Inneklimaet i hjemmet og på arbeidsplassen har stor betydning for helsa, og i den seinere tida er det blitt økt fokus på flere faktorer som kan ha avgjørende betydning på inneklimaet. Det dreier seg blant annet om avgassing fra maling og bygningsmaterialer, radon, skadelige elektromagnetiske felt og ikke minst forekomster av muggsopp. Hvis det påvises muggsopp i et hus, vil dette kunne medføre alvorlige helseplager, og sanering av slike muggsoppangrep er ofte en svært omfattende oppgave. Et enkelt middel for å motvirke helseskadene som skyldes muggsopp i hus og på arbeidsplasser kan være å sette einerkvister i alle rom med soppangrep.

Historien bak

Bakgrunnen for dette forslaget er en historie jeg er blitt fortalt av Randi Mättö, en norsk veterinær som er gift i Finland og som har bodd og jobbet i Paltamo kommune siden 1965. Historien som jeg har fått tillatelse til å gjengi, er følgende:

"I Lappland skulle en kvinne som heter Liisa Sairanen stå for matlagingen på et leirsenter. Da de gjennomgikk lokalene på forhånd, fant de at kjøleskapet og stedet der de skulle oppbevare bl.a. brød, var fullt av mugg. Dessuten luktet det mugg i et av de andre rommene. De prøvde å vaske det bort, men det gikk ikke, så de trodde at de måtte kjøpe nytt kjøleskap og finne et nytt sted til brødvarer og liknende. Da sa en dame som er født i Lappland at dette ikke var nødvendig. De kunne bare sette inn einerkvister, så ville muggen forsvinne i løpet av en uke. Til alles forbauselse skjedde dette. All synlig mugg ble borte!

Liisa Salmela, en tremenning av Liisa Sairanen, fikk høre om dette da hun beklaget seg over hvor vanskelig det var å arbeide på skolen hun nettopp hadde begynt å jobbe på, pga. muggsoppen der. Liisa Salmela er selv allergisk mot muggsopp, men også elever og lærere har hatt vanskeligheter. Hun er en venninne av meg, og jeg vet også hvordan hun nesten mistet stemmen i løpet av dagen hvis hun hadde vært i det aller verste klasserommet. Samme dag som de to Liisaene hadde snakket sammen, fikk jeg også referat av denne samtalen, fordi Liisa Salmela trodde at jeg kanskje visste mer om dette. Det hørtes så fantastisk ut at jeg prøvde å finne ut mer om det å bruke einer mot muggsopp, men det var nytt for alle jeg snakket med om dette.

Einerkvist i klasserommet

Liisa Salmela ba om tillatelse til å prøve einerbar i det verste klasserommet. Der satte hun inn to bøtter med friske einerkvister i vann. Kvistene holdt seg bra i over en måned før de begynte å drysse og måtte skiftes ut med nye. Både lærerne og elevene syntes det hjalp betraktelig - de ble ikke røde i øynene mer og ble heller ikke tunge i hodet, og lærernes stemme holdt dagen ut. Derfor ville flere ha einer i sine klasserom, og det ble brukt en bøtte per rom. Også på kontoret har det vært to bøtter. Alle er svært fornøyde, så dette forsøket skal fortsettes! Det skal bygges ny skole, men det vil ta ca. to år, så det vil være kjempeflott om eineren kan gjøre det litt lettere for elever og lærere inntil den nye skolen blir ferdig".

Dette høres nesten for enkelt ut til å være sant, men siden rådet er så enkelt og dessuten ikke koster mer enn bryet med å gå ut i naturen å klippe av en del einerkvister, er det absolutt verdt å forsøke. Å ha ei bøtte med friske einerkvister i hvert rom kan ikke på noen måte være skadelig. Hvis du bor i et hus med muggsopp, kan det absolutt være verdt å forsøke dette rådet.

