PRIKKPERIKUM |
Hypericum perforatum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Johannesurt er et svensk navn på prikkperikum som er i vanlig
bruk også i Norge, og innen urtemedisinen er arten best kjent under
dette navnet. Arten
har dessuten ulike dialektnavn rundt om i landet, som f.eks. pirkum,
pirikum, perkum, spirkum, pirkopp, hardbein, hardhaus, groblome, manneblod, brennevinsgras, ølkong og
Kristi blodsdråpe. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Hypericum
perforatum L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Dearbmeleagga. |
SVENSK: Johannesört
/ Äkta johannesört / Johannesblöda / Mansblod / Äkta mannablod / Randpirk. |
DANSK: Prikbladet
perikon / Prikbladet perikum / Mandeblod / Mandskraft / Kirsti
blodståre / Johannesurt / Hekseurt / Jordhumle / Perikon / Perikum /
Prikket perikon / Prikket perikum. |
ISLANDSK: Doppugullrunni / Johannesarjurt. |
FINSK: Mäkikuisma
/ Läpikuisma. |
ENGELSK: St.
John's wort / Perforate St. John's wort / Common St. John's wort /
Hypericum / Aron's bread / Hardhay / Amber / Goatweed / Klamathweed. |
TYSK: Johanniskraut
/ Echtes Johanniskraut / Gemeines Johanniskraut / Blutkraut / Johannisblut
/ Kristi Kreuzblut / Kreuzkraut / Hartheu / Tüpfel-Hartheu / Tüpfel-Johanniskraut
/ Unserer Frauen Bettstroh / Sonnenwendkraut. |
FRANSK: Herbe de la St-Jean / Millepertuis perforé
/ Herb de millepertuis / Millepertuis / Casse-diable. |
SPANSK: Hipérico
/ Hipericón. |
|
FAMILIE |
Perikumfamilien
(Hypericaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Prikkperikum er en 30-80 cm høy, flerårig urt. Planten har snaue
stengler med to langsgående lister (firkantperikum har fire slike
lister og således et firkantet stengeltverrsnitt) og greiner seg ut
øverst. Bladene sitter motsatt og er små,
smalt eggrunde eller elliptiske, og med mange gjennomskinnelige prikker (kjertler).
Blomstene er mørkt gule, 18-22 mm og sitter i brede, klaseformede
kvaster.
Begerbladene er spisse, oftest med svarte kjertler innenfor kanten.
De gule kronbladene, som er dobbelt så lange som begerbladene, har
svarte kjertler som prikker og striper. Hvis man gnir blomstene
mellom fingrene, kommer det ut et rødt fargestoff fra de mørke
kjertlene i kronbladene. Blomstringen skjer i Norge
fra juli til september. Blomstene produserer ikke nektar og kan
være selvpollinerende. |
|
|
UTBREDELSE |
Prikkperikum er hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika
og vestlige Asia, og er naturalisert i Nord-Amerika, Sør-Amerika,
Afrika, Asia og Australia. I Norge er planten vanligst på Østlandet,
hvor den finnes nordover til Oppland. Ellers spredt i fjord- og
dalstrøk langs kysten fra Agder til Nordland, men er sjelden ytterst
på kysten. Vokser oftest på noe tørre steder på nøytral eller noe
kalkrik grunn, gjerne på sand- eller grusjord. Ved dyrking
foretrekker prikkperikum et voksested i full sol og en jord som er
veldrenert og heller tørr. Formeres med frø eller ved deling av
roten. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele den overjordiske delen av planten (Hyperici
herba), eller bare blomstene og blomsterknoppene (Hyperici
flores), samles når planten står i blomst og tørkes så raskt
som mulig. Friske perikumblomster brukes når man lager perikumolje (Hyperici
oleum) ved at de får trekke i jomfru olivenolje eller en
annen nøytral olje. Perikumdrogen er luktfri, men smaker noe bittert.
