|
Startside > Urtemedisin > Urtemedisinens
historie > Urtemedisin i Sør-Amerika
Innledning
Urtemedisin er en del av de innfødte
folkeslags kamp for å overleve i Sør-Amerika. De forsøker å beskytte sin
kultur og sine naturområder. Etter hvert som de store regnskoger forsvinner,
mister vi tusenvis av plantearter, hvorav noen kunne hatt stor medisinsk verdi.
Når man tenker på urtemedisin i Sør-Amerika,
forestiller man seg kanskje sjamanistiske ritualer og tusenvis av ennå ukjente
planter under regnskogens tykke dekke. Med det er bare to aspekter av
kontinentets medisinske tradisjoner, nemlig de fra Amazonas og Orinoco-området.
Det finnes helt andre planter og skikker i andre områder, f.eks. på Andes-høysletten
i Bolivia, på Paraguays fuktige sletter og i byer som Rio de Janeiro.
Planter i mengder
Helt siden den spanske erobringen i det
tidlige 16. århundre, har europeiske forfattere kommentert den kjempestore
variasjonen av urtemedisin som ble brukt av de innfødte folkeslagene. Den
viktigste av disse var kinatreet (Chinchona spp.), i Andesfjellene et
tradisjonelt middel mot feber som først ble oppdaget av spanjolene omkring
1630. Stoffet kinin som fremstilles av dette treet, ble de neste 300 årenes
viktigste malariamiddel og brukes fremdeles som styrkende middel, bitterstoff og
muskelavslappende middel. Av andre viktige planter fra Sør-Amerika kan nevnes
poteten (Solanum tuberosum) som inkaene dyrket over 60 sorter av. Den
brukes til vidt forskjellige ting, men den viktigste bruken som medisin er som
omslag mot hudsykdommer. Ipecacuanha (Cephaelis ipecacuanha) ble brukt
mot amøbedysenteri av de brasilianske innfødte. Maté (Ilex paraguariensis)
som vokser på kontinentets vestlige del, brukes til en stimulerende drikk som
inntas som te. Maté er blitt så populær at den i våre dager også dyrkes i
Spania og Portugal.
Siden 1950-årene har etnobotaniske
spesialister bodd i innfødte samfunn, spesielt i Amazonas, hvor de fleste
stammer har en høyt utviklet viten om legeplanter. Deres arbeid har resultert i
en enorm viten om artene i Amazonas. Pareira (Chondrodendron tomentosum),
en slyngplante fra regnskogen, inneholder giften curare, som brukes til jakt og
tas innvortes mot ødemer, kvestelser og sinnssyke. Dessverre er mange arter
truet fordi regnskogen er i ferd med å forsvinne.
Bevissthetsendrende stoffer
Koka (Erythroxylum coca) er beryktet
i Vesten som kilde til kokain, men er i Sør-Amerika et viktig middel mot kvalme
og oppkast, tannpine og astma. Planten er også vevd inn i kulturen hos de innfødte
i Amazonas og Andesfjellene, og illustrerer det unike forholdet de innfødte
folkene har til planteverdenen. Mange forskjellige myter stadfester kokaens
hellige og eldgamle opprinnelse i Sør-Amerika, og bladene tillegges stor
rituell betydning. De blandes med lesket kalk og tygges. Denne blandingen
nedsetter appetitten og øker utholdenheten.
Det brukes mange hallusinogene planter i de
sjamanistiske samfunn i Sør-Amerika, særlig ayahusaca (Banisteropsis caapi).
Denne kraftige ”medisinen” setter sjamanen (presten) i stand til å
kommunisere med åndeverdenen og kurere pasientens sykdom.
Europeisk innflytelse
I de mer vestlig orienterte områdene i Sør-Amerika
er urtemedisin ofte en blanding av spanske og lokale tradisjoner. I noen byer,
f.eks. La Paz og Quito, finnes store plantemarkeder med et forbløffende utvalg
av lokale og europeiske planter. På markedet i Ecuador selges for eksempel anis
(Pimpinella anisum), et fordøyelsesfremmende middel som stammer fra
Middelhavsområdet, side om side med usedvanlige lokale planter som f.eks.
arquitecta (Culcitium reflexum), en urindrivende og avgiftende plante som
tradisjonelt brukes til å behandle forgiftning og infeksjoner, herunder
syfilis.
Forskning og nytt håp
Forskning på lokale planter har ført til
at man nå bruker noen av plantene i konvensjonell medisin. Brasiliansk
forskning på trompetranke (Tabebuia impetiginosa) viser signifikant
terapeutisk virkning på soppinfeksjoner, betennelse i halsområdet og kreft.
Skjønt trompetrankens verdi i kreftbehandling er tvilsom, benyttes den ofte av
lokale leger og på sykehus.
Utforskningen av urtemedisin ekspanderer, og
det finnes nå et klinisk senter i Santa Fe de Bogota i Colombia som utforsker
lokale planter. De lokale forskerne er i motsetning til de fleste multinasjonale
legemiddelfirmaer villige til å utvikle medisin basert på enkle ekstrakter som
til slutt kan vise seg å være mer effektive enn de isolerte kjemikalier som
finnes i konvensjonell medisin.
|