
Johannesurt som
antidepressivt middel
I Tyskland, som er et
foregangsland både når det gjelder forskning på og bruk av urtemedisiner, er
johannesurt det foretrukne medikamentet mot vanlige depresjoner. Der selges det
mer av det enn alle andre antidepressive midler til sammen, og over syv ganger
mer enn av Prozac (som tilsvarer Fontex i Norge). Bare i 1993 ordinerte tyske
leger johannesurt mot lettere depresjon i mer enn 2,7 millioner tilfeller.
Til forskjell fra syntetiske
legemidler, inneholder johannesurt mer enn ett aktivt stoff som har medisinsk
virkning på mennesker. Det er minst ti forskjellige aktive ingredienser i
planten. Forskere har oppdaget at det fascinerende ved johannesurt er nettopp at
det ikke er en enkelt bestanddel som er ansvarlig for hele den medisinske
virkningen, men i stedet de mange forskjellige kjemiske forbindelsene som til
sammen gir en synergetisk virkning. Effekten av et helplantepreparat av
johannesurt gir kraftigere virkning enn å bruke de enkelte bestanddelene hver
for seg. Samtidig er dette også den viktigste grunnen til at johannesurt ikke
gir mange av de bivirkningene som man kjenner fra de syntetiske legemidlene. Til
forskjell fra konvensjonelle legemidler som anvendes til behandling av
depresjoner og angst, fører ikke johannesurt til svimmelhet eller manglende
konsentrasjonsevne, slik at midlet også kan inntas av mennesker som kjører bil.
Johannesurt er dessuten ikke vanedannende, noe som også er en stor fordel.
Johannesurt er like så effektiv
som de beste av de moderne legemidler til behandling av milde former for
depresjon, påstår Jonathan Zuess i boka: "Hyperikum - den grønne lykkepille".
Han skriver også at planten dessuten er effektiv til behandling av premenstruelt
syndrom (PMS), angst, kronisk søvnløshet og en masse andre lidelser.
Johannesurt er
et naturlegemiddel
Johannesurt er en av de
vitenskapelig best dokumenterte urtemedisinene og er nå godkjent som et
naturlegemiddel i Norge. Strengt gjennomførte undersøkelser viser at mellom 60
og 80 % av deprimerte personer blir bedre når de bruker johannesurt, og dette
tilsvarer omtrent det som forventes av konvensjonelle syntetiske antidepressive
preparater.
I en tysk undersøkelse der 3250 depresjonspasienter deltok, kunne 80 % melde om
bedring eller symptomfrihet etter å ha tatt johannesurt i fire uker. En annen
undersøkelse av 39 pasienter viste at 70 % ble befridd for depresjoner etter én
måned. De symptomene som best lot seg behandle, var tiltaksløshet, tretthet,
utmattelse og søvnforstyrrelser.

Johannesurt for
fordøyelsen
Johannesurt kan med fordel også
brukes innvortes ved ”dårlig mage” og mage-tarmkatarrer. Til og med langvarig
forstoppelse kan løsne gjennom å innta johannesurtolje, da oljen bidrar til å
gjøre det harde tarminnholdet mykt og smidig. Ved irriterte slimhinner i magen
eller tolvfingertarmen, har oljen i mange tilfeller bevist sin legende og
smertestillende evne. Er oljen laget med olivenolje som base, har slik olje ofte
en temmelig egenartet lukt og smak, og etter at man har inntatt den skjevis kan
man oppleve å få oppstøt med ubehagelig smak. Derfor kan det være en fordel å
prøve å få tak i kapsler med johannesurtolje som ikke løser seg opp før de har
kommet ned i tynntarmen. På den måten slipper man smaken og oppstøtene.
Utvortes bruk
av johannesurt
Johannesurt er en vel ansett
urt også for utvortes bruk. Da kan man bruke omslag av den friske urten, men mer
vanlig er det å anvende tinkturen eller en olje hvor man har trukket ut de
aktive virkestoffene i urten. Slik perikumolje har tradisjonelt blitt brukt som
sårhelende middel ved de forskjelligste typer sår, betennelser og irritasjoner,
samt eksemer og allergier. Den lindrer både lette brannskader og en lett
solbrenthet, og har vist seg å være et utmerket middel for utvortes behandling
av hudsykdommer (dermatoser), ringorm og kronisk eksem som reagerer positivt på
solstråling. Det virker som johannesurt er en bærer og formidler av sollys.
Kliniske undersøkelser i USA har stadfestet at selv andre og tredje grads
forbrenninger ble leget minst tre ganger så raskt med perikumolje som ved
konvensjonell behandling, og med langt mindre arrdannelse.
Mange har også hatt utmerkede
erfaringer med varme omslag med johannesurtolje ved kronisk muskelsammentrekking
og harde muskler, isjias og hekseskudd. Også ved nervebetennelser og senestrekk
i nakken, lindres plagene svært raskt gjennom en innpakning. Varm noen
spiseskjeer johannesurtolje i en liten kasserolle (må ikke koke), dynk en
bomullsdott med den varme oljen og legg den på det onde stedet etter at den er
blitt noe avkjølt. Hold stedet varmt ved for eksempel å legge på et
frottéhåndkle over bomullen.
Antibiotisk
virkning
Det er nå også kjent at
johannesurt besitter egenskaper som et naturlig antibiotikum, dvs. som en
naturlig bakteriedreper. Planten inneholder minst to antibiotiske
forbindelser, hyperforin og novoimanin. Til forskjell fra vanlig anvendte
antibiotika, ikke bare dreper johannesurt bakteriene, planten stimulerer også
pasientens eget immunforsvar slik at det bedre kan bekjempe infeksjonen.
Ønsker du å lese om
folkemedisinsk og magisk bruk av johannesurt, gå til
faktasiden om prikkperikum.
Anvendelse og dosering
Johannesurt kan
anvendes på ulike måter, både utvortes og innvortes. Her følger
anvisninger for tilberedning og forslag til doseringer:
Tabletter eller kapsler
med johannesurt fås kjøpt på apotek. Preparatet bør ha et standardisert
innhold av virkestoffer. Følg doseringsanvisningen på forpakningen.
Til te bruker man 1-2
teskjeer tørket urt som overhelles med en stor kopp kokende vann. Dette
får stå og trekke i ca. 10 minutter før urten siles fra. Dosering kan
være 2-3 kopper daglig i minst 2 uker. Teen styrker immunforsvaret og
forebygger at hverdagens utfordringer får en negativ virkning på humør
og overskudd.
Til tinktur
(perikumbrennevin, også kalt ”hirkum-pirkum”) fyller man et glass
halvfullt med friske blomster og blomsterknopper (tørket kan også
brukes, men er ikke så godt) og fyller opp glasset med 60 % alkohol.
Dette skal stå i romtemperatur i minst 2 uker før tinkturen siles
gjennom filterpapir. Tinkturen kan benyttes innvortes i en dose på 1-2
ml i litt vann 2-3 ganger daglig i minst 2 uker, eller den brukes som
salveingrediens.
 |
Et glass med
blomstrende topper av firkantperikum er fylt med 60 % sprit for
å lage perikumtinktur. Glasset bør stå i sola i minst 2 uker før
urten siles fra og tinkturen er klar til bruk. |
Perikumolje lager man
ved å legge friske (men ikke fuktige) blomster eller halvåpne
blomsterknopper i et glass og helle på kaldpresset mandelolje (som er
luktfri) eller olivenolje. Still glasset med lokk i en solrik
vinduskarm, rist det daglig og la blandingen trekke i 6 uker til oljen
har fått en kraftig rødfarge. Sil fra blomstene og tilsett litt
E-vitamin for å forebygge harskning. Hvis blomstene er fuktige når de
legges på glasset, vil oljen kunne begynne å gjære og blir da ødelagt.
Oljen kan brukes direkte på huden, eller som en ingrediens i en salve.
Den er god til sår, eksem, helvetesild og andre hudproblemer.

|
Blomstrende topper
av johannesurt dekkes av kaldpresset olivenolje og får stå i
sola i inntil seks uker før oljen siles og er klar til bruk. |
Perikumsalve kan lages
av 2 g bivoks, 30 g lanolin og 30 ml perikumolje. Smelt bivoks i en
gryte ved svak varme, tilsett lanolin og la også det smelte. Tilsett
perikumoljen og rør det hele sammen. Hell salven i en krukke og la den
stivne. Bruk salven mot tørre lepper, sprukken hud, solforbrenning,
betennelse i huden, forkjølelsessår, nervesmerter i huden og på ømme
muskler.
Kompress lages ved å
knuse den friske planten i en morter eller lignende, legge massen på det
aktuelle hudområdet og dekke til med en bandasje. Slike kompresser bør
skiftes 2-3 ganger daglig.
Man kan lage seg et
beroligende urtebad ved å ha perikumblomster, lavendelblomster og
sitronmelisseblad i en pose av gas og henge på vannkranen når man tapper
i badekaret slik at vannet renner gjennom urteblandingen. Badet er
beroligende og styrkende. Blomstene fra perikum gjør vannet lett
rosafarget, en farge som ifølge fargeterapien er forbundet med
romantikk!
|
Advarsler
Det er aldri påvist at
johannesurt har noen form for giftige egenskaper, verken etter kortvarig
eller langsiktig bruk. Langvarig bruk fører heller ikke til avhengighet.
Bivirkninger ved bruk av johannesurt opptrer ytterst sjelden. Hvis det
hadde vært fare for alvorlige bivirkninger ville det vært kjent, tatt i
betraktning den utstrakte bruken av johannesurtekstrakt. For eksempel
ble det i Tyskland i 1997 solgt 111 millioner dagsdoser med johannesurt.
