RYLLIK |
Achillea millefolium |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Røllik,
rølløkka, hardhaus, soldaturt, teblom, krydderblom, tobakksblomst, kanelblom,
ølkong, ølkall, broksjit, jordhumle. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Achillea
millefolium L. |
Achillea
millefolium vokser i Europa, og er et hexaploid takson. I Nord-Amerika
vokser en tetraploid art som har fått navnet Achillea lanulosa Nutt.
Denne arten lar seg skille fra den europeiske arten bare ved
kromosomundersøkelser og ved at de to artene er noe forskjellig med
tanke på kjemiske innholdsstoffer. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Biehtárrássi / Biehtárguhkká / Duhpatrássi
/ Haisorássi / Rullet. |
SVENSK: Röllika
/ Rölleka /
Backhumle / Jordhumle / Karibacka / Näsegräs / Näsgräs. |
DANSK: Almindelig
røllike / Finbladet røllike / Soldaterurt / Tømrerurt. |
ISLANDSK:
Vallhumall. |
FINSK: Siankärsämö
/ Aivastusjuuri / Akantupakki / Hurstinkukka / Pietarinkukka / Pyörtänäpöllö
/ Pyörtänöpöllö / Siankärsäheinä. |
ENGELSK: Yarrow
/ Milfoil / Woundwort / Carpenter's weed / Common yarrow / Nosebleed
/ Thousand-leaf / Thousand seal / Thousand weed /
Soldier's woundwort / Staunchweed. |
TYSK: Schafgarbe
/ Wiesen-Schafgarbe / Bauchwehkraut
/ Blutstillkraut / Garbenkraut / Tausendblatt / Tausendblättchen. |
FRANSK: Mille feuille
/ Millefoille / Achillée / Herbe à Dinde
/ Herbe aux Militaires / Herbe de St-Jean. |
SPANSK: Milenrama
/ Plumajillo. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien (Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Ryllik er en
svært variabel, flerårig urt. Plantene er mykhåret og blir 20-60 cm høye.
Ryllik har krypende jordstengel og kan være teppedannende. Den
opprette, stive og seige blomsterstengelen er grågrønn og noe furet.
Bladene er lansettformede, dobbelt fjærflikete med små, smale
avsnitt. Blomstene er små kurver som sitter i skjermformede kvaster.
De har 4-6 hvite eller rosa kantkroner, og varer svært lenge. Ryllik har en sterk,
aromatisk duft og en bitter smak. Mer enn 50 navngitte kultivarer av
ryllik er opplistet i Royal Horticultural Societys Plant Finder,
og med sine mer fargerike blomster (gjerne rosa til røde) er noen av
disse mer velegnet som prydplanter i hager enn den rene arten. |
|
|
UTBREDELSE |
Ryllik
kommer opprinnelig fra Europa og Vest-Asia, men finnes i våre dager over
nesten hele verden. I Norge er ryllik vanlig i hele landet, også i fjellet
hvor den finnes opp til 1400 moh. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Millefolii herba: Ryllikurt. |
Millefolii flores: Ryllikblomster. |
Drogene må beholde sin opprinnelige
farge og dufte aromatisk for å være av god kvalitet. Blomsterkurvene samles i begynnelsen av
blomstringstiden, og til medisinsk bruk bør det ikke være med alt for
mye av stengelen eller bladene. Blomstene tørkes ved maks. 35 °C, for blomstene må ikke bli brune.
På grunn av den store overflaten på blomstene og bladene, vil de
lett kunne ta opp støv og forurensninger fra biltrafikk. Derfor bør
man unngå å høste ryllik for nært inntil sterkt trafikkerte veier.
Et homeopatisk preparat
som kalles Millefolium lages av ryllikens blomster.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Ryllik
inneholder 3-4 % garvestoffer, 0,3-1,4 % eteriske oljer (sammensatt av
azulen, linalool, borneol, camphor, beta-karyofyllen, 1,8-cineol, isoaartemisia-keton og spor av tujon); seskviterpenlaktoner sammensatt av guaianolider, hovedsakelig achillin (et
proazulen), leucodin og germacranolider (dihydroparthenolid,
achillifolin, millefin); flavonoider (apigenin, luteolin, isorhamnetin,
rutin); aminosyrer (alanin, histidin, leucin, lysin); fettsyrer
(linolensyre, palmitinsyre, oleinsyre); fenolsyrer (kaffeinsyre,
salicylsyre); vitaminer (askorbinsyre, folinsyre); alkaloider og baser (achicein,
achillein, betain, kolin); alkaner (tricosan); polyacetylener; saponiner;
steroler (beta-sitosterol); sukker (dekstrose, glukose, mannitol, sukrose)
og kumariner. Planter som vokser på sur jord har mer av det aktive
innholdsstoffet azulen enn planter som vokser på kalkrik jord. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter, søt og skarp / Kjølig og tørr. |
Krampeløsende,
muskelavslappende, astringerende (sammentrekkende),
antibakteriell, sårhelende, blodstillende, blodrensende, slimløsende, svettedrivende, febersenkende, åpner de
perifere blodårene, blodtrykksenkende, blodproppforebyggende, mildt urindrivende,
antiseptisk på urinveiene, menstruasjonsregulerende, betennelseshemmende,
antihistamin, nervestyrkende og bittertonikum som virker appetittvekkende og
fordøyelsesfremmende, bl.a. ved å fremme lever- og galleblærefunksjonen.. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Fordøyelsesproblemer, tarmgass, magekatarr,
magesår, magekramper, irritert tarm syndrom, galle- og leverplager, diaré, dysenteri, nervøs dyspepsi,
appetittløshet, hetetokter, menstruasjonsproblemer,
klimakterieplager, blærekatarr, irritert blære, inkontinens, høyt blodtrykk, angina pectoris (hjertekrampe),
betennelser, åreknuter, hemoroider, indre og ytre blødninger,
neseblod, feber, forkjølelse,
influensa, hoste, sår hals, allergier, tannverk, tannkjøttbetennelser, revmatiske plager,
artritt, eksem, kviser, rynker,
solbrenthet og kløende insektstikk. |
|
|
 |
|
RYLLIK |
Ryllik
er en svært variabel planteart, både utseendemessig og med tanke på
sammensetningen av de kjemiske innholdsstoffene. Urten har stor evne til
å tilpasse seg nye omgivelser og kan forandre seg både morfologisk og
kjemisk, avhengig av omgivelsene. Hvis man plukker planten selv og
anvender den til noen av de mange formålene som er nevnt under uten å
oppnå ønsket resultat, kan det skyldes at den planten man har plukket
inneholder lite av de aktive virkestoffene. Da kan det være lurt å høste
ryllikplanter på et annet sted og gjenta behandlingen med dem.
Tradisjonell
bruk av ryllik
Innen
urtemedisinen er ryllik en svært gammel og velprøvd urt, og ryllikens
legende egenskaper omtales allerede i gamle kinesiske og egyptiske
skrifter. De gamle grekerne brukte urten mot blødninger og
Dioskorides
kaller planten militaris, sannsynligvis fordi den inngikk i
førstehjelpsutstyret til Aleksander den stores soldater. Gjennom flere århundrer har ryllik
vært brukt som førstehjelp når soldatene ble påført skader. Plantens
vitenskapelige slektsnavn Achillea stammer fra gresk mytologi og
kommer av at den legendariske Akilles brukte ryllikblad til å
hele soldatenes sår under trojanerkrigen.
Også
i Norge har ryllik helt opp til våre dager vært en av de mest populære
medisinplantene. Særlig nordpå har urten vært regnet som et
universalmiddel. Man lagde salve av knuste ryllikblad og fett, og brukte
denne på sår. På grunn av innholdet av eteriske oljer og
garvestoffer, har ryllik virkning som et blodstillende, sårhelende og
urindrivende middel. Urten er gjennom tidene blitt brukt mot en rekke
lidelser, som for eksempel appetittløshet, fordøyelsesplager, skjørbuk,
innvollsorm, kramper, tannverk, urinveisplager, sengevæting, gikt,
hodepine og luftveisinfeksjoner. Tidligere ble ryllik også anvendt som "trolldomsurt" ved djevleutdrivelse.
På grunn av sitt innhold av bitterstoffer, har planten også vært
brukt ved ølbrygging. Den svenske botanikeren
Linné mente at øl brygget
med ryllik var mer berusende enn øl brygget med humle. Ryllik var ellers
brukt en del som tobakkserstatning, derav navnet tobakksblomst. Bladene av
ryllik kan også spises, rå eller kokt. De er temmelig bitre, men unge
blad kan brukes med forsiktighet i salater, eller som krydderdryss på
f.eks. poteter, omeletter og gryteretter. Brukt til plantefarging, gir
blomstene gule og grønne farger på garnet.
Ryllik
som sårhelende middel
Det
er som sårhelende og fordøyelsesfremmende middel at ryllik er mest
kjent. Urtens blodstillende og sårlegende virkning kan være nyttig både
ved utvortes og innvortes sår. Ryllik har lenge hatt ry for særlig å
kunne lukke blødende sår forårsaket av våpen eller redskaper laget av
jern. Hvis man skader seg når man er ute om sommeren, kan man raspe av
bladene av noen ryllikplanter, knuse dem og legge dem direkte på såret.
Urten har antiseptiske egenskaper, så du risikerer ikke å tilføre til
infeksjoner til såret ved å gjøre dette.
Man kan stanse en neseblødning
ved å ta noen ryllikblad, knuse dem mellom fingrene og rulle dem
sammen til små plugger som settes inn i neseborene og la dem sitte der
til blødningen har stanset. Ryllik fremmer blodets koagulering og
virker sammentrekkende på blodkarene. Å stappe ryllikblad i neseborene
kan imidlertid også frembringe neseblødning, noe som i eldre tid ble
gjort for å lindre migrene.
Den sammentrekkende egenskapen gjør
at urten også kan ha en gunstig virkning på åreknuter og hemoroider. Ved
behandling av hemoroider kan man både drikke en urtete eller tinktur av
ryllik, og samtidig legge på et omslag eller en kompress med ryllik på
det aktuelle stedet. Ryllik kan virke helbredende på mange typer kutt og sår, også brannsår
og liggesår, og den kan lindre hudbetennelser. Urten blir derfor brukt i
mange hudpleiepreparater.
Man
kan gjerne lage sitt eget hudvann av et uttrekk av like deler
ryllikblomster og rødkløverblomster (Trifolium
pratense). Man
heller da kokende vann over urtene og lar det stå til væsken er avkjølt.
Så siler man fra urtene og oppbevarer væsken i kjøleskapet. Man kan
bruke friske eller tørkede blomster til hudvannet, men blandingen bør
ikke være for sterk, for da kan den irritere huden. Dette hudvannet
virker oppstrammende på huden, stimulerer blodsirkulasjonen og kan ha en
god effekt på kviser og rynker. Det kan også lindre kløen etter
insektstikk. En lotion laget av ryllik er også fin å bruke til øyevask og
hårvask. Plugger laget av knuste ryllikblad kan anvendes lokalt for å
lindre tannverk og øreverk.
En
god urt for fordøyelsen
Ryllik
anvendes innvortes som te ved mage- og fordøyelsesproblemer. Urten
stimulerer appetitten og bedrer fordøyelsen, mens ryllikens
sammentrekkende egenskaper kan bidra til å stoppe diaré og dysenteri, og
stanse blødninger fra veggene i fordøyelseskanalen. De antiseptiske og
betennelseshemmende egenskapene helbreder infeksjoner og irritasjoner som
magekatarr og tarmkatarr, bitterstoffene stimulerer lever- og
gallefunksjonen, mens den krampeløsende virkningen lindrer luftplager,
kramper, kolikk og nervøs dyspepsi.
Ryllik
ved kvinneplager og andre lidelser
Ryllik
er en svært aktuell urt å bruke i forbindelse med kvinneplager som
menstruasjonssmerter og plager i overgangsalderen. Den regulerer
menstruasjonssyklusen og reduserer kraftige menstruasjonsblødninger. I
denne sammenhengen er det en fordel at ryllik både kan stanse blødninger
og løse opp stagnert blod. Urten vil kunne normalisere både for kraftige
og uteblitte menstruasjoner. Den kan også være et godt middel ved
vaginal utflod. Den østerrikske urteterapeuten
Maria Treben anså
derfor ryllik først og fremst som en "kvinneurt". Ved
menstruasjonsplager inntas urten i form av urtete, gjerne sammen med
prikkperikum
(Hypericum perforatum).
Den svettedrivende virkningen
gjør at ryllik er et av de mest kjente urtebaserte midlene for å dempe
feber. Et uttrekk av ryllik inntatt som te eller brukt i badevannet ved
en begynnende feber eller influensa vil virke avslappende på huden og
åpne hudporene, og dermed dempe kroppstemperaturen. Svettingen bidrar
også til å drive ut giftstoffer fra kroppen og urten vil være til hjelp
ved forkjølelse, influensa, hoste og sår hals. Urtens antihistamineffekt
gjør at ryllik også kan være til nytte ved allergier.
Ryllik
stimulerer blodomløpet ved at den styrker blodårene
og virker avslappende på de perifere hårrørsårene, en effekt som skyldes
plantens flavonoider.
Disse stoffene hjelper også til med å fjerne blodklumper. Dette bidrar til å lindre åreknuter, hemoroider, årebetennelse og
trombose, samtidig som blodtrykket senkes. Ryllikens urindrivende effekt
styrker utskillingen av væske og giftstoffer via urinen. Når vi også vet
at både cyanidin, azulen og salicylsyre hemmer betennelsesreaksjoner, kan
dette bidra
til å lindre revmatiske lidelser som verkende ledd (artritt) og til å rense huden. Som et antiseptisk middel
for urinveiene kan ryllik brukes ved urinveisinfeksjoner som blærekatarr
og irritert blære, og den muskelstyrkende effekten kan være til nytte
ved inkontinens. Urtete av ryllik kan
også brukes som munnvann ved betennelser i tannkjøttet.
Anvendelse og dosering
Når man lager urtete av ryllik for å styrke fordøyelsen, tar man en
toppet teskje av den tørkede urten til en stor kopp kokende vann og lar
teen trekke i 10 minutter før den siles. Denne teen drikkes varm, inntil
tre ganger daglig. Hvis man har laget seg en tinktur av ryllik (1:5 i 45
% alkohol), kan
en fornuftig dosering være 2-4 ml i litt vann tre ganger daglig. Ved
forkjølelse og febertilstander drikker man en kopp av ryllikteen hver
andre time til man opplever bedring, og fortsetter med å drikke tre
kopper daglig til man er blitt bra. Ved behandling av slike tilstander kan ryllik
gjerne kombineres med andre urter, for eksempel
peppermynte
(Mentha x piperita) og
svarthyllblomst
(Sambucus nigra). Denne blandingen virker også bra som en
hudlotion. Ved høyt blodtrykk kan man blande ryllik med
brennesle (Urtica dioica) og
lindeblomster (Tilia cordata), og
innta dette som te.
Eterisk
olje av ryllik
En
eterisk olje med søt og urteaktig duft kan utvinnes av ryllikblomstene
ved dampdestillasjon. Blant aromaterapeuter er oljen kjent for sin
effektivitet når det gjelder kvinneplager, den virker lindrende ved
klimakteriet og er bra ved overdreven blødning og uteblitt menstruasjon.
Den kan dessuten være bra å bruke ved kviser og solbrenthet, da anvendt i
en lotion og gjerne sammen med
eterisk olje av lavendel og sandeltre. Eterisk olje av
ryllik kan lindre ved eksem og sår som har vanskelig for å heles. Den
virker sammentrekkende på fet hud og ved seborré. Oljens
betennelseshemmende virkning gjør at den kan virke lindrende ved
revmatiske smerter.
Psykisk virker den
eteriske oljen av ryllik forløsende på undertrykte følelser. Ryllikoljen hjelper til med å åpne opp og
slippe tårene fri. Oljen er også fin ved søvnvansker, stress og sorg.
Den virker åpnende på "det tredje øyet", og fremmer selvutvikling via
drømmer.
Ryllik som homeopatmiddel
Det homeopatiske middelet Millefolium brukes
hovedsakelig ved blødning etter skader, ved indre blødninger og
uregelmessige menstruasjoner. Middelet kan også gis under svangerskap mot
alvorlige kolikksmerter, diaré og smertefulle åreknuter, eller ved
rekonvalesens etter abort. Det brukes ellers ved kraftig livmorblødning
etter fødsel eller abort, og for såre brystvorter og tilbakeholdt
brystmelk etter fødsel.
Ryllik som krydder
Tørkede
ryllikblad har vært brukt som krydder, særlig i pølser og annen
kjøttmat. Ryllikblad egner seg også godt som krydder i
grønnsaksuppe og tomatsuppe, og til fet mat som fårekjøtt, sild og
makrell. Vårens første blad på ryllikplanten kan gjerne anvendes som et
fint grønt dryss på poteter, grønnsaker eller i salater. Bladene
smaker relativt sterkt, så ryllik må derfor brukes med noe forsiktighet
i matlagingen. Bladene kan fryses uten å være forvellet på forhånd. Også
blomstene av ryllikplanten kan spises, men vask dem godt før bruk da
mange småkryp gjerne har tilhold i blomsterklasene. De enkelte blomstene
skilles fra hverandre før de brukes, for eksempel som et innslag i en
salat.
En nyttig plante i hagebruket
Ryllik er kjent som en "plantedoktor", for når den
plantes nær andre planter vil utskilling av stoffer fra
røttene aktivt hjelpe til å øke motstandskraften mot plantesykdommer.
Man kan la ryllikblad trekke i vann for å lage en flytende gjødsel som
er rik på kobber og som kan hjelpe til å beskytte mot soppsykdommer som meldogg. Hvis man tilsetter noen ryllikblad til komposten, vil det
hjelpe til å fremskynde nedbrytingen av organisk materiale i
komposthaugen.
Selv om ryllik er en nyttig plante i hagen, blir den imidlertid sjelden
brukt som hageplante. Det skyldes at den ikke har den helt store
prydverdien, at ryllik lett kan bli et ugras, og at man i
kulturlandskapet kan finne mer enn nok av viltvoksende planter for
innsamling til medisinsk og kulinarisk bruk. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ryllik
må unngås av de som er
allergiske mot denne planten eller andre arter i kurvplantefamilien.
Halvpartene av de personene som reagerer allergisk på planter i
kurvplantefamilien, vil være allergiske for ryllik. Inntak av store
doser med ryllik er kjent for å kunne gi kvalme, hodepine og
svimmelhet, særlig hos eldre.
Ryllik bør
brukes med forsiktighet av personer som lider av epilepsi.
Urten er ikke kjent for å kunne påvirke fosteret negativt hvis den
anvendes under graviditet, men blir ofte frarådet brukt av gravide
da den har ry for å kunne virke livmorstimulerende og derfor være abortfremkallende. Ryllik kan anvendes
under amming, men overdreven bruk bør
unngås. Store doser bør også unngås hvis man går på
antikoagulerende medisiner eller medisiner mot for høyt eller lavt
blodtrykk. Utvortes bør ikke ryllik brukes over lang tid om gangen, dette på grunn av faren for
allergiske reaksjoner og at det kan gjøre huden sensitiv for sollys.
Den eteriske oljen av ryllik
er meget
kraftigvirkende og den må brukes med forsiktighet under
svangerskap. Brukt i for store konsentrasjoner kan den irritere
ømfintlig hud og forårsake hodepine. |
|
Les også en
artikkel om ryllik, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
 |
Flere bilder av ryllik |
|
KILDER |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second
edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
Barton, Anna M., Elizabeth Collins & Nancy Berkoff: Natural Treatments for Colds and Flus.
Roseville, Prima Health 1999. |
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Buhner, Stephen Harrod: Herbal
Antibiotics. Vermont, Storey Books 1999. |
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your
Own Herbal Remedies. New York, Skyhorse Publishing 2009. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm
& Søn 2003. |
Dalua: Urter, myter og magi.
Tvedestrand, Eutopia Forlag 2003. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Vanlige urter for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
McVicar,
Jekka: Til å spise opp. Blomster og planter i mat og drikke.
Oslo, Hilt & Hansteen 1998. |
McVicar, Jekka: Grow Herbs.
London, Dorling Kindersley Limited 2010. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St.
Louis, Elsevier 2005. |
Ody, Penelope: The
Complete Medicinal Herbal. London,
Key Porter Books 1993. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
|
Róbertsdóttir, Anna Rósa: Icelandic Herbs and Their Medicinal Uses.
Berkeley, California, North Atlantic Books 2011. |
Salvesen, Anna: Aromaterapi
- eteriska oljor för välbefinnande, Del 2. Artaromaförlaget
AB 2002. |
Torkelsen,
Anna-Elise: I den grønne gryte. Landbruksforlaget 1992. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
Wood,
Matthew: The
Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines. Berkeley, North Atlantic Books 1997. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 03.03.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|