Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KLENGEMAURE   

KLENGEMAURE
Galium aparine
 
ANDRE NORSKE NAVN
Klengjemaure, klenge, tene, grepagras, m.fl. [se Høeg 1974].
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Galium aparine L.
Galium vaillantii DC.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Snuorddomáđir.
SVENSK:  Snärjmåra / Vitblommig snärjmåra / Snärjgräs.
DANSK:  Burre-snerre / Præstelus.
ISLANDSK:  Klifurmaðra / Krókamaðra.
FINSK:  Kierumatara.
ENGELSK:  Cleavers / Clivers / Goosebill / Goosegrass / Bedstraw / Stickywilly / Burweed / Catchweed / Eriffe / Everlasting friendship / Grip grass / Hayriffe / Hayruff / Hedgeheriff / Loveman / Mutton chops / Scratweed.
TYSK:  Kletten-Labkraut.
FRANSK:  Gaillet gratteron.
SPANSK:  Amor de hortelano.
 
FAMILIE
Maurefamilien (Rubiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av klengemaure
Tegninger av klengemaure

BOTANISK BESKRIVELSE
Klengemaure er en livskraftig, ettårig plante med mothaker som gjør at den lett fester seg til folk og dyr som kommer i kontakt med den. Stenglene er oftest krypende, de har et firkantet tverrsnitt og hår ved leddene, og kan bli inntil 1,2 m lange. Bladene sitter i kranser på stenglene og det er 6-9 blad i hver krans. De er lansettformede og bredest ovenfor midten. Bladene er spisse og har mothaker langs kanten som gjør at de kan klatre på andre planter. Blomstene er små (1,5-1,7 mm), matt hvite, og sitter i åpne, stilkete kvaster i de øvre bladhjørnene. Fruktene er 3-5 mm i diameter og er dekt med krokhår slik at den lett fester seg til dyr og mennesker.
 
UTBREDELSE
Utbredt i hele Europa, i Asia, Nord-Amerika og Sør-Amerika. I Norge er klengemaure et ugras som finnes i lavereliggende strøk nord til Trøndelag, sjeldnere videre nordover til Finnmark. Planten vokser i skog og kratt, i fjæresteinene langs kysten, på avfallsplasser og som ugras på kulturmark.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av planten samles når planten er i ferd med å komme i blomst. Urten brukes frisk, eller tørkes i skygge for lagring. Klengemaure mister noe av sin virkning når den tørkes og er derfor mest effektiv å bruke frisk. Urten anvendes frisk til omslag, og man kan presse ut plantesaften og bruke den i f.eks. smoothier. Tørket urt anvendes til te, mens tinktur kan lages av både frisk og tørket urt.
 
INNHOLDSSTOFFER
Klengemaure inneholder iridoider (asperulosid, asperulosidsyre, 10-deacetylasperulosidsyre og monotropein), polyfenolsyrer (p-kunarinsyre, p-hydroksybenzosyre, gallinsyre, kaffeinsyre, salisylsyre og sitronsyre), alkaloider (protopin, 1-hydroksydesoksypeganin, harmin og andre), flavonoider (bl.a. luteolin), fettsyrer, steroler (linolensyre, laurinsyre, stigmasterol, lanosterol og camposterol) og garvestoffer. I roten (men ikke i de overjordiske delene) finnes antrakinonderivater. Stoffet asperulosid virker mildt avførende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter og salt / Kjølig og tørr.
En bitter, kjølig urt som virker som et rensende og styrkende middel for lymfesystemet, og har i tillegg mildt avførende, urindrivende og astringerende virkning. Urten virker nyrerensende, blodrensende, avgiftende, blodtrykksenkende, sårhelende, betennelseshemmende, løser opp nyrestein / grus i nyrene, antiseptisk på urinveiene, stimulerer lymfesystemet, svulsthemmende, kreftforebyggende, febernedsettende, beroligende og søvndyssende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Opphovnede og betente lymfekjertler, betente mandler, kjertelfeber, godartende brystsvulster, cyster på eggstokkene, hudbetennelser, solbrenthet, insektstikk, eksem, psoriasis, kviser, flass, seborré, forbrenninger, blødninger, feber, forstoppelse, væskeopphopning i kroppen, høyt blodtrykk, urinveisinfeksjoner, blærekatarr, redusert og smertefull urinering, nyrestein, prostataproblemer, veneriske sykdommer (kjønnssykdommer), dårlig appetitt, hepatitt, gulsott, kronisk tretthetssyndrom, gjærsoppinfeksjoner, kreft, artritt, nerveproblemer og søvnproblemer.
 

 
KLENGEMAURE

Klengemaure ble i Orkdal kalt grepagras, et navn som viser til at urten ble brukt medisinsk mot grep, dvs. kloremerker på kroppen etter vetter eller onde makter. Brukt i form av te skulle klengemaure hjelpe mot tuberkulose. Stenglenes evne til å filtrere seg sammen er årsaken til at klengemaure har vært brukt som en sil for melk, en anvendelse som er kjent allerede fra oldtiden, men som også Carl von Linné beretter om.

En god urt for lymfesystemet

Klengemaure er en urt som er svært verdifull for lymfesystemet, og den hører i så måte med blant de beste rensende og styrkende urtene som finnes. Urten har både en blodrensende og urindrivende virkning, og kan trygt brukes ved en rekke plager knyttet til lymfesystemet. Det kan være oppsvulmede lymfekjertler hvor som helst i kroppen, hovne bryst, opphovnede mandler eller kjertelplager generelt. Til støtte ved behandling av plager i lymfesystemet, kan urten kombineres med kermesbær (Phytolacca americana), purpursolhatt (Echinacea purpurea) eller ringblomst (Calendula officinalis).

Kroppen er avhengig av et lymfesystem som fungerer og som kan drenere bort giftstoffer og avfallsprodukter. Ved bruk av klengemaure vil man stimulere utskillingen av disse stoffene gjennom urinen, noe som er bakgrunnen for at planten er blitt beskrevet som helbredende og blodrensende. Å drikke en urtete med klengemaure (evt. sammen med andre urter) er nyttig når kroppen har behov for å renses, og når man lider av sykdommer som urinsyregikt.

Andre anvendelsesområder for klengemaure

Den utrensende effekten er også bakgrunnen for at klengemaure kan være til hjelp ved hudplager, særlig tørre typer som flass, seborré, eksem og psoriasis. Urten er et fint middel ved væskeopphopning i kroppen og kan ellers brukes mot smerter av solbrenthet, insektstikk, vannblemmer og sår hud. Man kan knuse unge, friske blad av klengemaure og legge på som et grøtomslag på de angrepne stedene, eller bade områdene med en urtete laget av klengemaure. Det finnes en lang tradisjon for å bruke klengemaure til å behandle byller, svulster, kuttskader og sår. Ved hudproblemer generelt blir urten gjerne kombinert med andre utrensende urter som krushøymol (Rumex crispus) og storborre (Arctium lappa), og ved psoriasis med rødkløver (Trifolium pratense), stornesle (Urtica dioica) og brunrot (Scrophularia nodosa).

Klengemaure er en avkjølende urt som kan bidra til å dempe feber. Den kjøler ned betennelser og opphetet kroppsvev, og kan anvendes ved tilstander som leddgikt, hudbetennelser og fordøyelsesproblemer. Det er bitterstoffene i urten som stimulerer leverfunksjonen og styrker fordøyelsen og næringsopptaket.

Å drikke urtete av klengemaure er en brukbar behandling ved blærekatarr og andre plager med urinveiene hvor det er tilhørende smerter. Det kan være en effektiv medisin for å fjerne blæreinfeksjoner, rense urinveiene og beskytte mot dannelse av små nyresteiner. Klengemaure kan da kombineres med urter som virker bløtgjørende på urinveiene, f.eks. legestokkrose (Althaea officinalis).

En te laget av klengemaure har tradisjonelt vært brukt både innvortes og utvortes som behandling av kreft, især i lymfesystemet. En rapport sier at det er bedre å bruke friskpresset saft fra planten enn urtete i denne sammenhengen. Virkningen av en slik behandling er verken bekreftet eller avkreftet.

Fransk forskning har vist at urten kan senke blodtrykket. I en studie hvor de brukte hunder, ble det vist at en ekstrakt av klengemaure kunne senke blodtrykket uten at hjerterytmen forandret seg eller at det ble påvist noen annen helseskadelig virkning. Da urten virker beroligende, kan uttrekk av klengemaure drikkes av de som har vanskelig for å falle i søvn.

Anvendelse og dosering av klengemaure

Urtete lages ved å helle en kopp kokende vann over 2-3 teskjeer tørket urt og la det trekke 10-15 minutter før urten siles fra. Dette kan drikkes tre ganger daglig. Av tinktur kan man innta 4-8 ml (1:5 i 25 % alkohol), tre ganger daglig. En velsmakende måte å bruke frisk klengemaure er å kjøre den i en saftsentrifuge. Den dypt grønne drikken man da får må brukes umiddelbart, ellers vil den gjære. Den kan imidlertid fryses for seinere bruk. Som frossen vil en bit på størrelse med en isterning være en passende dose.

Bruk av klengemaure som mat

De friske bladene og de unge skuddene av klengemaure kan tilsettes supper, eller spises på samme måte som spinat. Når de skal brukes som mat, bør bladene og toppskuddene plukkes før fruktene utvikler seg, og de kan da brukes rå i salater. Det angis at klengemaure har en slankende virkning. Maurene tilhører samme plantefamilie som kaffe, og frøene av klengemaure kan ristes og brukes som en koffeinfri, men heller dårlig kaffeerstatning.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er påstått at klengemaure kan øke sukkerinnholdet i blodet og at den derfor ikke må brukes av diabetikere, men det finnes ikke farmakologiske data som støtter denne advarselen. Siden det i det hele tatt foreligger sparsomme farmakologiske opplysninger om klengemaure, frarådes det at gravide og ammende bruker urten. Ellers er ingen advarsler eller kontraindikasjoner angitt i tilknytning til bruk av klengemaure.

 

Flere bilder av klengemaure
KILDER
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Hobbs, Christopher: Herbal Remedies for Dummies.  Foster City CA, IDG Books Worldwide 1998.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2015.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 21.07.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn