Startside > Urtemedisin > Artikler > BUKKEHORNKLØVER

Urtens navn

Det vitenskapelige navnet på bukkehornkløver er Trigonella foenum-graecum. Trigonella kommer av trigonus (trekantet), og viser til blomstens form. Foenum-graecum betyr ”gresk høy”, fordi planten tidligere ble dyrket som husdyrfôr i Hellas. Det norske navnet bukkehornkløver kommer av at frøkapslene ser ut som krumme bukkehorn.

En gammel medisinplante

Bukkehornkløver er en av de eldste medisinplantene vi kjenner til. Urten har vært brukt siden tidlig bronsealder og ble dyrket i Assyria i det 7. århundre f.Kr. Spor etter anvendelse av bukkehornkløver i Irak er blitt datert til omkring 4000 f.Kr.. I Papyrus Ebers (skrevet ca. 1500 f.Kr.) er den nevnt som en urt som kunne fremskynde fødsler. Her nevnes også en behandling mot brannsår hvor bukkehornfrø inngår. Frø av bukkehornkløver ble funnet i graven til Tut-ankh-Amon (egyptisk farao fra 1333 til 1323 f.Kr.).

Etter hvert som bukkehornkløver ble spredt rundt Middelhavet, lærte oldtidens leger at frøene inneholdt store mengder slim. Når de ble blandet med vann, ble slimstoffene geléaktige og kunne lindre betent og irritert vev. Egyptiske leger brukte bukkehornfrø som omslag på skader og byller. De anbefalte også urten innvortes som behandling av feber og plager i luftveiene og fordøyelsessystemet. Urten ble av mange ansett for et universalmiddel som kunne brukes mot alt fra bronkieproblemer, tuberkulose og gikt til generelle kroppssmerter, opphovna kjertler, hudproblemer og liten sexlyst.

Bruk av bukkehornkløver i asiatiske land

Bukkehornkløver har vært brukt terapeutisk i århundrer i tradisjonell arabisk, gresk og indisk medisin. Bruken spredte seg også østover til Kina, hvor urten ble introdusert i kinesisk medisin under Sung dynastiet i det ellevte århundre. De gamle kinesiske healerne brukte bukkehornkløver til å behandle feber, brokk, galleblæreproblemer, muskelsmerter og impotens. Urten er med også i vår tids kinesiske farmakopéer som et middel mot smerter og ”kulde” i det nedre bukområdet, brokk, og svakhet og ødemer i leggene forårsaket av ”kulde” og ”fuktighet”.

I India, hvor frøene brukes som en viktig ingrediens i karri-blandinger, anvendte ayurvediske leger urten til behandling av artritt, bronkitt og urolig fordøyelse. Indiske kvinner spiste frøene for å øke produksjonen av morsmelk. Bukkehornkløver har bestandig vært ansett som et afrodisiakum, og arabiske kvinner fra Libya til Syria spiste ristede frø for å øke vekten og få litt rundere former, noe som var synonymt med skjønnhet.

Bukkehornkløver i tidlig europeisk medisin

Bukkehornkløver kom fra Egypt til Europa via Hellas, der ” legekunstens far” Hippokrates (ca. 460 - 377 f.Kr.) ordinerte den bl.a. for å lege brannsår. Dioskorides (1. århundre e.Kr.) anbefalte frøene mot alle typer gynekologiske problemer inkludert livmorinfeksjon og betennelse i de ytre kvinnelige kjønnsorganene. Benediktinermunkene gjorde bukkehornkløver populær i Europa omkring det 9. århundre. Fra da av ble urten mye brukt i folkemedisinen til å behandle skader, feber, fordøyelses- og luftveisplager. Urten ble dyrket og brukt som medisinalplante til langt inn på 1500-tallet, men gikk da etter hvert i glemmeboken, inntil den i nyere tid ble tatt i bruk igjen gjennom pastor Kneipps virksomhet. I moderne tid har interessen for urten i Vesten bl.a. vært knyttet til et av alkaloidene som den inneholder, trigonellin, som har potensial i behandlingen av lever- og livmorhalskreft, og urtens saponiner som blir ekstrahert for bruk i p-piller og andre farmasøytiske produkter.

Bukkehornkløver i Nord-Amerika

De tidligste nybyggerne i Amerika brakte med seg bukkehornkløver og brukte urten som dyrefôr og i folkemedisinen, hvor den oppnådde ry som et kraftig menstruasjonsdrivende middel. Av den grunn ble urten en viktig ingrediens i Lydia E. Pinkham’s ”Vegetable Compound”, en av 1800-tallets mest populære medisiner for ”kvinnelig svakhet” (menstruasjonssmerter og tørre slimhinner etter menopausen). Markedsførerne påsto at denne urteblandingen var den ”største medisinske oppdagelsen siden tidenes morgen”. Blant annet dette førte til opprettelsen av Food and Drug Administration (FDA), som satte opp et regelverk for hvilke medisinske påstander som kunne brukes i markedsføringen.

