, kaffesyre flavonoider og garvestoff. Urten virker slimløsende og krampeløsende, appetittvekkende og stimulerende på tarmen ved fordøyelsesbesvær, og har dessuten blodtrykkssenkende virkning. Utvortes virker firtann sammentrekkende og betennelseshemmende. Det er bladene som benyttes, og urten inntas best i form av urtete. I våre dager er bruken av firtann sparsom, men urten kan inngå i urteblandinger for å styrke kroppens immunforsvar.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad