|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Nyseryllik er en
flerårig, opprett, 30-60 cm høy urt med kort, krypende jordstengel.
Bladene er uten bladskaft, hele og smalt lansettformede med fint
sagtagget kant, og de er helt forskjellige fra de fra
persillelignende og findelte bladene til vanlig
ryllik (Achillea millefolium).
Blomsterkurvene sitter mange sammen i halvskjermformede
blomsterstander, men nyseryllik har langt færre blomster enn vanlig
ryllik. Hver blomsterkurv har 7-12 kantblomster som på den ene siden
er utvidet til en bred tunge med tre avrundede fliker.
Skiveblomstene i midten er radiærsymmetriske og ender i fem fliker.
Både kant- og skiveblomstene er hvite, mens kurvdekkbladene har
mørke kanter. Nyseryllik blomstrer i juli-august. Under
fruktmodningen vokser blomsterbunnen i lengderetningen slik at
fruktene lettere faller ut av kurvdekket. Fruktene er tynne og
flate, og godt egnet til vindspredning. Siden plantene sprer seg
raskt med rotutløpere kan nyseryllik utvikle seg til å bli et
besværlig ugras.
Kulturformer med
bare tungeformede, hvite kroner dyrkes i hager, og går da gjerne
under navnet "sølvknapper". Navnesortene ‘Perry White’ og ‘The Pearl’
har begge fylte, hvite blomster og er gode rabattstauder med god
dekkevne. De er også utmerkede snittblomster og kan tørkes som
evighetsblomster. Sorter med fylte blomster antas å ha samme
medisinske egenskaper som vanlig nyseryllik. |
|
|
UTBREDELSE |
Nyseryllik finnes
viltvoksende i store deler av Europa og nordvestlige deler av Asia.
Planten er introdusert og har naturalisert seg i deler av
Nord-Amerika, primært i de nordøstlige statene. Nyseryllik er vanlig
i det meste av Norge, men mindre vanlig i Nord-Troms og Finnmark.
I motsetning til
vanlig ryllik, er nyseryllik en sein innvandrer i vår flora. Det er
en plante som er knyttet til kulturlandskapet og arten synes å ha
blitt vanligere i nyere tid. Nyseryllik vokser på solåpne,
graskledde marker, helst på fuktig, dårlig drenert jord, i grøfter,
på strender og veikanter. I Sør-Norge er nyseryllik funnet opp til
over 1200 moh. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele planten kan
anvendes, men blomstene, bladene og roten brukes gjerne hver for
seg. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bl.a.
bitterstoffer og eterisk olje. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk,
appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, fremkaller nysing, øker
spyttsekresjonen, svettedrivende, astringerende, blodstillende,
smertestillende og insektavskrekkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Blødninger,
smerter, tannpine, anoreksi, dårlig fordøyelse, mye tarmgass, diaré,
kvalme, oppkast, vannlatingsproblemer (dysuri), urinveisinfeksjoner
og revmatiske plager. |
|
|
|
|
NYSERYLLIK |
Artsnavnet ptarmica
kommer av det gammelgreske ordet ptarmikos, som betyr "den
som får noen til å nyse". Det er også bakgrunnen for det norske
navnet nyseryllik. I middelalderen ble nyseryllik kalt Ptarmica
eller Ptarmica vulgaris. Det latinske slektsnavnet
Achillea kommer fra den greske mytologiske helten Akilles, som
ifølge sagnet brukte ryllik til å lege sår som soldatene pådro seg. Tradisjonell bruk av
nyseryllik
Nyseryllik inneholder
slimhinneirriterende stoffer, og tørkede og pulveriserte blad og
blomster ble tidligere brukt som nysepulver. Å nyse ble sett på som en
effektiv måte å rense hodet for slimete væsker og på den måten "klarne
hodet". Urten ble også brukt til å fremme spyttproduksjonen og dermed
appetitten. Rotstokkene kunne tygges på ved dårlig fordøyelse og mye
tarmgass. Nyseryllik inneholder en eterisk olje som er virksom mot
tretthet og urineringsproblemer, og urten har også vært brukt ved
revmatiske plager. Når man tygde på bladene eller holdt roten i munnen,
skulle det kunne lindre tannpine.
Nyseryllik var tidligere en
kjent medisinplante, men allerede for over 200 år siden ble den vraket
som sådan og er i våre dager knapt brukt til medisinske formål.
Bruk av nyseryllik som
medisin i Norge
Det foreligger få opplysninger
om medisinsk bruk av nyseryllik i Norge. Ove Arbo Høeg siterer i boken
Planter og tradisjon en informant fra Ytre Sandsvær: "Ei klype
tørre kannelblomster i munnen skulle hjelpe for tannverk." Men "kannelblomster"
kan i denne sammenhengen like gjerne ha vært vanlig ryllik. I Vestnes
skal nyseryllik ha vært brukt som middel for barn som var sengevætere.
Andre anvendelsesområder
for nyseryllik
På samme måte som blomstene
til vanlig ryllik (Achillea millefolium),
kan tørkede blomster av nyseryllik brukes til te, som da trolig har
lignende medisinsk virkning som ryllik-te. Bladene til nyseryllik er
spiselige, både friske og kokt, men de smaker temmelig skarpt. De kan
finhakkes og brukes med forsiktighet i salater. Nyseryllik kan også
anvendes som brennevinskrydder. Det sies ellers at bladene til
nyseryllik har insektavskrekkende virkning. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet
opplysninger som tyder på at det er noen fare knyttet til å bruke
urten som medisin eller som et innslag i salater. |
|
|
Flere bilder av
nyseryllik |
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Forlaget Det Beste:
Norsk Hageleksikon. Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982. |
Forlaget Det Beste:
Ville planter i Norge. Annen utgave. Oslo, Forlaget Det Beste A/S
1993. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Høeg, Ove Arbo: Ville vekster til gagn og glede.
Oslo, Universitetsforlaget 1985. |
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
Langeland, Knut:
Stauder i norske hager. Oslo, Tun Forlag 2009. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 9. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Potterton, David (ed.):
Culpeper's Colour Herbal. Berkshire, Foulsham 2007. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 14.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|