Det homeopatisk middelet Hypericum lages av prikkperikum ved
at hele den friske planten finhakkes, trekkes i alkohol og
potenseres. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedvirkestoffene i prikkperikum er ofte oppgitt til
å være hypericin, pseudohypericin, hyperforin, flavonoider,
garvestoffer og eterisk olje.
Her er en mer detaljert oversikt over
innholdsstoffene: |
-
Antrakinonderivater (naphthodianthroner): Hypericin,
pseudohypericin og isohypericin. Hypericininnholdet (omkring
0,1-0,15%) omfatter både hypericin og pseudohypericin, og
blir ofte omtalt som ”hypericiner” eller “totalt hypericin”. |
-
Flavonoider: Flavonoler (kaempferol, quercetin), flavoner (luteolin)
og glykosider (hyperosid, isoquercitrin, quercitrin, rutin),
bioflavonoider inkl. biapigenin (et flavon), amentoflavon
(et biapigeninderivat) og katekiner (flavonoider ofte
assosiert med kondenserte tanniner). Konsentrasjonen av av
rutin, hyperosid og isoquercitirn er angitt å være
henholdsvis 1,6%, 0,9 og 0,3%. |
-
Prenylerte floroglukinoler: Hyperforin (2,0-4,5%) og adhyperforin (0,2-1,9%).
Det angis at mengde hyperforin er en kritisk markør for
effekten av prikkperikumprodukter ved depresjoner. |
-
Garvestoffer. |
- Andre
fenoler: Kaffesyre, klorogensyre, p-kumarinsyre, ferulinsyre,
p-hydroksybenzosyre og vanilinsyre. |
-
Eterisk olje (0,05-0,9%): Hovedkomponent er metyl-2-oktan. |
- Andre
stoffer: Syrer (isovaleriansyre, nikotinsyre, myristinsyre,
palmitinsyre, stearinsyre), karotenoider, kolin,
nikotinamid, pektin, betasitosterol, hydrokarboner og
alkoholer. |
|
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Antidepressiv, nerveberoligende, beroligende,
avslappende, smertestillende, krampeløsende, betennelseshemmende,
astringerende (sammentrekkende), sårhelende, antiseptisk,
antibiotisk, bakteriedrepende, virushemmende, sopphemmende,
slimløsende, urindrivende, innvollsormdrepende, lett galledrivende
og antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes innvortes ved depresjoner, nervøsitet, nervøs
uro, spenninger, angst, irritabilitet, søvnforstyrrelser, tretthet,
kronisk tretthetssyndrom, utmattelse, nedtrykthet, tristhet,
motløshet, tiltaksløshet, nevralgier (nervesmerter), migrene (især
spenningsmigrene), fordøyelsesbesvær, appetittløshet,
leversykdommer, gallesykdommer, magekatarr, magesår, forstoppelse,
dysenteri, premenstruelle syndrom (PMS), manglende menstruasjon,
klimakterieplager, nyresmerter, nyrestein, blærekatarr, sengevæting,
candida, influensa, hoste, bronkitt, snue, malaria, hiv, kyssesyke,
mareritt og stamming hos barn.
Utvortes ved hudsykdommer (dermatoser), ringorm,
kronisk eksem, betennelser, sår (leggsår, liggesår, brannsår),
solbrenthet, bloduttredelser, byller, rynker, åreknuter, hemoroider,
helvetesild, forkjølelsessår (herpes simplex), isjias, fibrositt,
hoftesmerter, hekseskudd, revmatisme, gikt, leddgikt, leddsmerter,
trette og ømme muskler, nervesmerter, forstuvinger, klemskader,
slagskader, blåmerker, kløe ved insektstikk og bitt.
