RØDKLØVER |
Trifolium pratense |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Sukkertopp, sukkertust, søtekolle. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Trifolium pratense
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Ruksesluovvar. |
SVENSK: Rödklöver. |
DANSK: Rød-kløver. |
ISLANDSK:
Rauðsmari. |
FINSK:
Puna-apila. |
ENGELSK: Red
clover / Cow clover / Meadow clover / Pink clover / Purple clover / Sweet
clover / Trefoil. |
TYSK: Wiesenklee
/ Rot-Klee / Roter Wiesen-Klee. |
FRANSK: Triolet. |
SPANSK:
Trébol. |
|
FAMILIE |
Ertefamilien (Fabaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Rødkløver er en flerårig
plante som er svært variabel, men som normalt blir inntil 50 cm høy.
Planten har kraftig pelerot og kort jordstengel som greiner seg og
utvikler rosetter av langstilkede, vanligvis trekoblede blad, men
"firkløvere" finnes ofte. Småbladene har en hvit,
halvmåneformet flekk på midten. Blomstene er rødaktig purpur eller
rosa, og sitter i kuleformede hoder med kort stilk. Blomstringstiden er
fra juni til september. Rødkløver vokser hovedsakelig på kulturmark,
og er en verdifull fôrplante. Planten har evnen til å binde
atmosfærisk nitrogen, og virker således jordforbedrende.
Skogkløver (Trifolium medium) er
svært lik rødkløver, men småbladene er mer elliptiske og mangler
vanligvis den halvmåneformede flekken. I områder hvor både
rødkløver og skogkløver finnes, blir plantene ofte forvekslet.
Blomstene av skogkløver har trolig tilsvarende medisinske egenskaper
som rødkløverblomster.
Se
bilde av skogkløver. |
|
|
UTBREDELSE |
Rødkløver er naturlig
utbredt i Europa,
Nord-Afrika og det vestlige og nordlige Asia. Arten er dyrket og naturalisert i USA og Australia.
Rødkløver er vanlig i hele Norge, både som viltvoksende plante og dyrket i eng. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Blomsterhodene benyttes i urtemedisinen. De høstes ved begynnende blomstring om sommeren, og tørkes.
Blomster som springer ut om høsten er ikke så søte som de første
blomstene som kommer om sommeren. Tørkede rødkløverblomster
oppbevares tørt og mørkt slik at de beholder fargen. Blomstene brukes i kapsler, som urtete eller
til tinktur. Både bladene og blomstene av rødkløver kan spises i
salater. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Mer
enn 125 kjemiske forbindelser er identifisert i rødkløverplanten.
Viktige innholdsstoffer er flavonoider (isorhamnetin, kaempferol,
quercetin og deres glykosider), isoflavoner (bl.a. daidzein, genistein, formononetin og biochanin
A), kumariner, harpiks,
fenolsyrer (for eksempel salisylsyre), eterisk olje (bl.a. metylsalicylat og benzyl-alkohol), sitosterol, stivelse, fettsyrer, mineraler og vitaminer. Isoflavonene i blomster og blad har østrogenlignende effekt. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Blodrensende,
oppmyknende på hud og kjertler, slimløsende, krampeløsende, nærende, avslappende,
betennelseshemmende, urindrivende, febernedsettende og krefthemmende.
Rødkløver er dessuten et fytoøstrogen som kan virke hormonbalanserende i
overgangsalderen. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Harde og tette
kjertler i huden, insektstikk, hudsykdommer som eksem og psoriasis, gulsott,
dårlig appetitt, kronisk forstoppelse, avmagring, forkjølelse, hoste, bronkitt, kikhoste, kreft,
menstruasjonssmerter og plager i overgangsalderen. |
|
|
|
|
RØDKLØVER |
Rødkløver har lange historiske tradisjoner som en blodrensende urt som
også fortynner blodet, fremmer fordøyelsen og stimulerer avgifting av
kroppen gjennom leverens og galleblærens funksjon. Urten hjelper kroppen
med å fjerne giftstoffer på en bred front ved at den virker
vanndrivende, den fjerner slim fra lungene, øker gallestrømmen og virker
som et mildt avføringsmiddel. Planten er blitt brukt i rensende
styrkemidler som ble inntatt om våren for å gi økt energi etter en
vinter med liten aktivitet.
Rødkløver er spesielt rik på jern og vitamin K, i tillegg til kumariner, stoffer som er kjent for å virke
blodfortynnende.
