KLENGEMAURE |
Galium aparine |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Klengjemaure,
klenge, tene, grepagras,
m.fl. [se Høeg 1974]. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Galium aparine
L. |
Galium vaillantii DC. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Snuorddomáđir. |
SVENSK: Snärjmåra
/ Vitblommig snärjmåra / Snärjgräs. |
DANSK: Burre-snerre
/ Præstelus. |
ISLANDSK: Klifurmaðra
/ Krókamaðra. |
FINSK: Kierumatara. |
ENGELSK: Cleavers
/ Clivers / Goosebill / Goosegrass / Bedstraw / Stickywilly / Burweed
/ Catchweed / Eriffe / Everlasting friendship / Grip grass / Hayriffe
/ Hayruff / Hedgeheriff / Loveman / Mutton
chops / Scratweed. |
TYSK: Kletten-Labkraut. |
FRANSK: Gaillet gratteron. |
SPANSK: Amor de hortelano. |
|
FAMILIE |
Maurefamilien (Rubiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Klengemaure er en
livskraftig, ettårig plante med mothaker som gjør at den lett fester seg
til folk og dyr som kommer i kontakt med den. Stenglene er oftest krypende,
de har et firkantet tverrsnitt og hår ved leddene, og kan bli inntil 1,2 m lange.
Bladene sitter i kranser på stenglene og det er 6-9
blad i hver krans. De er lansettformede og bredest ovenfor midten.
Bladene er spisse og har mothaker langs kanten som gjør at de kan klatre på
andre planter. Blomstene er små (1,5-1,7 mm), matt hvite, og
sitter i åpne, stilkete kvaster i de øvre bladhjørnene. Fruktene er 3-5 mm
i diameter og er dekt med krokhår slik at den lett fester seg til dyr og mennesker. |
|
|
UTBREDELSE |
Utbredt i hele Europa, i Asia, Nord-Amerika og Sør-Amerika. I Norge
er klengemaure et ugras som finnes i lavereliggende strøk nord til Trøndelag, sjeldnere
videre nordover til Finnmark. Planten vokser i skog og kratt, i fjæresteinene
langs kysten, på avfallsplasser og som ugras på kulturmark. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
De overjordiske delene av
planten samles når planten er i ferd med å komme i blomst. Urten
brukes frisk, eller tørkes
i skygge for lagring.
Klengemaure mister noe av sin virkning når den tørkes
og er derfor mest effektiv å bruke frisk.
Urten anvendes frisk til omslag, og man
kan presse ut plantesaften og bruke den i f.eks. smoothier. Tørket urt
anvendes til
te, mens tinktur kan lages av både frisk og tørket urt. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Klengemaure
inneholder iridoider (asperulosid, asperulosidsyre,
10-deacetylasperulosidsyre og monotropein), polyfenolsyrer (p-kunarinsyre,
p-hydroksybenzosyre, gallinsyre, kaffeinsyre, salisylsyre og sitronsyre),
alkaloider (protopin, 1-hydroksydesoksypeganin, harmin og andre),
flavonoider (bl.a. luteolin), fettsyrer, steroler (linolensyre, laurinsyre, stigmasterol, lanosterol og camposterol) og garvestoffer. I
roten (men ikke i de overjordiske delene) finnes antrakinonderivater.
Stoffet asperulosid virker mildt avførende. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter og salt / Kjølig og tørr. |
En bitter, kjølig urt
som virker som et rensende og styrkende middel for lymfesystemet, og har
i tillegg mildt avførende, urindrivende og astringerende virkning. Urten virker
nyrerensende, blodrensende, avgiftende, blodtrykksenkende, sårhelende,
betennelseshemmende, løser opp nyrestein / grus i nyrene, antiseptisk på
urinveiene, stimulerer lymfesystemet, svulsthemmende, kreftforebyggende,
febernedsettende, beroligende og søvndyssende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Opphovnede
og betente lymfekjertler, betente mandler, kjertelfeber, godartende
brystsvulster, cyster på eggstokkene, hudbetennelser, solbrenthet,
insektstikk, eksem, psoriasis, kviser, flass, seborré, forbrenninger, blødninger,
feber, forstoppelse, væskeopphopning i kroppen, høyt blodtrykk,
urinveisinfeksjoner, blærekatarr, redusert og smertefull urinering,
nyrestein, prostataproblemer, veneriske sykdommer (kjønnssykdommer), dårlig
appetitt, hepatitt, gulsott, kronisk tretthetssyndrom, gjærsoppinfeksjoner,
kreft, artritt, nerveproblemer og søvnproblemer. |
|
|
|
|
KLENGEMAURE |
Klengemaure ble i Orkdal
kalt grepagras, et navn som viser til at urten ble brukt medisinsk
mot grep, dvs. kloremerker på kroppen etter vetter eller onde makter.
Brukt i form av te skulle klengemaure hjelpe mot tuberkulose. Stenglenes
evne til å filtrere seg sammen er årsaken til at klengemaure har vært
brukt som en sil for melk, en anvendelse som er kjent allerede fra
oldtiden, men som også Carl
von Linné beretter om.
En god urt for lymfesystemet
Klengemaure er en urt som er svært
verdifull for lymfesystemet, og den hører i så måte med blant de beste
rensende og styrkende urtene som finnes. Urten har både en blodrensende og
urindrivende virkning, og kan trygt brukes ved en rekke plager knyttet til
lymfesystemet. Det kan være oppsvulmede lymfekjertler hvor som helst i
kroppen, hovne bryst, opphovnede mandler eller kjertelplager generelt. Til
støtte ved behandling av plager i lymfesystemet, kan urten kombineres med kermesbær (Phytolacca americana), purpursolhatt (Echinacea
purpurea) eller ringblomst (Calendula
officinalis).