Det homeopatiske
middelet HYPERICUM brukes ved nerveskader, nevralgiske
smerter, ryggsmerter, ettervirkninger av hodeskader, knuste fingre
eller tær, stikksår, astma, tannpine, kvalme, forstoppelse, diaré,
blødende og smertefulle hemoroider, depresjon, døsighet og forsinket
menstruasjon fulgt av hodepine. |
|
|
 |
|
PRIKKPERIKUM / JOHANNESURT |
Planteslekta Hypericum
inneholder omkring 400 arter av ettårige urter, flerårige urter og
alltidgrønne busker. I Norge har vi fem viltvoksende perikumarter, men
bare to av dem, firkantperikum (Hypericum maculatum) og
prikkperikum (Hypericum perforatum), er forholdsvis
vanlige. Det er disse to artene som har blitt brukt i folkemedisinen
her i landet, og da ofte om hverandre. Den arten som i våre dager
regnes som den store medisinplanten, er prikkperikum. I store deler
av Norge er imidlertid firkantperikum en vanligere plante enn
prikkperikum og den har også en videre utbredelse. I eldre tid var det nok langt vanligere å bruke
firkantperikum enn prikkperikum når man skulle lage tinktur, olje eller
salve. Selv om begge artene er blitt brukt medisinsk, blir prikkperikum
regnet for mer virksom enn firkantperikum, men jeg har ikke funnet at
dette er bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.
Magisk bruk av prikkperikum
Prikkperikum har nytt
stor anseelse i folketroen og ble mye brukt i magiske ritualer for
beskyttelse. Man måtte plukke planten med venstre hånd, etter at man
hadde spurt den om tillatelse. Hvis man bar prikkperikum på seg beskyttet det mot feber
og forkjølelse, gjorde soldater usynlige og man tiltrakk seg kjærlighet.
Planter som ble samlet på midtsommeraften eller på en fredag og båret på
kroppen, holdt mentale sykdommer på avstand og kurerte melankoli. Når
prikkperikum ble plassert i et vindu, beskyttet den mot lynnedslag, brann
og onde ånder. Både blomstene og bladene kunne brukes til dette formålet.
Urten kunne også tørkes over midtsommerbålet og henges nær et vindu for
å holde spøkelser, trollmenn og andre som vil en vondt borte fra huset,
og den kunne brennes for å forvise ånder og demoner.
Hvis planten ble lagt
under hodeputen til en ugift kvinne, ville hun drømme om sin tilkommende
mann. Urten kunne brukes i ritualer eller bæres for å oppdage andre
magikere, og en gang i tiden ble den holdt mot munnen på anklagde hekser
i et forsøk på å tvinge dem til tilståelse.
Folkemedisinsk bruk av prikkperikum
Blomsterknoppene og de
gullgule blomstene inneholder pigmentet hypericin som farger huden
sterkt rød når man gnir dem mellom fingrene. I vår folkemedisin ble
blomstene brukt en del til urtete, men helst ble de lagt på brennevin
som da fikk rød farge. Perikumbrennevin var et vanlig husråd over hele
landet til langt inn på 1900-tallet. Selv om smaken er temmelig stram
og bitter, var perikumbrennevinet betraktet som et universalmiddel ved
innvortes bruk. Både urtete og tinktur ble regnet for ypperlige midler
ved bl.a. fordøyelsesbesvær, kolikk, dysenteri, lever- og
gallesykdommer, sykdommer i urinveiene, sengevæting hos barn og visse
kvinnesykdommer. Perikum-te ble også drukket mot snue, blærekatarr og
sengevæting. Når perikum-te kan hjelpe ved sengevæting, skyldes nok dette
at denne plagen ofte har psykiske årsaker.
Som gromiddel på sår
var det vanlig å smøre på perikumolje, som er et uttrekk av stoffene i de
blomstrende toppene av planten i olivenolje, mandelolje eller en annen
baseolje. Det ble også laget salve av denne perikumoljen.
Prikkperikum som et antidepressivt
middel
I våre dager er det som
et antidepressivt middel at prikkperikum har størst anvendelse. I Tyskland,
som er et foregangsland både når det gjelder forskning på og bruk av
urtemedisiner, er prikkperikum det foretrukne medikamentet mot vanlige
depresjoner. Der selges det mer av det enn alle andre antidepressive
midler til sammen, og over syv ganger mer enn av Prozac (som tilsvarer
Fontex i Norge). Bare i 1993 ordinerte tyske leger perikum mot lettere
depresjon i mer enn 2,7 millioner tilfeller.
Prikkperikum er like
effektiv som de beste av de moderne legemidlene til behandling av milde
former for depresjon, påstår Jonathan Zuess i boka: "Hyperikum - den
grønne lykkepille". Han skriver også at planten dessuten er effektiv til
behandling av premenstruelt syndrom (PMS), angst, kronisk søvnløshet og
en mengde andre lidelser.
Mange studier viser at prikkperikum har god
effekt ved depresjoner
Prikkperikum er en av
de vitenskapelig best dokumenterte urtemedisinene og er nå godkjent som
et naturlegemiddel i Norge. Strengt gjennomførte undersøkelser viser at
mellom 60 og 80 % av deprimerte personer blir bedre når de bruker
prikkperikum, og dette tilsvarer omtrent det som forventes av
konvensjonelle syntetiske antidepressiva.
I en tysk undersøkelse der
3250 depresjonspasienter deltok, kunne 80 % melde om bedring eller
symptomfrihet etter å ha tatt prikkperikum i fire uker. En annen
undersøkelse av 39 pasienter viste at 70 % ble befridd for depresjoner
etter én måned. De symptomene som best lot seg behandle, var
tiltaksløshet, tretthet, utmattelse og søvnforstyrrelser.
I en randomisert studie som
gikk over seks uker og som omfattet 240 pasienter med milde til moderate
depresjoner, fant man at prikkperikum (500 mg daglig) var like effektiv
som 20 mg av fluoxetine (Prozac). Det var langt færre bivirkninger av
prikkperikum (noen tilfeller av mildt fordøyelsesbesvær) enn med Prozac
(hvor bivirkningene omfattet oppkast, svimmelhet, angst og erektil
dysfunksjon). Studien ble finansiert at et medisinsk forsikringssystem i
Tyskland.
Prikkperikum anses som lite
egnet til behandling av alvorlige depresjoner (pasienter med tunge
psykiatriske lidelser), men hvis det skal gjøres må urten gis i høyere
doser enn det som er vanlig, f.eks. 1800 mg daglig i 6-12 uker. I en
studie hvor pasienter med alvorlig depresjon ble gitt prikkperikum i
doser på 900 - 1200 mg daglig, og sammenlignet med pasienter som ble
gitt 50-100 mg sertraline (Zoloft) daglig, virket ingen av midlene bedre
enn placebo, noe som skyldtes at doseringen av begge midlene var for
lav, og at pasientgruppen var lite egnet til å bli behandlet med
prikkperikum. Denne studien er blitt brukt for å vise at prikkperikum
ikke har bedre virkning enn placebo ved depresjoner, men når denne
studien ble referert i ulike medier ble det ikke nevnt at heller ikke
Zoloft i de anvendte dosene hadde noen effekt.
Hvilke stoffer er
det som virker?
Til forskjell fra
syntetiske legemidler, inneholder prikkperikum mer enn ett aktivt stoff som
har medisinsk virkning på mennesker. Det er minst ti forskjellige aktive
ingredienser i planten. Forskere har oppdaget at det fascinerende ved
planten er nettopp at det ikke er en enkelt bestanddel som er ansvarlig
for hele den medisinske virkningen, men i stedet de mange forskjellige
kjemiske forbindelsene som til sammen gir en synergivirkning.
Effekten av et helplantepreparat av perikum gir kraftigere virkning enn
å bruke de enkelte innholdsstoffene hver for seg. Samtidig er dette også
den viktigste grunnen til at perikum ikke gir mange av de bivirkningene
som man kjenner fra de syntetiske legemidlene. Til forskjell fra
konvensjonelle legemidler som anvendes til behandling av depresjoner og
angst, fører ikke prikkperikum til svimmelhet eller manglende
konsentrasjonsevne, slik at midlet også kan inntas av mennesker som
kjører bil. Prikkperikum er dessuten ikke vanedannende, noe som også er en
stor fordel.
