Startside > Urtemedisin > Artikler > DONG QUAI

I Norge selges kinesisk kvann i helsekostbutikker under navnet dong quai. Dette navnet er en form av det kinesiske navnet på urten, tang kuei eller dagn gui, som kan oversettes med ”i riktig orden”.

Ulik bruk av dong quai i østlig og vestlig urtemedisin

Dong quai blir ofte kalt ”kvinnenes ginseng”, og urten har i Kina minst like stort ry som ekte ginseng. Hvis man ser bort fra lakrisrot, er dong quai sannsynligvis den urten som brukes mest i kinesisk urtemedisin. Allerede i et tidlig kinesisk skrift står det om dong quai at ”urten har en bitter, søt og krydret smak, den varmer kroppen og er ikke giftig. Roten brukes medisinsk som et styrkemiddel for hjerte-, lunge- og lever-meridianene, den styrker blodet og fremmer blodsirkulasjonen, den regulerer menstruasjonssyklusen og lindrer menstruasjonssmerter, og den smører magen… .” I Kina brukes dong quai av nesten alle familier som et styrkemiddel og krydder, som særlig skal beskytte kvinnenes helse.

Dong quai har en langt kortere historie i Vesten enn i Kina. Urten ble introdusert i vestlig medisin i 1899 av det tyske selskapet Merck, som solgte den i form av flytende ekstrakt og tabletter mot menstruasjonsproblemer. Når dong quai nå har oppnådd stor popularitet også i vestlige land, har det skjedd til tross for at det mangler kliniske undersøkelser utført av vestlige forskere som kan bekrefte urtens påståtte virkninger. Mye av den informasjonen som finnes om dong quai stammer fra tradisjonell kinesisk urtemedisin og studier utført i asiatiske land. I Europa er dong quai klassifisert som handelsvare, mens urten i Kina, Japan, Korea og andre land i Asia er en viktig ingrediens i offisiell medisinsk behandling. Som med mange andre av de kinesiske medisinplantene, er bruken av dong quai imidlertid ikke særlig godt forstått i Vesten. I Europa og USA selges dong quai vanligvis i preparater som kun inneholder denne ene urten. I Kina derimot, blir dong quai nesten bestandig brukt i kombinasjon med andre urter. Anvendt over lengre tid, og brukt sammen med andre ingredienser i teer, supper og andre matretter, vil dong quai særlig virke balanserende på det kvinnelige forplantningssystemet.

Dong quai og kvinneplager

De egenskapene dong quai er mest kjent for, er at urten regulerer menstruasjonsblødningene, virker avslappende på livmoren og dermed kan redusere smertene knyttet til menstruasjonskramper. Denne virkningen skyldes både urtens krampeløsende virkning og de blodoppbyggende egenskapene. Urten hjelper til å regulere en uregelmessig menstruasjonssyklus, og setter i gang menstruasjonen når denne er forsinket eller mangler. Den anvendes ellers ved tørre slimhinner i vagina, manglende fertilitet og mangelfull melkeproduksjon.

I følge laboratorieundersøkelser kan roten ha både en avslappende og mer styrkende eller stimulerende virkning på livmoren, noe som er avhengig av hvordan roten tilberedes. I de fleste former (rå, som alkoholekstrakt eller som te) vil dong quai kunne redusere kramper i livmoren, noe som sannsynligvis skyldes urtens innhold av eteriske oljer. Når man ønsker en mer stimulerende virkning, kan man la roten småkoke i en udekket kjele, og så drikke avkoket. Med denne metoden vil de avslappende eteriske oljene ha fordampet.

Urtens generelt gunstige effekt på det kvinnelige reproduksjonssystemet kan også skyldes urtens virkning på leveren. I tradisjonell kinesisk medisin blir leveren betraktet som det viktigste organet med tanke på reguleringen av menstruasjonssyklusen. Den leverbeskyttende virkning til dong quai er vist ved at urten i dyreforsøk har beskyttet mot de leverødeleggende virkningene av tetraklor-karboner. Dong quai virker også ved å øke blodsirkulasjonen i livmoren. Tidligere trodde man at den ingrediensen som ga et ”rikere blod” var vitamin B12, men nå mener man at dette skyldes urtens innhold av polysakkarider.

Mange kilder anbefaler dong quai til behandling av plager ved menopausen, og kvinner som er redd for å få hetetokter hvis de ikke bruker medisiner, har mange ganger tydd til dong quai som et urtemedisinsk alternativ. I en dobbelblind, placebokontrollert test som ble utført i 1997 og publisert i tidsskriftet Fertility and Sterility, fant man imidlertid at kvinner som tok dong quai hadde like mange hetetokter som de som fikk placebopiller. Dette betyr imidlertid ikke at urten er uten effekt på hetetoktene, men den bør helst blandes med andre urter. Det kan synes som den styrkende virkningen til dong quai kan være temmelig subtil og vanskelig å måle. Så selv om det mangler kliniske undersøkelser som kan bekrefte en eventuell virkning, må ikke denne viktige medisinplanten neglisjeres. I følge erfaringer fra en mengde kvinner, synes urten å virke best på de som har hetetokter som ikke er konstante. Kvinner som føler seg varme hele tiden kan føle at symptomene faktisk blir verre ved bruk av dong quai i overgangsalderen.

Målet med den refererte undersøkelsen var å fastslå om dong quai har en østrogenlignende effekt. I lys av at asiatiske forskere i lang tid har kjent til at urten ikke påvirker hormonnivåene, var det negative resultatet ikke noen stor overraskelse. I undersøkelsen ble det altså ikke tatt hensyn til at når dong quai brukes i Østen, blir den aldri anvendt alene, men blandet sammen med andre urter. Brukt i blandinger kan man vise til overbevisende resultater med dong quai når det gjelder behandling av plager i overgangsalderen, menstruasjonskramper og uteblitt menstruasjon. Noen utøvere av tradisjonell kinesisk medisin advarer til og med mot å bruke dong quai alene, da det kan medføre ”hete” symptomer som irritabilitet, hetetokter, dårlig søvn, hvileløshet, rødt ansikt, svetting, hodepine eller en generell følelse av varme.

Et styrkemiddel for hjertet og blodet

Som et blodtonikum blir roten brukt til å gjenskape balanse i kvinners forplantningssystem ved å styrke livmoren, gi næring til blodet og stimulere en god blodsirkulasjon. Urten stimulerer produksjonen av blod ved blodfattighet, og virker dessuten styrkende på hjerte, lever og lunger. Allerede i en kinesisk medisinsk tekst fra år 588 e.Kr. blir dong quai anbefalt brukt mot ”underskudd på blod”. Urtens varmende effekt blir oftere utnyttet ved kroniske mangeltilstander enn ved akutte problemer. Dong quai er en urt som passer bedre for personer som er ”yin” (kalde) enn for de som er ”yang” (varme).

Te av dong quai inneholder aktive forbindelser som forlenger hjertets hvileperiode mellom hjerteslagene, og ellers virker avslappende på hjertepulsårene, noe som bidrar til å øke blodstrømmen. I tillegg er det viktig for personer som står i fare for å få hjerteinfarkt at dong quai hemmer frigjøringen av et kjemisk stoff i blodet som fremmer sammenklumpingen av blodet og starter betennelsesreaksjoner. Eksperimenter med dyr har vist at dong quai reduserer dannelsen av plakk på blodåreveggene, og urten er derfor aktuell som forebyggende middel mot åreforkalkning, angina pectoris, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk.

Laboratoriestudier viser at dong quai senker blodtrykket ved å virke avslappende på de perifere blodårene. Ofte skjer dette imidlertid etter at man har opplevd en kortvarig økning i blodtrykket som følge av inntak av dong quai. Samtidig vil dong quai virke styrkende på hjertets effekt, senke pulsen og virke avslappende på hjertemuskelen. Disse virkningene antas å skyldes rotens innhold av kumariner og ferulinsyre. Dong quai vil kunne dempe kramper i glatt muskulatur rundt arteriene, noe som også bidrar til å øke blodstrømmen. Forskere har også vist at urten kan hjelpe til å redusere avleiringer av fett i blodårene. Urtens effekt på hjerte-karsystemet kan skyldes at den øker kroppens utnyttelse av vitamin E. Dong quai har også en avslappende virkning på den glatte muskulaturen i bronkiene, og på den måten være til hjelp ved kronisk bronkitt og bronkialastma. Denne virkningen antas å være knyttet til stoffene butylidenphthalid og ligustilid.

Dong quai ved svangerskap og fødsel

I tradisjonell kinesisk urtemedisin har dong quai gjennom tidene også blitt som et styrkemiddel etter fødsler, og som et afrodisiakum. Det sies at urten er ”foster-beroligende”, og i Kina foreskrives dong quai enkelte ganger sammen med andre urter for å sikre et sunt svangerskap og en lett fødsel. I Vesten frarådes det å benytte dong quai under graviditet, i alle fall de første tre månedene av svangerskapet. Av andre sykdommer og plager hvor dong quai tradisjonelt er blitt brukt, kan nevnes hodepine, hepatitt, diabetes, cirrhose (skrumpning), feberfrysninger, forstoppelse og som et mildt beroligende middel ved stress. Selv om dong quai primært er en kvinneurt, kan den også brukes av menn som et blodstyrkende middel.