Kroppen er avhengig av et
lymfesystem som fungerer og som kan drenere bort giftstoffer og
avfallsprodukter. Ved bruk av klengemaure vil man stimulere utskillingen
av disse stoffene gjennom urinen, noe som er bakgrunnen for at planten er
blitt beskrevet som helbredende og blodrensende. Å drikke en urtete med
klengemaure (evt. sammen med andre urter) er nyttig når kroppen har behov
for å renses, og når man lider av sykdommer som urinsyregikt.
Andre anvendelsesområder
for klengemaure
Den utrensende effekten
er også bakgrunnen for at klengemaure kan være til hjelp ved hudplager,
særlig tørre typer som flass, seborré, eksem og psoriasis. Urten er et
fint middel ved væskeopphopning i kroppen og kan ellers brukes mot
smerter av solbrenthet, insektstikk, vannblemmer og sår hud. Man kan
knuse unge, friske blad av klengemaure og legge på som et grøtomslag på
de angrepne stedene, eller bade områdene med en urtete laget av klengemaure. Det
finnes en lang tradisjon for å bruke klengemaure til å behandle
byller, svulster, kuttskader og sår. Ved hudproblemer generelt blir urten
gjerne kombinert med andre utrensende urter som krushøymol (Rumex
crispus) og storborre (Arctium lappa),
og ved psoriasis med rødkløver (Trifolium
pratense), stornesle (Urtica dioica) og
brunrot
(Scrophularia nodosa).
Klengemaure er en avkjølende
urt som kan bidra til å dempe feber. Den kjøler ned betennelser og
opphetet kroppsvev, og kan anvendes ved tilstander som leddgikt,
hudbetennelser og fordøyelsesproblemer. Det er bitterstoffene i urten som
stimulerer leverfunksjonen og styrker fordøyelsen og næringsopptaket.
Å drikke urtete av
klengemaure er en brukbar behandling ved blærekatarr og andre plager med
urinveiene hvor det er tilhørende smerter. Det kan være en effektiv
medisin for å fjerne blæreinfeksjoner, rense urinveiene og beskytte mot
dannelse av små nyresteiner. Klengemaure kan da kombineres med urter som
virker bløtgjørende på urinveiene, f.eks.
legestokkrose
(Althaea officinalis).
En te laget av
klengemaure har tradisjonelt vært brukt både innvortes og utvortes som
behandling av kreft, især i lymfesystemet. En rapport sier at det er
bedre å bruke friskpresset saft fra planten enn urtete i denne
sammenhengen. Virkningen av en slik behandling er verken bekreftet eller
avkreftet.
Fransk forskning har vist
at urten kan senke blodtrykket. I en studie hvor de brukte hunder, ble det
vist at en ekstrakt av klengemaure kunne senke blodtrykket uten at
hjerterytmen forandret seg eller at det ble påvist noen annen
helseskadelig virkning. Da urten virker beroligende, kan uttrekk av
klengemaure drikkes av de som har vanskelig for å falle i søvn.
Anvendelse og dosering av
klengemaure
Urtete lages ved å helle
en kopp kokende vann over 2-3 teskjeer tørket urt og la det trekke 10-15 minutter før urten siles fra. Dette kan drikkes tre ganger daglig. Av
tinktur kan man innta 4-8 ml (1:5 i 25 % alkohol), tre ganger daglig. En
velsmakende måte å bruke frisk klengemaure er å kjøre den i en
saftsentrifuge. Den dypt grønne drikken man da får må brukes
umiddelbart, ellers vil den gjære. Den kan imidlertid fryses for seinere
bruk. Som frossen vil en bit på størrelse med en isterning være en
passende dose.
Bruk
av klengemaure som mat
De friske bladene og de
unge skuddene av klengemaure kan tilsettes supper, eller spises på samme
måte som spinat. Når de skal brukes som mat, bør bladene og toppskuddene
plukkes før fruktene utvikler seg, og de kan da brukes rå i salater. Det angis
at klengemaure har en slankende virkning. Maurene tilhører
samme plantefamilie som kaffe, og frøene av klengemaure kan ristes og
brukes som en koffeinfri, men heller dårlig kaffeerstatning.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er påstått
at klengemaure kan øke sukkerinnholdet i blodet og at den derfor ikke må
brukes av diabetikere, men det finnes ikke farmakologiske data som støtter
denne advarselen. Siden det i det hele tatt foreligger sparsomme
farmakologiske opplysninger om klengemaure, frarådes det at gravide og
ammende bruker urten. Ellers er ingen advarsler eller kontraindikasjoner
angitt i tilknytning til bruk av klengemaure. |
|
|
Flere bilder av
klengemaure |
|
KILDER |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David
Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Elias, Jason & Shelagh Ryan
Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.
New York,
Dell Publishing 1995. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Hobbs, Christopher: Herbal
Remedies for Dummies. Foster
City CA, IDG Books Worldwide 1998. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Vanlige urter for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St.
Louis, Elsevier 2005. |
Norman, Edle Catharina og Sofie
Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og
bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst. Oslo,
J.M. Stenersens Forlag AS 2015. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 21.07.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|