Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > DJEVLEKLO   

DJEVLEKLO
Harpagophytum procumbens
 
ANDRE NORSKE NAVN
Venustorn.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Harpagophytum procumbens (Burch.) DC. Ex Meisn.
Uncaria procumbens Burch.
(Harpagophytum zeyheri er en annen art som brukes på samme måte som djevleklo).
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Harpagoört / Djävulsklo.
DANSK:  Djævleklo / Gemsehorn / Venustorn.
ISLANDSK:  Djöflakló.
FINSK:  Harpagojuuri / Pirunkynsi.
ENGELSK:  Devil's claw / Grapple plant / Wood spider.
TYSK:  Teufelskralle / Afrikanische Teufelskrallenwurzel / Trampelklette.
FRANSK:  Tubercule de griffe du diable.
SPANSK:  Harpago.
 
FAMILIE
Pedaliaceae.

BOTANISK BESKRIVELSE
Djevleklo er en flerårig urt med krypende vekst. Stenglene kan bli 1,5 m lange og har saftfulle, flikete blad som er hvithåret på undersiden. Blomstene er ca. 5 cm i diameter og trompetformede, og har rød eller lilla farge. Fruktene er vedaktige med lange, spisse brodder. Den delen av planten som brukes medisinsk, er de kraftige rotknollene (ammerøttene) som kan bli opptil 25 cm lange og 6 cm tykke, og veie inntil 0,5 kg. Disse knollene finnes fra 30 cm til 1 m nede i sanden, og hver plante kan ha mange slike ammerøtter.
 
UTBREDELSE
Planten er viltvoksende på Kalaharisavannen i Sør-Afrika og Namibia. Her vokser den i sandholdig jord, særlig der den naturlige vegetasjonen er fjernet. Djevleklo har vist seg vanskelig å dyrke utenfor artens naturlige utbredelsesområde.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Harpagophyti tuber eller Harpagophyti radix: Rotknollene (sekundære ammerøtter) av djevleklo. De samles i naturen på slutten av regntiden. Røttene raspes opp mens de er friske og tørkes for senere bruk i te eller kapsler. Forekomstene av djevleklo i naturen er truet, og høsting, omsetning og eksport av rotknollene fra Sør-Afrika krever tillatelse.
 
INNHOLDSSTOFFER
Iridoidglykosidene harpagosid (svært bittert), harpagid (svakt søt smak) og procumbid. Videre sukkerstoffer, gummiharpiks, fytosteroler, flavonoider og harpagokinon. Drogen inneholder store mengder vannløselige stoffer, for det meste karbohydrater (hovedkomponenten er stachyose (et tetrasakkarid med galaktose-galaktose-glukose-sukkrose struktur), i tillegg til raffinose, sukkrose og glukose. Andre innholdsstoffer er triterpener, steroler, fettstoffer og voks.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter / Kjølig og tørr.
Betennelseshemmende, smertestillende, fordøyelsesstimulerende, kolesterolsenkende, blodsukkersenkende, blodtrykksenkende, urindrivende, beroligende, bittermiddel, appetittstimulerende og galledrivende (er et koloretikum).
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Leddsmerter, leddbetennelser, leddgikt, revmatisme, spondylose, karpaltunnelsyndrom, senebetennelser, fibromyalgi, hoftesmerter, lumbago, gikt, urinsyregikt, neuralgi, muskellidelser, hudplager, åreknuter, hemoroider, leverproblemer relatert til misbruk, fordøyelsesproblemer der galleblæren og bukspyttkjertelen er involvert.
 
 
DJEVLEKLO

Djevleklo er en flerårig urt som vokser i savanneområdene i Kalahari i Sør-Afrika. Den kryper langs bakken med inntil 1,5 m lange ranker. Blomstene er store og klokkeformede med rød eller lilla farge. Frukten er en forvedet kapsel som får lange krokete tagger, og det er fruktens bygning som har gitt opphav til slektsnavnet (av gresk harpagos = hake eller klo). De harde og tornete fruktene fester seg lett i pelsen eller på føttene til husdyr på beite, og kan på den måten være skadelige. På Madagaskar brukes fruktene som musefeller.