Prikkperikum for fordøyelsen
Prikkperikum kan med fordel også brukes innvortes ved
"dårlig mage" og mage-tarmkatarrer. Til og med langvarig forstoppelse kan løsne gjennom å
innta prikkperikumolje, da oljen bidrar til å gjøre det harde
tarminnholdet mykt og smidig. Ved irriterte slimhinner i magen eller
tolvfingertarmen har oljen i mange tilfeller bevist sin legende og
smertestillende evne. Er oljen laget med olivenolje som base, har slik
olje ofte en temmelig egenartet lukt og smak, og etter at man har
inntatt den skjevis kan man oppleve å få oppstøt med ubehagelig smak.
Derfor kan det være en fordel å prøve å få tak i kapsler med
prikkperikumolje som ikke løser seg opp før de har kommet ned i
tynntarmen. På den måten slipper man smaken og oppstøtene.
Utvortes bruk av prikkperikum
Prikkperikum er en vel
ansett urt også for utvortes bruk. Da kan man bruke omslag av den friske
urten, men mer vanlig er det å anvende en tinktur eller en olje hvor man
har trukket ut de aktive virkestoffene i urten. Slik perikumolje har
tradisjonelt blitt brukt som sårhelende middel ved de forskjelligste
typer sår, betennelser og irritasjoner, samt eksemer og allergier. Den
lindrer både lette brannskader og en lett solbrenthet, og har vist seg å
være et utmerket middel for utvortes behandling av hudsykdommer (dermatoser),
ringorm og kronisk eksem som reagerer positivt på solstråling. Det
virker som johannesurt er en bærer og formidler av sollys. Kliniske
undersøkelser i USA har stadfestet at selv andre og tredje grads
forbrenninger ble leget minst tre ganger så raskt med perikumolje som
ved konvensjonell behandling, og med langt mindre arrdannelse.
Mange har også hatt utmerkede erfaringer med varme omslag med
prikkperikumolje ved kronisk muskelsammentrekking og harde muskler,
isjias og hekseskudd. Også ved nervebetennelser og senestrekk i nakken
lindres plagene svært raskt gjennom en innpakning. Varm noen spiseskjeer
perikumolje i en liten kasserolle (må ikke koke), dynk en
bomullsdott med den varme oljen og legg den på det onde stedet etter at
den er blitt noe avkjølt. Hold stedet varmt ved for eksempel å legge på
et frottéhåndkle over bomullen.
Antibiotisk virkning
Det er nå også kjent at
prikkperikum besitter egenskaper som et naturlig antibiotikum, dvs. som en
naturlig bakteriedreper. Planten inneholder minst to
antibiotiske forbindelser, hyperforin og novoimanin. Til forskjell fra
vanlig anvendte antibiotika, ikke bare dreper prikkperikum bakteriene,
planten stimulerer også pasientens eget immunforsvar slik at det bedre
kan bekjempe infeksjonen.
For pasienter som er
hiv-positive, vil prikkperikum kunne hemme bindingen til og tilgangen for
hiv-viruset til vertsceller, og bedre sinnsstemningen. Urten har i
flere forsøk vist seg å bedre allmenntilstanden til enkelte aids-pasienter. Denne planten inneholder flere verdifulle stoffer, bl.a.
hypericin og pseudohypericin, som har antiviral virkning. Begge stoffene
har man vist kan drepe hiv, i hvert fall i reagensglassforsøk. Faktisk
har man patentert en blanding av hypericin og nedbrytningsprodukter av
hypericin som en behandling mot cytomegalovirus, som er et annet virus
som hyppig opptrer i forbindelse med aids.
Anvendelse og dosering av prikkperikum
Prikkperikum kan anvendes på ulike måter, både utvortes og innvortes.
Her følger anvisninger for tilberedning og forslag til doseringer:
Tabletter eller kapsler med prikkperikum fås kjøpt på apotek. Preparatet
bør ha et standardisert innhold av virkestoffer. Følg
doseringsanvisningen på forpakningen.
