|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Peppermynte er en flerårig
plante som normalt blir 50-80 cm høy. Den har en glatt, blank og noe
rødfarget stengel som er sterkt forgreinet.
Bladene er brede og takkete, skaftet og mørkegrønne eller noe purpurfargede, og de rosa eller lilla blomstene
sitter i tette
aks. Hele planten har en utpreget mintduft. Planten sprer seg med
overjordiske stengelutløpere (stoloner) som danner røtter, og kan derfor bli et "ugras". Siden peppermynte
er en krysning, kan ikke plantene gi spiredyktige frø, og det som selges
som peppermyntefrø er derfor noe annet. For å få "ekte" peppermynte må
plantene derfor formeres vegetativt. Det finnes også en
krusbladet peppermynte (Mentha x piperita 'Crispa').
Den har dyprød stengel og er derfor lett å skille fra
krusemynte
(Mentha spicata var. crispa), som har grønn stengel. |
|
|
UTBREDELSE |
Peppermynte
er en krysning som ikke opprinnelig er funnet viltvoksende i naturen. Urten
dyrkes nå som krydder og medisinplante i tempererte strøk over hele
verden. Mesteparten av den eteriske oljen (peppermynteolje) som blir
produsert kommer fra
USA. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Menthae piperitae folium:
Peppermynteblad. |
Mentha piperitae aetheroleum:
Peppermynteolje. |
Bladene kan samles inn flere
ganger i løpet av sommeren. Drogen har en kraftig mentolduft og en
krydderaktig, kjølig smak. Peppermynteolje utvinnes ved dampdestillasjon
av planten. Oljen er blekgul eller blekgrønn av farge og har en frisk,
sterk, mynteaktig duft med en søt undertone. Hovedinnholdsstoffet i oljen er mentol, som ofte brukes i ren
form.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Peppermynte
inneholder en eterisk olje (peppermynteolje) med mentol som
hovedingrediens (29-48 %). Andre innholdsstoffer inkluderer menton,
mentofuran (metabolitt av pulegon, som er giftig), metylacetat, karvon, cineol, jasmon, karvakrol, kadinen, felladren,
limonen m.fl. Det er et ønske om at peppermynteolje skal inneholde
mye mentol og lite mentofuran. En god peppermynteolje bør ha mer enn
40 % mentol, 18-25 % menton og mindre enn 6 % mentofuran.
Peppermynte inneholder mest mentol i bladene, og mest mentofuran i
blomsterstandene. Peppermynteurten inneholder
også flavonoider, fytol, tokoferoler, karotenoider, betain, kolin,
azulener, rosmarinsyre og garvestoffer.
Mengden av de ulike innholdsstoffene kan varierer, og er bl.a. avhengig av
klima og jordsmonn der planten vokser. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Skarp og
søt / Først kjølig, seinere varm og tørr. |
Fordøyelsesfremmende,
appetittvekkende, galledrivende, kvalmedempende, brekningshemmende,
tarmgassdempende (karminativ), sammentrekkende, bedøvende, betennelseshemmende, antiseptisk,
bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, avkjølende, åreutvidende,
smertestillende, krampeløsende, beroligende, slimløsende, urindrivende,
svettedrivende, menstruasjonsregulerende, hostedempende og friskt rensende
på hud og slimhinner. Psykisk oppløftende, avslappende og
nervestyrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Dårlig fordøyelse,
magesmerter, tarmgass, gallestein og andre gallesykdommer, leversykdommer, kvalme,
brekninger,
forstoppelse, diaré, nervøs mage, tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm, ulcerøs kolitt,
Crohn’s sykdom, tarmkolikk, syreoverskudd, luftrørskatarr, sår
hals, bihulebetennelse, nesekatarr, forkjølelse, influensa, hoste, astma,
bronkitt, slimhinnebetennelser i munnhulen, tannkjøttbetennelse, dårlig ånde, tannpine, øreverk, herpessår, feber, hetetokter, leddbetennelse, senebetennelse, fibromyalgi,
hevelser, blåmerker, åreknuter, urinsyregikt, revmatisme, gikt, muskel- og
skjelettplager, kløe, hodepine, migrene, sjokk, nevralgier, generell svekkelse, mental og fysisk tretthet. |
|
|
 |
|
PEPPERMYNTE |
Peppermynte
tilhører planteslekta Mentha, som innholder omkring 20 rene arter.
Men på grunn av at artene lett krysser seg med hverandre, finnes det
rundt om i verden hundrevis av ulike varianter og navnesorter. Faktisk er
det navngitt 2300 sorter, men halvparten av disse navnene er nok
synonymer. Det kan derfor ofte være vanskelig å finne rett navn på de
mange myntene som blir dyrket i hager. I tillegg til morfologiske
skillekarakterer, kan man i mange tilfeller også bruke duft og smak for å
artsbestemme mynter. Flere myntearter har vært kjent som medisin- og
krydderplanter helt siden antikken.
I
Norge brukes navnet peppermynte ofte som en fellesbetegnelse om flere
arter, og mye av det som dyrkes i hager som "peppermynte" er ikke den
riktige peppermynten, men gjerne grønnmynte eller engelsk mynte (Mentha
spicata) og eplemynte (Mentha suaveolens).
Den
ekte peppermynten ble først beskrevet i England i 1696. Planten er en
krysning som er oppstått i kultur, og derfor ikke opprinnelig
viltvoksende. Det var lenge knyttet usikkerhet til hvilke arter som var
involvert i peppermynten, men man mener nå at planten har oppstått som
en krysning mellom vassmynte (Mentha aquatica) og grønnmynte (Mentha
spicata).
Dyrking
av peppermynte
Siden peppermynte er en krysning, vil den ikke være frøstabil.
Hvis en sår frø av det som enkelte frøfirmaer kaller peppermynte, vil en
nok få en mynte, men uten den særpregete mentolsmaken. Utseendet vil
også være annerledes enn hos ekte peppermynte. For å få ekte peppermynte må plantene derfor formeres vegetativt, noe
som ikke er noe problem da planten har krypende stengler som lett slår
rot og som så kan deles fra. Formering kan også skje ved å ta
toppstiklinger.
Mynter kan dyrkes på de
fleste jordarter, men trives best ved god fuktighet. De liker sol, men
kan også stå delvis i skygge. Beskjær myntene etter blomstring for å få
busket vekst. Spa opp og tynn røttene hvert 3.-4. år. Peppermynte bør
stå alene i et bed, eller plantes i bunnløse beholdere for å begrense
sterk spredning ved utløpere.
De
aktive virkestoffene i peppermynte
Hovedvirkestoffet
i peppermynte er den eteriske oljen, som kan finnes i konsentrasjoner opp
til 1,5 %, men som normalt foreligger i en konsentrasjon mellom 0,3 og
0,4 %. Analyser har vist at oljen inneholder mer enn 40 ulike forbindelser
(de fleste terpenoider), med mentol, menthon og metylacetat som de
viktigste stoffene. Mengden mentol i forhold til andre komponenter i
peppermynteoljen er avhengig av mange faktorer, bl.a. klimaet og høyden
over havet der planten har vokst, alderen på planten og årstiden den
blir høstet. Mengden av de ulike innholdsstoffene kan ellers være påvirket
av genetiske variasjoner innen peppermynteplantene.
Oljen
fremstilles ved dampdestillering av friske, overjordiske deler av planten,
som samles før de kommer i blomst. Til farmasøytiske formål blir oljen
standardisert til å inneholde ikke mindre enn 44 % mentol.
Hovedanvendelsen av oljen er til å smaksette tannkrem og andre
munnpleieprodukter, og som smaksstoff i tyggegummi, sjokolade og andre nytelsesmidler.
Den største produksjonen av peppermynteolje foregår i USA, hvor det årlig
produseres mer enn 3000 tonn olje. Andre innholdsstoffer i
peppermynteplanten som kan bidra til urtens medisinske virkning, er polyfenoler, flavonoider, tokoferoler, karotener, betain og
kolin.
Peppermynte
har i flere hundre år vært en viktig krydder-, duft- og medisinplante.
Også i våre dager hører urten (og den eteriske oljen som utvinnes fra
den) med blant de mest brukte smakstilsetninger i legemidler, næringsmidler
og nytelsesmidler. Peppermynteolje er nok den mest brukte av alle eteriske
oljer. I farmasøytiske produkter blir peppermynteolje eller mentol ofte
tilsatt både for den terapeutiske virkningen og for smakens skyld.
Peppermynte
ved fordøyelsesplager
Ved
innvortes bruk er den farmakologiske virkningen av peppermynte og
peppermynteolje nyttig ved en rekke kliniske situasjoner. Det kan være
alt fra irritabel tykktarm, tarmkolikk, gallestein, muskel- og
skjelettplager, til vanlig forkjølelse. Flere kliniske studier utført i
Danmark og England har vist at peppermynteolje kan dempe symptomene på
irritabel tykktarm, en lidelse som det finnes få andre virksomme midler
mot. Ved bruk mot tarmlidelser er det viktig at oljen inntas i kapsler som
ikke løser seg opp før de når tarmene, da peppermynteoljen ellers vil
kunne føre til halsbrann.
I
tilknytning til fordøyelsessystemet brukes peppermynte først og fremst
som en aromatisk bitterstoffdroge ved nedsatt appetitt og generelt dårlig
fordøyelse. Urten stimulerer utskillelsen av fordøyelsesvæsker fra
mage, tarm og galleblæren. Den har dessuten krampeløsende og
antibakterielle egenskaper, noe som gjør peppermynte til et ypperlig
middel mot gjæring og gassdannelser i tarmene, og ved kolikksmerter.
Peppermyntete er kanskje et av de beste midlene vi har ved kolikksmerter
og kramper i magen hos både barn og voksne.
Urten
inneholder 5-7 % garvestoff, noe som gjør at sterk peppermyntete også kan
brukes som et lett stoppende middel ved diaré. Peppermynte kan ha en
kvalmestillende effekt, og lunken peppermyntete før måltidene kan dempe
kvalme og stimulere matlysten. Det kan også dempe kvalme i forbindelse
med reisesyke. Brukt i gurglevann vil peppermynte kunne motvirke dårlig
ånde.
Sammen
med kamille (Matricaria recutita) hører
altså peppermynte med blant de fremste midlene mot plager knyttet til
fordøyelsen. Både kamille og peppermynte har en krampeløsende og
beroligende virkning på fordøyelsessystemet, men virkningen av de to
urtene er også noe forskjellig. Peppermynten har en mildt bedøvende
virkning på mageslimhinnene og virker på den måten som et
antibrekkmiddel. Den styrker lever- og galleblære-funksjonen ved at den
både gir økt galleproduksjon i leveren og stimulerer til økt
utskilling av galle fra galleblæren. En blanding av mentol og beslektede
terpener (menton, oinen, borneol, cineol og kamfen) kan hjelpe til å løse
opp gallesteiner, noe som er vist i flere studier. Dette kan være en
effektiv metode som kan erstatte operasjon, og det er normalt trygt å prøve
en slik kur selv om man må bruke blandingen over viss tid. Det finnes mange
gallesteinspasienter har hatt gode erfaringer med peppermyntete. Vær
imidlertid oppmerksom på at hvis gallesteinen blokkerer gallegangen, må
peppermynte eller peppermynteolje brukes bare i samråd med lege. I slike
tilfeller kan stimulering av gallesekresjonen nemlig forårsake
komplikasjoner.
Peppermynteolje
er effektivt mot matforgiftning, noe som er vist gjennom oljens gode evne
til å hemme veksten av Salmonella- og Listeria-bakterier.
Peppermyntete kan ellers anbefales ved kvalme og oppkast. Ved magesår
eller kroniske betennelser i magen er imidlertid kamille en bedre urt enn
peppermynte.
Peppermyntete
lages ved at en toppet teskje knuste peppermynteblad overhelles en
kopp kokende vann. Denne blandingen skal trekke under lokk i inntil 10
minutter før bladene siles fra. Det er en fin kveldste som har en
beroligende virkning på både kropp og sinn. Den medisinske virkningen av
peppermyntete er merkbar, og derfor bør ikke teen drikkes vanemessig som
kosete. Da vil kroppen tilpasse seg de virksomme innholdsstoffene, og den
medisinske virkning vil etter hvert utebli. Vær også oppmerksom på at
spedbarn kan være ømfintlige for mentol, og de har derfor ikke godt av
peppermyntete.
Smertestillende
og kløedempende effekt
Peppermynteolje,
eller bare stoffet mentol, har en lett smertestillende og kløedempende
virkning. Denne effekten utnyttes ved at peppermynteolje ofte blir brukt i
linimenter mot revmatisme, artritt, fibromyalgi, senebetennelser og andre
betennelsestilstander i muskel- eller skjelettsystemet, og for å lindre
kløe og smerter. Preparater som Mentolatum, Japansk peppermynteolje og
Tigerbalsam, som alle inneholder mentol, blir brukt i stort omfang til
smertelindring ved hodepine, migrene og lidelser i muskler og skjelett.
Noen
få dråper peppermynteolje kan gnis inn i pannen og tinningene ved
spenningshodepine. Den kjølende virkningen skyldes mentol som påvirker
kuldereseptorene. Når migrenen er knyttet til dårlig fordøyelse kan
peppermynte brukes, men ellers må man unngå peppermynte ved migrene.
Urten virker nervestyrkende og kan lindre angst, spenninger og hysteri.
Ved smertefulle menstruasjoner kan peppermynte lindre smertene og lette de
tilhørende spenningene.
Peppermynte
ved luftveislidelser
Peppermynte
blir mye brukt i hoste- og slimløsende teer. En urtete med peppermynte
kan være nyttig ved vanlig forkjølelse, da urten har vist seg å ha
virushemmende egenskaper og samtidig virke svettedrivende. Vær
oppmerksom på at polyfenolene, de mest virksomme antivirale
forbindelsene, finnes i større konsentrasjoner i teen enn i den eteriske
oljen.
Fortynnet
peppermynteolje kan inhaleres eller masseres inn i brystet ved infeksjoner
i luftveiene. Noen dråper peppermynteolje på et lommetørkle eller smurt
under nesen kan bidra til å åpne en tett nese. Ufortynnet
peppermynteolje kan smøres på herpessår, som da raskt skrumper inn. Jo
tidligere man starter denne behandlingen, desto hurtigere går
helbredelsen.
Eterisk olje av peppermynte
Den
eteriske oljen av peppermynte har en lett, ren og forfriskende duft, og
virker styrkende både fysisk og psykisk. Oljen kan brukes til inhalasjon,
i bad eller til innsmøring når den er fortynnet i en baseolje. Psykisk
virker peppermynte oppløftende, og er spesielt fin i behandlingen av
sjokk. Den virker lindrende ved nevralgier og styrkende når det
foreligger en generell svekkelse. På luftveiene har oljen en antiseptisk
og krampeløsende virkning, og kan virke effektivt mot slimdannelser,
bihulebetennelse, forkjølelse, influensa, hoste, astma og bronkitt.
Innen
aromaterapien forbindes peppermynte med renhet, og oljen hjelper mennesker
som gjerne vil leve et moralsk liv. Peppermynteolje forbedrer
konsentrasjonen og innlæringsevnen, og kan hjelpe oss til å ta opp og
fordøye nye ideer og inntrykk. Den hjelper oss videre med å utvikle vår
følelsesmessige toleranse. Det er en umerket olje ved mental tretthet, og
den sies å stanse negative tanker. Derfor anbefales den både til
selvrenselse og til rensing av husværet. Peppermynte egner seg dessuten
godt ved overgangsfaser i livet, som ved bytte av jobb, skole, bolig eller
lignende. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Peppermynte regnes som en
trygg urt å bruke i form av te, men på grunn av et relativt høyt
innhold av garvestoffer i urten, bør langvarig og sammenhengende bruk av
peppermynte unngås. Den muskelavslappende virkningen av peppermynte kan
gjøre at lukkemuskelen mellom spiserøret og magen også blir avslappet,
noe som kan føre til at magesyre kommer opp i spiserøret og forårsaker
halsbrann. Derfor bør personer som lett får halsbrann unngå
peppermynte, da den kan forverre plagene.
Utvortes bruk av
peppermynteolje eller mentol regnes også som trygt, men høye
konsentrasjoner kan gi kløe, utslett og hodepine, og enkelte er
hypersensitive for urten. Ved inhalasjon av damp med peppermynte må øynene
holdes lukket. Ikke bruk
eterisk olje av peppermynte hvis du lider av hjerteflimmer, epilepsi eller andre
nerveforstyrrelser. Den eteriske oljen av peppermynte må heller ikke
brukes av gravide og ammende, da den bl.a. kan redusere melkeproduksjonen.
Bruk ikke den eteriske oljen i sterkere konsentrasjoner enn 3 %. Peppermynteolje skal ikke brukes sammen med homeopatiske midler. |
|
 |
Flere bilder av
peppermynte |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bratberg,
Even et al.: Medisinplanter - Nytt råstoff for norsk industri.
Ås, Statens fagtjeneste for landbruket
1993. |
Britt,
Jennifer: Peppermint.
A traditional herbal remedy and modern plant medicine.
Peterborough, Silver Link Publishing Ltd. 1992 (repr.
1995). |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as 1998. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Graedon, Joe & Teresa
Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Husråd for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St.
Louis, Elsevier 2005. |
Murray, Michael T.: The
Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of
Medicinal Plants. Rocklin, Prima
Health 1995 (2.ed). |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Price,
Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 29.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|