Avkok av einerkvister

Randi Mättö forteller at hun tidligere anvendte einer i sin praksis som veterinær. Jeg siterer hva hun har fortalt meg om det: "Jeg jobbet som veterinær i Paltamo fra 1965 til jeg gikk av med pensjon. Det eneste jeg har kjent til om einers soppdrepende virkning inntil nå, var at einerlåg (avkok av einerkvister) hjelper mot flass i hårbunnen hos mennesker. Dette forårsakes nesten alltid av soppen Malassezia, tidligere kalt Pityrosporum. Samme sopp forekommer også hos hunder og hester. De første 10-15 årene jeg jobbet her, var det ikke noe billig soppmiddel på markedet. Siden det trengs nokså mye for å behandle en hest eller en stor langhåret hund og folk flest har heller smått med penger, brukte jeg einerlåg på disse "pasientene" med godt resultat. Den eneste bivirkningen av behandlingen var at noen av hundene fikk et forbigående, svakt kopperfarget eller rødfarget skjær i pelsen. Senere kom det rimeligere preparater på markedet, så jeg gikk over til å bruke disse. Jeg har alltid vært interessert i hvordan folk tidligere benyttet naturen til å hjelpe seg, så dette med einer mot muggsopp fikk meg riktig til å gløde."

Også fra Norge kjenner vi godt til gamle tradisjoner med bruk av einer innendørs. I eldre tider var det svært vanlig å strø einerbar på gulvet etter helgerengjøringen og i forbindelse med høytider. Dette er blant annet beskrevet av Ove Arbo Høeg i boka Eineren i norsk natur og tradisjon, utgitt av Norsk Skogbruksmuseum i 1981.

Høytid

Duften av friskt einerbar bar bud om høytid. Tradisjonene var noe forskjellig rundt om i landet. Enkelte steder raspet man baret av einerbuskene og strødde det på gulvet, andre steder var det viktig at baret var opphakket. Også på setrene var det skikk å strø einerbar på gulvet og pynte med einerbar som ble hengt opp på veggene. Dessuten kokte man einerbar i vann og fikk en einerlåg som ble brukt til vasking av alt utstyret som ble benyttet til melken og melkeproduktene som ble lagd. Det var en utbredt tro på at eineren virket desinfiserende. Mange har også benyttet seg av rådet om å legge einerbar i potetbingen for at potetene skulle holde seg bedre, og å stappe einerbar i alle ventiler i muren slik at ikke mus skulle komme inn.

Også på utedoen, i kjellerrom og bryggerhus ble det ofte satt inn einerkvister eller strødd med einerbar på gulvet for å gi en god duft. Man antar at det primært var for duftens skyld at man brukte einerbar innendørs, men det kan godt tenkes at mange også kjente til at baret hadde en hygienisk virkning i fuktige rom, uten at dette er særlig mye omtalt i litteraturen. Ved dødsfall benyttet man seg også av einerens rensende effekt. Det var vanlig å strø med einerbar både i rommet der kisten sto og på veien der den døde skulle fraktes. Dette var særlig utbredt på Vestlandet der eineren vokser rikelig, mens det på Østlandet var like vanlig å bruke granbar i slike sammenhenger. Man brente også einer innendørs slik at røyken kunne ta knekken på eventuelle smittestoffer i rommet der den døde hadde vært.

Rik på eterisk olje

I norsk flora er nok eineren den plantearten som har vært benyttet til flest ulike formål. Det dreide seg om alt fra materiale til ulike redskap og hjelpemidler, til krydder og medisin. Utallige var de plagene man kunne lindre med einerbær eller einerolje. Eineren er rik på eterisk olje som inneholder nærmere hundre forskjellige terpenforbindelser (eksempler på terpener er terpentin, mentol, kamfor og vitamin A). Det er naturlig å knytte de medisinske og desinfiserende egenskapene til denne flyktige oljen. Forsøk er utført for om mulig å påvise en desinfiserende virkning av einerlåg på bakterier, uten at man fant noen klar antibakteriell virkning. Undertegnede har også søkt i vitenskapelig litteratur uten å finne studier som har undersøkt om frisk einer eller eterisk olje fra einer kan ha en soppdrepende virkning ved muggsopp i hus. Inntil slike studier foreligger, kan man på egen hånd eksperimentere med å sette inn frisk einer i rom med dårlig inneklima og selv vurdere om det har noen virkning.