Til te bruker man 1-2 teskjeer tørket urt som overhelles med en stor
kopp kokende vann. Dette får stå og trekke i ca. 10 minutter før urten
siles fra. Dosering kan være 2-3 kopper daglig i minst to uker. Teen
styrker immunforsvaret og forebygger at hverdagens utfordringer får en
negativ virkning på humør og overskudd.
Til tinktur
(perikumbrennevin, også kalt "hirkum-pirkum") fyller man et glass
halvfullt med friske blomster og blomsterknopper (tørkede blomster kan
brukes, hvis man ikke har friske), og fyller opp glasset med 60 % sprit.
Dette skal stå i romtemperatur i minst to uker før tinkturen siles
gjennom filterpapir. Som medisin kan denne tinkturen benyttes innvortes
i en dose på 1-2 ml i litt vann to til tre ganger daglig i minst to
uker, eller den brukes som salveingrediens. Skal "hirkum pirkum" brukes som dram, bør
sprituttrekket være mindre konsentrert og ha et alkoholinnhold på rundt
35 %. Perikumbrennevin kan brukes som erstatning for akevitt og blir
tradisjonelt gjerne brukt til måltider med kreps, reker eller andre
skalldyr.
Perikumolje lager man ved å legge friske (men ikke fuktige) blomster
eller halvåpne blomsterknopper i et glass og helle på kaldpresset
mandelolje (som er luktfri) eller olivenolje. Still glasset med lokk i
en solrik vinduskarm, rist det daglig og la blandingen trekke i seks uker
til oljen har fått en kraftig rødfarge. Sil fra blomstene og tilsett
litt E-vitamin for å forebygge harskning. Hvis blomstene er fuktige når
de legges på glasset, vil oljen kunne begynne å gjære og blir da ødelagt.
Oljen kan brukes direkte på huden, eller som en ingrediens i en salve.
Den er god til sår, eksem, helvetesild og andre hudproblemer.
Perikumsalve kan lages av 2 g bivoks, 30 g lanolin og 30 ml perikumolje.
Smelt bivoks i en gryte ved svak varme, tilsett lanolin og la også det
smelte. Tilsett perikumoljen og rør det hele sammen. Hell salven i en
krukke og la den stivne. Bruk salven mot tørre lepper, sprukken hud,
solforbrenning, forkjølelsessår, betennelser og nervesmerter i
huden, og på ømme muskler.
Kompress lages ved å knuse den friske planten i en morter eller lignende, legge massen på det aktuelle hudområdet og dekke til med en bandasje.
Slike kompresser bør skiftes to til tre ganger daglig.
Man kan lage seg et beroligende urtebad ved å ha perikumblomster,
lavendelblomster og sitronmelisseblad i en pose av gas og henge på
vannkranen når man tapper i badekaret slik at vannet renner gjennom
urteblandingen. Badet er beroligende og styrkende. Blomstene fra perikum
gjør vannet lett rosafarget, en farge som ifølge fargeterapien er
forbundet med romantikk!
Prikkperikum som homeopatisk middel
Hovedanvendelsen for
det homeopatiske middelet Hypericum er ved skader på nerver med
tilhørende smerter, og bør være et av de første midlene å tenke på ved
skader i nerverike områder som ryggraden, øynene og fingrene, for
eksempel etter en operasjon eller en ulykke.
Det er videre et utmerket førstehjelpsmiddel for alle typer stikksår,
for eksempel fra nåler, splinter, insektstikk og dyrebitt, eller hvis
fingrer eller tær blir knust. Andre lidelser som middelet brukes mot, er
astma som forsterkes i tåkete vær, tannpine med bankende eller rivende
smerter, og ubehag etter tannbehandling. Hypericum brukes også mot
kvalme, forstoppelse, diaré, blødende og smertefulle hemoroider,
nevralgiske smerter i endetarmen og ved forsinket menstruasjon fulgt av
hodepine. Det virker også bra i behandling av depresjon, redsel og sjokk
etter en ulykke. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er aldri påvist at prikkperikum har noen form for
giftige egenskaper, verken etter kortvarig eller langsiktig bruk.
Langvarig bruk fører heller ikke til avhengighet. Bivirkninger ved
bruk av prikkperikum opptrer ytterst sjelden. Hvis det hadde vært
fare for alvorlige bivirkninger, ville det vært kjent, tatt i
betraktning den utstrakte bruken av prikkperikum. For
eksempel ble det i Tyskland i 1997 solgt 111 millioner dagsdoser med
prikkperikum. I enkelte svært sjeldne tilfeller kan urten imidlertid
gi lette fordøyelsesproblemer, tretthet, rastløshet eller allergiske
reaksjoner. Alle bivirkninger forsvinner raskt når man slutter å ta
urten og det er ikke meldt om varige skader. I en undersøkelse av
3250 pasienter som tok prikkperikum, opplevde bare 2,4 % noen som
helst bivirkninger, så sammenlignet med urtens verdi ved depresjon
er bivirkningene av urten ubetydelige. Overdosering av prikkperikum
hos mennesker er ikke rapportert. Det angis imidlertid at prikkperikum kan
utløse mani hos personer med bipolar lidelse.
I urtelitteraturen blir det ofte advart mot
fotosensitivitet (lysømfintlighet) ved bruk av prikkperikum i store
doser. Denne advarselen er for folk flest lite relevant, da denne
bivirkningen aldri er blitt rapportert i medisinske undersøkelser
med mennesker som tok perikum mot depresjon. Personer med svært
ømfintlig hud kan imidlertid avstå fra sterk soling eller bruk av
kunstig sol hvis de inntar svært høye doser med prikkperikum. Det er
rapportert at aids-pasienter som har inntatt store doser med
prikkperikum har utviklet fotosensitivitet. Hvis man vet at man skal
gjennomgå laserbehandling eller en annen form for lysterapi, er det
lurt å avstå fra prikkperikum i en periode før behandlingen for å
gardere seg mot en fototoksisk reaksjon.
Personer som bruker syntetiske antidepressive midler,
eller som lider av alvorlige depresjoner med psykotiske symptomer
eller selvmordstanker, bør bare ta prikkperikum etter råd fra og
under overvåkning av lege. Man kan ikke forvente at prikkperikum har
god nok effekt ved slike alvorlige tilfeller, men prikkperikum kan
være et verdifullt tilskudd til andre terapier, som medisinering og
psykoterapi. Depresjon kan være en alvorlig sykdom, og selvdiagnose
og egenbehandling kan være risikabelt. Fullgod virkning av
prikkperikum mot lett til middels depresjon kan ikke forventes før
etter flere ukers bruk, men hvis man etter seks til åtte uker ikke har oppnådd
noen signifikant bedring, er det lite trolig at man har nytte av
urten, og annen behandling bør eventuelt vurderes.
Selv om det ikke er påvist noen økning i antall
misdannelser eller andre skadelig effekter på fosteret etter
begrenset bruk av urten hos gravide kvinner, bør prikkperikum ikke
brukes under graviditet eller amming (enkelte kilder oppgir
imidlertid at urten uten problemer kan brukes under amming). Selv om
prikkperikum er blitt brukt med suksess og uten bivirkninger til
behandling av depresjon og psykovegetative forstyrrelser hos barn
under 12 år, bør middelet ikke gis til denne gruppen hvis det ikke
er foreskrevet av lege. Inntak av prikkperikum sammen med
reseptpliktige antidepressiva bør bare skje under medisinsk
overvåkning. Overgang fra syntetisk medisin til prikkperikum bør
skje gradvis og helst under oppsyn av lege.
