Startside
> Urtemedisin > Anvendelse
av urter
|
|
Oversikt over ulike måter som medisinske urter kan anvendes på. |
|
|
|
Varmtvannsuttrekk (infus) |
Dette er den vanligste måten å lage
urtete på, og metoden anvendes når man skal lage te av blad og blomster. Urter
med innhold av eteriske oljer (f.eks. karvefrø) bør knuses
først og må trekke under lokk for at de eteriske
oljene ikke skal forsvinne ut i luften. Man bruker normalt
1-2 teskjeer (eller 1 spiseskje) tørkede urter til
en stor kopp kokende vann. Av friske urter kan man bruke noe mer. Dette får trekke under lokk i 5-10
minutter før urtene siles fra og teen drikkes. Hvis du ønsker å søte teen med
honning, bør temperaturen ikke være høyere enn 45 °C når
honningen røres inn, ellers forstyrres dens velgjørende
enzymer. Husk at barn under ett år ikke skal innta
honning. Uttrekk kan drikkes varmt eller kaldt, men
avkjølt urtete kan ikke lagres over lengre tid, da den
lett mugner eller gjærer. Varm urtete kan oppbevares
noen timer i en termos. Urteteer blir noen ganger kalt
for tisaner. |
|
Avkok (dekokt) |
Denne metoden brukes
vanligvis til røtter, bark, greiner og tørkede frukter. Man lar urtene småkoke under lokk i
10-30 minutter. Noen ganger bruker man en kombinasjon av koking og
uttrekk, ved at plantedelene får et oppkok og så får stå og trekke nær
kokepunktet et visst antall minutter. Man
kan bruke samme dosering som for varmtvabbsuttrekk, men skal man drikke teen flere
ganger i løpet av dagen lager man vanligvis en større porsjoner som oppbevares
på en termos, slik at man
slipper å lage nytt avkok for hver gang. |
|
Kaldtvannsuttrekk (kaldmaserat) |
Enkelte
planters aktive stoffer ødelegges av varme, og da er kaldmaserat mer velegnet.
Plantematerialet overhelles med kaldt vann og får trekke over
natten. Etter at urtene er silt fra, kan vannet varmes til kroppstemperatur før drikken inntas.
Denne metoden brukes primært til slimholdige urter som linfrø, apotekerkattost og legestokkrose. |
|
Utpresset saft |
Mos
planten, helst med en saftpresse eller en hurtigmikser. Press ut væsken gjennom
et ostelerret. Utpresset saft fra legeplanter kan brukes både utvortes og
innvortes. Slik utpresset saft har normalt kort holdbarhet og bør brukes
raskt etter at den er laget. |
|
Tinkturer (sprituttrekk) |
Plantens
virkestoffer trekkes ut med alkohol. Tinkturer virker normalt sterkere enn
varmtvannsuttrekk (urtete) og
avkok. Tinkturer som ikke skal inneholde alkohol kan lages av eddik eller
glyserol. Blandingsforholdet når man lager tinktur kan være 200 g tørket eller 300 g friskt plantemateriale til en liter alkohol.
Vanligvis brukes alkohol med ca. 45 % (40 - 50 %) styrke. Glasset med urter og
sprit bør stå mørkt i ca. tre uker og ristes daglig. Så siles urtene fra og
tinkturen oppbevares på tette flasker. Husk å merke flasken med hva den
inneholder og når tinkturen ble laget. Tinkturer bør blandes med vann før de
inntas, for da bedres opptaket i kroppen og alkoholsmaken
blir ikke dominerende.
Les mer om tinkturer. |
|
Kapsler og pulver |
Pulveriserte
planter tas lettest som kapsler, men kan også drysses på maten eller tas med
vann. Gelatinkapsler får kjøpt på apotek, og en kapsel vil inneholde ca. 250
mg pulverisert plante. Mange mener at kapsler laget av plantegelatin er å
foretrekke fremfor kapsler laget av dyregelatin. Jo finere planten er pulverisert, jo bedre er oftest
kvaliteten. Pulver kan også brukes utvortes, bl.a. i omslag.
Les mer om kapsler. |
|
Tabletter (piller) |
Tabletter
består av pulverisert plantemateriale presset sammen under høyt trykk til en
tablett. Alternativt brukes et flytende eller tørt ekstrakt av planten som
utgangspunkt for tabletter. For å lage en tablett tilsettes fyllstoffer og bindemidler.
Mange tabletter lages av standardiserte planteekstrakter.
Les mer om tabletter. |
|
Injeksjoner |
Urtepreparater kan injiseres
med en sprøyte direkte i blodet eller i en muskel. Det
er ikke ofte injeksjoner benyttes i urtemedisinen, men
det blir f.eks. gjort med mistelteinpreparatet Iscador
av kreftpasienter. |
|
Oljeuttrekk |
Uttrekk
i olje muliggjør uttrekking av fettoppløselige, aktive ingredienser. Varme
oljeuttrekk småkoker, mens kalde uttrekk gjennomvarmes av solen. Oljeuttrekk
kan brukes som massasjeolje eller som ingrediens i salver og kremer. Oljeuttrekk
er ikke det samme som eteriske oljer. Til kalde oljeuttrekk brukes vanligvis
olivenolje som holder seg lenge uten å bli harsk. I kalde uttrekk skal urtene
trekke i 2-6 uker. Oljeuttrekk av blomster som f.eks. ringblomst og
prikkperikum (johannesurt) skal helst stå i solen. Er urtene fuktige når de
legges i olje vil oljen raskt begynne å gjære. |
|
Salve |
Salver
inneholder oljeuttrekk av planten, og i motsetning til kremer, inneholder de
ikke vann. Derfor danner salven et lag utenpå huden. Salve beskytter beskadiget
hud mot ytterligere skader og betennelser. |
|
Kremer |
En
krem er en emulgert blanding av olje og vann. I motsetning til salver, opptas
kremer av huden og har den fordel at huden kan puste og svette, samtidig med at
den kjøles og lindres. Kremer uten konserveringsmidler blir fort harske. Kremer
kan lages av 30 g tørket eller 75 g friske planter, 150 g emulsjonsvoks, 70 ml
glyserin og 80 ml vann. |
|
Medisinsk vin |
Medisinske viner er en behagelig
måte å innta styrkende og oppbyggende planter på for å øke vitaliteten og
forbedre fordøyelsen. Vinene fremstilles ved å la planten trekke i rødvin eller
hvitvin i flere uker. Et eksempel på en styrkende plante som kan brukes i vin,
er dong quai. Malurt er en bitter plante som også kan brukes i vin. |
|
Sirup |
Honning
eller råsukker er glimrende konserveringsmidler og kan kombineres med uttrekk
eller avkok til sirup eller saftkonsentrat. Dessuten virker de lindrende og er
derfor det perfekte grunnlag for hostesaft og midler mot øm hals. Den søte
smaken overdøver ofte en plantes ubehagelige smak, og sirup er derfor velegnet
til barn. Sirup fremstilles av like deler uttrekk eller avkok og honning eller rørsukker.
Sirup kan også fremstilles med tinkturer. |
|
Omslag (grøtomslag) |
Omslag
er friske, tørkede eller pulveriserte planter som påføres det området av kroppen
som skal behandles. Det kan trekke puss ut av infiserte
byller, og lindre forstrekninger, nerve- og
muskelsmerter.
Kaldt grøtomslag lages ved å mose urtene
til en masse eller grøt. Til det kan man f.eks. bruke en
trekjevle på ei skjærefjøl av tre. Massen spres utover
en kompress og legges på det syke stedet, overbindes med
et bomullsstoff og holdes varmt.
Varmt grøtomslag lages
ved å sette en kjele med vann på platen og henge en sil
over vannet. Friske eller tørkede urter legges i silen,
man legger på et lokk og lar vannet stå og småkoke.
Etter en stund tas de myke, varme urtene opp og legges
på en kompress. Legg omslaget på det syke stedet, legg
gjerne på et sammenbrettet håndkle eller lignende for å
holde det varmt, og hold det på plass med en bandasje.
Grøtomslagene skal sitte på i minst to timer, men man
kan gjerne ha dem på hele natten. |
|
Lotion, liniment og kompresser |
Lotion
er vannbaserte plantepreparater (uttrekk, avkok eller fortynnede tinkturer)
som brukes til å bade betent eller irritert hud. Slike flytende medisiner er
beregnet på å smøres på huden, har smertestillende, antiseptiske og
dermatologiske midler og brukes blant annet ved revmatisme og hudsykdommer. Det
kalles gjerne et liniment og de har ofte en
avkjølende virkning.
Kompresser
er tøystykker dyppet i lotion som holdes mot et kroppsområde. Svenskdråper er et
eksempel på en urteblanding som ofte brukes på kompresser.
Både
liniment og kompresser er enkle metoder til utvortes bruk av planter, og kan være
effektive til å lindre hevelser, kvestelser og smerte, berolige betennelser og
hodepine, samt stille feber.
|
|
Dampinhalasjon |
Dette
er et effektivt middel mot katarr, bihulebetennelse, høyfeber og astma.
Kombinasjonen av damp og antiseptiske stoffer renser luftveiene helt til bunns.
En liter kokende vann tilsettes 5-10 dråper eterisk olje eller 25 g plante som
får trekke i 15 minutter. Dekk hodet og skålen med et håndkle, og inhaler
dampen i ca. 10 minutter. |
|
Gurgle- og munnvann |
Inneholder
oftest astringerende planter som strammer opp slimhinnene i munn og svelg.
Gurgle- og munnvann fremstilles av uttrekk, avkok eller fortynnet tinktur. |
|
Bade- og vaskevann |
Bad og
vask med legeplanter kan lindre mange tilstander, bl.a. ømme lemmer og tette
bihuler. De lages av uttrekk eller av fortynnede, eteriske oljer. Øyenskylling
kan lindre ømme, irriterte eller betente øyne, men må være svært svake for
ikke å irritere øyet. |
|
Vagitorier og stikkpiller |
Dette
er langstrakte "piller" som består av en voks som smelter ved kroppstemperatur
(f.eks. kakaosmør) og eterisk olje eller fint pulverisert plante. De
brukes når medisinen ved inntak gjennom munnen sannsynligvis brytes ned før
den når bestemmelsesstedet. Vagitorier settes i skjeden og stikkpiller i
endetarmen hvor de smelter på grunn av kroppsvarmen. De aktive stoffene tas
hurtig opp i blodbanen og gir rask lindring. Det er best å kjøpe preparatene
ferdig, og de må oppbevares kjølig. |
|
Aromaterapi (eteriske oljer) |
Eteriske
oljer kan brukes til massasje mot lette smerter og ømhet. Eteriske oljer skal
fortynnes med annen olje før bruk da de kan være lokalirriterende. Eteriske
oljer brytes fort ned etter fortynning, så bland bare nok til formålet. 3-5 dråper
eterisk olje i en spiseskje mandel- eller olivenolje masseres inn i huden.
Eteriske oljer kan også brukes i duftlamper. |
|
Brenning av urter |
Røyken fra brennende / glødende
urter brukes til å rense rom og til å gi åndelig klarhet. Salvie (Sage), amerikansk
malurt (Sagebrush) og sitrongress (Lemongras) er urter som kan brennes i
forbindelse med renselsesprosesser. Ellers brennes røykelse ofte i forbindelse
med kirkelige handlinger i ulike religioner. |
|
Homeopati |
Homeopatiske
midler er ofte laget med en plante som utgangspunkt, men homeopatmedisin
inneholder normalt svært lite eller ingenting av de opprinnelige stoffene.
I homeopatiske midler finnes det et "energiavtrykk"
av urten, og homeopatene mener at det er denne "energien" som setter i gang
helbredelsesprosessen. Les mer om
homeopati. |
|
Blomstermedisin
(vibrasjonsessenser) |
Lages
ved å overføre blomstens energi (personlighet) til vann, som konserveres med
alkohol. Blomsteressenser påvirker den psykiske siden av tilværelsen og kan
rette opp uharmoniske sinnstilstander som ofte fører til fysiske plager.
Energioverføringen fra blomstene til vannet skjer vanligvis med hjelp av
sollys, men enkelte essenser lages ved koking. Les mer om
blomstermedisin. |
|
|