Mat og medisin for dyr

Historisk sett ble bukkehornkløver brukt til å hjelpe syke dyr, lenge før frøene ble et populært middel ved menneskelige sykdommer. Tidlige grekere blandet urten i muggent og insektangrepet dyrefôr for å gjøre det mer tiltrekkende, og oppdaget at syke hester og kyr spiste bukkehornkløver når de ikke ville spise noe annet. Også i våre dager brukes urten som smakstilsetning i fôret til hester og storfe, og noen dyrleger bruker fremdeles urten for å få syke hester og kyr til å spise. I våre dager dyrkes bukkehornkløver som fôrplante i Sør- og Mellom-Europa, og som krydder i de fleste middelhavsland, i Midt-Østen, Russland, Balkan, Vest-Asia og Kina.

En kolesterolsenkende urt

I tillegg til sin blodsukkersenkende virkning, er det vist ved forsøk både med dyr og mennesker at bukkehornkløver kan redusere mengden av det dårlige kolesterolet i blodet. I et forsøk hvor man brukte rotter, fant man at ved å gi en ekstrakt av bukkehornkløver i en måned, ble blodkolesterolverdiene redusert med omkring 25 %. En nylig utført studie som involverte 60 ikke-insulinavhengige diabetikere viste at frø av bukkehornkløver signifikant senket nivåene av serum kolesterol med 14 % i løpet av 24 uker. En annen studie utført med diabetespasienter viste at bukkehornfrø senket nivåene av LDL kolesterol (det dårlige kolesterolet). I denne studien varte reduksjonen av LDL kolesterol også etter at man sluttet å innta frøene. Kliniske studier utført i India har funnet at bukkehornkløver senker verdiene av LDL kolesterol uten å påvirke HDL kolesterolet (de gode kolesterolet).

Den kolesterolsenkende virkningen mener man delvis skyldes bindingen av kolesterol til en fiberkomponent i frøene som kalles galaktomannan. I dyreforsøk binder denne gelen gallesyrer og senker kolesterolet omtrent på samme måte som vanlige medikamenter gjør. Saponinene som finnes i bukkehornkløver spiller også en rolle ved å blokkere absorpsjonen av gallesyren, som bringer kolesterolet inn i blodet. Den unike kostfibersammensetningen og det høye saponininnholdet synes således til sammen å være ansvarlig både for den blodsukkersenkende og kolesterolsenkende virkningen.

Bukkehornkløver fjerner slaggstoffer

Luftveisplager

Te av bukkehornfrø har fra gammel tid vært ansett som et godt middel ved lungesykdommer, særlig ved slimdannelser i lungene og andre åndedrettsorganer. Det er slimstoffene i bukkehornfrøene som virker lindrende, da de danner en barriere som beskytter slimhinnene mot mekanisk og kjemisk irritasjon. Denne egenskapen er verdifull ved behandling av hoste, bronkitt og andre betennelser i de øvre luftveiene. Å gurgle seg med et varmt uttrekk av bukkehornfrø kan lindre en sår hals.

Fordøyelsesproblemer

En interessant egenskap med bukkehornkløver er dens evne til å øke appetitten og sørge for et større matinntak. Selv om dette ikke høres tiltrekkende ut for folk som forsøker å gå ned i vekt, kan det være verdifullt for personer med kroniske sykdommer eller depresjon, som har problemer med å få i seg nok næring til å komme seg på beina igjen. Det kan være aktuelt ved avkreftende sykdommer som tuberkulose, anemi, neurasteni, generell svekkelse og diaré hos barn. Det er interessant at til tross for urtens appetittstimulerende egenskaper, kan bukkehornkløver bidra til å senke det dårlige kolesterolet.

Bukkehornfrøene inneholder opptil 50 % av et slimaktig stoff som legger et beskyttende lag på tarmslimhinnen, og inntatt som urtete av frøene virker urten lindrende ved irritasjonstilstander og betennelser i magetarmkanalens slimhinner, magesår og halsbrann. Det vannoppsugende slimet i frøene kan også hjelpe mot forstoppelse, fordi det bløtgjør tarminnholdet. Bruk imidlertid ikke mer enn 2 teskjeer per dose, ettersom større mengder kan gi en urolig mage. Og når man bruker bukkehornfrø som avføringsmiddel, må man sørge for å drikke godt med vann samtidig.

Seksualstimulerende middel

Som en seksuell forynger har bukkehorn fremdeles en utbredt bruk, særlig blant tyrkiske kvinner som spiser en blanding av knuste bukkehornfrø og honning for å bli mer feminine og sexy. Man mener at urten også har en gunstig virkning på de mannlige kjønnsorganene.

Bukkehornfrø har vært anvendt blant haremskvinner i palassene for å holde elskovsstemningen i gang. Bukkehorn inneholder østrogenlignende stoffer som kan øke brystomfanget og fremme melkesekresjonen hos ammende kvinner. ”Lydia Pinkhams Vegetable Compound”, som var det nittende århundrets tonikum til å fremme kvinnelige drifter og fruktbarhet, inneholdt ifølge hennes egen håndskrevne resept bukkehorn som den viktigste ingrediensen. Leger og visse fagfolk vil i dag blankt avvise at det skulle være noe særlig erotisk stimulerende eller fruktbarhetsfremmende i denne cocktailen. Men da østrogen er viktig for å bevare fuktigheten i skjeden, er bukkehorn under disse omstendigheter et utmerket middel.

I Kina anbefales bukkehornkløver mot impotens hos menn. Dette kan skyldes urtens evne til å senke blodkolesterolverdiene, noe som bedrer blodsirkulasjonen i kroppen, særlig til kjønnsorganene. Mange menn som lider av impotens eller seksuell underaktivitet er funnet å ha for lave verdier av vitamin A, og laboratorieundersøkelser har vist at bukkehornfrø inneholder en olje som ligner torskeleverolje, som er rik på vitaminene A og D. Et annet stoff som er funnet i bukkehornfrø er trimethylamin, som virker som et sexhormon hos frosker, og gjør at de forbereder seg til parring. Fortynnede oppløsninger av dette stoffet øker også blomsterdannelsen hos planter. En eventuell virkning av dette stoffet på menn er imidlertid ennå ikke dokumentert.

Større bryster og mer morsmelk

Bukkehornkløver fremmer melkeproduksjonen hos ammende mødre, og stimulerer også veksten av brystene. Det finnes mange rapporter om at urten øker brystveksten også hos kvinner som ikke ammer. Denne effekten skyldes neppe at kroppen får tilskudd av østrogen gjennom urten, men heller forandringer i leverenzymer som senker hastigheten av nedbrytning av østrogen i kvinnekroppen.

Kvinneplager

Bukkehornkløver inneholder stoffet diosgenin, et stoff som ligner kortison og det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Diosgenin brukes mye innen legemiddelindustrien, bl.a. til fremstilling av kortisonpreparat og p-piller. Østrogen hjelper kroppen til å holde på vann, og en bivirkning av p-piller kan være oppblåsthet. Når vann blir holdt tilbake i kroppen, øker vekten, så de arabiske kvinnene som spiste bukkehornfrø for å gå opp i vekt var kanskje på rett spor. Urten kan også hjelpe kvinner som ikke er gravide med å få orden på menstruasjonsperiodene. Bukkehornkløver kan brukes mot hetetokter og depresjoner i overgangsalderen. Frøene er en verdifull kilde til vitaminer og mineraler, særlig kalsium, stoffer som er svært viktige etter overgangsalderen.

Bukkehornkløver ved demens

Bladene av bukkehornkløver er en fremragende kilde til stoffet cholin, og de grønne delene av urten er derfor verdt å spise for personer med demensproblemer. Når leveren ikke fungerer optimalt, vil fett avleires i cellene og dermed minske deres evne til å arbeide optimalt. Selv etter et enkelt måltid med mye fett, har man sett at cholinet strever etter å stimulere leveren til å løse opp fett. Cholinet løser også opp akkumulert fett som måtte finnes i nyrene, og fremmer på den måten deres funksjon. Og på grunn av dets evne til å fjerne akkumulert fett (kolesterol) på arterieveggene, som kan gjøre at blodårene mister sin elastisitet og bli harde, kan cholin brukes til behandling av arteriosklerose. Bukkehornfrø inneholder for øvrig masser av antioksidantene betakaroten og vitamin C, som også er nyttige å få i seg ved demens.

Utvortes bruk av bukkehornkløver

Noen av de viktigste anvendelsesområdene for bukkehornfrø er som sårhelende middel, til å fjerne byller og lindre utslett. Frøene kan anvendes utvortes som et mykgjørende og rensende middel til infiserte sår. Man lager en pasta av knuste og kokte bukkehornfrø som man pakker inn i gas og legger på som et omslag på det aktuelle området. Grøtomslaget må skiftes når det er kaldt. I tillegg til å virke rensende og helende på ulike typer sår, utslett og byller, er et slikt omslag også betennelseshemmende og kan være virksomt mot hemoroider, gikt, revmatisme, muskelsmerter og verkende ledd.

