Startside > Bilder > Medisinplanter > Vanlig messinglav  

Vanlig messinglav er en av våre mest lettgjenkjennelige laver. Med sitt oransjegule tallus lyser den på stammer av løvtrær (særlig på osp, da den er en karakterart for de såkalte rikbarksamfunn), murer, tak, berg, strandklipper og uthusvegger. Med bakgrunn i den gule fargen, har messinglav innen folkemedisinen blitt brukt som middel mot gulsott og mosott (sykdommer kjennetegnet av blant annet stor legemlig svakhet). At laven ble brukt mot gulsott er et godt eksempel på signaturlæren, at likt skulle helbrede likt, men det var neppe særlig virksomt. Ved slik folkemedisinsk bruk ble laven kokt i vann eller melk, eller den ble lagt på brennevin. Messinglav kunne også blandes med fløte og smør og brukes som sårsalve. Den kraftig gule fargen har også lokket folk til å bruke messinglav til plantefarging, men gjerne med dårlig resultat.

Medisinsk har messinglav hatt farmakologisk betydning som surrogat for kinabark ved feberfrysninger og malaria. I Spania ble messinglav kokt i vin for behandling av menstruasjonsproblemer, eller brukt til avkok ved nyreplager, tannpine og som del av en hostesaft. Messinglav inneholder xanthorinsyre, som er vist å virke krampeløsende, antibakteriell og sopphemmende, i tillegg til å ha cytotoksisk virkning. Lavsyren er funnet å ha virkning mot bakteriene Bacillus subtilis, E. coli og Staphylococcus aureus. Laven inneholder ellers bromoperoksidase og betydelige mengder beryllium og vanadium, i tillegg til parietinsyre og atranorinsyre. Vanlig messinglav har i våre dager ingen anvendelse i norsk urtemedisin.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad