Bladene kan samles inn flere ganger i løpet av sommeren. Drogen har en kraftig mentolduft og en krydderaktig, kjølig smak. Peppermynteolje utvinnes ved dampdestillasjon av planten. Oljen er blekgul eller blekgrønn av farge og har en frisk, sterk, mynteaktig duft med en søt undertone. Hovedinnholdsstoffet i oljen er mentol, som ofte brukes i ren form.

Peppermynteurten inneholder også flavonoider, fytol, tokoferoler, karotenoider, betain, kolin, azulener, rosmarinsyre og garvestoffer. Mengden av de ulike innholdsstoffene kan varierer, og er bl.a. avhengig av klima og jordsmonn der planten vokser.

Peppermynte tilhører planteslekta Mentha, som innholder omkring 20 rene arter. Men på grunn av at artene lett krysser seg med hverandre, finnes det rundt om i verden hundrevis av ulike varianter og navnesorter. Faktisk er det navngitt 2300 sorter, men halvparten av disse navnene er nok synonymer. Det kan derfor ofte være vanskelig å finne rett navn på de mange myntene som blir dyrket i hager. I tillegg til morfologiske skillekarakterer, kan man i mange tilfeller også bruke duft og smak for å artsbestemme mynter. Flere myntearter har vært kjent som medisin- og krydderplanter helt siden antikken.

I Norge brukes navnet peppermynte ofte som en fellesbetegnelse om flere arter, og mye av det som dyrkes i hager som "peppermynte" er ikke den riktige peppermynten, men gjerne grønnmynte eller engelsk mynte (Mentha spicata) og eplemynte (Mentha suaveolens).

Den ekte peppermynten ble først beskrevet i England i 1696. Planten er en krysning som er oppstått i kultur, og derfor ikke opprinnelig viltvoksende. Det var lenge knyttet usikkerhet til hvilke arter som var involvert i peppermynten, men man mener nå at planten har oppstått som en krysning mellom vassmynte (Mentha aquatica) og grønnmynte (Mentha spicata).

Dyrking av peppermynte

Siden peppermynte er en krysning, vil den ikke være frøstabil. Hvis en sår frø av det som enkelte frøfirmaer kaller peppermynte, vil en nok få en mynte, men uten den særpregete mentolsmaken. Utseendet vil også være annerledes enn hos ekte peppermynte. For å få ekte peppermynte må plantene derfor formeres vegetativt, noe som ikke er noe problem da planten har krypende stengler som lett slår rot og som så kan deles fra. Formering kan også skje ved å ta toppstiklinger.

Mynter kan dyrkes på de fleste jordarter, men trives best ved god fuktighet. De liker sol, men kan også stå delvis i skygge. Beskjær myntene etter blomstring for å få busket vekst. Spa opp og tynn røttene hvert 3.-4. år. Peppermynte bør stå alene i et bed, eller plantes i bunnløse beholdere for å begrense sterk spredning ved utløpere.

De aktive virkestoffene i peppermynte

Hovedvirkestoffet i peppermynte er den eteriske oljen, som kan finnes i konsentrasjoner opp til 1,5 %, men som normalt foreligger i en konsentrasjon mellom 0,3 og 0,4 %. Analyser har vist at oljen inneholder mer enn 40 ulike forbindelser (de fleste terpenoider), med mentol, menthon og metylacetat som de viktigste stoffene. Mengden mentol i forhold til andre komponenter i peppermynteoljen er avhengig av mange faktorer, bl.a. klimaet og høyden over havet der planten har vokst, alderen på planten og årstiden den blir høstet. Mengden av de ulike innholdsstoffene kan ellers være påvirket av genetiske variasjoner innen peppermynteplantene.

Oljen fremstilles ved dampdestillering av friske, overjordiske deler av planten, som samles før de kommer i blomst. Til farmasøytiske formål blir oljen standardisert til å inneholde ikke mindre enn 44 % mentol. Hovedanvendelsen av oljen er til å smaksette tannkrem og andre munnpleieprodukter, og som smaksstoff i tyggegummi, sjokolade og andre nytelsesmidler. Den største produksjonen av peppermynteolje foregår i USA, hvor det årlig produseres mer enn 3000 tonn olje. Andre innholdsstoffer i peppermynteplanten som kan bidra til urtens medisinske virkning, er polyfenoler, flavonoider, tokoferoler, karotener, betain og kolin.

Peppermynte har i flere hundre år vært en viktig krydder-, duft- og medisinplante. Også i våre dager hører urten (og den eteriske oljen som utvinnes fra den) med blant de mest brukte smakstilsetninger i legemidler, næringsmidler og nytelsesmidler. Peppermynteolje er nok den mest brukte av alle eteriske oljer. I farmasøytiske produkter blir peppermynteolje eller mentol ofte tilsatt både for den terapeutiske virkningen og for smakens skyld.

Peppermynte ved fordøyelsesplager

Ved innvortes bruk er den farmakologiske virkningen av peppermynte og peppermynteolje nyttig ved en rekke kliniske situasjoner. Det kan være alt fra irritabel tykktarm, tarmkolikk, gallestein, muskel- og skjelettplager, til vanlig forkjølelse. Flere kliniske studier utført i Danmark og England har vist at peppermynteolje kan dempe symptomene på irritabel tykktarm, en lidelse som det finnes få andre virksomme midler mot. Ved bruk mot tarmlidelser er det viktig at oljen inntas i kapsler som ikke løser seg opp før de når tarmene, da peppermynteoljen ellers vil kunne føre til halsbrann.

I tilknytning til fordøyelsessystemet brukes peppermynte først og fremst som en aromatisk bitterstoffdroge ved nedsatt appetitt og generelt dårlig fordøyelse. Urten stimulerer utskillelsen av fordøyelsesvæsker fra mage, tarm og galleblæren. Den har dessuten krampeløsende og antibakterielle egenskaper, noe som gjør peppermynte til et ypperlig middel mot gjæring og gassdannelser i tarmene, og ved kolikksmerter. Peppermyntete er kanskje et av de beste midlene vi har ved kolikksmerter og kramper i magen hos både barn og voksne.

Urten inneholder 5-7 % garvestoff, noe som gjør at sterk peppermyntete også kan brukes som et lett stoppende middel ved diaré. Peppermynte kan ha en kvalmestillende effekt, og lunken peppermyntete før måltidene kan dempe kvalme og stimulere matlysten. Det kan også dempe kvalme i forbindelse med reisesyke. Brukt i gurglevann vil peppermynte kunne motvirke dårlig ånde.

Sammen med kamille (Matricaria recutita) hører altså peppermynte med blant de fremste midlene mot plager knyttet til fordøyelsen. Både kamille og peppermynte har en krampeløsende og beroligende virkning på fordøyelsessystemet, men virkningen av de to urtene er også noe forskjellig. Peppermynten har en mildt bedøvende virkning på mageslimhinnene og virker på den måten som et antibrekkmiddel. Den styrker lever- og galleblære-funksjonen ved at den både gir økt galleproduksjon i leveren og stimulerer til økt utskilling av galle fra galleblæren. En blanding av mentol og beslektede terpener (menton, oinen, borneol, cineol og kamfen) kan hjelpe til å løse opp gallesteiner, noe som er vist i flere studier. Dette kan være en effektiv metode som kan erstatte operasjon, og det er normalt trygt å prøve en slik kur selv om man må bruke blandingen over viss tid. Det finnes mange gallesteinspasienter har hatt gode erfaringer med peppermyntete. Vær imidlertid oppmerksom på at hvis gallesteinen blokkerer gallegangen, må peppermynte eller peppermynteolje brukes bare i samråd med lege. I slike tilfeller kan stimulering av gallesekresjonen nemlig forårsake komplikasjoner.

Peppermynteolje er effektivt mot matforgiftning, noe som er vist gjennom oljens gode evne til å hemme veksten av Salmonella- og Listeria-bakterier. Peppermyntete kan ellers anbefales ved kvalme og oppkast. Ved magesår eller kroniske betennelser i magen er imidlertid kamille en bedre urt enn peppermynte.

Peppermyntete lages ved at en toppet teskje knuste peppermynteblad overhelles en kopp kokende vann. Denne blandingen skal trekke under lokk i inntil 10 minutter før bladene siles fra. Det er en fin kveldste som har en beroligende virkning på både kropp og sinn. Den medisinske virkningen av peppermyntete er merkbar, og derfor bør ikke teen drikkes vanemessig som kosete. Da vil kroppen tilpasse seg de virksomme innholdsstoffene, og den medisinske virkning vil etter hvert utebli. Vær også oppmerksom på at spedbarn kan være ømfintlige for mentol, og de har derfor ikke godt av peppermyntete.

Smertestillende og kløedempende effekt

Peppermynteolje, eller bare stoffet mentol, har en lett smertestillende og kløedempende virkning. Denne effekten utnyttes ved at peppermynteolje ofte blir brukt i linimenter mot revmatisme, artritt, fibromyalgi, senebetennelser og andre betennelsestilstander i muskel- eller skjelettsystemet, og for å lindre kløe og smerter. Preparater som Mentolatum, Japansk peppermynteolje og Tigerbalsam, som alle inneholder mentol, blir brukt i stort omfang til smertelindring ved hodepine, migrene og lidelser i muskler og skjelett. Noen få dråper peppermynteolje kan gnis inn i pannen og tinningene ved spenningshodepine. Den kjølende virkningen skyldes mentol som påvirker kuldereseptorene. Når migrenen er knyttet til dårlig fordøyelse kan peppermynte brukes, men ellers må man unngå peppermynte ved migrene. Urten virker nervestyrkende og kan lindre angst, spenninger og hysteri. Ved smertefulle menstruasjoner kan peppermynte lindre smertene og lette de tilhørende spenningene.

Peppermynte ved luftveislidelser

Peppermynte blir mye brukt i hoste- og slimløsende teer. En urtete med peppermynte kan være nyttig ved vanlig forkjølelse, da urten har vist seg å ha virushemmende egenskaper og samtidig virke svettedrivende. Vær oppmerksom på at polyfenolene, de mest virksomme antivirale forbindelsene, finnes i større konsentrasjoner i teen enn i den eteriske oljen.

Fortynnet peppermynteolje kan inhaleres eller masseres inn i brystet ved infeksjoner i luftveiene. Noen dråper peppermynteolje på et lommetørkle eller smurt under nesen kan bidra til å åpne en tett nese. Ufortynnet peppermynteolje kan smøres på herpessår, som da raskt skrumper inn. Jo tidligere man starter denne behandlingen, desto hurtigere går helbredelsen.

Eterisk olje av peppermynte

Den eteriske oljen av peppermynte har en lett, ren og forfriskende duft, og virker styrkende både fysisk og psykisk. Oljen kan brukes til inhalasjon, i bad eller til innsmøring når den er fortynnet i en baseolje. Psykisk virker peppermynte oppløftende, og er spesielt fin i behandlingen av sjokk. Den virker lindrende ved nevralgier og styrkende når det foreligger en generell svekkelse. På luftveiene har oljen en antiseptisk og krampeløsende virkning, og kan virke effektivt mot slimdannelser, bihulebetennelse, forkjølelse, influensa, hoste, astma og bronkitt.

Innen aromaterapien forbindes peppermynte med renhet, og oljen hjelper mennesker som gjerne vil leve et moralsk liv. Peppermynteolje forbedrer konsentrasjonen og innlæringsevnen, og kan hjelpe oss til å ta opp og fordøye nye ideer og inntrykk. Den hjelper oss videre med å utvikle vår følelsesmessige toleranse. Det er en umerket olje ved mental tretthet, og den sies å stanse negative tanker. Derfor anbefales den både til selvrenselse og til rensing av husværet. Peppermynte egner seg dessuten godt ved overgangsfaser i livet, som ved bytte av jobb, skole, bolig eller lignende.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Peppermynte regnes som en trygg urt å bruke i form av te, men på grunn av et relativt høyt innhold av garvestoffer i urten, bør langvarig og sammenhengende bruk av peppermynte unngås. Den muskelavslappende virkningen av peppermynte kan gjøre at lukkemuskelen mellom spiserøret og magen også blir avslappet, noe som kan føre til at magesyre kommer opp i spiserøret og forårsaker halsbrann. Derfor bør personer som lett får halsbrann unngå peppermynte, da den kan forverre plagene.

Utvortes bruk av peppermynteolje eller mentol regnes også som trygt, men høye konsentrasjoner kan gi kløe, utslett og hodepine, og enkelte er hypersensitive for urten. Ved inhalasjon av damp med peppermynte må øynene holdes lukket. Ikke bruk eterisk olje av peppermynte hvis du lider av hjerteflimmer, epilepsi eller andre nerveforstyrrelser. Den eteriske oljen av peppermynte må heller ikke brukes av gravide og ammende, da den bl.a. kan redusere melkeproduksjonen. Bruk ikke den eteriske oljen i sterkere konsentrasjoner enn 3 %. Peppermynteolje skal ikke brukes sammen med homeopatiske midler.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.