ASTRAGALUS |
Astragalus membranaceus |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kinesisk mjelt. |
|
Planten
har så vidt jeg kjenner til ennå ikke fått noe "offisielt" norsk navn.
Urten kalles på engelsk bare for Astragalus (etter det
vitenskapelige slektsnavnet), og foreløpig er det dette navnet som
også brukes i Norge. Navnet "mjelrot", som kan finnes i
norskspråklige urtebøker, er sannsynligvis en feilskriving av "mjeltrot",
siden mjelt
er det norske navnet for slekta Astragalus. |
|
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Astragalus
membranaceus (Fisch. ex Link.) Bunge. |
Astragalus propinquus. |
|
Drogen
astragalus kan også inneholde varianten Astragalus membranaceus var.
mongolicus (syn. Astragalus mongolicus). |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kinaveddel
/ Kinesisk vedel. |
DANSK: Hindeaktig
astragel / Astragel. |
FINSK: Kurjenherne. |
ENGELSK: Astragalus
/ Huang qi / Chinese milkvetch / Chinese astragalus / Yellow vetch / Milk vetch root. |
TYSK: Chinesischer
Tragant. |
FRANSK: Astragale. |
SPANSK:
Astragálo. |
KINESISK: Huang
qi / Huang-chi. |
|
FAMILIE |
Ertefamilien (Fabaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Astragalus er en flerårig plante som
blir opptil 2 m høy og har en topp som kan bli opptil 1 m bred.
Planten har sammensatte blad som
består av 12 til 18 par småblad. De gule erteblomstene er opptil 2,5 cm lange.
Planten får frøkapsler som er oppsvulma. Det finnes over 2000 arter i planteslekta
Astragalus,
og det er trolig den mest artsrike planteslekta i verden. |
|
|
UTBREDELSE |
Astragalus
membranaceus har sin naturlige utbredelse i Kina
og andre land i Øst-Asia (hvor arten også dyrkes kommersielt). |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Astragali radix: Astragalusrot
(rot av arten Astragalus membranaceus). Hele planten blir
også brukt. Roten av
minst 4 år gamle planter graves opp om våren eller høsten og kuttes i
tynne skiver før tørking. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Asparagin,
calyosin, formonontin, astragaloider, kumetakenin, steroler, polysakkarider
(astragalan I, II og III), saponiner (Astramembrannin I og II) og betanin.
Standardiserte produkter inneholder gjerne minimum 0,5 % av et
spesifikt kompleks av isoflavoner. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt
/ Varm og fuktig. |
Adaptogen,
styrker livsenergien (qi), øker utholdenheten, immunstimulerende, antioksidant, blodtonikum, blodåreutvidende, virushemmende, bakteriehemmende,
fremmer utskillingen av puss fra sår og skader, og fremmer sårhelingen.
Dessuten appetittstimulerende, blodsukkersenkende, febernedsettende, svettehemmende, urindrivende,
hjertestyrkende og beinmargsoppbyggende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urten brukes
ved svært mange og forskjellige lidelser. Her kan nevnes tretthet,
kortpustethet, hjertebank, høyt blodtrykk, AIDS,
senilitet, nattsvetting, dårlig appetitt, anemi, sukkersyke, kreft, forkjølelse, influensa, infeksjoner,
magesår, inkontinens, fremfalt endetarm, nedsunken livmor, livmorblødning,
kronisk tretthetssyndrom, og ved sår som har vanskelig for å gro. |
|
|
|
|
ASTRAGALUS |
Astragalus membranaceus, en av
de viktigste medisinplantene i tradisjonell kinesisk medisin, er i ferd
med å oppnå stor popularitet også i enkelte vestlige land, særlig i
USA. På samme måte som ginseng (Panax
ginseng), har
astragalus i
Asia lenge vært kjent som en plante som øker vitalenergien og beskytter
kroppen. Det kinesiske navnet huang qi betyr "gul leder",
fordi roten er gul innvendig og den er en av de fremste toniserende (styrkende) urtene i tradisjonell kinesisk
medisin. Vitenskapelige studier har dokumentert den
nesten dramatisk gunstige effekten som astragalus har på immunforsvaret,
noe som kan ha terapeutisk verdi ved behandling av mange sykdommer, også
kreft.
Astragalus har mange
nyttige egenskaper
Astragalus brukes primært for
å øke energien og bygge opp motstand mot sykdommer. Den har varmende
egenskaper og er et tonikum for Milt, Nyrer, Lunger og Blod.
Astragalus blir ofte kombinert med andre urter for å øke effekten.
For unge mennesker (under 35 år
gamle) er astragalus et klassisk energitonikum, kanskje ennå bedre enn
ginseng. I Kina mener man at planten varmer og styrker wei qi (en
beskyttende energi som sirkulerer like under huden) og hjelper kroppen med
å tilpasse seg ytre påvirkninger, særlig kulde. Selv om planten helst
ikke skal brukes ved akutte infeksjonssykdommer, er astragalus et svært
nyttig forebyggende middel mot virusinfeksjoner. Astragalus styrker både
det spesifikke og det uspesifikke immunforsvaret. Urten synes å øke
oksygeninnholdet i kroppen ved å stimulere dannelsen av røde blodlegemer
i beinmargen. Astragalus virker også som en antioksidant og beskytter
kroppen mot frie radikaler. Laboratorieundersøkelser har vist at
astragalus hjelper til å beskytte leveren, kroppens hovedorgan for
avgifting.
Nyttig ved kreft og
andre alvorlige sykdommer
Urten blir anbefalt til personer som
lider av tretthet, lav vitalitet og gjentatte infeksjoner. Dette gjør
den til et verdifullt remedium ved behandling av alvorlige sykdomsforhold
som HIV / AIDS, diabetes, immunsvekkelse etter stråle- og
cellegiftbehandling ved kreft, lupus og myastenia gravis. Den øker
stamcelletallet i både benmarg og lymfeknuter, og stimulerer omdannelsen
av disse til aktive immunceller når de frigjøres i organismen. I en
studie ved University of Texas Medical Center i Houston var konklusjonen
at man kunne oppnå en fullstendig rehabilitering av immunsystemet ved å
anvende en fraksjonert ekstrakt av astragalus. Preparater av planten ble
også vist å stimulere produksjonen av interferon og øke effekten av dette
stoffet. En studie av plantens innvirkning på makrofager ("eteceller"
som opptar og fjerner vev) viste at deres aktivitet økte vesentlig
innenfor seks timer etter behandlingen og denne økningen varte i minst
72 timer. Det er vist at livslengden hos kreftpasienter øker signifikant
når astragalus brukes som en komplementær medisin ved kjemoterapi eller
strålebehandling. Astragalus har de siste 20-30 årene vært i utstrakt
bruk ved kreftbehandling i Kina.
Astragalus ved andre
lidelser
De fleste bruker astragalus til å
behandle og forebygge forkjølelse, influensa, kortpustethet og andre lettere tilstander.
Kinesisk forskning viser da også at forekomsten av forkjølelse hos
mennesker som bruker astragalus er kraftig redusert, og sykdommen varer bare
halvparten så lang tid. Astragalus styrker ellers milten og dette
utnyttes i kinesisk medisin ved appetittmangel, tretthet og diaré.
Stimuleringen av mage- og milt-qi utnyttes i kinesisk medisin ved
nedsunket livmor, mage og endetarm. Astragalus virker generelt
balanserende på energien i alle innvendige organer.
Astragalus normaliserer også
funksjonen til hjerte og nyrer, og kombineres ofte med
kinesisk kvann (Angelica sinensis) til
et blodtonikum for behandling av anemi. Urten er mest effektiv når den
tas daglig over en viss periode.
Anvendelse og
dosering av astragalus
Den
optimale dosen med astragalus er ifølge nyere forskning mellom 4 og 6 gram tørket rot
daglig til en person på 70 kg,
eller ferdigpreparater i tilsvarende dose.
I visse kinesiske oppskrifter brukes det imidlertid opptil 30 gram om
dagen. Av en tinktur kan man bruke 20-30 dråper i litt vann tre ganger
daglig i opptil flere uker, og av kapsler som inneholder 300 mg
astragalus kan man innta 2-3 kapsler daglig.
Det er ikke rapportert om giftighet selv etter lang tids bruk av
store doser. Astragalus er i Østen betraktet som en sikker føde som blir
svært godt tolerert av kroppen. Urten bør kombineres med andre urter og
helst ikke brukes alene.
Dyrk gjerne planten selv
Arten er bra hardfør og kan dyrkes i Norge. Plantene
krever en veldrenert, sandholdig og svakt alkalisk jord. Astragalusplanter
tåler dårlig at røttene blir forstyrret, og de bør derfor plantes på det
blivende voksestedet mens plantene ennå er små. Frøformering
er det vanlige, og spiring skjer vanligvis på 4-9 uker. Frøplantene har lett for å råtne hvis jorda ikke er svært godt drenert. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen alvorlige bivirkninger er rapportert
ved bruk i anbefalte doseringer. Inntatt i store mengder kan
astragalus imidlertid medføre økt dannelse av tarmgass. Urten bør ikke brukes
under akutte infeksjoner som influensa eller blærekatarr. I tradisjonell
kinesisk medisin blir astragalus ikke anbefalt til folk med yin-underskudd
eller tegn på "varme-overskudd". I vestlige medisinske termer
indikerer dette at astragalus ikke passer ved akutte sykdommer med feber
og tørste. Personer som svetter lite bør unngå urten, da den bidrar til å
tette svetteporene. De som anvender blodfortynnende og
antikoagulerende medisiner som warfarin (Marevan), bør
ikke bruke astragalus. Urten regnes som trygg å bruke under graviditet og
amming. |
|
Les også en
artikkel om astragalus, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
|
Flere bilder av
astragalus |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Chopra, Deepak & David Simon: The Chopra Center Herbal Handbook. New York, Three Rivers
Press 2000. |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Hopman, Ellen Evert: Secret Medicine from Your Garden. Plants for Healing,
Spirituality, and Magic. Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2016. |
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.
Roseville, Prima Health 2000. |
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.
London, Churchill Livingstone 2000. |
Sturdivant, Lee & Tim Blakley: The Bootstrap Guide to Medicinal Herbs in the Garden, Field &
Marketplace. Friday Harbour, San Juan
Naturals 1999. |
Teeguarden,
Ron: The
Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.
New York,
Warner
Books 1998. |
Tierra,
Lesley: The
Herbs of Life. Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print). |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
Vanrenen, Louis J.: Power
Herbs. New York,
Jeremy P. Tarcher /
Putnam 2000. |
Weed, Susun S.: Breast
Cancer? Breast Health!. The Wise Woman Way. Woodstock, Ash Tree
Publishing 1996. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 30.09.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|