I Kina brukes roten av en nærstående art, Scrophularia ningpoensis.

Det vitenskapelige slektsnavnet på brunrot, Scrophularia, viser til plantens bruk som middel mot skrofulose, en tuberkuløs lidelse hvor lymfekjertlene på halsen blir betente og svulmer opp. Siden plantens jordstengel er tykk og knollformet, ligner den på disse oppsvulmede kjertlene. Ifølge signaturlæren kunne planten derfor være et godt middel mot skrofulose, og i middelalderen ble brunrot regnet for å være den beste medisinplanten mot hevelser og svulster. Culpeper skrev at det finnes ingen bedre urt mot 'King's evil', en betegnelse brukt på skrofulose. Planten ble lovprist også av andre urtebokforfattere og var med i mange av de gamle farmakopéene.

Også fra Norge kjenner vi til at brunrot har vært brukt i folkemedisinen, og planten har hatt lokalnavn som "halsbyllrot" og "lungerot". Dette viser til bruken mot kjertelsykdommer og lungebetennelse. Carl von Linné skrev at man vasket svin som hadde skabb med et avkok av urten. I sin Materia Medica ordinerer han brunrot mot hemoroider, sårskader og skabb. I Danmark nevner Henrik Kokborg planten som en av de urtene man alltid skal ha i beredskap mot hekseri!

En utrensende urt

Brunrot er en urindrivende og blodrensende urt som også virker mildt avførende, smertestillende og stimulerende på lever, hjerte og blodsirkulasjonen. Det er primært på grunn av urtens rensende og avgiftende egenskaper at urteleger bruker den i våre dager. Brunrot antas å stimulere lymfesystemet og brukes innvortes ved kroniske hudsykdommer som eksem, psoriasis og kløe, ved betente brystkjertler, oppsvulmede lymfekjertler og dårlig blodsirkulasjon. Urten er ved hudsykdommer fin å kombinere med krushøymol (Rumex crispus). Brunrot inneholder stoffet aukubin, som virker mildt avførende og øker nyrenes utskilling av urinsyre. Urten kan derfor brukes som et mildt avføringsmiddel ved forstoppelse. Stoffene harpagosid og harpagid, som også finnes i djevleklo (Harpagophytum procumbens), er kjent for å virke lindrende ved leddplager.

Mulig kreftmedisin

Det har blitt antydet at brunrot kan ha virkning mot kreft. Hvorvidt dette er tilfelle må nok forskningen bevise før man kan ta i bruk urten ved kreftsykdommer. Innen medisinsk forskning finner man stadig nye planter som har krefthemmende virkning, og kanskje kommer brunrot en gang i framtida til å regnes blant disse.

Virker på hjertet

Det er generelt gjort svært lite forskning på den medisinske virkningen til brunrot. Planten er relativt nært beslektet med revebjelle (Digitalis purpurea) og inneholder som denne stoffer som påvirker hjertet. Selv om brunrot virker langt svakere enn revebjelle, bør man være forsiktig med å bruke urten innvortes, og den må unngås helt av personer med hjerteproblemer av alle slag. Inntak av brunrot i store mengder er heller ikke fristende, da planten lukter ubehagelig og smaker bittert. Inntatt i større mengder kan urten gi oppkast og diaré. Det er angitt at røttene har vært brukt som mat under hungersnød, men det er tvilsomt om de egentlig er spiselige.

Anvendelse av brunrot

Ved forkjølelse kan man bruke brunrot i form av urtete, gjerne blandet med purpursolhatt (Echinacea purpurea), sitronmelisse (Melissa officinalis) eller peppermynte (Mentha x piperita). Man kan drikke to kopper av teen daglig. Ved forstuinger, opphovninger, forbrenninger, betennelser og lignende kan bladene legges på friske eller som omslag med et avkok av urten. Dette avkoket er også angitt å kunne brukes ved kroniske hudsykdommer, skrofuløse sår, koldbrann og skabb.

Brunrot bør brukes innvortes bare hvis den er foreskrevet av kvalifisert helsepersonell, da kraftige doser kan gi blod i urinen og også påvirke hjertet. Urten må ikke anvendes av personer med alvorlige hjertelidelser, og siden brunrot virker hjertestimulerende bør urten unngås ved tilstander med unormalt rask hjerterytme. Inntil mer forskning har undersøkt sikkerheten til brunrot, må urten ikke brukes av gravide eller ammende, og den må heller ikke gis til barn.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.