REISHI

Reishi regnes som verdens mest brukte medisinske sopp. Når man blir kjent med soppens mange terapeutiske egenskaper er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Startsiden > Urtemedisin > Artikler > REISHI

Artikkelen ble skrevet av Rolv Hjelmstad i 2003. 

Hva er reishi?

Reishi (Ganoderma lucidum) er en treboende sopp (kjuke) som vokser på stubber eller røtter av løvtrær på de fleste kontinenter i verden, også i Europa. Her i landet er soppen sjelden, men finnes spredt langs kysten nordover til Trondheim. Fruktlegemet blir opp til 30 cm i diameter, og hatten sitter skjevt på stilken. Fargen varierer fra klart rød til nesten svart, ofte med en noe lysere farge langs kanten. Hattens tykkelse kan være fra 0,2 til 3 cm. Porelaget på sopphattens underside varierer i farge, fra nesten hvitt på unge eksemplarer, via gulbrunt, til mørkebrunt på eldre sopplegemer. I naturen utvikler fruktlegemene seg om høsten, men de overlever ikke vinteren. Soppen vokser normalt på levende trær eller stubber og er i Norge først og fremst funnet på eik og or, men også på gran, furu og bjørk.

Når soppen brukes i naturmedisinen blir den på norsk vanligvis kalt reishi, som opprinnelig er det japanske navnet på planten. I denne artikkelen bruker jeg derfor dette navnet, i stedet for det norske floranavnet lakkjuke. Navnet lakkjuke kommer av hattens og stilkens svært karakteristiske, lakkaktige skorpe som gir soppen en glinsende blank overflate. Det vitenskapelige artsnavnet på reishi, lucidum, betyr skinnende eller briljant, og viser til det samme. I Kina er soppen kjent under navnet ”ling zhi” (”ling chih” eller ”ling qi” er andre stavemåter av navnet). Navnet ling zhi betyr "åndelig plante", og navnet er første gang registrert i det 11. århundre. Andre vanlige kinesiske benevnelser på soppen er "udødelighetens plante", "titusenårssoppen", og "urten med spirituell kraft". Da det er så vanskelig å finne soppen, blir den i Japan ofte referert til som "fantomsoppen". I Japan blir 99% av all vill reishisopp funnet på gamle plommetrær, men man finner normalt færre enn 10 sopper per 100 000 trær.

Reishi har i århundrer vært et av de mest respekterte immunstyrkende midlene i Østens medisin. For taoistene er dette selve "livseliksiren" eller "soppen som gir udødelighet", og ble en gang i tiden kun spist av keiseren. Den har lenge vært assosiert med langt liv og økt sjelskraft. I Ben Cao Gang Mu (skrevet 1578 e.Kr.), en av Kinas mest berømte bøker om naturhistorie, ble det sagt at reishi kunne fange opp emosjonell energi fra leveren slik at personen kunne vende seg mot høyere og mer sprirituelle beskjeftigelser, og at langvarig bruk av soppen ville gi vekttap og økt livslengde. I tradisjonell kinesisk medisin blir reishi ansett for å være i den høyeste klassen av styrkemidler, og fremdeles ansett som et middel for et langt liv. Det skal finnes mange historier fra Kina og Japan om folk med kreft og andre degenerative sykdommer som har foretatt lange reiser for å finne soppen, slik at de kunne bruke den som medisin.

Siden reishi er så sjelden å finne i naturen, er det nå utviklet metoder for å dyrke soppen under kontrollerte betingelser. Kunsten å dyrke reishi innendørs ble opprinnelig utviklet av Shigeaki Mori i Japan, og var en omstendelig metode for å dyrke reishisporer på sagflis fra plommetrær. I våre dager dyrkes soppen kommersielt i Malaysia, Kina, Taiwan, Japan, Korea og USA. Reishisopp dyrket i Japan blir av enkelte fremdeles ansett å ha best kvalitet, men også andre land produserer høykvalitets reishisopp.

Ulike former av reishi

Shen Nong, en kineser som er blitt betegnet som "den guddommelige jordbrukeren", sa at man skiller mellom seks typer reishi: rød, purpur, svart, hvit, grønn og gul. I våre dager finner man vanligvis rød og svart reishi i handelen. Enkelte ganger kan man finne purpurfarget reishi, men det skjer ikke ofte, da den er ekstremt sjelden.

Svart reishi, Ganoderma sinensis, er normalt lett tilgjengelig i de fleste kinesiske urtebutikker som fører urter i bulk. Denne varianten betraktes som mindreverdig selv om den sikkert er et brukbart styrkemiddel.

Vill rød reishi er sjelden. Denne soppen, som er den reishien som Shen Nong snakket varmest om, er mye mer kraftfull og mer effektiv enn den svarte varianten. Rød reishi er arten Ganoderma lucidum, altså den primære reishisoppen. Det er lite trolig at vi finner viltvoksende rød reishi for salg i urtebutikker i Vesten. Ekstrakter av viltvoksende eksemplarer av denne soppen er ofte svært dyre, men regnes som meget kraftfulle.

Reishi dyrket i veksthus kan være av god kvalitet, men en del er også dårlig. Disse soppene kan dyrkes på ulike typer medier, for eksempel kubber av utvalgte trær, sagflis eller blandinger som kan inneholde bark fra gummitrær og næringsstoffer fra ris. De er relativt billige, og det meste av reishiprodukter som selges i Vesten stammer fra slike veksthussopper. I USA regnes de mest verdifulle kildene til veksthusreishi å stamme fra personer eller bedrifter som har fått tak i en spesiell variant av reishi fra de japanske forskerne som først isolerte en "moderne klon" av rød reishi. Kloner av disse soppene dyrkes så videre på et best mulig vekstmedium. Produkter laget av reishi som er dyrket i Malaysia regnes også for å være av høy kvalitet.

Noen reishiprodukter inneholder mycelet av reishisoppen. Mycelet er de "sopptrådene" som vokser inne i trærne eller vekstmediet. Til bestemte tider på året vil det fra mycelet utvikle seg sopphatter, som er organet for den seksuelle formeringen hos soppen, og som er det vi normalt omtaler som reishi. Mycelet ble opprinnelig ikke brukt som et tonikum av japanere og kinesere, men det er nylig konstatert at mycelet er spesielt rikt på de polysakkaridene som gjør soppen til et verdifullt helseprodukt, da særlig som immunstimulator. Dette har ført til at noen produsenter, i tillegg til å lage produkter av sopphatten, også har reishiprodukter som kun inneholder reishimycel. Denne type produkter er godt akseptert i USA, men foreløpig ikke i Kina og Japan, hvor spesialister argumenterer med at mesteparten av forskningen rundt reishi er gjort på sopplegemet (og ikke på mycelet), og at de virkelig mirakuløse helsebringende egenskapene til reishi primært er knyttet til den overjordiske delen av soppen. Selv om mycelet kan være brukbart, kommer det i følge kinesisk urtemedisin i effektivitet og balanse ikke opp mot sopplegemet. Kineserne sier at sopplegemet er et prima shen-tonikum, mens reishi mycel ikke er et shen-tonikum. (Shen er en kinesisk betegnelse som beskriver hjertets kraft eller ånd. Det er kraften som holder oss i balanse. Når hjerte-qi er ute av balanse, blir shen forstyrret).

Det virkelig eksklusive innen reishi skal være det som kalles Duanwood reishi. Denne soppen dyrkes på kubber fra bestemte treslag, uten kjemikalier, og i jomfrulige fjellomgivelser. I naturen vokser reishi på mange forskjellige treslag i fjellskogene gjennom hele Asia. Og akkurat som vi mennesker "blir hva vi spiser", blir også reishisoppen et produkt av hva den har tilgjengelig av næringsstoffer. Avhengig av hva slags tre den vokser på, kan reishi være kraftfull og utmerket til medisinsk bruk, eller den kan være svak og til og med verdiløs. De beste reishisoppene vokser på bestemte gamle trær av treslag med hard ved. Kineserne har gjort grundige studier på dette, noe som har omfattet årelange farmakologiske undersøkelser for å bestemme hvilken reishi som er mest kraftfull, og knyttet det opp mot hvilket treslag den har vokst på. Det spesielle duanwood-treet kuttes i korte kubber, vanligvis ca. 30 cm lange. Reishisporer blir så innokulert, og så settes kubbene ned i jorda i fjellstrøk i Kina. Å dyrke Duanwood reishi krever ingen insektmidler eller kjemikaler av noe slag. I virkeligheten vil kjemikalier ødelegge reishi, så myndighetene forbyr det. Duanwood reishi regnes som mer enn dobbelt så kraftfull som alle andre reishisopper, kanskje med unntak av viltvoksende rød reishi. Kinesere og japanere lager ekstrakter av den for injeksjon, som brukes i behandling av forskjellige former for kreft. De anvender også ekstrakter av soppen til behandling av hepatitt, artritt og immunologiske dysfunksjoner. Ekstrakt av Duanwood reishi selges også som et utmerket, men heller dyrt tonikum for vanlig bruk i Kina og Japan, og i seinere tid også i USA. Forskerne har funnet fram til det mest optimale tidspunktet for å høste reishi, slik at man oppnår maksimal kvalitet og kraft fra de aktive innholdsstoffene.

Reishi sporer har nylig vakt spesiell interesse i Kina og Japan. Disse sporene inneholder enorme mengder polysakkarider og andre innholdsstoffer som styrker immunforsvaret. Sporene brukes nå til å behandle lever- og magekreft i Kina. Som et helsebringende tonikum antas det at sporene er enda mer kraftfulle enn soppen selv. Sporene sies å ha overskudd av jing (en grunnleggende substans for menneskets fysikk) og blir derfor betraktet som et remedium som kan forsinke aldringsprosessen. Ikke bare blir sporene tradisjonelt ansett for å være en kilde for jing, men de representere også det mest subtile aspektet av reishi, og har utpregede Shen-utviklende egenskaper. Blant asiatiske urteleger anses de for å være en av de aller beste "livseliksirer". Sporene er i ferd med å bli kommersielt tilgjengelige også i Vesten, men bare i små kvanta og foreløpig bare gjennom spesielle kanaler. Sporene må renses, noe som er en vanskelig sak, da de er så små. For at stoffene i sporene skal kunne absorberes gjennom tarmenes slimhinner, må de "knuses" i en avansert teknisk prosess. Spesielle enzymer brukes for å bryte ned celleveggen slik at næringsstoffene inne i sporene blir tilgjengelig. En studie i Kina indikerer at "knuste" sporer er 70 ganger så kraftfulle som selve reishisoppen. Dette betyr at reishisporer sannsynligvis er det mest kraftfulle naturlige immunstyrkende midlet som er kjent. Reishisporer er langt dyrere enn ekstrakter av reishisoppen, men hvert eneste gram er av meget stor verdi.

Reishisoppens innholdsstoffer og farmakologi

For mange brukere av urtemedisinske preparater vil en liste over en urts innholdsstoffer ofte bare være en rekke med navn uten mening. Selv om en oversikt over disse stoffene og deres virkeområder bare vil interessere noen få, har jeg funnet det rett å ta med en liste som viser de viktigste stoffene i reishisoppen, og deres virkning (listen er hentet fra Hobbs, 1996). Hvis du synes dette blir for teknisk, kan du gjerne hoppe over resten av dette kapittelet.

Reishisoppens innholdsstoffer har etter hvert blitt godt kartlagt, og som vi ser er de farmakologiske virkningene til de ulike forbindelsene i mange tilfeller også kjent. De primære innholdsstoffene som er medvirkende til reishisoppens medisinske virkning er polysakkarider og triterpener. Mer enn hundre ulike triterpenmolekyler har blitt identifisert i reishi, men også mange andre fytokjemikalier i soppen spiller en rolle for plantens helsebringende egenskaper. Typer og mengder av innholdsstoffer varierer i ulike deler av soppen. Mange triterpener som ikke finnes i mycelet, øker i konsentrasjon etter hvert som sopphatten utvikler seg. Kvantitativt fremviser hattene den rikeste kilden til triterpener, fulgt av stilken, og så sporene. Sammenligning av innholdet i tre ulike varianter av reishi er blitt analysert: rød, purpur og svart reishi. De røde og purpur hadde lignende mønster av triterpener, mens den svarte inneholdt lite triterpener.

Dyrestudier har vist at de aktive innholdsstoffene i reishi har mange ulike farmakologiske virkninger. Noen av polysakkaridene er vist å ha svulsthemmende og immunstimulerende virkning. For eksempel har Beta-D-glucan, også kalt G-I, vist seg å ha kraftig virkning mot sarkoma 180, det samme har GL-1 og arabinoxyloglukan. En polysakkaridberiket fraksjon av reishi har evne til å stimulere makrofagene slik at de produsere mer tumor-nekrose faktor (TNF-a) og interleukiner. Polysakkaridandelen av disse proteinbundne polysakkaridene er funnet å bestå av glukose, galaktose, mannose og spor av xylose og fruktose, mens proteinandelen inneholder omkring 17 aminosyrer. I tillegg til å ha svulsthemmende virkning, har polysakkaridene i reishi vist seg å øke DNA-syntesen i miltceller i blandete lymfocyttkulturer, og øke både RNA og DNA syntesen i beinmarg hos mus.

Sterolene i reishi er rapportert å virke som hormonforløpere, mens adenosin (et derivat av RNA) er funnet å hemme sammenklumpingen av blod. Ganoderanene A og B, som er glukaner som finnes i fruktlegemet til reishi, er vist å signifikant kunne redusere blodsukkerverdiene hos mus som hadde hyperglykemi (for høyt blodsukker).

En annen hovedgruppe med innholdsstoffer i reishi er triterpener. Disse er angitt å ha adaptogene og blodtrykksenkende virkning, i tillegg til at de har en antiallergisk effekt. Ganodersyre C fremstår som den mest anti-allergene ingrediensen, fulgt av ganodersyrene A og D. Ganodersyre B er den minst aktive, men ganodersyre B og D er rapportert å være blodtrykksenkende. De presise virkningsmekanismene til ganodersyrenes anti-allergiske virkning er foreløpig ukjent. I tillegg viser ganodersyrene T til Z svulsthemmende virkning på hepatoma-celler (leversvulst), og ganodersyrene A til D hemmer frigjøringen av histamin. Oleinsyre, en umettet fettsyre, og cyclooctasulphur er kjent for å hemme frigjøringen av histamin, noe som beskytter mot allergiske reaksjoner og betennelser. Polypeptidet Ling Zhi-8 (eller LZ-8) har også vist seg å ha en effekt overfor mange type I allergiske overfølsomhetsreaksjoner.

Tradisjonell bruk av reishi

Reishi har vært brukt i tradisjonell kinesisk og japansk medisin i kanskje så mye som 4000 år, og framstår også i våre dager som et av de fremste kinesiske styrkemidlene. Den er bl.a. kjent for å gi mer energi, hjelpe kroppen til å motstå sykdommer og stress, og å kunne gi et langt liv. I tradisjonell kinesisk medisin brukes reishisoppen ved sykdommer som har medført svekkelse av livskraften og funksjonene til de lavere kroppsdelene. Reishi bør være et perfekt middel for folk i den vestlige verden som lider under konstant stress. Disse menneskene har redusert vitalkraft og er ofte også forgiftet. Når personer i en slik tilstand utvikler kreft og blir ytterligere forgiftet gjennom cellegiftbehandling, bør det være svært aktuell å bruke reishi. Generelt kan man si at reishi virker regulerende og gjenskapende av homøostasen (opprettholdelse av likevekt). Reishisoppens mange helsebringende egenskaper gjør at den kan klassifiseres som et adaptogen.

Vestlige urteleger ser på reishi primært som et immunregulerende middel som kan aktivere ulike faser av vårt immunforsvar, og den brukes i Vesten f.eks. til å behandle allergier, høydesyke, astma og soppforgiftning.  Den har også fått ry for å være effektiv mot ulike krefttyper, og anses som et aktuelt middel for å bekjempe aldersbetinget reduksjon av de intellektuelle evnene (demens).

Bruk av reishi mot ulike sykdommer og plager

Bronkitt, astma og allergier

Reishi inneholder antihistaminforbindelser. De blokkerer histamininduserte betennelser og opphovning ved allergier i åndedrettsorganene, og demper også mageplager knyttet til mat-allergier. Reishisoppens antihistamin kan derfor være gunstig ved astma ved at det hindrer betennelsesreaksjonene som trekker sammen luftveiene og gjør pusting vanskelig. I kliniske studier utført i Kina gjennom 1970-årene ble over 2000 pasienter med kronisk bronkitt gitt tabletter med reishi. I løpet av to uker kunne 60-90 % av pasientene vise til markert bedring, noe som også inkluderte bedre appetitt. Særlig på de eldre pasientene syntes behandlingen å ha god virkning, og spesielt personer med bronkialastma responderte godt.

I tillegg stimulerer reishi utviklingen av de immuncellene som kalles makrofager, og som sluker og fordøyer infeksjonsbakterier. Dette beskytter mot at sekundære infeksjoner oppstår i tilfeller av kronisk bronkitt. Denne stimuleringen av makrofagene påvirker også gjærsopper, og gjør reishi verdifull som behandling ved soppinfeksjoner. Ekstrakt av reishi har vist seg å gi sterk økning i effekten av steroider når disse ble brukt til behandling av hudbetennelser. Da steroider har bivirkninger, er det greit å vite at det finnes et middel som kan bidra til å redusere bruken av dem.

Kreft

I Japan blir bruk av reishi betraktet som en velprøvd behandling ved noen typer av kreft. Soppen har blitt brukt på en sikker måte og med god virkning, ofte i kombinasjon med andre medisiner og strålebehandling. Det er dokumentert at reishi kan hjelpe til å redusere bivirkningen ved forskjellig cellegiftbehandling og strålebehandling, og bidrar samtidig til å gjenopprette immunforsvaret, noe som er vesentlig for å komme seg igjen etter en kreftsykdom. Reishi stimulerer produksjonen av interferon og interleukin 1 og 2, kraftige og naturlige antikreftstoffer som produseres i kroppen. Reishi har også vist seg å være et godt forebyggende middel mot kreft da den stimulerer kroppens egen evne til å beskytte seg. Reishi inneholder organisk germanium, et grunnstoff som er antatt å ha kraftig immunstyrkende effekt og som også kan motvirke kreft.

I mange studier i Japan er det påvist at reishi kan reversere leukopenia (nedbrytning av hvite blodlegemer). Dette utnyttes i stor grad klinisk i forbindelse med cellegiftbehandling for å beskytte de hvite blodlegemene. Beskyttelse mot stråleskader kan oppnås ved å gi reishi før strålebehandling. Dessuten kan reishi øke livskvaliteten hos pasienter der behandling ikke lenger virker. Reishi sies å virke svært godt sammen med soppen shiitake (Lentinula edodes), da effekten av den ene soppen øker effekten av den andre.

Høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol

I Asia er reishi i utstrakt bruk som middel for å styrke hjertet og blodåresystemet. Man har funnet at reishi kan senke både høyt blodtrykk og for høye kolesterolverdier. Soppen kan forhindre sammenklumping av blodplater, beskytte mot forkalkning i arteriene, og lindre angina og kortpustethet som er forbundet med hjertesykdommer. I undersøkelser ble det vist at behandling med reishi ga en varierende grad av bedring i symptomer som hjertebank, kortpustethet, brystsmerter og ødemer.

Vitenskapsfolk ved Oklahoma Oral Roberts University fant at stoffer i reishi reduserte strømmen av nerveimpulser gjennom det sympatiske nervesystemet, den delen av nervesystemet som blir aktivert ved emosjonelt stress. I to kontrollerte kliniske studier hvor man undersøkte effekten av reishi på høyt blodtrykk hos mennesker, fant man at soppen kunne redusere blodtrykket signifikant, sammenlignet med placebo. I den ene studien hadde forsøkspersonene med høyt blodtrykk ikke respondert på tidligere medisinering. Reishisopp og skolemedisinske blodtrykksmidler kan i følge forskning ved universiteter i Kina og Japan være en effektiv kombinasjon. Dobbeltblinde og placebokontrollerte studier viste at når reishi ble gitt sammen med blodtrykksenkende medisiner, ble det en signifikant senkning av blodtrykket. Det ser ut som reishi derfor kan være et godt avslappende middel for folk med høyt blodtrykk, men mer forskning på dette området er nødvendig.