Andre medisinske egenskaper hos bukkehornkløver

Selv om bladene av bukkehornkløver ikke er mye brukt i Vesten, blir de i Midt-Østen og India brukt på samme måte som spinat. En annen tradisjonell bruk av bladene og frøene i Saudi-Arabia, er til behandling av nyrestein. I en dyrestudie fant man at rotter som fikk bukkehornkløver daglig i en måned, hadde en betydelig reduksjon i mengden kalsiumoksalat som var avleiret i nyrene, noe som kan støtte den folkemedisinske bruken mot nyrestein. Preparater av bukkehorn har vist seg å være bra både til forebygging og behandling av høydesyke. I en studie av 62 personer virket urten forebyggende hos mer enn 33 % av deltagerne. I en annen klinisk studie av 108 pasienter med tegn og symptomer på høydesyke, var urten effektiv i 28 % av tilfellene.

Bukkehornkløver som mat og krydder

Frøene til bukkehornkløver har i utgangspunktet en bittersøt smak. Når frøene ristes lett, får de en søt, karrilignende aroma med en ettersmak av karamell eller lønnesirup. Frøene blir så malt og kan brukes på samme måte som havremel eller som krydder til smaksetting av supper, stuinger, grønnsaker, chutneys og pickles. Bukkehornfrø er et svært anvendelig krydder som gir mer fylde i smaken til de fleste retter. Urten finnes nesten bestandig som en ingrediens i karripulver. Det finnes mange forskjellige typer karri, med eller uten bukkehornfrø, men her i Norden foretrekker vi den milde formen hvor bukkehornfrø inngår i blandingen.

Spirte bukkehornfrø blir ekstra næringsrike (inneholder mye jern, kalsium, vitaminer og proteiner) og kan anvendes i salater og som grønt smørbrødpålegg. Det tar bare 4-6 dager å spire frøene, og karrismaken avtar etter hvert som spirene vokser. I noen land blir både bladene og unge spirer spist som en grønnsak. I det indiske kjøkken brukes de lett bitre bladene både friske og tørket, og de kan av og til fås under navnet methi i indiske butikker også i Norge.

Anvendelse og dosering

Bukkehornkløver får man kjøpt som hele eller malte frø, eller som pulveriserte frø i kapsler. Bukkehornfrø kan spises, rå eller kokte, eller de kan spires og brukes i salater. Anvendt som urtete er det vanlig å lage et avkok. Da kan man bruke to teskjeer frø til ¼ l vann. Kaldt vann helles over frøene, og man lar det stå i fem timer for å bløtgjøre frøene. Så varmer man opp blandingen og lar den koke i ett minutt før frøene siles fra og teen er drikkeklar. Av slik bukkehornte kan man drikke 2-3 kopper daglig. Smaken på teen kan bedres ved å tilsette litt honning, sitron, anisfrø eller peppermynte. Man kan også lage te av bukkehornfrø på en enklere måte ved å helle kokende vann over hele frø og la det stå og trekke i 5-10 minutter før man siler fra frøene.

Av et ferdigpreparat tar man normalt én kapsel 2-3 ganger daglig, eller man følger anvisningen på pakningen.

Bukkehornkløver kan også brukes som del av et velbalansert kosthold. Hvis du har forhøyede kolesterolverdier eller for høyt blodsukker, kan du forsøke å bruke et par teskjeer malte bukkehornfrø i maten daglig. En teskje oppmalte frø i en kopp varm melk, søtet med honning og inntatt før sengetid, kan dessuten bidra til en god nattesøvn. Drikker man te av bukkehornkløver etter et måltid, kan det roe ned en urolig mage. For å øke produksjonen av morsmelk, anbefales et daglig inntak av 2-8 gram bukkehornfrø, fordelt på flere doser gjennom dagen. Husk å drikke mye vann hvis du bruker bukkehornfrø til dette formålet.

For behandling av utvortes betennelser eller andre hudproblemer lager man en pasta av 50 g pulveriserte frø per liter varmt vann. Man kan også lage en smidig pasta ved å blande knuste frø i olivenolje. Dette påføres utslettet eller betennelsen så ofte man synes det er nødvendig. En bukkehornpasta kan dessuten brukes til å trekke ut infeksjoner fra byller, og kan påføres direkte på akner. La pastaen sitte på huden til den har tørket, før den vaskes bort.

For mer informasjon og henvisninger til litteratur og internettsider, se faktaside om bukkehornkløver.

Denne artikkelen ble skrevet 29/10 2007.