Urtekyndige anser rødkløver for å være en urt som
hjelper blodet med å fjerne giftstoffer og andre avfallsstoffer, samtidig
som den tilfører blodet et rikt utvalg av næringsstoffer. Rødkløver
kan derfor karakteriseres som et "medisinsk næringsmiddel".
Rødkløver som
hudmiddel
Rødkløver
har vært mye brukt til behandling av hudproblemer som utslett, psoriasis
og eksem, ofte i kombinasjon med planter som
krushøymol (Rumex crispus)
og løvetannrot (Taraxacum officinalis),
og urten brukes derfor i
en del hudpleieprodukter.
Urten
synes å ha størst affinitet til innkapslede kjertler. Kroppen kan kapsle inn
betente kjertler for å isolere giftig materie, og på den måte kan cyster
oppstå. En enkelt oppsvulmet kjertel kan forbli uforandret i lang tid, eller
den kan plutselig sprekke og frigjøre giftig materie og forårsake feber som er
vanskelig å få ned. Her kan rødkløver være til nytte. Brukt som varme våtomslag
har planten en god virkning, særlig på kjertler i nakken, under ørene og
bakover på halsen, men det viker også godt på tette melkekjertler. Virkningen
forbedres om man samtidig drikker te av urten. Dens virkning kan sammenlignes
med klengemaurens (Galium aparine), men rødkløver virker best på
enkelte kjertler, og ikke på mange opphovnede slik som klengemaure vil gjøre.
Rødkløver
er et av de mest verdifulle remediene for barn med hudproblemer og kan brukes
helt trygt på barn som f.eks. har barneeksem. Den kan også være av verdi ved
andre hudplager, slik som psoriasis og ulike typer utslett. Selv om den er mest
anvendbar på barn, kan rødkløver også være av verdi for voksne med
hudproblemer.
Sammen med
ryllik (Achillea
millefolium) kan rødkløver
også brukes i ansiktsvann og som middel mot kløe etter insektstikk.
Rødkløver mot plager
i overgangsalderen
Rødkløver
kan lette hetetoktene og nattsvettingen i overgangsalderen, en
virkning som er knyttet til innholdet av isoflavoner (biochanin A,
formononetin og genistein) i urten. Dette er
østrogenlignende stoffer (fytoøstrogener) som hjelper til å opprettholde
normale østrogennivåer gjennom menopausen. Det som er mindre kjent, er
at rødkløver også kan ha en anti-østrogen virkning på kroppen. Dette
skyldes at fytoøstrogener har en svakere østrogeneffekt enn østrogener
som produseres av kroppen, og begge binder seg til østrogenreseptorene.
Hvis østrogenproduksjonen i kroppen er høy, kan fytoøstrogenene, som
virker svakere, redusere den totale østrogeneffekten, og dette er en av
grunnene til at rødkløver virker gunstig ved brystkreftbehandling.
En studie utført
i 1999 viser at rødkløver virker like positivt på kvinners blodåresystem
i overgangsalderen som soya (Glycine max) og hormonterapi. Også
andre studier viser at rødkløver kan dempe forekomsten og styrken på
hetetoktene i overgangsalderen. Urten virker ellers styrkende på
blodårene ved å holde de store arteriene myke.
Middel mot
luftveisplager
Rødkløver
virker avslappende, krampeløsende og slimløsende, noe som gjør den
brukbar til behandling av hoste, bronkitt og kikhoste. Den er også blitt
brukt ved vanlig forkjølelse, astma og tuberkulose.
Rødkløver som
kreftmedisin
Det har lenge blitt hevdet at rødkløver har svulsthemmende egenskaper,
og folk i mer enn 30 land rundt omkring i verden har brukt rødkløver
både utvortes og innvortes ved kreftbehandling. Dette har gjort at
urteleger anbefaler rødkløver til kreftpasienter, som et kosttilskudd
for lang tids bruk. Urten er også en av ingrediensene i den
velkjente Hoxsey formula, som fra 1940-tallet har blitt brukt ved alternative
kreftklinikker, særlig i Mexico.
Noen personer med multippel sklerose
(MS) har rapportert om gode resultater av å drikke urtete av
rødkløverblomster. Symptomene holdes i sjakk, og enkelte mener at urten
til og med kan helbrede denne sykdommen. Jeg har til nå ikke funnet
henvisninger i urtemedisinsk litteratur til slik bruk av
rødkløverblomster.
