Startside > Urtemedisin > Kinesisk urtemedisin > Generelt om kinesisk urtemedisin

Den kinesiske urtemedisinen er et komplett medisinsk system som har eksistert i årtusener. Her gis en kortfattet beskrivelse av hva tradisjonell kinesisk medisin går ut på og hva du kan oppleve hvis du oppsøker en kinesisk urtelege.

Siden kommunistene tok makten i Kina i 1949 har den urtemedisinske tradisjonen blomstret i landet, og i dag har urtemedisin status som et gyldig medisinsk system på lik linje med vestlig medisin. Urter brukes mest mot kroniske tilstander, mens vestlig medisin benyttes mot alvorlige, akutte lidelser. Kinesisk urtemedisin er imidlertid av betydning ikke bare i Kina og de omkringliggende landene. Mange kinesiske universiteter underviser og forsker i dag på urtemedisin, og med de enorme ressursene som brukes, har urtemedisinen de siste 20-30 årene fått et kraftig løft på verdensbasis. 

Å oppsøke en kinesisk urtelege kan for oss i Vesten være en spesiell opplevelse, og mange sider ved konsultasjonen skiller seg på flere områder mye fra det en vestlig lege foretar seg. For å skjønne hva som skjer, bør man ha litt forhåndskunnskap om filosofien bak kinesisk medisin.

Årsaker til sykdom

Den egentlige roten til alle sykdommer er, i følge tradisjonell kinesisk medisin, en ubalanse i yin og yang. Yin og yang er en filosofisk forståelse av den fundamentale tosidigheten i alt i universet, eksempelvis opp/ned, inn/ut, varm/kald og hunnlig/hannlig. Enhver sykdom kan beskrives som overskudd eller underskudd i en eller annen tosidighet (yin/yang). De to mest vanlige ubalansene som forårsaker sykdom hos mennesker er varme/kulde og fuktighet/tørrhet. Overskudd av varme i kroppen er assosiert med rødhet og betennelser, der hudinfeksjoner, sår og kviser kan stå som eksempler. Kulde i kroppen kan vise seg som dårlig fordøyelse, svak blodsirkulasjon og diaré. Innvendig fuktighet forårsaker sykdommer som revmatisme, og kan gi våte hudproblemer som eksem og soppsykdom på fotsålene. Tørke, på den andre siden, kan vise seg som tørr hud, forstoppelse og hoste. For en kinesisk lege er kunsten derfor å gjenskape balansen mellom yin og yang, både i pasientens kropp og i forholdet mellom pasienten og omgivelsene. 

Enhver urt (og matvare, for den saks skyld) er antatt å ha en særegen dynamisk kraft. Det vil si at den kan øke eller minske energien, og rette den innover eller utover. Urten har en spesiell smak (søt, sur, salt, bitter eller skarp), og er assosiert med en eller flere av energimeridianene i kroppen, og/eller med livsenergien (qi) eller blodet. Kinesiske leger relaterer plantenes smak og temperatur direkte til deres terapeutiske virkning. Planter som smaker søtt, som ginseng Panax ginseng, ordineres for å styrke, harmonisere og bløtgjøre, mens bitre planter som rødrotsalvie Salvia miltiorrhiza brukes til å drenere og tørke ut overskudd av fuktighet. Planter med varm smak brukes til å behandle kuldetilstander, og motsatt. Et eksempel er praktskjoldbærer Scutellaria baicalensis, en bitter og kald urt, som vil virke opptørkende og avkjølende, og brukes til tilstander som feber og irritasjoner oppstått på grunn av overskudd av varme. 

Et annet prinsipp som er viktig i kinesisk medisin er fem-element teorien. Her knyttes elementene i naturen (tre, ild, jord, metall og vann) sammen med andre grunnleggende begreper som årstider, følelser og kroppsdeler. Hvert element gir liv til det neste etter et uendelig mønster. Av den grunn kan systemet bedre beskrives som de fem stadier som representerer livets stadige endring og bevegelse. De fem elementer spiller en sentral rolle i kinesisk urtemedisin, spesielt ved kategorisering av planter etter smak og deres virkning på ulike kroppsdeler. 

Prinsipper for behandling

"For å behandle en sykdom, må man kjenne årsaken", sies det i Den Gule Keisers medisinske klassiker. Videre slås det fast at det er to sider av enhver sykdom, den indre årsaken og de ytre symptomene. Hva som skal behandles først avhenger av alvorligheten av symptomene og pasientens vitalenergi. Medisinske bøker forteller oss at symptomer forandrer seg gjennom sykdomsforløpet og er forskjellig fra pasient til pasient. Den samme sykdommen kan ha forskjellige symptomer, og forskjellige sykdommer kan ha de samme symptomene. Derfor er det viktig å fastslå den grunnleggende årsaken til plagen for å kunne foreskrive den rette medisinen. Når årsaken er fastlagt, kan behandlingen begynne, noe som i korthet går ut på å tilføre mer der det er for lite av noe, eller å dempe der det er for mye.

Besøk hos legen

Ved diagnose vil en tradisjonell kinesisk lege følge et enkelt mønster under konsultasjonen. Han ser på pasienten, lytter, stiller spørsmål og tar pasientens puls. Ikke noe utstyr trengs bortsett fra en liten pute som pasienten hviler armen på under pulsdiagnosen.

Diagnosen begynner med at pasienten forteller om sine plager. Mens pasienten forteller, vil legen notere seg fargen og tilstanden til huden, pasientens oppførsel (nervøs, døsig, deprimert etc.), om det er noen lukter, i det hele tatt ethvert holdepunkt som viser hvordan kroppen som helhet fungere. På samme måte vil de spørsmålene han stiller dreie seg om hvordan kroppen fungerer, for eksempel om bevegelser i magen, hvordan fordøyelsen fungerer, om man svetter, og hvilke matvaner man har. Han vil spørre om å få se tungen, og merke seg dens størrelse, form, farge og belegg, noe som gir viktig informasjon.

Pulsdiagnostikk

Gjennom denne undersøkelsen vil legen danne seg et bilde av pasientens ubalanser, hvilke organer som fungerer for intenst eller for svakt, hvordan tilstanden til blodet og vitalenergien er, og så avgjøre hva som trengs for å rette opp tilstanden og gjenskape helsen. Legen vil så ta pulsen for å bekrefte eller justere diagnosen.

Pulsen tas på seks steder på hvert håndledd. Hvert av disse 12 punktene korresponderer med et av de indre organene, og reflekterer ved sin natur tilstanden til det aktuelle organet. I tillegg til tilstanden til hvert organ, vil legen kjenne etter en generell karakteristikk for pulsen. Store avhandlinger har vært skrevet om kvaliteten til pulsen, og et av de klassiske verkene beskriver hele 120 ulike pulsformer. Vanligvis skiller man mellom 28 ulike pulstyper, med tre dominerende karakterpar: flytende eller dyp, sakte eller rask og svak eller bølgende.

Urteresepter

Etter å ha kommet fram til en diagnose og funnet fram til sykdommens natur, vil den kinesiske legen skrive ut en resept. De fleste reseptene inneholder 5-20 ingredienser, en sammenstilling som er bestemt ut fra pasientens bestemte konstitusjon og hans kompleks av symptomer.

Den kinesiske tradisjonen støtter seg i høy grad på resepter, fastlagte blandinger som har vist seg effektive mot bestemte lidelser, eller som virker som styrkende midler. Mange av disse fås reseptfritt over disk og brukes hver dag av millioner av mennesker både i og utenfor Kina. Kinesiske leger anvender ofte en kjent oppskrift som utgangspunkt, og tilsetter andre planter i tillegg. Det finnes hundrevis av slike faste urtekombinasjoner. En av de mest kjente er ”fire-ting-suppe”, et styrkende middel som gis for å regulere menstruasjonssyklusen og styrke kjønnsorganene. Den består av kinesisk kvann (dong quai) Angelica sinensis, kinesisk revebjelle Rehmannia glutinosa, ligusticum Ligusticum wallichii og kinapeon Paeonia lactiflora. 

Denne artikkelen ble skrevet 18/9 2008