Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KINESISK KVANN   

KINESISK KVANN
Angelica sinensis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Dong quai, kinesisk angelika, kinakvann, kvinnens ginseng.
Når kinesisk kvann omsettes som naturpreparat, brukes vanligvis navnet dong quai. Derfor er dette navnet brukt om urten i tekstene under.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Angelica sinensis (Oliv.) Diels.
Angelica polymorpha var. sinensis Oliv.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kinesisk kvanne / Kinesisk angelikarot / Kinakvanne.
DANSK:  Kinesisk Angelik / Kinesisk Kvan.
FINSK:  Kiinanväinönputki.
ENGELSK:  Chinese angelica / Dong quai / Dang-gui / Tangkuei.
TYSK:  Chinesische Engelwurz / Chinesische Angelik.
FRANSK:  Angelique chinoise.
SPANSK:  Angelica china.
JAPANSK:  Yamato tohki.
KINESISK:  Dang gui / Dong quai / Dong gui / Tang kwei.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien  (Apiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kinesisk kvann

BOTANISK BESKRIVELSE
Kinesisk kvann er en toårig eller flerårig plante som vanligvis blir 1-1,5 meter høy når den blomstrer. Planten har korte rhizomer, opprette blomsterstilker og sterkt oppdelte blad. Bladene er grågrønne, ofte med noe purpurfarge. Blomstene er grønnaktige, tokjønnete og sitter i skjermer. De utvikles i august og september, og frøene modnes fra september til oktober. Planten er brukbart hardfør og kan dyrkes på gode steder i Norge. Foretrekker en fuktig vokseplass i halvskygge. Dong quai formeres med frø.
 
UTBREDELSE
Naturlig viltvoksende i Kina og Japan, hvor planten også dyrkes. I Kina foregår dyrkingen mest i de sørlige og vestlige områdene av landet. De beste røttene kommer fra Gansu provinsen, og her har urten vært dyrket i mer enn 1500 år.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Angelica sinensis radix: Jordstengelen (rhizom) / røttene.
Røtter av planter som er minst tre år gamle graves opp om høsten. De renses, skjæres opp i skiver og tørkes. Siden røttene har et stort innhold av eteriske oljer, må de oppbevares i lufttette bokser. Kinesisk kvann anvendes i form av hele, oppskivede eller pulveriserte røtter, kapsler, tabletter, tinktur eller i kombinasjonsprodukter.
 
INNHOLDSSTOFFER
De viktigste innholdsstoffene i kinesisk kvann antas å være ferulinsyre, polysakkarider, butylidenephthalid, ligustilid og minst seks ulike kumariner, bl.a. bergapten, imperatorin, oxypeucedanin, osthole og psoralen. Kumariner kan mykne opp blodårene og virke beroligende på glatt muskulatur. Osthole er også kjent for å stimulere hjernen.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt, skarp og bitter / Varm og fuktig.
Harmoniserer vitalenergien (qi-styrkende), adaptogen, regulerer menstruasjonen, nervestyrkende, blodstyrkende, blodrensende, blodåreoppmyknende, senker puls og blodtrykk, fremmer blodsirkulasjonen og forebygger åreforkalkning og blodpropp. Urten er hjertestyrkende, leverstyrkende, lungestyrkende, krampeløsende, blodsukkerregulerende, immunstyrkende, beroligende, svakt avførende, avgiftende, virker hemmende på bakterier, virus og sopp, og er dermed betennelseshemmende. Ellers smertestillende, leverbeskyttende og nærende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Svak livsenergi, manglende menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, smertefull menstruasjon, PMS, plager knyttet til menopausen, tørre slimhinner i vagina, manglende fertilitet, magesmerter etter fødsler, mangelfull melkesekresjon, forstoppelse på grunn av lite blod og "tørre tarmer", høyt blodtrykk, angina pectoris, åreforkalkning og andre blodåresykdommer, jernmangelanemi (blodfattighet) og hodepine knyttet til blodmangel. Dessuten ved bronkialastma, kronisk bronkitt, hepatitt, diabetes, kronisk nyrebetennelse, cirrhose, feberfrysninger, nevralgier, artritt og andre revmatiske smerter. Kan være effektiv mot infeksjoner som forkjølelse og influensa.
 
 
KINESISK KVANN / DONG QUAI

I Norge selges kinesisk kvann i helsekostbutikker under navnet dong quai. Dette navnet er en form av det kinesiske navnet på urten, tang kuei eller dagn gui, som kan oversettes med "i riktig orden". I teksten under brukes navnet dong quai om urten, da dette er et mer kjent navn enn kinesisk kvann.

En urt primært for kvinner

Dong quai blir ofte kalt "kvinnenes ginseng" og urten har i Kina minst like stort ry som ekte ginseng (Panax ginseng). Hvis man ser bort fra kinesisk lakrisrot (Glycyrrhiza uralensis), er dong quai sannsynligvis den urten som brukes mest i kinesisk urtemedisin. I Kina anvendes dong quai av nesten alle familier som et styrkemiddel og krydder, som særlig skal beskytte kvinnenes helse.

Dong quai har en langt kortere historie i Vesten enn i Kina. Urten ble introdusert i vestlig medisin i 1899 av det tyske selskapet Merck, som solgte den i form av flytende ekstrakt og tabletter mot menstruasjonsproblemer. Når dong quai nå har oppnådd stor popularitet også i vestlige land, har det skjedd til tross for at det mangler kliniske undersøkelser utført av vestlige forskere som kan bekrefte urtens mange påståtte virkninger. Mye av den informasjonen som finnes om dong quai, stammer fra bruk i tradisjonell kinesisk urtemedisin og studier utført i asiatiske land. Som med mange andre av de kinesiske medisinplantene, er bruken av dong quai imidlertid ikke særlig godt forstått i Vesten. I Europa og USA selges dong quai vanligvis i preparater som kun inneholder denne ene urten. I Kina derimot, blir dong quai nesten bestandig brukt i kombinasjon med andre urter.

De egenskapene dong quai er mest kjent for, er at urten regulerer menstruasjonsblødningene, virker avslappende på livmoren og dermed kan redusere smertene knyttet til menstruasjonskramper. Denne virkningen skyldes både urtens krampeløsende virkning og de blodoppbyggende egenskapene. Urten hjelper til å regulere en uregelmessig menstruasjonssyklus og setter i gang menstruasjonen når denne er forsinket eller mangler. Den anvendes ellers ved tørre slimhinner i vagina, manglende fertilitet og mangelfull morsmelkproduksjon.

Mange kilder anbefaler dong quai til behandling av plager ved menopausen, og kvinner som er redd for å få hetetokter hvis de ikke bruker medisiner har mange ganger tydd til dong quai som et urtemedisinsk alternativ. I en dobbelblind, placebokontrollert test som ble utført i 1997 og publisert i tidsskriftet Fertility and Sterility, fant man imidlertid at kvinner som tok dong quai hadde like mange hetetokter som de som fikk placebopiller. Dette betyr imidlertid ikke at urten er uten effekt på hetetokter, men den bør da helst blandes med andre urter. Brukt i blandinger kan man vise til overbevisende resultater med dong quai når det gjelder behandling av plager i overgangsalderen, menstruasjonskramper og uteblitt menstruasjon. Noen utøvere av tradisjonell kinesisk medisin advarer til og med mot å bruke dong quai alene, da det kan medføre "Hete" symptomer som irritabilitet, hetetokter, dårlig søvn, hvileløshet, rødt ansikt, svetting, hodepine eller en generell følelse av varme. I følge erfaringer fra en mengde kvinner, synes urten å virke best på de som har hetetokter som ikke er konstante. Kvinner som føler seg varme hele tiden, kan føle at symptomene faktisk blir verre ved bruk av dong quai i overgangsalderen.

Bra for blodsirkulasjonen

Dong quai stimulerer produksjonen av blod ved blodfattighet og virker dessuten styrkende på hjerte, lever og lunger. Allerede i en kinesisk medisinsk tekst fra år 588 e.Kr. blir dong quai anbefalt brukt mot "underskudd på blod". Urtens varmende effekt blir oftere utnyttet ved kroniske mangeltilstander enn ved akutte problemer. Dong quai er en urt som passer bedre for personer som er "yin" (kalde) enn for de som er "yang" (varme).

Te av dong quai inneholder aktive forbindelser som forlenger hjertets hvileperiode mellom hjerteslagene og virker ellers avslappende på hjertepulsårene, noe som bidrar til å øke blodstrømmen. Dong quai vil kunne dempe kramper i glatt muskulatur rundt arteriene, noe som også bidrar til å bedre blodgjennomstrømningen i årene. I tillegg er det viktig for personer som står i fare for å få hjerteinfarkt, at dong quai hemmer frigjøringen av et kjemisk stoff i blodet som fremmer sammenklumpingen av blodet og starter betennelsesreaksjoner. Eksperimenter med dyr har vist at dong quai reduserer dannelsen av plakk på blodåreveggene, og urten er derfor aktuell som forebyggende middel mot åreforkalkning, angina pectoris, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk. Disse virkningene antas å skyldes rotens innhold av kumariner og ferulinsyre.

Dong quai har også en avslappende virkning på den glatte muskulaturen i bronkiene og kan på den måten være til hjelp ved kronisk bronkitt og bronkialastma. Denne virkningen antas å være knyttet til stoffene butylidenphthalid og ligustilid.

Annen anvendelse av urten i kinesisk urtemedisin

I tradisjonell kinesisk urtemedisin har dong quai gjennom tidene også blitt brukt som et styrkemiddel etter fødsler, og som et afrodisiakum. Det sies at urten er "foster-beroligende", og i Kina foreskrives dong quai enkelte ganger sammen med andre urter for å sikre et sunt svangerskap og en lett fødsel. I Vesten frarådes det å benytte dong quai under graviditet, i hvert fall de første tre månedene av svangerskapet.