Dong quai brukt i mat

De styrkende og varmende egenskapene til dong quai antas å bli enda sterkere hvis roten kokes i supper, teer eller andre matretter. Den blir tradisjonelt tilsatt kyllingsuppe, gjerne sammen med astragalus (Astragalus membranaceus) og inntatt over en firedagers periode for komme seg etter en sykdom, eller for å gjenopprette en god blodsirkulasjon. ”Fire-ting-suppe” er det mest brukte styrkemiddelet for kvinner i Kina. Den er laget av like mengder dong quai, peon (Paeonia lactiflora), rehmannia (Rehmannia glutinosa) og ligusticum (Ligusticum wallichii). I en mer smakfull oppskrift kombinerer man én rot av dong quai med seks kinesiske dadler (Ziziphus jujuba). Disse to ingrediensene får småkoke i tre kopper vann til blandingen er innkokt til én kopp. En halv kopp av denne teen blir daglig brukt av mange kvinner i Asia. Hele røtter av dong quai kan også kokes lett og skjæres i skiver, tørkes og spises i en mengde på én til to skiver daglig.

Andre anvendelsesområder for dong quai

Foreløpige resultater fra forskning kan tyde på at dong quai kan ha en sterkt svulsthemmende og immunstyrkende egenskap hos dyr. Polysakkaridene i roten øker de naturlige drepercellenes og andre immuncellers evne til å ødelegge svulster. Forskerne fortsetter å  studere urtens potensial i forbindelse med behandling av kreft og AIDS. Mye tyder på at dong quai også kan ha en antiallergisk virkning. Studier viser at den bl.a. hjelper til å hemme produksjonen av allergirelaterte antistoffer (IgE).

Et annet område hvor man forsker på dong quai, er å bruke urten ved smertebehandling. I Kina gis dong quai ofte som en injeksjon i akupunkturpunkter ved behandling av mange former for smerte, som for eksempel smertefulle skader, nevralgier, angina og leddbetennelser. Laboratorieundersøkelser kan tyde på at dong quai har betennelseshemmende og smertestillende egenskaper som er 1,7 ganger kraftigere enn de vi finner hos asipirin.

Dong quai hemmer utviklingen av sopp, virus og bakterier. Pulverisert rot er for eksempel med hell blitt brukt til å behandle herpes zoster. Det er vist at urtens antibakterielle virkning kan dempe veksten av ulike bakterier som Bacillus dysentricae, Bacillus typhi, Bacillus comma, Bacillus cholerae og hemolyttiske streptokokker.

Dong quai er i slekt med vår hjemlige kvann (Angelica archangelica), men de to artene har forskjellig virkning og kan ikke uten videre erstatte hverandre. De har imidlertid noen av de samme egenskapene når det gjelder behandling kvinneplager, men vår hjemlige kvann er sterkere og bør derfor brukes over kortere tid.

Vanlig dosering av dong quai kan være:

Kapsler og tabletter: 500-600 mg opp til seks ganger daglig.

Tinktur (1:5) mot menstruasjonssmerter: 5-20 dråper opp til tre ganger daglig.

Te i form av uttrekk eller avkok mot anemi og dårlig blodsirkulasjon: En kopp 2-3 ganger daglig.

En styrkende vin lages av kinesisk kvann og andre bitre urter. Her er ett glass om dagen en normal dose. I Kina brukes ellers opphakkede dong quai røtter ofte i matlaging, bl.a. i supper.

Dyrking av dong quai

Man kan gjerne dyrke den kinesiske kvannen i Norge. Urten krever en dyp, fuktig og næringsrik jord, og liker seg i halvskygge. Arten er ikke særlig hardfør, men man får en sikrere overvintring hvis man hindrer plantene i å sette frø. Urten formeres best med frø, men da de fort mister spireevnen bør de sås så fort de er modne om høsten. Frøene kan også sås om våren, men da må man regne med temmelig dårlig spireprosent. Frøene krever lys for å spire, og må derfor ikke dekkes med jord. Frøplantene bør overvintres inne på et kjølig sted den første vinteren. Normalt skal plantene være tre år gamle før røttene er kraftige nok til å høstes og brukes som medisin.