KINESISK KVANN |
Angelica sinensis |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Dong
quai, kinesisk angelika, kinakvann, kvinnens ginseng.
|
Når
kinesisk kvann omsettes som naturpreparat, brukes vanligvis navnet
dong quai. Derfor er dette navnet brukt om urten i tekstene
under.
|
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Angelica sinensis
(Oliv.) Diels. |
Angelica polymorpha
var. sinensis Oliv. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kinesisk
kvanne / Kinesisk angelikarot
/ Kinakvanne. |
DANSK: Kinesisk
Angelik / Kinesisk Kvan. |
FINSK: Kiinanväinönputki. |
ENGELSK: Chinese
angelica / Dong quai / Dang-gui / Tangkuei. |
TYSK: Chinesische Engelwurz
/ Chinesische Angelik. |
FRANSK: Angelique chinoise. |
SPANSK: Angelica china. |
JAPANSK: Yamato tohki. |
KINESISK: Dang
gui / Dong quai / Dong gui / Tang kwei. |
|
FAMILIE |
Skjermplantefamilien
(Apiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kinesisk kvann er en
toårig eller flerårig plante som vanligvis blir 1-1,5 meter høy når den
blomstrer. Planten har korte rhizomer,
opprette blomsterstilker og sterkt oppdelte blad. Bladene er grågrønne, ofte med
noe purpurfarge. Blomstene er grønnaktige, tokjønnete og sitter i skjermer.
De utvikles i august og september, og frøene modnes fra september til oktober.
Planten er brukbart hardfør og kan dyrkes på gode steder i Norge. Foretrekker en
fuktig vokseplass i halvskygge. Dong quai formeres med frø. |
|
|
UTBREDELSE |
Naturlig
viltvoksende i Kina og Japan, hvor planten også dyrkes. I Kina
foregår dyrkingen mest i de sørlige og vestlige områdene av landet. De beste røttene kommer fra
Gansu provinsen, og her har urten vært dyrket i mer enn 1500 år. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Angelica sinensis
radix: Jordstengelen (rhizom) / røttene. |
Røtter av planter
som er minst tre år gamle graves opp om høsten. De renses, skjæres
opp i skiver og tørkes. Siden røttene har et stort innhold av
eteriske oljer, må de oppbevares i lufttette bokser. Kinesisk kvann
anvendes i form av hele, oppskivede eller pulveriserte røtter,
kapsler, tabletter, tinktur eller i kombinasjonsprodukter. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
De
viktigste innholdsstoffene i kinesisk kvann antas å være ferulinsyre,
polysakkarider, butylidenephthalid, ligustilid og minst seks ulike
kumariner, bl.a. bergapten, imperatorin, oxypeucedanin, osthole og
psoralen. Kumariner kan mykne opp blodårene og virke beroligende på
glatt muskulatur. Osthole er også kjent for å stimulere hjernen. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt, skarp
og bitter / Varm og fuktig. |
Harmoniserer
vitalenergien (qi-styrkende), adaptogen, regulerer menstruasjonen,
nervestyrkende, blodstyrkende, blodrensende, blodåreoppmyknende,
senker puls og blodtrykk, fremmer blodsirkulasjonen og forebygger
åreforkalkning og blodpropp. Urten er hjertestyrkende, leverstyrkende,
lungestyrkende, krampeløsende, blodsukkerregulerende, immunstyrkende, beroligende, svakt avførende,
avgiftende, virker hemmende på bakterier, virus og sopp, og er dermed
betennelseshemmende. Ellers smertestillende, leverbeskyttende og nærende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Svak
livsenergi, manglende menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, smertefull menstruasjon,
PMS, plager knyttet til menopausen, tørre slimhinner i vagina, manglende
fertilitet, magesmerter etter fødsler, mangelfull melkesekresjon,
forstoppelse på grunn av lite blod og "tørre tarmer", høyt blodtrykk,
angina pectoris, åreforkalkning og andre blodåresykdommer, jernmangelanemi
(blodfattighet) og hodepine knyttet til blodmangel. Dessuten ved
bronkialastma, kronisk bronkitt, hepatitt, diabetes, kronisk
nyrebetennelse, cirrhose, feberfrysninger, nevralgier, artritt og andre
revmatiske smerter. Kan være effektiv mot infeksjoner som forkjølelse og
influensa. |
|
|
|
KINESISK KVANN / DONG
QUAI |
I
Norge selges kinesisk kvann i helsekostbutikker under navnet dong quai. Dette navnet er en form av det kinesiske navnet på
urten, tang kuei eller dagn gui, som kan oversettes med "i
riktig orden". I teksten under brukes navnet dong quai om urten, da
dette er et mer kjent navn enn kinesisk kvann.