Anvendelse og dosering
Når
rødkløverblomster brukes til urtete, tar man 1-2 toppede spiseskjeer (4
gram) av
tørkede blomster per kopp kokende vann og lar dette stå og trekke i 10 minutter
før urten siles fra og teen drikkes. Daglig dose kan være 3-4 kopper, og rødkløver-te kan ved kroniske forgiftninger, forstoppelse og
hudproblemer brukes som en kur i 4-6 uker. Hvis teen skal brukes mot
hetetokter, er det best å drikke den kald akkurat når hetetoktene slår
til. Man kan også lage urtete av friske blomster av rødkløver. Har man
tilgang på rødkløvertinktur (1:10 i 45 % alkohol) er anbefalt dosering
1,5-3,0 ml i vann tre ganger daglig.
Rødkløver
er fin å kombinere med
krushøymol (Rumex crispus)
for å lage en avgiftende tinktur. Ha like deler av rødkløver blomster og
krushøymol rot i et glass, hell over 40 % sprit til urtene er dekt, og
la dette stå mørkt i to uker før tinkturen siles. Av denne tinkturen kan
man bruke ½ teskje to til tre ganger daglig, og den er særlig til nytte ved
kronisk forstoppelse, forgiftninger, akner, eksem, psoriasis og opphovna
kjertler.
Rødkløverblomster som mat
Blomsterhodene av rødkløver kan spises friske, og de smaker litt søtt.
De kan gjerne blandes i supper eller gryteretter. I nødsår har
kløverblomster vært brukt til grøt og i brødbakst. Blomstene kan gjerne
brukes til te, alene eller sammen med andre urter. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Rødkløver bør unngås under graviditet og
amming, da effekten er ukjent. Rødkløver har i seg selv ingen
blodfortynnende virkning, men kumarinene som finnes i urten kan
ved gjæring under tørkingen omdannes til dikumarol, som er en
blodfortynner. Derfor bør samtidig bruk av
store mengder rødkløver og blodfortynnende medisiner unngås. Rødkløver bør av samme grunn
også unngås rett før og etter operasjoner.
Kvinner som tar P-piller eller
annen hormonbehandling, bør konsultere lege før de begynner å bruke rødkløver,
da det er en teoretisk mulighet for at østrogenvirkningen til
rødkløver kan forstyrre virkningen til hormonpreparater som inntas
samtidig.
Personer som er allergiske for peanøtter bør kanskje unngå rødkløver, da
disse to plantene er i slekt med hverandre. Hos husdyr som har spist store mengder rødkløver er det observert
manglende fertilitet, men denne bivirkningen kan neppe overføres til
menneskelige forhold. Denne effekten har blitt knyttet til innholdet av
isoflavoner med østrogenvirkning, særlig formononetin. |
|
Les også en artikkel om rødkløver,
skrevet
av Rolv Hjelmstad. |
|
|
Flere bilder av
rødkløver |
|
KILDER |
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your
Own Herbal Remedies. New York, Skyhorse Publishing 2009. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs
and
Related Remedies. Fourth edition.
New York &
London,
The
Haworth Herbal Press 1999. |
Graedon, Joe & Teresa
Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Kloss,
Jethro: Back
to Eden. Loma Linda, Back to Eden Books Publishing
Co. 1995. |
Källman, Stefan: Vilda
växter som mat och medicin. Västerås, ICA bokförlag 2006. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta
Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.
Roseville, Prima Health 2000. |
Mindell,
Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
Olesen,
Anemette: Blomster på menyen. Oslo, Kirja Forlag 1996. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Pharmaceutical Press Editorial: Herbal Medicine, Fourth Edition.
London, Pharmaceutical Press 2013. |
Rotblatt, Michael & Irwin
Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine. Philadelphia, Hanley & Belfus
Inc.,
2002. |
Tilford, Gregory L.: From
Earth To Herbalist. Missoula,
Montana, Mountain Press Publishing Company 1998. |
Tillotson, Alan Keith: The One Earth Herbal Sourcebook. New York, Twin
Streams 2001. |
Wood,
Matthew: The
Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines. Berkeley, North Atlantic Books 1997. |
Østmo, Inger-Lise, Kari Bay
Haugen og Anne Siri Brandrud: Matsprell i naturens verden. Oslo,
NRK Aktivum AS 2006. |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 19.10.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|