|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Reishi er en treboende sopp (kjuke) der fruktlegemet kan bli opp til 30 cm i diameter.
Hattens og stilkens lakkaktige skorpe er svært karakteristisk. Fargen kan
variere fra dyprød, via oransje og brunt, til nesten svart. Soppen er
ofte litt lysere langs kanten og har her ofte små furer. Hattens tykkelse
varierer fra 0,2 til 3 cm. Porelaget varierer i farge, fra nesten hvitt på
unge eksemplarer, via gulbrunt til mørkebrunt på eldre. Fruktlegemene
utvikler seg om høsten, men overlever ikke vinteren. I naturen vokser
soppen på levende trær eller stubber. I Norge er arten først og fremst
funnet på eik og or, men kan også finnes på gran, furu og bjørk. |
|
|
UTBREDELSE |
Reishi
vokser på stubber eller røtter
av løvtrær på de fleste kontinenter, også Europa. I
Norge kan man finne reishi langs kysten nordover til Trøndelag, men den er
funnet flest ganger i Oslofjordområdet. Reishi
dyrkes kommersielt i store veksthusaktige anlegg,
hovedsaklig i Malaysia, Kina, Japan og USA. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Fruktlegemet av denne soppen brukes som mat og medisin. I tillegg til som frisk eller tørket sopp, kan reishi foreligge i form av kapsler, flytende og ofte standardiserte ekstrakter, tabletter, te (som teposer eller som granulat) og tinkturer. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
De aktive innholdsstoffene
finnes hovedsaklig i disse stoffgruppene: Triterpener, polysakkarider og
peptidoglykaner. Triterpenene er primært av lanostan-typen, slik som
ganodersyrene A-Z, med ganoderalene A og C, ganoderiolene A og B,
epoxyganoderiolene A-C, ganolucidinsyrene A-E, lucidonene A-C,
lucidensyrene A-M og andre. Polysakkaridene er hovedsaklig glukaner og
arabino-oksyglukaner. Peptidoglykanene er kjent som ganoderanene A-C.
Ellers inneholder reishi bl.a. kumarin, harpiks og små mengder germanium. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Bitter /
Tørr og kjølig. |
Bedrer blodomløpet, reduserer hjertetrykket,
blodtrykksregulerende (ACE-hemmer), hemmer sammenklebing av
blodplater, beroligende, smertestillende,
antiallergen, svulsthemmende, immunmodulerende, betennelseshemmende,
sopphemmende, virushemmende, bakteriehemmende, blodsukkerregulerende, kolesterolsenkende,
blodlipidreduserende, nyrestyrkende, leverstyrkende,
leverbeskyttende, nervetonikum, stressreduserende og antioksidant. Soppen
regnes som seksualstimulerende og betraktes som en "livseliksir". |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Artritt, revmatisme, astma, bronkitt, hoste,
lungebetennelse, allergier, søvnløshet, kreft, skader etter stråling og kjemoterapi,
AIDS, kronisk tretthetssyndrom, utbrenthet, generell svakhet, stress, angst,
høydesyke, hjertesykdommer, åreforkalkning, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, candida, hepatitt og andre leversykdommer. |
|
|
|
|
REISHI |
Reishi
er en treboende sopp (kjuke) som vokser på stubber eller røtter av løvtrær
på de fleste kontinenter i verden, også i Europa. Reishi har i århundrer
vært betraktet som en sjelden og "hemmelig" sopp, og ble høyt æret
av de gamle taoistene. I Kina var reishi opprinnelig bare tilgjengelig for
keiserne. Dette utmerkede styrkemidlet ble ansett som en skikkelig
livseliksir, da det kunne gi liv til alle systemene i kroppen. Det er ikke
rart at soppen til tider har vært verdsatt høyere enn gull. Heldigvis er
soppen nå tilgjengelig også for de vestlige markedene til en akseptabel
pris, da soppen nå dyrkes i stor stil rundt om i verden.
Reishi er et adaptogen
Reishi er en typisk
adaptogen sopp som hjelper til å gjenopprette ulike kroppsfunksjoner
når disse er i ubalanse. Den kan virke både oppkvikkende og beroligende,
alt etter hva kroppen trenger. Mer spesifikt er det kjent at soppen
bl.a. virker slimløsende, svettedrivende, blodsukkersenkende,
blodtrykkssenkende, kolesterolsenkende, hostelindrende, smertestillende, krefthemmende og
immunmodulerende. På samme måte som andre medisinske sopper, vil reishi
kunne regulere immunresponsen, både når den er underaktiv/mangelfull
eller overdrevent aktiv, noe som er tilfelle ved mange autoimmune
tilstander. Reishi styrker dessuten hjertet og leverfunksjonen, og
virker hemmende på virus og bakterier. Farmakologiske studier har vist
at soppen kan lindre allergier og at den kan fungere som en kraftig
antioksidant. Reishi er derfor aktuell å bruke ved plager som
leverforstyrrelser, hjertesykdommer, høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier, stress,
nervøse plager, søvnløshet, svimmelhet, dårlig hukommelse, generell
svekkelse og kreft. Siden den styrker lungene, kan reishi også anvendes
ved kortpustethet, piping i brystet, bronkitt, astma og kronisk hoste.
Reishi har en spesiell
affinitet til luftveissystemet, fra å lindre allergier til mer alvorlige
tilstander som bronkialastma og kronisk bronkitt. I en studie der et
reishipreparat ble gitt til over 2000 pasienter som led av kronisk
bronkitt, opplevde 60-90 % av deltagerne bedring i løpet av to uker.
Eldre pasienter, særlig de med bronkialastma, responderte spesielt godt.
Reishi virker som en
ACE-hemmer (ACE = angiotensin-converting enzym, et enzym som hemmer
omdannelse av det inaktive angiotensin I til det aktive angiotensin II,
og som brukes ved hjertesvikt og forhøyet blodtrykk), og hemmer også
sammenklebing av blodplatene. Derfor er soppen gunstig å innta for
personer med høyt blodtrykk og hjerteproblemer. Den
er også et aktuelt middel ved kronisk tretthetssyndrom. I Kina er reishi
kjent som "udødelighetens sopp" og blir brukt mot tretthet,
nervesvekkelse og søvnproblemer.
Reishi ved kreft
Reishi er et perfekt middel for folk i
den vestlige verden som lider under konstant stress. Disse menneskene har
redusert livskraft og er ofte også forgiftet. Når personer i en slik
tilstand utvikler kreft og blir ytterligere forgiftet gjennom
cellegiftbehandling, bør reishi være aktuell å bruke. På grunn av sin
stimulerende effekt på beinmargen, kan reishi beskytte kroppen til
kreftpasienter under strålebehandling og cellegiftkurer. Kliniske studier
har vist at reishi virket effektivt ved behandling av leukopenia (minsket
antall hvite blodlegemer) indusert av stråling, kjemiske stoffer eller
andre årsaker. Reishi bidrar til å øke de blodverdiene som er for lave.
Andre anvendelsesområder for
reishi
Reishisoppens effekt på hjernen har ført
til at den brukes ved aldersrelatert intellektuell svekkelse, slik som er
knyttet til Alzheimers sykdom og åreforkalkning. Rapportene som forteller
om suksess ved slik bruk er tallrike.
Reishi har vist seg å kunne lette
plagene med høydesyke blant klatrere i Himalaya. Det skjer ved at den
virker stimulerende på blodsirkulasjonen ved lavt atmosfærisk trykk. Den
er også verdifull som antidot ved f.eks. soppforgiftninger, og da brukes den
i form av te som inntas over en periode på to-tre dager etter
forgiftningen. Soppen kan også bidra til å lette nervøs uro etter
inntak av store mengder koffein.
Til sist kan det nevnes at reishi er
brukt til å fjerne rynker, aldersflekker og fregner, og ekstrakter av
reishi kan man derfor finne i fuktighetskremer og andre hudpleieprodukter.
Anvendelse og dosering
Reishi er i våre dager en av de
lettest tilgjengelige medisinske soppene i verden. Frisk reishi foreligger
i ulike farger, alle med forskjellig smak og ulike helbredende evner, og når
man anskaffer reishi er det viktig at man kjøper produkter som er laget
av rett type sopp av høy kvalitet.
Reishi finnes i handelen som
ubearbeidet tørket sopp, eller blandet med andre urter i flytende
ekstrakter, pulverekstrakter, kapsler og tabletter. Den bør helst brukes
i form av ekstrakter, da den rene og pulveriserte soppen ikke bestandig blir
effektivt opptatt i kroppen, og den er også generelt for svak til å gi
full terapeutisk virkning. Noen reishiprodukter er tilgjengelige i
standardisert form, og disse er vanligvis å foretrekke.
Normal daglig dosering av reishi er
ekstrakt fra 8-10 g sopp med god kvalitet, eller to tabletter med
reishiekstrakt som tas inntil fire ganger daglig. Noen eksperter anbefaler så
mye som 35 g sopp daglig for å oppnå den beste adaptogene virkningen. To
tabletter daglig er imidlertid passende, men dosen kan gjerne økes til
det dobbelte når man er ute på reise eller utsatt for høyt stress eller
unormale belastninger.
|
|
Advarsler, bivirkninger og
kontraindikasjoner
Ingen kontraindikasjoner er notert i
forbindelse med reishi. Selv om enkelte personer er allergiske mot sopp,
er det sjelden at noen reagerer allergisk på denne soppen.
Reishi bør imidlertid unngås av folk som har kjente allergier mot sopp
eller mugg. Noen personer
opplever imidlertid å bli søvnige de første gangene de inntar reishi i
større doser.
Hvis du tar blodfortynnende midler, bør du bruke reishi bare under
legetilsyn, og selv om det ikke er bevist at reishi kan forlenge
blødningstiden, bør man ikke bruke produkter som inneholder reishi i to
uker før en planlagt operasjon.
Reishi bør
ikke brukes kontinuerlig i mer enn tre måneder om gangen. Hvis man inntar
reishi fast over en lengre periode, bør man ta en pause på én måned for
hver tredje måned man bruker soppen. Man skal også være oppmerksom på at
det kan være store kvalitetsforskjeller på de reishiproduktene som
tilbys i helsekostmarkedet.
Selv om bivirkninger ved
bruk av reishi forekommer ekstremt sjeldent, så er de ikke helt ukjente.
Tre til seks måneders kontinuerlig bruk kan medføre tørrhet i munn,
hals og nese, kronisk kløe, oppblåst mage og neseblødning. Disse
bivirkningene opptrer så sjelden at deres eksakte årsak er ukjent, men de
kan være utslag av allergi mot soppen. |
|
Les også en
artikkel om reishi, skrevet
av Rolv Hjelmstad. |
|
|
Bildet er hentet fra Wikimedia Commons.
Se flere bilder av
reishi |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bloomfield, Harold: Healing
Anxiety with Herbs. London, Thorsons 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chmelik, Stefan: Chinese
Herbal Secrets.
New York, Avery Publishing Group 1999. |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
HerbalGram (medlemsblad for
American Botanical Counsil), No. 54 (2002). |
Hobbs, Christopher: Herbal
Remedies for Dummies. Foster
City CA, IDG Books Worldwide 1998. |
McKenna, Dennis J.: Natural Dietary Supplements: A Desktop Reference.
Marine on St. Croix, Institute
for Natural Products Research 1998. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Rister, Robert: Japanese
Herbal Medicine. The Healing Art of Kampo.
New York,
Avery Publishing Group 1999. |
Rogers,
Robert Dale: Medicinal Mushrooms: The Human Clinical Trials.
Prairie Deva Press 2020. |
Teeguarden,
Ron: The
Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.
New York,
Warner
Books 1998. |
Tierra, Lesley: The
Herbs of Life. Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print). |
Weed, Susun S.: Breast
Cancer? Breast Health!. The Wise Woman Way. Woodstock, Ash Tree
Publishing 1996. |
Willard, Terry: Medicinal Mushrooms.
Kapittel 101 i: Joseph E. Pizzorno & Michael T. Murray: Textbook of Natural Medicine. Fourth
Edition. St. Louis, Missouri, Elsevier 2013. |
Yance, Donald R.: Herbal
Medicine, Healing & Cancer. Lincolnwood,
Keat
Publishing 1999. |
|
http://www.reishi.com/ |
http://www.japan-reishi.org/en/ |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 03.04.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|