En urt primært for kvinner
Dong quai blir ofte kalt "kvinnenes ginseng" og urten har i Kina minst
like stort ry som ekte
ginseng (Panax ginseng). Hvis man
ser bort fra
kinesisk lakrisrot (Glycyrrhiza
uralensis), er dong quai sannsynligvis den urten som brukes mest i
kinesisk urtemedisin. I Kina anvendes dong quai av nesten alle familier
som et styrkemiddel og krydder, som særlig skal beskytte kvinnenes
helse.
Dong quai har en langt kortere historie i Vesten enn i Kina. Urten ble
introdusert i vestlig medisin i 1899 av det tyske selskapet Merck, som
solgte den i form av flytende ekstrakt og tabletter mot
menstruasjonsproblemer. Når dong quai nå har oppnådd stor popularitet
også i vestlige land, har det skjedd til tross for at det mangler
kliniske undersøkelser utført av vestlige forskere som kan bekrefte
urtens mange påståtte virkninger. Mye av den informasjonen som finnes om
dong quai, stammer fra bruk i tradisjonell kinesisk urtemedisin og
studier utført i asiatiske land. Som med mange andre av de kinesiske
medisinplantene, er bruken av dong quai imidlertid ikke særlig godt
forstått i Vesten. I Europa og USA selges dong quai vanligvis i
preparater som kun inneholder denne ene urten. I Kina derimot, blir dong
quai nesten bestandig brukt i kombinasjon med andre urter.
De egenskapene dong quai er mest kjent for, er at urten regulerer
menstruasjonsblødningene, virker avslappende på livmoren og dermed kan
redusere smertene knyttet til menstruasjonskramper. Denne virkningen
skyldes både urtens krampeløsende virkning og de blodoppbyggende
egenskapene. Urten hjelper til å regulere en uregelmessig
menstruasjonssyklus og setter i gang menstruasjonen når denne er
forsinket eller mangler. Den anvendes ellers ved tørre slimhinner i
vagina, manglende fertilitet og mangelfull morsmelkproduksjon.
Mange kilder anbefaler dong quai til behandling av plager ved
menopausen, og kvinner som er redd for å få hetetokter hvis de ikke
bruker medisiner har mange ganger tydd til dong quai som et
urtemedisinsk alternativ. I en dobbelblind, placebokontrollert test som
ble utført i 1997 og publisert i tidsskriftet Fertility and Sterility,
fant man imidlertid at kvinner som tok dong quai hadde like mange
hetetokter som de som fikk placebopiller. Dette betyr imidlertid ikke at
urten er uten effekt på hetetokter, men den bør da helst blandes med
andre urter. Brukt i blandinger kan man vise til overbevisende
resultater med dong quai når det gjelder behandling av plager i
overgangsalderen, menstruasjonskramper og uteblitt menstruasjon. Noen
utøvere av tradisjonell kinesisk medisin advarer til og med mot å bruke
dong quai alene, da det kan medføre "Hete" symptomer som irritabilitet,
hetetokter, dårlig søvn, hvileløshet, rødt ansikt, svetting, hodepine
eller en generell følelse av varme. I følge erfaringer fra en mengde
kvinner, synes urten å virke best på de som har hetetokter som ikke er
konstante. Kvinner som føler seg varme hele tiden, kan føle at
symptomene faktisk blir verre ved bruk av dong quai i overgangsalderen.
Bra for blodsirkulasjonen
Dong quai stimulerer produksjonen av blod ved blodfattighet og virker
dessuten styrkende på hjerte, lever og lunger. Allerede i en kinesisk
medisinsk tekst fra år 588 e.Kr. blir dong quai anbefalt brukt mot
"underskudd på blod". Urtens varmende effekt blir oftere utnyttet ved
kroniske mangeltilstander enn ved akutte problemer. Dong quai er en urt
som passer bedre for personer som er "yin" (kalde) enn for de som er "yang" (varme).
Te av dong quai inneholder aktive forbindelser som forlenger hjertets
hvileperiode mellom hjerteslagene og virker ellers avslappende på
hjertepulsårene, noe som bidrar til å øke blodstrømmen. Dong quai vil
kunne dempe kramper i glatt muskulatur rundt arteriene, noe som også
bidrar til å bedre blodgjennomstrømningen i årene. I tillegg er det
viktig for personer som står i fare for å få hjerteinfarkt, at dong quai
hemmer frigjøringen av et kjemisk stoff i blodet som fremmer
sammenklumpingen av blodet og starter betennelsesreaksjoner.
Eksperimenter med dyr har vist at dong quai reduserer dannelsen av plakk
på blodåreveggene, og urten er derfor aktuell som forebyggende middel
mot åreforkalkning, angina pectoris, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk.
Disse virkningene antas å skyldes rotens innhold av kumariner og
ferulinsyre.
Dong quai har også en avslappende virkning på den glatte muskulaturen i
bronkiene og kan på den måten være til hjelp ved kronisk bronkitt og
bronkialastma. Denne virkningen antas å være knyttet til stoffene butylidenphthalid og ligustilid.
Annen anvendelse av urten i kinesisk urtemedisin
I tradisjonell kinesisk urtemedisin har dong quai gjennom tidene også
blitt brukt som et styrkemiddel etter fødsler, og som et afrodisiakum.
Det sies at urten er "foster-beroligende", og i Kina foreskrives dong
quai enkelte ganger sammen med andre urter for å sikre et sunt
svangerskap og en lett fødsel. I Vesten frarådes det å benytte dong quai
under graviditet, i hvert fall de første tre månedene av svangerskapet.
Av andre sykdommer og plager hvor dong quai tradisjonelt er blitt brukt,
kan nevnes hodepine, hepatitt, diabetes, cirrhose (skrumpning),
feberfrysninger, forstoppelse og som et mildt beroligende middel ved
stress. Selv om dong quai primært er en kvinneurt, kan den også brukes
av menn som et blodstyrkende middel.
De styrkende og varmende egenskapene til dong quai antas å bli enda
sterkere hvis roten kokes i supper, teer eller andre matretter. "Fire-ting-suppe" er det mest brukte styrkemiddelet for kvinner i Kina.
Den er laget av like mengder dong quai, peon (Paeonia lactiflora),
rehmannia (Rehmannia glutinosa) og ligusticum (Ligusticum wallichii).
Hele røtter av dong quai kan også kokes lett og skjæres i skiver, tørkes
og spises i en mengde på én til to skiver daglig.
Nyere forskning på dong quai
Foreløpige resultater fra forskning kan tyde på at dong quai kan ha
kraftig svulsthemmende og immunstyrkende virkning hos dyr.
Polysakkaridene i roten øker de naturlige drepercellenes og andre
immuncellers evne til å ødelegge svulster. Forskerne fortsetter å
studere urtens potensial i forbindelse med behandling av kreft og AIDS.
Mye tyder på at dong quai også kan ha en antiallergisk virkning. Studier
viser at den bl.a. hjelper til å hemme produksjonen av allergirelaterte
antistoffer (IgE).
Et annet område hvor man forsker på dong quai, er å bruke urten ved
smertebehandling. I Kina gis dong quai ofte som en injeksjon i
akupunkturpunkter ved behandling av mange former for smerte, som for
eksempel smertefulle skader, nevralgier, angina og leddbetennelser.
Laboratorieundersøkelser kan tyde på at dong quai har
betennelseshemmende og smertestillende egenskaper som er 1,7 ganger
kraftigere enn de vi finner hos aspirin.
Dong quai hemmer utviklingen av sopp, virus og bakterier. Pulverisert
rot er for eksempel med hell blitt brukt til å behandle herpes zoster.
Det er vist at urtens antibakterielle virkning kan dempe veksten av
ulike bakterier som Bacillus dysentricae, Bacillus typhi,
Bacillus comma,
Bacillus cholerae og hemolyttiske streptokokker.
Vanlig dosering av dong quai
Kapsler og tabletter: 500-600 mg inntil seks ganger daglig.
|
Tinktur (1:5) mot menstruasjonssmerter: 5-20 dråper inntil tre
ganger daglig. |
Te i form av uttrekk eller avkok mot anemi og dårlig
blodsirkulasjon: Én kopp 2-3 ganger daglig. |
|
|
Advarsler, bivirkninger og
kontraindikasjoner
Dong
quai regnes som temmelig trygg å bruke, også når urten anvendes over
lang tid. Bivirkninger er sjeldne. Brukt i store mengder kan dong quai
imidlertid gi økt menstruasjonsblødning og bør derfor brukes med
forsiktighet av de som allerede har kraftige blødninger. Urten kan også
øke den generelle blødningstiden ved sår og skader. Urten må ikke brukes
sammen med antikoagulerende midler. Dong
quai inneholder stoffer som skal kunne forårsake fotosensibilitet, men
det er ingen studier som viser at urten, når den brukes som
helplantepreparat og i anbefalte doser, har gitt hudreaksjoner ved bruk av
dong quai samtidig som man eksponeres for solskinn.
Kontraindikasjoner:
Ikke bruk dong quai under graviditet, i hvert fall ikke i de tre første
månedene i svangerskapet. Urten bør heller ikke brukes av kvinner som har
opplevd tendenser til spontan abort. Selv om urten i Kina blir gitt til
gravide, krever dette overvåkning av kvalifisert helsepersonell. Det
finnes ingen angivelser i litteraturen som advarer mot bruk av dong quai
under amming. Da dong quai er en varmende urt, blir den i
tradisjonell kinesisk medisin frarådd brukt ved akutte ("varme")
sykdommer eller av mennesker som er mye yang. Urten skal ikke brukes
av de som har diaré, og skal heller ikke brukes under selve menstruasjonen. Når
urten brukes til behandling av menstruasjonskramper, bør behandlingen
vare i mange måneder, men med pauser under menstruasjonene.
Det
er ikke identifisert noen spesifikke østrogenforbindelser i dong quai,
men forsøk utført av Patricia Eagon ved universitetet i Pittsburgh har
vist at dong quai binder seg til østrogenreseptorene. Det finnes
imidlertid ikke informasjon om at dong quai øker risikoen for brystkreft
hos kvinner. |
|
Les også en
artikkel om dong quai, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
|
Flere bilder av
kinesisk
kvann |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm
& Søn 2003. |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.
Roseville, Prima Health 2000. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Murray, Michael T.: The
Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of
Medicinal Plants. Rocklin, Prima
Health 1995 (2.ed). |
Pedersen, Stephanie: Dong Quai. Woman's Wonder Drug.
New York, Dorling
Kindersley Publishing, Inc., 2000. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.10.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|