Roten er en pelerot med sekundære ammerøtter. Drogen skal bestå av bare disse ammerøttene, som er opptil 25 cm lange og 6 cm tykke. Det er vanskelig å male opp tørket droge uten at den klistrer seg sammen. Derfor raspes røttene opp mens de er friske. Etter tørking brukes de i kapsler, tabletter, til å lage te av, eller til ekstrakter som kan anvendes i oljer for utvortes bruk.

Djevleklo ble introdusert til vestlig medisin av G. H. Mehnert, en sørafrikansk bonde som hadde observert at lokalbefolkningen brukte avkok av de tørkede rotknollene for å behandle ulike sykdommer, særlig revmatiske smerter og plager knyttet til fordøyelsen. I 1997 lyktes det tyske farmasøytiske selskapet Sertürner Arznemittel å få i gang dyrking av en høykvalitets kjemotype av djevleklo i Namibia.

Egenskapene til djevleklo

Djevleklo er en bitter, astringerende, beroligende og smertestillende urt som demper betennelser og stimulerer leveren, galleblæren og lymfesystemet. Planten er også appetittstimulerende, urindrivende og blodrensende, og den kan bidra til å senke blodsukker- og kolesterolverdiene. Djevleklo kan brukes innvortes i form av tabletter, kapsler eller te, og utvortes i hudpleieprodukter. Til behandling av urinsyregikt, kan djevleklo kombineres med sellerifrø (Apium graveolens), bukkeblad (Menyanthes trifoliata) og mjødurt (Filipendula ulmaria) i en urtete.

Djevleklo ved revmatiske plager og fordøyelsesproblemer

Innvortes anvendes urten mest ved leddbetennelser, revmatisme, spondylose (leddslitasje i ryggradens ledd, en degenerativ, ikke betennelsesaktig forandring i leddene mellom virvlene med påvirkning på leddbrusken og mellomvirvelskiven, samt påleiring av benvev på leddflatens kanter), karpaltunnelsyndrom (en tilstand som gjør at en av underarmens store nerver utsettes for langvarig trykk ved sin passasje ut i hånden forbi håndleddet), gikt, senebetennelser, fibromyalgi, neuralgier (nervesmerter) og fordøyelsesproblemer der galleblæren og bukspyttkjertelen er involvert. Et avkok av djevleklo er en av de mest kraftfulle bitterstoffdrogene som kjennes, og urtens bitre stoffer stimulerer og styrker fordøyelsessystemet. Mange revmatiske tilstander knyttes til dårlig fordøyelse og svakt næringsopptak, og urtens stimulerende virkning på magesekken og galleblæren kan derfor bidra til dens generelle terapeutiske verdi mot leddgikt. Utvortes brukes urten ved leddbetennelser og revmatiske smerter i leddene, i tillegg til at den kan brukes til å behandle hudsykdommer.

Bruken av djevleklo ved behandling av smerter krevde en rekke undersøkelser før verdien av urten ble akseptert i vitenskapelige kretser. Dyrestudier viste at djevleklo dempet betennelser og smerter, men de første forsøkene gjort på friske mennesker fant ingen signifikant betennelseshemmende eller smertestillende virkning. Kjemiske undersøkelser viste at urten ikke virker på samme måten som aspirin og NSAID (betennelsesdempende legemidler som ikke er kortikosteroider). Man fant etter hvert ut at de smertestillende stoffene i djevleklo ble brutt ned ved langvarig kontakt med magesyre. Når man tar djevleklo i kapsler som i liten grad løses opp i magen, vil urten imidlertid kunne virke smertestillende. Det er funnet at to av plantens innholdsstoffer, harpagosid og beta-sitosterol, har betennelseshemmende egenskaper, men forsøksresultater tyder på at det er hele planten, og ikke bare noen få isolerte innholdsstoffer, som har den beste virkningen.

En urt for utslitte hofter

Djevleklo er mest undersøkt for sin evne til å lindre hoftesmerter. Ved en dobbelblindtest i Tyskland med 183 pasienter, fant man at urten var en effektiv smertedemper og den var mest virkningsfull på de personene som hadde de alvorligste plagene med strålende smerter og nummenhet i beina. Siden de smertestillende stoffene i urten blir aktivert av tarmbakterier, er urten mindre virksom under og like etter antibiotikabehandling av alle slag. Bruk av de tørkede ammerøttene av djevleklo, eller ekstrakter laget av dem, er et interessant terapeutisk hjelpemiddel til behandling av smertefull artrose (osteoartritt) og senebetennelser. Det er vist i en rekke kliniske studier at pasienter med revmatoid artritt, osteoartritt og hoftesmerter fikk mindre smerter ved bruk av et djevleklopreparat. Mobiliteten og bevegelsesevnen ble bedre, og dermed økte livskvaliteten allerede i løpet av første uke med behandling. Videre kunne pasientene redusere inntaket av antirevmatiske medisiner.

Slik brukes djevleklo

Djevleklo kan inntas som avkok, tinktur, tabletter eller kapsler. En kilde oppgir anbefalt dosering som følger: Avkok: Mot revmatiske plager lar man 1 teskje (= 4,5 g) tørket rot småkoke i 2-3 dl vann i 15 minutter. Dette avkoket inntas i små doser i løpet av 1-2 dager. Tinktur: Mot leddgikt som er knyttet til dårlig fordøyelse, ta 30 dråper i vann to ganger daglig. Tabletter eller kapsler: Tas mot leddgikt og revmatiske plager. Følg doseringen på pakningen.

 

Det tyske Commission E og ESCOP (European Scientific Cooperative on Phytotherapy) anbefaler en daglig dose på mellom 1,0 og 4,5 g av ren droge (tørkede ammerøtter) eller tilsvarende mengde i form av ekstrakt. Basert på resultatene fra flere studier, bør dosen imidlertid være på minst 4,5 g tørket urt daglig for å få brukbar virkning i løpet av fire ukers behandling.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Djevleklo regnes som en svært trygg urt å bruke. Svært få bivirkninger er registrert i de mange vitenskaplige studiene som er gjort med bruk av urten i terapeutiske doser. Noen få personer opplevde milde fordøyelsesproblemer, men ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert. Det er ingen rapporter som angir negative interaksjoner med konvensjonelle medisiner som blir foreskrevet ved revmatisme eller artrose.

Inntatt i store mengder kan djevleklo forårsake diaré. Hvis dette skjer, bør man redusere dosen og innta urten på tom mage. Urten bør på grunn av effekten av bitterstoffene ikke brukes ved akutt magebesvær eller hvis man har magesår eller sår på tolvfingertarmen. Innvortes bruk av djevleklo er kontraindikert under graviditet, da urten kan forårsake livmorsammentrekninger. Da djevleklo har en avslappende virkning på pulsårene, kan urten virke blodtrykksenkende. Siden den også kan minske styrken på hjerteslagene og senke pulsen, bør innvortes bruk av urten unngås av de som har hjerteplager. Utvortes bruk av djevleklo skal kunne skje uten noen form for risiko.

 

Illustrasjonen er hentet fra Wikipedia

KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy.  Emmaus, Rodale Press 1997.
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hoffmann, David: The Complete Illustrated Holistic Herbal.  Shaftesbury, Element Books 1996.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Kenner, Dan and Yves Requena: Botanical Medicine. A European Professional Perspective.  Brookline, Paradigm Publications 1996.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Tierra, Michael: Planetary Herbology.  Twin Lakes, Lotus Press 1988.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
Wichtl, Max (editor): Herbal Drugs and Phytopharmaceuticals. A Handbook for Practice on a Scientific Basis.  Boca Raton, London, New York, Washington DC, CRC Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 22.06.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn