Reishi i naturen

Reishi (Ganoderma lucidum) er en treboende sopp (kjuke) som vokser på stubber eller røtter av løvtrær på de fleste kontinenter i verden, også i Europa. I Norge har soppen fått navnet lakk-kjuke på grunn av hattens og stilkens svært karakteristiske, lakkaktige skorpe som gir soppen en glinsende blank overflate. Her i landet er soppen sjelden, men finnes spredt langs kysten nordover til Trondheim. Fruktlegemet blir opp til 30 cm i diameter, og hatten sitter normalt skjevt på stilken. Fargen varierer fra dyprød til nesten svart, ofte litt lysere langs kanten, og her ofte med små furer. Hattens tykkelse kan være fra 0,2 til 3 cm. Porelaget varierer i farge, fra nesten hvitt på unge eksemplarer via gulbrunt til mørkebrunt på eldre. Fruktlegemene utvikler seg om høsten, men overlever ikke vinteren. I naturen vokser soppen på levende trær eller stubber, og er i Norge først og fremst funnet på eik og or, men også på gran, furu og bjørk.

Reishi har i århundrer vært et av de mest respekterte immunstyrkende midlene i orientalsk medisin. For taoistene er dette selve "livseliksiren" eller "soppen som gir udødelighet", og ble en gang i tiden kun spist av keiseren. Den har lenge vært assosiert med langt liv og økt sjelskraft. I Ben Cao Gang Mu, en av Kinas mest berømte bøker om naturhistorie, ble det sagt at reishi kunne fange opp emosjonell energi fra leveren slik at personen kunne vende seg mot høyere og mer sprirituelle beskjeftigelser. Det kinesiske navnet på soppen, ling zhi, betyr "åndelig plante".

I Japan er reishi kjent som ”fantomsoppen” fordi den er så vanskelig å finne. Selv om 99% av all vill reishisopp i Japan er funnet på gamle plommetrær, vil man finne færre enn 10 sopper per 100000 trær. Siden den er så sjelden å finne i naturen, er det nå utviklet metoder for å dyrke soppen under kontrollerte betingelser. Kunsten å dyrke reishi innendørs ble utforsket av Shigeaki Mori, og er en omstendelig, toårig metode for å dyrke reishisporer på sagflis fra plommetrær. Soppen dyrkes nå kommersielt i USA, Malaysia, Kina, Taiwan, Japan og Korea.

Ulike former av reishi

Shen Nong, en kineser som har blitt betegnet som ”den guddommelige jordbrukeren”, sa at man skiller mellom seks typer reishi: rød, purpur, svart, hvit, grønn og gul. I våre dager finner man vanligvis rød og svart reishi i handelen. Enkelte ganger kan man finne purpurfarget reishi, men det skjer ikke ofte, da den er ekstremt sjelden.

Svart reishi (***), Ganoderma sinensis, er normalt lett tilgjengelig i de fleste kinesiske urtebutikker som fører urter i bulk. Denne varianten betraktes som mindreverdig selv om den generelt sett sikkert er et brukbart styrkemiddel.

Vill rød reishi (*****) er sjelden. Denne soppen, som er den reishien som Shen Nong snakket varmest om, er mye mer kraftfull og mer effektiv enn den svarte varianten. Rød reishi er arten Ganoderma lucidum, altså den primære reishisoppen. Det er lite trolig at vi finner viltvoksende rød reishi for salg i urtebutikker i Vesten, men det finnes noen få utmerkede produkter som inneholder denne fjellinnsamlede soppen. Ekstrakter av denne soppen er ofte mye dyrere, men er utmerkede produkter.

Reishi dyrket i veksthus (***) kan være av god kvalitet, men det meste er dårlig. Disse soppene dyrkes på et medium av sagflis og næringsstoffer fra ris. Det meste av reishiprodukter som selges i Vesten er fra slike veksthussopper. De er billige, men ikke bestandig av særlig høy kvalitet. I USA regnes de mest verdifulle kildene til veksthusreishi å stamme fra personer som har fått tak i en spesiell variant av reishi fra de japanske forskerne som først isolerte en moderne klon av rød reishi. Kloner av disse soppene dyrkes så videre på et best mulig vekstmedium. Denne reishien kan også fremskaffes i mycelform fra enkelte postordrefirmaer som selger sopp, og da kan du dyrke din egen friske reishisopp, noe som virkelig er en utfordring.

Reishi mycel (***): Mycelet er det hvite av soppen som vokser inne i trærne eller vekstmediet. Til bestemte tider på året vil mycelet utvikle de soppene vil kjenner som reishi, og som er organet for den seksuelle formeringen hos soppen. Mycelet ble ikke opprinnelig brukt som et tonikum av japanere og kinesere, men det er nylig konstatert at mycelet er rikt på de samme polysakkaridene som gjør soppen til et verdifullt helseprodukt, da særlig som immunstimulator. I realiteten inneholder mycelet langt mer polysakkarider enn selve sopplegemet. Dette har ført til at mange mennesker bruker det rå, underjordiske mycelet i produktene, og slike produkter inneholder vanligvis ikke sopplegemene. Denne type produkter er akseptert i USA, men ikke i Kina og Japan, hvor spesialister argumenterer med at mesteparten av forskningen rundt reishi er gjort på sopplegemet (og ikke på mycelet), og at de virkelig mirakuløse helsebringende egenskapene til reishi primært er knyttet til sopplegemet. Selv om mycelet kan være brukbart, kommer det i effektivitet og balanse ikke opp mot sopplegemet. I følge kinesisk urtemedisin er reishi mycel ikke et shen-tonikum, mens sopplegemet er et prima shen-tonikum.

Duanwood reishi (*****): Det virkelig eksklusive innen reishi er det som kalles Duanwood Reishi, som dyrkes på kubber fra bestemte treslag, uten kjemikalier, og i jomfrulige fjellomgivelser. I naturen vokser reishi på mange forskjellige treslag i fjellskogene gjennom hele Asia. Og akkurat som vi mennesker ”blir hva vi spiser”, blir også reishi et produkt av hva den har tilgjengelig av næringsstoffer. Avhengig av hva slags tre den vokser på, kan reishi være kraftfull og utmerket til medisinsk bruk, eller den kan være svak og til og med verdiløs. De beste reishisoppene vokser på bestemte gamle trær av treslag med hard ved. Kineserne har gjort grundige studier på dette, noe som har omfattet årelange farmakologiske undersøkelser for å bestemme hvilken reishi som er mest kraftfull, og knyttet det opp mot hvilket treslag den har vokst på. Det spesielle duanwood-treet kuttes i korte kubber, vanligvis ca. 30 cm lange. Reishisporer blir så innokulert, og så settes kubbene ned i jorda i fjellstrøk i Kina. Å dyrke duanwood reishi krever ingen insektmidler eller kjemikaler av noe slag. I virkeligheten vil kjemikalier ødelegge reishi, så myndighetene forbyr det. Duanwood reishi er mer enn dobbelt så kraftfull som alle andre reishisopper, kanskje med unntak av viltvoksende rød reishi. Kinesere og japanere lager ekstrakter av den for injeksjon, og bruker det i behandling av forskjellige former for kreft. De bruker det også til behandling av hepatitt, artritt og immunologiske dysfunksjoner. Ekstrakt av duanwood reishi selges også som et utmerket, men heller dyrt tonikum for vanlig bruk i Kina og Japan, og i seinere tid også i USA. Forskerne har funnet fram til det mest optimale tidspunktet for å høste reishi slik at man oppnår maksimal kvalitet og kraft fra de aktive innholdsstoffene.

Reishi sporer har nylig vakt spesiell interesse i Kina og Japan. Disse sporene inneholder enorme mengder polysakkarider og andre innholdsstoffer som styrker immunforsvaret. Sporene brukes nå til å behandle lever- og magekreft i Kina. Som et helsebringende tonikum antas det at sporene er enda mer kraftfulle enn soppen selv. Sporene anses for å ha overskudd av jing (en grunnleggende substans for menneskets fysikk) og blir derfor betraktet som et remedium som kan senke aldringsprosessen. Blant asiatiske urteleger anses de for å være en av de aller beste ”livseliksirer”. Sporene er i ferd med å bli kommersielt tilgjengelige også i Vesten, men bare i små kvanta og foreløpig bare gjennom spesielle kanaler. Sporene må renses, noe som er en vanskelig sak, da de er så små. Tradisjonelt blir sporene ansett ikke bare å være en kilde for jing, men også å representere det mest subtile aspektet av reishi, og har utpregede Shen-utviklende egenskaper.

For at stoffene i sporene skal kunne absorberes gjennom tarmenes slimhinner må de ”knuses” i en avansert teknisk prosess. Spesielle enzymer brukes for å bryte ned celleveggen slik at næringsstoffene inne i sporene blir tilgjengelig. En studie i Kina indikerer at ”knuste” sporer er 70 ganger så kraftfulle som reishisoppen. Dette betyr at reishisporer sannsynligvis er det mest kraftfulle, naturlige immunstyrkende midlet som er kjent. Reishisporer er langt dyrere enn ekstrakter av reishisoppen, men hvert eneste gram er av meget stor verdi.

Reishisoppens egenskaper og anvendelse

Reishi har vært brukt i tradisjonell kinesisk og japansk medisin i minst 2000 år, og framstår også i våre dager som et av de fremste kinesiske styrkemidlene. Den er bl.a. kjent for å gi mer energi, hjelpe kroppen til å motstå sykdommer og stress, og å kunne gi et langt liv. Vestlig urteleger ser på reishi primært som et immunstimulerende middel som kan aktivere ulike faser av vårt immunforsvar, og den brukes f.eks. til å behandle allergier, høydesyke, astma og soppforgiftning.  Den skal også være effektiv mot ulike krefttyper, og har dessuten vist seg å kunne bekjempe aldersbetinget reduksjon av de intellektuelle evnene (demens).

Sykdommer og plager hvor det kan være aktuelt å benytte reishi

Bronkitt, astma, allergier og soppinfeksjoner

Reishi inneholder antihistaminforbindelser. De blokkerer histamininduserte betennelser og opphovning ved allergier i åndedrettsorganene, og demper mageplager knyttet til mat-allergier. Reishisoppens antihistamin letter astma ved å hindre betennelsesreaksjoner som trekker sammen luftveiene og gjør pusting vanskelig.  I tillegg stimulerer reishi utviklingen av de immuncellene som kalles makrofager, og som sluker og fordøyer infeksjonsbakterier. Dette beskytter mot at sekundære infeksjoner oppstår i tilfeller av kronisk bronkitt. Denne stimuleringen av makrofagene påvirker også gjærsopper, og gjør reishi verdifull som behandling ved soppinfeksjoner.

Kreft

I Japan regnes bruk av reishi som en velprøvd behandling ved noen typer av kreft, og har blitt brukt på en sikker måte og med god virkning, ofte i kombinasjon med andre medisiner og strålebehandling. Det er dokumentert at reishi kan hjelpe til å redusere bivirkningen ved forskjellig cellegiftbehandling og strålebehandling, og bidrar samtidig til å gjenopprette immunforsvaret, noe som er vesentlig for å komme seg igjen etter en kreftsykdom. Reishi stimulerer produksjonen av interferon og interleukin 1 og 2, kraftige og naturlige antikreftstoffer som produseres i kroppen. Reishi har også vist seg å være et godt forebyggende middel mot kreft da den stimulerer kroppens egen evne til å beskytte seg. Viltvoksende reishi inneholder organisk germanium, et grunnstoff som, særlig i Japan, er antatt å ha kraftig immunstyrkende effekt og som også kan motvirke kreft.

I mange studier i Japan er det påvist at reishi kan reversere leukopenia (nedbrytning av hvite blodlegemer). Dette utnyttes i stor grad klinisk i forbindelse med cellegiftbehandling for å beskytte de hvite blodlegemene. Beskyttelse mot stråleskader kan oppnås ved å gi reishi før strålebehandling. Dessuten kan reishi øke livskvaliteten hos pasienter der behandling ikke lenger virker. Reishi sies og virke svært godt sammen med soppen shiitake, da effekten av den ene soppen øker effekten av den andre.

Høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol

Det finnes grunner til å tro at reishi kan senke både høyt blodtrykk og for høye kolesterolverdier. I Asia er reishi i utstrakt bruk for å styrke hjerte-karsystemet. Soppen er funnet å kunne beskytte mot forkalkning i arteriene, og lindrer angina og kortpustethet som er forbundet med hjertesykdommer.

Vitenskapsfolk ved Oklahoma Oral Roberts University fant at stoffer i reishi reduserte strømmen av nerveimpulser gjennom det sympatiske nervesystemet, den delen av nervesystemet som blir aktivert ved emosjonelt stress. I to kontrollerte kliniske studier hvor man undersøkte effekten av reishi på høyt blodtrykk hos mennesker fant man at soppen kunne redusere blodtrykket signifikant, sammenlignet med placebo. Forsøkspersonene med høyt blodtrykk i den ene studien hadde ikke respondert på tidligere medisinering. Reishisopp og skolemedisinske blodtrykksmidler kan i følge forskning ved universiteter i Kina og Japan være en effektiv kombinasjon, men mer forskning på dette området er nødvendig.

Soppen hjelper også å senke LDL (det dårlige kolesterolet) og reduserer overskudd av fettsyrer i blodet. Russiske forskere som undersøkte ulike sopparter med tanke på å finne kolesterolsenkende medisiner fant at reishiekstrakter stoppet akkumuleringen av kolesterol i arteriene på laboratoriedyr. En antatt virkningsmekanisme er at triterpenoidene i reishi har evne til effektivt å hemme biosyntesen av kolesterol. 92 pasienter med hjerteinfarkt og brystsmerter ble behandlet med reishiekstrakt, og 72% av disse pasientene følte at symptomene ble svakere. 14 av 15 pasienter som hadde for høye blodfettverdier og som ble behandlet med reishiekstrakt, fikk lavere kolesterolverdier. Flere andre studier har underbygget disse funnene.

Stress

Reishi er en utmerket antistress-urt. Den har blitt hyppig brukt av eremitter, munker, innvidde taoister og spirituelt søkende i hele Asia. Soppen roer sinnet, løsner spenninger, styrker nervene, bedrer hukommelsen, skjerper konsentrasjon og fokus, bygger opp viljestyrke, og som et resultat av alt dette, gir den visdom. Det er grunnen til at den av slike søkende personer er blitt kalt ”soppen med spirituell kraft”. I våre dager tror folk i Asia mer enn noensinne på reishisoppens kraft til å gi bedre livskvalitet ved å styrke en persons indre liv. Alle vitenskapelige undersøkelser som er gjort forklarer imidlertid bare den fysiske naturen til reishi, men det er den utbredde oppfatningen av at reishi kan gi en et bedre liv på alle plan som har gjort soppen til et slikt ettertraktet styrkemiddel. Reishi er en utmerket ”beskytter” ved at den verner oss på alle plan, fysisk, immunologisk, mentalt og spirituelt. Den hjelper oss til å tilpasse oss verden, og gir oss ekstra kraft til å oppnå de beste kvalitetene livet kan gi. Når vi ved hjelp av soppen blir så godt beskyttet og sørget for, kan vi i følge østlige tradisjoner oppnå ting som ellers ville være uoppnåelig. Det er grunnen til at reishi også er blitt kalt ”Urten for Guds lykke”.

Alle som bruker reishi merker seg roen som synes å følge etter inntak av soppen. Mange har opplevd at de kunne slutte å bruke rusmidler. Og virkningen av reishi synes å være kumulativ ved at den gradvis styrker nervene og forandrer vårt syn på livet etter hvert som man inntar mer og mer. I kinesisk urtemedisin har reishi vært sett på som det fremste shen-tonikumet som finnes.

Alkoholisme, skrumplever og andre leversykdommer

Kinesiske leger påstår at reishi er spesielt nyttig for hepatittpasienter som ennå ikke har hatt alvorlig tap av leverfunksjonen. Ifølge teoriene i tradisjonell kinesisk medisin er personer der leversymptomene følges av emosjonelt stress eller konstante spenninger de som responderer best på reishibehandling. Reishi kan også hjelpe til å beskytte mot fettlever og skrumplever forårsaket av overforbruk av alkohol. Den er anvendelig for personer som er i et tidlig stadium av alkoholrelaterte leversykdommer der det ennå ikke er alvorlig svikt i leverfunksjonen. Soppen kan også være en verdifull antidot. Slik kan reishi-te, gitt over en periode på to - tre dager, fremskynde rehabiliteringen etter en soppforgiftning. Reishi kan også bidra til å lette nervøs uro etter inntak av store mengder koffein.

Styrking av immunforsvaret

Reishi virker på immunforsvaret slik at det fungerer optimalt. Soppen vil ikke bare stimulere immunforsvaret, men den regulerer det. Ved et for aktivt immunforsvar, noe som kan forekomme ved autoimmune sykdommer og allergier, blir virkningen dempet, mens et immunforsvar som er for svakt, blir styrket. En gruppe kjemiske stoffer som kalles ganodermsyrer (triterpener) hjelper til med å bekjempe autoimmune sykdommer som allergier. Soppen er derfor potensielt nyttig ved type 1 allergier, inklusive anafylasktiske sjokk, atopisk eksem, høyfeber, snue, medisin-allergier og bronkialastma. Reishiekstrakter har også vist seg å være nyttige ved kontakteksem, og i Japan og Kina er soppen vel ansett i behandling av myastenia gravis, en alvorlig autoimmun sykdom. I tillegg blir den i Japan hyppig foreskrevet ved kronisk bronkitt, hukommelsestap, søvnproblemer og en hel rekke degenerative sykdommer hos eldre, ofte slike som er knyttet til senilitet. Reishisoppens virkning på hjernen har ført til at den brukes ved aldersrelatert intellektuell svekkelse, slik som er knyttet til Alzheimers sykdom og åreforkalkning. Rapportene som forteller om suksess ved slik bruk er tallrike, men foreløpig ikke vitenskapelig bekreftet. Ganodermsyrene er også kraftige antioksidanter som tar hånd om frie radikaler.

Soppens innholdsstoffer

De primære innholdsstoffene som er medvirkende til reishisoppens medisinske virkning er polysakkarider og triterpener. Mer enn hundre ulike triterpenmolekyler har blitt identifisert i reishi, men også mange andre fytokjemikalier i soppen kan spille en rolle for plantens helsebringende egenskaper. Typer og mengder av innholdsstoffer varierer i ulike deler av soppen. Mange triterpener som ikke finnes i mycelet, øker i konsentrasjon etter hvert som sopphatten utvikler seg. Kvantitativt fremviser hattene den rikeste kilden til triterpener, fulgt av stilken og så sporene. Sammenligning av innholdet i tre ulike varianter av reishi er blitt analysert: rød, purpur og svart reishi. De røde og purpur hadde lignende mønster av triterpener, mens den svarte inneholdt lite triterpener.

Hvordan reishi brukes

Reishi er kanskje den mest brukte medisinske soppen i verden. Dette er en seig sopp som inneholder så lite vann at den veier nesten det samme frisk som tørket. Rå reishi er lite egnet som mat da soppen er både treaktig og ufordøyelig. Man bør heller ikke bruke rå reishi som er pulverisert. Hvis du får tak i fersk eller tørket reishisopp bør du koke den, både for at den skal bli spiselig og for å drepe eventuelle bakterier som kan ha vokst på den under dyrkingen. Den klassiske metoden for å tilberede reishi med utgangspunkt i fersk eller tørket sopp, er å kutte den opp i småbiter og la den småkoke i vann i 24 timer i en kjele med lokk. Den væsken som blir igjen etter at soppen er fjernet drikkes i små slurker i løpet av det kommende døgnet, men vær klar over at det smaker temmelig bittert. De fleste vil derfor bruke kommersielle reishipreparater, og da er det viktig å finne produkter som er laget av reishisopp av høy kvalitet. Japanske sopper regnes generelt for å være bedre enn de kinesiske, da de stammer fra utvalgte kloner som har et tykt porelag og mindre forvedete deler. Jo tykkere porelag soppen har, desto bedre kvalitet antas den å ha.

Enkelte produkter av reishisopp finnes i standardisert form, og disse blir normalt standardisert til 4% triterpener og 10% polysakkarider. Doseringen som hver enkelt trenger kan være forskjellig, men ofte brukes en 250 mg eller 350 mg tablett (laget av soppekstrakt) inntil tre ganger daglig. Ellers bør preparatene inntas i de mengder som er angitt på forpakningen.

Ikke bruk reishi i mer enn to til tre måneder sammenhengende, da det foreløpig er få studier som viser effekten av lang tids bruk. Hvis du inntar reishi fast over en lengre periode, bør du ta en pause på en måned for hver tredje måned du bruker soppen. Tar du blodfortynnende midler bør du bruke reishi bare under legetilsyn. Eksperimenter har imidlertid vist at giftigheten til reishi er meget lav.

Selv om bivirkninger ved bruk av reishi forekommer ekstremt sjeldent, så er de ikke ukjente. Tre til seks måneders kontinuerlig bruk har hos enkelte medført tørrhet i munn, hals og nese, kronisk kløe, oppblåst mage og neseblødning. Disse bivirkningen opptrer imidlertid så sjelden at deres eksakte årsak er ukjent, men det kan være utslag av allergi mot soppen. Reishi bør muligens unngås av folk som har kjente allergier mot sopp eller mugg.