I enkelte svært sjeldne tilfeller kan urten imidlertid gi lette
fordøyelsesproblemer, tretthet, rastløshet eller allergiske reaksjoner.
Alle bivirkninger forsvinner raskt når man slutter å ta urten og det er
ikke meldt om varige skader. I en undersøkelse av 3250 pasienter som tok
johannesurt, opplevde bare 2,4 % noen som helst bivirkninger, så
sammenlignet med urtens verdi ved depresjon er bivirkningene av urten
ubetydelige. Overdosering av johannesurt hos mennesker er ikke
rapportert.
I urtelitteraturen blir
det ofte advart mot fotosensitivitet (lysømfintlighet) ved bruk av
johannesurt i store doser. Denne advarselen er for folk flest lite
relevant da denne bivirkningen aldri er blitt rapportert i medisinske
undersøkelser med mennesker som tok johannesurt mot depresjon. Personer
med svær ømfintlig hud kan imidlertid avstå fra sterk soling eller bruk
av kunstig sol hvis de inntar svært høye doser med johannesurt.
Aids-pasienter som har inntatt store mengder ekstrakt av johannesurt,
har imidlertid utviklet fotosensitivitet.
Personer som bruker
syntetiske antidepressive midler eller som lider av alvorlige
depresjoner med psykotiske symptomer eller selvmordstanker, bør bare ta
johannesurt etter råd fra og under overvåkning av lege. Man kan ikke
forvente at johannesurt har god nok effekt ved slike alvorlige
tilfeller, men johannesurt kan være et verdifullt tilskudd til andre terapier, som medisinering og psykoterapi. Depresjon kan være en
alvorlig sykdom, og selvdiagnose og egenbehandling kan være risikabelt.
Fullgod virkning av johannesurt mot lett til middels depresjon, kan ikke
forventes før etter flere ukers bruk, men hvis man etter 6-8 uker ikke
har oppnådd noen signifikant bedring, er det lite trolig at man har
nytte av urten, og annen behandling bør eventuelt vurderes.
Selv om det ikke er
påvist noen økning i antall misdannelser eller andre skadelig effekter
på fosteret etter begrenset bruk av urten hos gravide kvinner, bør
johannesurt ikke brukes under graviditet eller amming (enkelte kilder
oppgir imidlertid at urten uten problemer kan brukes under amming). Selv
om johannesurt er blitt brukt med suksess og uten bivirkninger til
behandling av depresjon og psykovegetative forstyrrelser hos barn under
12 år, bør middelet ikke gis til denne gruppen, hvis det ikke er
foreskrevet av lege. Inntak av johannesurt sammen med reseptpliktige
antidepressiva bør bare skje under medisinsk overvåkning. Overgang fra
syntetisk medisin til johannesurt bør skje gradvis og helst under
oppsyn av lege.
Siden johannesurt kan
redusere opptaket og blodverdiene av enkelte medisiner, er bruk av urten
kontraindikert ved samtidig bruk av medisiner som cyclosporin, dioxin,
indinavir (en proteasehemmer som brukes til behandling av
HIV-infeksjoner), theophyllin og warfarin (Marevan). Hvis man vet at man
skal til medisinsk behandling som krever bedøvelse eller narkose, må man
slutte å bruke johannesurt minst tre dager i forveien, da middelet kan
forsinke oppvåkningen fra narkosen. Vær oppmerksom på at urten påstås å
kunne redusere virkningen av p-piller. |
Perikum, en artsrik planteslekt
Planteslekta Hypericum inneholder omkring 400
arter av ettårige urter, flerårige urter og alltidgrønne busker. I Norge har vi
fem viltvoksende perikumarter, men bare to av dem, firkantperikum (Hypericum
maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum), er
forholdsvis vanlige. Det er disse to artene som har blitt brukt i folkemedisinen
her i landet, og da ofte om hverandre. Den arten som i våre dager regnes som den
store medisinplanten, er prikkperikum. I store deler av Norge er imidlertid
firkantperikum en vanligere plante enn prikkperikum, og den har også en videre
utbredelse. I eldre tider var det nok langt vanligere å bruke firkantperikum enn
prikkperikum når man skulle lage tinktur, olje eller salve. Selv om begge artene
er blitt brukt medisinsk, blir prikkperikum regnet for mer virksom enn
firkantperikum, men jeg har til nå ikke funnet dette bekreftet i vitenskapelige
undersøkelser.
I tillegg til floranavnet prikkperikum, blir det
svenske navnet johannesurt svært mye brukt også på norsk, og derfor er
dette navnet
anvendt i denne artikkelen.
 |
 |
Blomsterstand
av prikkperikum / johannesurt |
Blomsterstand
av firkantperikum |
|