|
Urtemedisin og kosttilskudd kan
inntas i ulike former, som tabletter, kapsler, urtete, tinkturer og andre former
for flytende ekstrakter. I hvilken form et naturprodukt blir produsert og solgt,
kan være svært avgjørende for hvor godt det virker.
Kapsler og tabletter er for
tiden de vanligste tilvirkningsformene for kosttilskudd og naturmedisiner i
Norge. Av disse to formene anses kapsler for å være bedre enn tabletter. Grunnen
til det er at kapsler, bortsett fra gelatinen eller cellulosen i selve kapselen,
ikke inneholder noen bindemidler eller andre unyttige tilsetningsstoffer som
noen kan være følsomme eller allergiske overfor. Under produksjonen behandles
urtene mer skånsomt i en kapsel enn i tabletter. Ved produksjon av tabletter
utsettes innholdet for høyt trykk og høye temperaturer. Videre tas kapslenes
innhold lettere opp av kroppen, da det ikke er blandet med unyttig tablettmasse.
Dessuten er det enklere å dosere når man bruker kapsler, da de kan åpnes og
innholdet fordeles på mindre doser.
Viktig med
vegetabilske kapsler
Når det gjelder selve kapslene,
er det viktig at disse er vegetabilske. Dette er spesielt viktig å kjenne til
for vegetarianere, da det fremdeles kan finnes kosttilskudd i gelatinkapsler på
markedet. Det er ikke alle som vet at så godt som all gelatin som anvendes
kommersielt, både i gelatinkapsler og godteri, fremstilles av slakteavfall.
Vegetabilske kapsler er et
bedre alternativ enn gelatinkapsler også av andre årsaker. Produksjonen av dem
er miljøvennlig og økologisk. De inneholder ikke konserveringsmidler
(gelatinkapsler inneholder konserveringsmidler for å unngå oppblomstring av
bakterier). Vegetabilske kapsler er mer stabile i forhold til høye temperaturer
og fuktighet, noe som er særlig viktig i varme land. En siste fordel er at
vegetabilske kapsler løser seg raskere opp i magen enn gelatinkapsler.
Erfaringer fra ulike steder i verden tyder på at når man bruker gelatinkapsler,
kan virkningen av et urtebaserte kosttilskudd hemmes med opptil 50 %.
Vegetabilske
kapsler lages av cellulose
Vegetabilske kapsler lages av
cellulose fra trær. Cellulosen utsettes for høy temperatur og høyt trykk, noe
som gjør at den endres til et polysakkarid som ligner algin eller pektin og får
de egenskaper som er nødvendige for kapsler, blant annet at de løser seg raskt
opp i kroppen. Denne formen for celluloseprodukter har vært brukt i mat og
helseprodukter i flere tiår, bl.a. som bindemiddel i tabletter og for å gjøre
tabletter glatte. De er derfor vel utprøvd, og brukes også i bakverk, frosne
desserter, salatdressinger mm. Cellulose gir ingen kalorier og deltar ikke i
fordøyelsen eller i noen andre kjemiske eller fysiologiske prosesser.
Cellulosefiber er også velkjent for sin regulerende virkning på tarmen.
Vegetabilske kapsler inneholder verken animalske produkter, stivelse, sukker,
allergener eller syntetiske kjemikalier.
I produkter som selges i form
av vegetabilske kapsler og hvor de aktive ingrediensene i preparatet ikke fyller
hele kapselen, brukes mikrokrystallinsk cellulose som fyllmiddel. Denne består
av uløselige vegetabilske fibere som ikke brytes ned i fordøyelsen og heller
ikke tas opp i kroppen.
Kapsler bedre
enn tabletter
Ut fra det som er angitt, er
det klart av urtebaserte produkter i vegetabilske kapsler er å foretrekke
framfor tabletter. Vær imidlertid oppmerksom på at hvis det på emballasjen ikke
er angitt at det er brukt vegetabilske kapsler, er det stor sjanse for at
kapslene er av gelatin. Det aller beste å bruke er imidlertid (etter min
mening) produkter som finnes i form av tinkturer.
Tinkturer
Gjennom mange hundre år har
alkohol (sprit) i ulike konsentrasjoner vært brukt som et optimalt medium for
fremstilling av urtemedisiner, noe som skyldes de mange fordelene man oppnår med
alkoholen. Sprit er for det første et utmerket ekstraksjonsmiddel som har evnen
til å løse ut flere av de virksomme stoffene i urten enn det varmt vann normalt
gjør. En tinktur tar også godt vare på de virkestoffene som kan omdannes eller
som går tapt ved tørking. Videre virker alkoholen stabiliserende på de virksomme
substansene ved at den stopper enzymatiske og hydrolytiske reaksjoner i urten,
og den dreper eventuelle mikrober. I et alkoholuttrekk beholder urtene sin
medisinske virkning mye lenger enn de gjør i tabletter og kapsler, slik at en
tinktur kan være tilnærmet like god etter flere års lagring som den var da den
ble laget. Siden tinkturer tas dråpevis, er de også svært enkle å dosere.
Alkoholens
medisinske virkning
I tillegg til sin funksjon som
løsnings- og konserveringsmiddel, spiller alkoholen også en rolle som
bæresubstans ved stoffenes transport i den menneskelige organismen. Det er også
vitenskapelig fastslått at alkohol øker mageslimhinnens gjennomtrengelighet
(permeabilitet), mens den gjennom ulike andre mekanismer i tarmveggen letter
opptaket av små mengder kjemisk ustabile plantestoffer. Alkoholen forsterker og
støtter opp om medisinens effekt på de aktuelle organene. Videre er det
eksperimentelt fastslått at alkohol i små doser styrker immunforsvaret og til og
med gir en viss beskyttelse mot åreforkalkning i hjertets kransarterier og
dermed mot hjerteinfarkt. Flere studier har vist at dødeligheten av
hjerteinfarkt er betydelig høyere hos totalavholdsfolk enn hos andre mennesker,
og at inntak av en liten mengde alkohol daglig minsker
infarktrisikoen betraktelig.
Anvendelse av
tinkturer
Ved innvortes bruk av medisiner
som inneholder sprit skal daglig mengde alkohol for en voksen person ikke
overstige 4-8 g, men da tinkturer vanligvis inntas dråpevis, er det sjelden noe
problem at man får i seg for mye alkohol ved bruk av tinkturer. Man skal
selvsagt være oppmerksom på spritinnholdet i tinkturer hvis man skal kjøre bil.
Dessuten kan det være uheldig å bruke spritbaserte medisiner til gravide,
ammende og små barn, men med de små mengdene det her er snakk om, vil dette
sjelden være et reelt problem. Vil man vil unngå mest mulig av alkoholen, kan man ha tinkturen
i kokende vann slik at mye av spriten fordamper før man inntar den.
Sammenlignet med å anvende
urter i form av urtete, er tinkturer bekvemme å anvende hjemme, på reiser eller
i nødssituasjoner. Du trenger ikke å vente på at vannet skal koke for å lage en
te. Har man tilstrekkelig kunnskap om urter og urtemedisin, er det heller ikke
noe problem å lage sine egne urte-tinkturer (se f.eks.
oppskrift på hvordan man
lager rosenrot-tinktur).
Min anbefaling er derfor at
man, hvis det lar seg gjøre, inntar urtemedisiner i flytende form som tinktur
eller flytende ekstrakter, framfor som tabletter eller kapsler.
|
