Startside > Urtemedisin > Artikler > ASTRAGALUS

Foreløpig er ikke denne medisinplanten særlig godt kjent i Vesten, og planten har derfor ikke fått eget norsk navn. Den kalles på engelsk bare for Astragalus (etter slektsnavnet), og det er dette navnet som foreløpig også kan brukes i Norge. Planteslekta Astragalus er sannsynligvis verdens mest innholdsrike slekt med over 2000 arter. Også i Norge finner vi Astragalus-arter, og gulmjelt (Astragalus frigidus) er den som ligner mest på den kinesiske arten. Om gulmjelt, eller noen av de andre norske Astragalus-artene, kan ha tilsvarende medisinsk virkning som Astragalus membranaceus, er ikke godt å vite da de ennå ikke er grundig undersøkt.

Som et energigivende middel er Astragalus berømt for sin styrkende effekt på muskulaturen, og den er derfor gunstig for de som er fysisk aktive og trenger mye muskelkraft. Til yngre mennesker blir Astragalus ofte ansett for å være bedre enn ginseng. Astragalus brukes til å styrke armer og bein, og da urten er varmende av natur anvendes den ofte av folk som jobber utendørs når det er kaldt.

For å forstå hvorfor dette er en så populær urt i Østen, kan det være greit å se på virkningen fra et energetisk synspunkt, noe kinesiske leger vanligvis gjør. Blant annet sies det at Astragalus har en gunstig effekt på kroppens overflate, den tonifiserer den ”beskyttende qi”, kjent som wei qi på kinesisk. Beskyttende qi er en yang-energi som sirkulerer i underhudsvevet og gir energi til huden og gjør musklene smidige. Denne funksjonen er viktig, da huden er vår første forsvarslinje mot de angripende kreftene i naturen. Astragalus hjelper kroppen med å bygge opp tilstrekkelig av beskyttende qi som kan flyte fritt, og har tradisjonelt blitt kalt ”The Great Protector” (den store beskytter). Astragalus styrker også hudens evne til å kvitte seg med giftstoffer, og urten brukes av kinesiske leger for å få sår og skader til å rense seg for puss og gro fortere. Når den beskyttende qi får sirkulere fritt i huden, fører det til økt blodsirkulasjon etter regelen at ”qi leder blodet”.

En annen viktig effekt av Astragalus er at den styrker den ”oppadgående qi”. I følge kinesisk filosofi er det denne energien gjør at kroppen kan være i en opprettet posisjon, samtidig som organene i kroppen holder seg på plass, til tross for tyngdekraften. Etter hvert som man blir eldre, eller hvis man lider av kronisk tretthet, utmattethet eller sykdom, svekkes denne oppadgående qi, noe som resulterer i at organer kan synke ned. Astragalus tilfører betydelige mengder med slik oppadgående qi, og planten benyttes derfor ved plager som brokk, nedsunket livmor og en slapp, nedhengende mage, likeså når trøtthet fører til at man har problemer med å ha en stram kroppsholdning.

Astragalus har en mildt urindrivende effekt og hjelper til med å dempe overdreven svetting. Den kan være til god hjelp når man lider av kroniske og tilbakevendende forkjølelser. Hvis en forkjølelse varer for lenge, kan den føre til en generell tretthet som i seg selv kan bli kronisk. I Kina finnes det ferdigpreparater som primært inneholder Astragalus, og som er spesielt rettet mot behandling av kroniske forkjølelser. Astragalus kan også hjelpe til å stabilisere en løs mage når man har kronisk diaré.

I Østen blir Astragalus regnet som et  svært effektiv blodtonikum når den kombineres med andre blodtoniserende urter, som f.eks. kinesisk kvann (dong quai). Urtens positive virkning på hjerte-karsystemet har også blitt grundig studert i Kina.

Astragalus-ekstrakter er dokumentert å ha immunstimulerende effekt både hos dyr og mennesker. De har vist seg å beskytte de hvite blodlegemene mot ødeleggelse ved kjemoterapi og strålebehandling, og opprettholder en frisk aktivitet til disse viktige immuncellene. Pasienter som tar Astragalus ved slik kreftbehandling, har i forsøk vist seg å leve lengre, få færre bivirkninger og å komme seg raskere etter behandlingen.

Den optimale dose er ifølge nyere forskning mellom 4 og 6 gram tørket rot daglig (eller ferdigpreparater i tilsvarende dose) til en person på 70 kg. I visse kinesiske oppskrifter brukes det imidlertid opptil 30 gram om dagen. Det er ikke rapportert om giftighet, selv etter lang tids bruk av store doser. Astragalus er i Østen betraktet som en sikker føde som blir svært godt tolerert av kroppen. Det er ingen kjente bivirkninger knyttet til bruk av roten, og heller ingen kjente interaksjoner med andre medisiner. Astragalus-rot blir i Norge imidlertid betraktet som legemiddel og kan bare selges gjennom apotek, hvis den i det hele tatt kan skaffes.