Soppen hjelper også til å senke LDL (det "dårlige kolesterolet") og redusere overskudd av fettsyrer i blodet. Russiske forskere som undersøkte ulike sopparter med tanke på å finne kolesterolsenkende medisiner fant at reishiekstrakter stoppet akkumuleringen av kolesterol i arteriene på laboratoriedyr. En antatt virkningsmekanisme er at triterpenoidene i reishi har evne til effektivt å hemme biosyntesen av kolesterol. 92 pasienter med hjerteinfarkt og brystsmerter ble behandlet med reishiekstrakt, og 72 % av disse pasientene følte at symptomene ble svakere. 14 av 15 pasienter som hadde for høye blodfettverdier og som ble behandlet med reishiekstrakt, fikk lavere kolesterolverdier. Flere andre studier har underbygget disse funnene.

Alkoholisme, skrumplever og andre leversykdommer

Det er vist at reishi kan ha leveravgiftende virkning, at den kan bidra til å fremme nydannelsen av leverceller etter en skade eller operasjon, og kan være en svært effektiv behandling ved hepatitt. Kinesiske leger påstår at reishi er spesielt nyttig for hepatittpasienter som ennå ikke har hatt alvorlig tap av leverfunksjonen. I en studie av 355 tilfeller av hepatitt B som ble behandlet med Wulingdan Pill (som inneholder fruktlegemet av reishi) opplevde 92,4 % av pasientene positive resultater. Ifølge teoriene i tradisjonell kinesisk medisin er personer der leversymptomene følges av emosjonelt stress eller konstante spenninger de som responderer best på reishibehandling. Reishi kan også hjelpe til å beskytte mot fettlever og skrumplever forårsaket av overforbruk av alkohol. Den er anvendelig for personer som er i et tidlig stadium av alkoholrelaterte leversykdommer der det ennå ikke er alvorlig svikt i leverfunksjonen. Soppen kan også være en verdifull antidot (motgift) mot giftige sopper. Da anbefales det å lage et avkok av 120-200 gram tørket reishi i vann, og drikke 3-5 kopper av det per dag. Slik kan reishi-te, gitt over en periode på to-tre dager, fremskynde rehabiliteringen etter en soppforgiftning. Reishi kan også bidra til å lette nervøs uro etter inntak av store mengder koffein.

Regulering av immunforsvaret

Reishi virker inn på immunforsvaret slik at det fungerer optimalt. Soppen regulerer immunsystemet, og vil ikke som mange andre urter bare stimulere det. Ved et for aktivt immunforsvar, noe som kan forekomme ved autoimmune sykdommer og allergier, blir virkningen dempet, mens et immunforsvar som er for svakt, blir styrket. Det er en gruppe kjemiske stoffer i soppen som kalles ganodersyrer (triterpener) som hjelper til med å bekjempe autoimmune sykdommer som allergier. Soppen er derfor potensielt nyttig ved type 1 allergier, inklusive anafylaktisk sjokk*, atopisk eksem**, høyfeber, snue, medisin-allergier og bronkialastma. Reishiekstrakt har også vist seg å være nyttig ved kontakteksem, og i Japan og Kina er soppen vel ansett i behandling av myastenia gravis, en alvorlig autoimmun sykdom. I tillegg blir reishi i Japan hyppig foreskrevet ved kronisk bronkitt, hukommelsestap, søvnproblemer og en hel rekke degenerative sykdommer hos eldre, ofte slike som er knyttet til senilitet. Reishisoppens virkning på hjernen har ført til at den brukes ved aldersrelatert intellektuell svekkelse som er knyttet til Alzheimers sykdom og åreforkalkning. Rapportene som forteller om suksess ved slik bruk er tallrike, men foreløpig ikke vitenskapelig bekreftet. Ganodersyrene er også kraftige antioksidanter som tar hånd om frie radikaler.

* Anafylaktisk sjokk en svært alvorlig allergisk reaksjon med akutt åndenød, blodtrykksfall, av og til også generelle hevelser. Kan bl.a. forårsakes av medikamenter eller serumbehandling, og kan være livstruende.

** Atopisk eksem er et kronisk, kløende eksem, ofte knyttet sammen med andre allergiske reaksjoner som høysnue eller astma.

Reishi ved andre sykdommer og plager

Man kan også ta reishi ved plager som appetittløshet, dårlig fordøyelse, nervesvekkelse, nervøsitet kombinert med svakhet i binyrene, angst, søvnløshet, generell svekkelse og kronisk tretthetssyndrom. Ved å sørge for god blodsirkulasjon ved lavt atmosfærisk trykk har reishi dessuten vist seg å kunne lette plagene med høydesyke blant klatrere i Himalaya. Kinesiske fjellklatrere som ble gitt reishi før de besteg fjell i 4000-5000 meters høyde følte minimalt ubehag av høyden.

Det er funnet at reishi er overraskende effektiv til behandling av sykdommen dystrophia myotonica, en arvelig sykdom med muskelsvakhet og muskelatrofi, og som også medfører at musklenes evne til å slappe av etter en normal sammentrekning blir forstyrret. Muskelsvinnet begynner i ansiktet, nakken og strupehodet, og vil gradvis spre seg til muskulaturen i hele kroppen. Det kan også spre seg til huden og mange kjertler, slik som hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertelen, binyrene og kjønnskjertlene. Det finnes ingen kjent medisin for denne sykdommen. Selv om reishi ikke kan kurere årsakene til sykdommen, kan den være med å lette symptomene. I en studie ble pasienter med dystrophia myotonica gitt ekstrakt av vannløselige reishisporer intramuskulært, 400 mg per dag. Mange av pasientene viste markerte forbedringer i muskelstyrken, bedre søvn- og spisemønster og vektøkning i løpet av 1-2 uker. Pasienter som ikke var i stand til å løfte hodet før behandlingen, ble i stand til å gjøre det etterpå, og deres evne til å snakke og gå forbedret seg også. I tre tilfeller stoppet utviklingen av sykdommen.

Erfaring viser at reishi er særlig velegnet som en avslappende urt for personer med angst, søvnløshet, generell nervesvekkelse eller mangelsykdommer. I slike sammenhenger synes soppen å være langt å foretrekke framfor vestlige avslappende urter som for eksempel legevendelrot (Valeriana officinalis), som kan være for "varm" og stimulerende for mange personer.

I Kina blir det laget tallrike preparater med reishi, og disse er i daglig bruk av en mengde mennesker. De anvendes for å fremme en god helse, inklusive god søvn og økt motstandskraft mot infeksjoner og hjertesykdommer. Reishi blir i Kina også anbefalt ved en rekke plager som nevrastenia (generell kraftløshet), kronisk bronkitt og hjerteinfarkt. I tillegg til at japanske helsemyndigheter har anerkjent reishi som en komplementær kreftmedisin, indikerer foreløpige kliniske rapporter og praktiske erfaringer fra terapeuter at reishisoppens immunstimulerende egenskaper kan være verdifull for personer som er HIV-positive, og for dem som har Epstein-Barr-virus, et infeksjonsvirus som forårsaker mononukleose (også kalt "kyssesyke").

Til slutt kan det nevnes at reishi er brukt til å fjerne rynker, aldersflekker og fregner. Man kan derfor finne ekstrakter av soppen i enkelte fuktighetskremer og i hudlotioner for beskyttelse mot UV-stråling.

Reishisoppens spirituelle kraft

Reishi er en utmerket antistress-urt. Den har blitt hyppig brukt av eremitter, munker, innvidde taoister og spirituelt søkende i hele Asia. Soppen roer sinnet, løsner spenninger, styrker nervene, bedrer hukommelsen, skjerper konsentrasjon og fokus, bygger opp viljestyrke, og som et resultat av alt dette, gir den visdom. Det er grunnen til at den av slike søkende personer er blitt kalt "soppen med spirituell kraft". I våre dager tror folk i Asia mer enn noensinne på reishisoppens kraft til å gi bedre livskvalitet ved å styrke en persons indre liv. Vitenskapelige undersøkelser som er gjort forklarer imidlertid bare den fysiske naturen til reishi, men i Østen er det den utbredde oppfatningen at reishi kan gi et bedre liv på alle plan som har gjort soppen til et slikt ettertraktet styrkemiddel. Reishi er en utmerket "beskytter" ved at den verner oss på alle plan, fysisk, immunologisk, mentalt og spirituelt. Den hjelper oss til å tilpasse oss verden, og gir oss ekstra kraft til å oppnå de beste kvalitetene livet kan gi. Når vi ved hjelp av soppen blir så godt beskyttet og sørget for, kan vi i følge østlige tradisjoner oppnå ting som ellers ville være uoppnåelig. Det er grunnen til at reishi også er blitt kalt "Urten for Guds lykke".

De som bruker reishi merker seg roen som synes å følge etter inntak av soppen. Mange har opplevd at de kunne slutte å bruke rusmidler. Og virkningen av reishi synes å være kumulativ ved at den gradvis styrker nervene og forandrer vårt syn på livet etter hvert som man inntar mer og mer. I kinesisk urtemedisin har reishi vært sett på som det fremste shen-tonikumet som finnes.

Generelt om bruk av sopp i urtemedisinen

Mange spiselige sopper har i Østen, i tillegg til sin bruk i matlagningen, i lange tider også blitt brukt til medisinske formål. Også mange ikkespiselige sopper har vært brukt medisinsk. Et gammelt kinesisk ordspråk sier at "medisin og mat har samme opprinnelse". I våre dager kjenner man til at minst 270 sopparter har framvist en eller annen terapeutisk verdi. Praksisen med å bruke sopper i kinesisk urtemedisin er kjent fra den kinesiske boken Shen Noug Pen Ts’ao Jing fra 100-200 e.Kr. Her er den medisinske virkningen av en rekke sopper opplistet, blant annet av artene Ganoderma lucidum, Poria cocos, Tremella fuciformis. Et av de mest kjente verkene om tradisjonell kinesisk medisin Pen Ts’ao Kang Mu, skrevet av Li Shi-Zhen under Ming-dynastiet og trykt i 1575, dokumenterer bruken av mer enn 20 sopparter, inklusive den insektboende soppen Cordyceps sinensis, som fortsatt er viktig i kinesisk medisin.

Bruken av medisinske sopper mot ulike sykdommer og helseproblemer er blitt mer utbredt etter hvert som mulighetene for å dyrke soppene har blitt bedre. Som et resultat av et stort antall vitenskapelig studier på medisinske sopper de siste 30 årene, særlig i Japan, Kina og Korea, har mange av de tradisjonelle bruksområdene blitt bekreftet, og nye anvendelsesområder er funnet. Selv om mye oppmerksomhet har vært knyttet til ulike immunologiske og krefthemmende egenskaper til disse soppene, er det også vist at de kan ha terapeutisk virkning som blodtrykksenkende, kolesterolsenkende, leverbeskyttende, betennelseshemmende, blodsukkersenkende og mikrobehemmende midler, i tillegg til å være antioksidanter. Mange farmasøytiske selskaper i Østen ser på disse medisinske soppene som rike kilder for nye biomedisinske stoffer.

Reishi og nært beslektede arter har den lengste historien som medisinske sopper, og bruken kan spores flere tusen år tilbake. Reishi er den hyppigst avbildete soppen i gammel japansk, koreansk og kinesisk kunst. Soppen har i Østen også vært i utstrakt bruk som en talisman for beskyttelse av folk og hjem mot onde makter. 

Det er Kina som dominerer dyrkingen av sopp til mat og medisin, og landet er anslått å ha ca. 65 % av verdensproduksjonen. Kineserne er ikke bare de dyktigste til å dyrke sopp, de er også de største konsumentene av både matsopper og medisinske sopper. Av ikkespiselige medisinske sopper som reishi, er Kina den desidert største produsenten.

Minst 10 nye arter av spiselige og medisinske sopper er brakt i kultur i Kina de siste årene, og selv om de foreløpig dyrkes i liten skala, har de et betydelig potensial. Med bakgrunn i kinesernes bruk av viltvoksende sopper, både til mat og medisin, antas det at Kina vil fortsette å utvikle metoder for dyrking av et økende antall av inntil nå udyrkbare medisinske sopper. Økonomisk kan dette være viktige varer. Når det gjelder reishi, er det beregnet at den årlige verdien av produkter med denne soppen som omsettes på verdensmarkedet ligger på omkring 10 milliarder kroner.

Når man anskaffer et reishiprodukt er det viktig at det kommer fra en seriøs leverandør. Etter hvert som denne soppen blir populær også i Norge, må vi være forberedt på at markedet "oversvømmes" av ulike produkter fra useriøse leverandører som ikke bryr seg om råvarens kvalitet, bare de kan tjene penger på å selge et produkt som de påstår inneholder en viss mengde reishi. Jeg tipper vi kommer til å oppleve en tilsvarende situasjon med reishi som det vi opplevde når rosenrotens egenskaper ble kjent, nemlig at markedet fylles av preparater av tvilsom kvalitet, levert av useriøse postordrefirmaer. Derfor er det viktig å være på vakt når "reishi-bølgen tar av", slik at man ikke blir lurt til å kjøpe verdiløse produkter.

Hvordan reishi brukes

Reishi er temmelig sikkert den mest brukte medisinske soppen i verden. Dette er en seig sopp som inneholder så lite vann at den veier nesten det samme frisk som tørket. Rå reishi er lite egnet som mat da soppen er både treaktig,  lite fordøyelig og smaker svært bittert. Hvis du får tak i fersk eller tørket reishisopp, bør du koke den og bruke avkoket. Dette vil også drepe eventuelle bakterier som kan ha kommet på soppen under dyrkingen eller etter at den er høstet. Den klassiske metoden for å tilberede reishi med utgangspunkt i fersk eller tørket sopp, er å kutte den opp i småbiter og la den småkoke i vann i en kjele med lokk i inntil 24 timer. Den væsken som blir igjen etter at soppen er fjernet, drikkes i små slurker i løpet av det kommende døgnet, men vær klar over at det smaker temmelig bittert. De fleste vil derfor bruke kommersielle reishipreparater, og da er det viktig å finne produkter som er laget av reishisopp av høy kvalitet. Japanske sopper regnes generelt for å være bedre enn de kinesiske, da de stammer fra utvalgte kloner som har et tykt porelag og mindre forvedete deler. Jo tykkere porelag soppen har, desto bedre kvalitet antas den å ha. Også reishiprodukter fra Malaysia regnes å ha høy kvalitet.

Enkelte produkter av reishisopp finnes i standardisert form, og disse blir normalt standardisert til 4 % triterpener og 10 % polysakkarider. Den ideelle doseringen kan være forskjellig fra person til person, men ofte brukes en 250 mg eller 350 mg tablett (laget av soppekstrakt) inntil tre ganger daglig. Får man tak i reishi-tinktur (et alkoholuttrekk av reishisoppens virkestoffer) er en vanlig dosering 20-40 dråper tinktur i vann, inntatt tre ganger daglig. Ellers bør preparatene inntas i de mengder som er angitt på forpakningen.

Tar du blodfortynnende midler bør du bruke reishi bare under legetilsyn. Dette skyldes at reishi virker antikoagulerende og kan forsterke virkningen av blodfortynnende midler. Personer med diabetes kan, når de begynner å ta reishi-soppen, oppleve at mer insulin skilles ut fra kroppen enn det som er normalt. Mennesker med leddproblemer kan få sterkere smerter når de begynner å ta soppen, det samme gjelder for mennesker med nyreproblemer og de som får utført dialyse. Disse vil kunne oppleve tretthet i leddene, hovne føtter og en følelse av generell svakhet. Dette vil normalt vare bare noen dager eller opptil en uke, og deretter vil kroppen gå tilbake til normal tilstand, avhengig av personens form i utgangspunktet. Hvis de nevnte symptomene oppstår, bør man ikke slutte å innta reishi, men dersom symptomene er svært ubehagelige, kan man redusere doseringen. Når kroppen oppfører seg normalt igjen, kan man fortsette å ta middelet slik det står i bruksanvisningen. Personer som er syke og tar medisin etter legeanvisning, kan også bruke reishi uten at det skal føre til problemer, og soppen vil dessuten kunne redusere risikoen for eventuelle bivirkninger fra den medisinske behandlingen. Hvis man bruker medisiner foreskrevet av lege, bør man fortsette å ta disse mens man bruker reishi. Spesielt gjelder dette de som har høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Redusert medisinering må kun skje i samråd med lege!

De som har astma, hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes eller magesår bør ta reishi ½ - 1 time etter måltidene. Når kroppen i løpet av et par uker har tilpasset seg middelet, kan det også tas før måltidene. Dette gjelder også for alvorlig syke personer som tar soppen som medisin. Ellers bør soppen tas ½ - 1 time før måltider.

Eksperimenter har vist at giftigheten til reishi er meget lav, så det er liten fare knyttet til å innta større mengder av reishi enn det som er angitt på pakningen. Jeg anbefaler likevel at man ikke bruker reishi i mer enn to til tre måneder sammenhengende, da det foreløpig er få studier som viser effekten av lang tids bruk. En generell regel ved bruk av urtemedisiner som ikke er livsnødvendige, er at man tar en pause på en måned for hver tredje måned du bruker middelet, noe som jeg mener også bør gjelde for reishi.

Mulige bivirkninger av reishi

Reishi er et utmerket styrkemiddel som på grunn av sin nøytrale energi kan inntas av alle. Selv om bivirkninger ved bruk av reishi forekommer sjelden, kan ubehagelige effekter oppstå. Når man starter på en behandling med reishi, kan man oppleve forbigående ubehag i form av svimmelhet, tretthet, søvnighet, leddsmerter, utslett med kløe, oppkast, økt tarmaktivitet (som normalt gir seg etter noen dager), forstoppelse eller urin-inkontinens. Noen personer opplever å bli søvnige de første gangene de inntar reishi i større doser. Dette er helt normalt når man starter å bruke reishi, og er et tegn på at rester av giftstoffer skilles ut av kroppen.

Tre til seks måneders kontinuerlig bruk har hos enkelte medført tørrhet i munn, hals og nese, kronisk kløe, oppblåst mage og neseblødning. De sistnevnte bivirkningene opptrer imidlertid så sjelden at deres eksakte årsak er ukjent, men det kan være utslag av allergi mot soppen. Reishi bør muligens unngås av folk som har kjente allergier mot sopp eller mugg, men selv om man allergisk mot sopp, er det sjelden man reagerer allergisk mot reishi.

Anvendt litteratur

Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. Avery 2002.

Bloomfield, Harold: Healing Anxiety with Herbs.  Thorsons, 1998. 

Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. Dorling Kindersley 2002.

Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  Avery Publishing Group, 1999.

Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Interweave Press, 1996.

Hobbs, Christopher: Herbal Remedies for Dummies.  IDG Books Worldwide, 1998. 

Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition, Healing & Culture. Botanica Press 1986.

McKenna, Dennis J.: Natural Dietary Supplements: A Desktop Reference. Institute for Natural Products Research 1998.

Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  William Morrow and Company, Inc., 1999.

Rister, Robert: Japanese Herbal Medicine. The Healing Art of Kampo.  Avery Publishing Group, 1999.

Smith, Rowan and Sullivan: Medicinal Mushrooms: Their therapeutic properities and current medical usage with special emphasis on cancer treatments. University of Strathclyde, 2002.

Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  Warner Books, 1998.

Tierra, Lesley: The Herbs of Life.  The Crossing Press, 1997 (4.print.). 

Weed, Susun S.: Breast Cancer? Breast Health!. The Wise Woman Way.  Ash Tree Publishing, 1996.

Wong Shu Sing: Red Reishi. How an ancient herbal treasure can benefit your health today. World Health Publishing Inc. 2003.

Yance, Donald R.: Herbal Medicine, Healing & Cancer.  Keat Publishing, 1999.

HerbalGram, Medlemsblad for American Botanical Counsil, No. 54 (2002).

Artikkelen ble skrevet av Rolv Hjelmstad i 2003.

Faktaside om reishi