Siden prikkperikum kan påvirke nedbrytningen og opptaket av mer enn
50 % av alle medisiner, er bruk av urten kontraindikert
ved samtidig bruk av mange ulike medisiner, som f.eks. cyclosporin, digoxin, indinavir
(en proteasehemmer som brukes til behandling av hiv-infeksjoner),
statiner, theophyllin og warfarin (Marevan). Det er særlig personer som bruker
hjertemedisiner eller immunundertrykkende medisiner som bør være
forsiktige med preparater som inneholder prikkperikum. Hvis man vet at man skal til
medisinsk behandling som krever bedøvelse eller narkose, må man
slutte å bruke prikkperikum minst tre dager i forveien, da middelet
kan forsinke oppvåkningen fra narkosen. Man bør også slutte å bruke
prikkperikum to til tre uker før en planlagt operasjon, da urten kan
påvirke hjerterytmen og blodtrykket under narkose. Det er blitt
påstått at prikkperikum kan redusere virkningen av p-piller, men
noen slik effekt er ikke dokumentert. Det er lite trolig at denne
påstanden er riktig, sett i lys av at millioner av tyske kvinner
gjennom flere tiår har brukt johannesurt og p-piller samtidig, uten
at det har oppstått en rekke uønskede svangerskap av den grunn. |
|
Les også artikkelen
Johannesurt - mot
depresjoner, skrevet av Rolv Hjelmstad
|
|
 |
 |
Prikkperikum
(Hypericum perforatum) |
Firkantperikum (Hypericum maculatum) |
|
Flere bilder av
prikkperikum |
|
KILDER |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International
Ltd. 2006. |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J.
David Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London,
Pharmaceutical Press 2002. |
Bloomfield,
Harold H., M. Nordfors og P. McWilliams: Perikum. Et naturlig middel
mot angst og depresjon.
Oslo, Ex
Libris Forlag 1999. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bratman, Steven: Beat
Depression with St. John's Wort.
Rocklin, Prima Publishing 1997. |
Brown, Donald J.: Herbal
Prescriptions for Health and Healing. Roseville,
Prima Health 2000. |
Brown, Richard P., Patricia L. Goldberg &
Philip R. Muskin: How to Use Herbs, Nutrients & Yoga in Mental
Health. New York / London, W. W. Norton & Company 2009. |
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
Carper, Jean: Mirakelkurer. Oslo,
Hilt
& Hansteen / Energica 1998. |
Cunningham, Scott: Cunningham's
Encyclopedia of Magical Herbs. St.
Paul, Llewellyn Publications 2000. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Faarlund,
Thorbjørn & Elfrune Wendelberger: Naturguide, Legeplanter.
NKS-Forlaget 1981. |
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products
Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition. Boca
Raton, FL, CRC Press 2013. |
Goerlich, Rikke: Urt! Din
helbredende have. København, DR 2007. |
Gregg, Susan: The Complete
Illustrated Encyclopedia of Magical Plants. Beverly, Massachusetts,
Fair Winds Press 2008. |
Heino, Raimo: Naturlegeboka.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag AS 1985. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Kuhn, Merrily A. &
David Winston: Winston & Kuhn's Herbal Therapy & Supplements. A
Scientific & Traditional Approach. 2nd. edition. Wolters Kluwe /
Lippincott Williams & Wilkins 2008. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo,
N.W.Damm & Søn AS 2002. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.
Roseville, Prima Health 2000. |
McIntyre,
Anne: Vanlige urter for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.
St. Louis, Elsevier 2005. |
Murray, Michael T.: The
Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of
Medicinal Plants. Rocklin, Prima
Health 1995 (2.ed). |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Ottariano, Steven G.: Medicinal
Herbal Therapy. Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Santelmann,
Kirsten: Naturens beste hjelpere - og gode kurer mot helseplager.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1999. |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
Zuess,
Jonathan: Hyperikum - den grønne lykkepille.
Aschehoug
Dansk Forlag A/S 1998. |
Øvrum,
Rolf: Fra urter til akevitt. Akevitt av egen avl. - En bok om brennevinskrydring.
Oslo,
N.W.Damm & Søn AS - Allehånde,
1999. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.04.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|