Av andre sykdommer og plager hvor dong quai tradisjonelt er blitt brukt, kan nevnes hodepine, hepatitt, diabetes, cirrhose (skrumpning), feberfrysninger, forstoppelse og som et mildt beroligende middel ved stress. Selv om dong quai primært er en kvinneurt, kan den også brukes av menn som et blodstyrkende middel.

De styrkende og varmende egenskapene til dong quai antas å bli enda sterkere hvis roten kokes i supper, teer eller andre matretter. "Fire-ting-suppe" er det mest brukte styrkemiddelet for kvinner i Kina. Den er laget av like mengder dong quai, peon (Paeonia lactiflora), rehmannia (Rehmannia glutinosa) og ligusticum (Ligusticum wallichii). Hele røtter av dong quai kan også kokes lett og skjæres i skiver, tørkes og spises i en mengde på én til to skiver daglig.

Nyere forskning på dong quai

Foreløpige resultater fra forskning kan tyde på at dong quai kan ha kraftig svulsthemmende og immunstyrkende virkning hos dyr. Polysakkaridene i roten øker de naturlige drepercellenes og andre immuncellers evne til å ødelegge svulster. Forskerne fortsetter å studere urtens potensial i forbindelse med behandling av kreft og AIDS. Mye tyder på at dong quai også kan ha en antiallergisk virkning. Studier viser at den bl.a. hjelper til å hemme produksjonen av allergirelaterte antistoffer (IgE).

Et annet område hvor man forsker på dong quai, er å bruke urten ved smertebehandling. I Kina gis dong quai ofte som en injeksjon i akupunkturpunkter ved behandling av mange former for smerte, som for eksempel smertefulle skader, nevralgier, angina og leddbetennelser. Laboratorieundersøkelser kan tyde på at dong quai har betennelseshemmende og smertestillende egenskaper som er 1,7 ganger kraftigere enn de vi finner hos aspirin.

Dong quai hemmer utviklingen av sopp, virus og bakterier. Pulverisert rot er for eksempel med hell blitt brukt til å behandle herpes zoster. Det er vist at urtens antibakterielle virkning kan dempe veksten av ulike bakterier som Bacillus dysentricae, Bacillus typhi, Bacillus comma, Bacillus cholerae og hemolyttiske streptokokker.

Vanlig dosering av dong quai

Kapsler og tabletter: 500-600 mg inntil seks ganger daglig.
Tinktur (1:5) mot menstruasjonssmerter: 5-20 dråper inntil tre ganger daglig.
Te i form av uttrekk eller avkok mot anemi og dårlig blodsirkulasjon: Én kopp 2-3 ganger daglig. 
 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Dong quai regnes som temmelig trygg å bruke, også når urten anvendes over lang tid. Bivirkninger er sjeldne. Brukt i store mengder kan dong quai imidlertid gi økt menstruasjonsblødning og bør derfor brukes med forsiktighet av de som allerede har kraftige blødninger. Urten kan også øke den generelle blødningstiden ved sår og skader. Urten må ikke brukes sammen med antikoagulerende midler. Dong quai inneholder stoffer som skal kunne forårsake fotosensibilitet, men det er ingen studier som viser at urten, når den brukes som helplantepreparat og i anbefalte doser, har gitt hudreaksjoner ved bruk av dong quai samtidig som man eksponeres for solskinn.

Kontraindikasjoner: Ikke bruk dong quai under graviditet, i hvert fall ikke i de tre første månedene i svangerskapet. Urten bør heller ikke brukes av kvinner som har opplevd tendenser til spontan abort. Selv om urten i Kina blir gitt til gravide, krever dette overvåkning av kvalifisert helsepersonell. Det finnes ingen angivelser i litteraturen som advarer mot bruk av dong quai under amming. Da dong quai er en varmende urt, blir den i tradisjonell kinesisk medisin frarådd brukt ved akutte ("varme") sykdommer eller av mennesker som er mye yang. Urten skal ikke brukes av de som har diaré, og skal heller ikke brukes under selve menstruasjonen. Når urten brukes til behandling av menstruasjonskramper, bør behandlingen vare i mange måneder, men med pauser under menstruasjonene.

Det er ikke identifisert noen spesifikke østrogenforbindelser i dong quai, men forsøk utført av Patricia Eagon ved universitetet i Pittsburgh har vist at dong quai binder seg til østrogenreseptorene. Det finnes imidlertid ikke informasjon om at dong quai øker risikoen for brystkreft hos kvinner.

 
Les også en artikkel om dong quai, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av kinesisk kvann
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Murray, Michael T.: The Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of Medicinal Plants.  Rocklin, Prima Health 1995 (2.ed).
Pedersen, Stephanie: Dong Quai. Woman's Wonder Drug.  New York, Dorling Kindersley Publishing, Inc., 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 06.10.2018
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn