|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Djevleklo
er en flerårig urt med krypende vekst. Stenglene kan bli 1,5 m lange og
har saftfulle, flikete blad som er hvithåret på undersiden. Blomstene
er ca. 5 cm i diameter og trompetformede, og har rød eller lilla farge.
Fruktene er vedaktige med lange, spisse brodder. Den delen av planten som
brukes medisinsk, er de kraftige rotknollene (ammerøttene) som kan bli
opptil 25
cm lange og 6 cm tykke, og veie inntil 0,5 kg. Disse knollene finnes fra
30 cm til 1 m nede i sanden, og hver plante kan ha mange slike
ammerøtter. |
|
|
UTBREDELSE |
Planten er viltvoksende
på Kalaharisavannen i Sør-Afrika og Namibia. Her vokser den i sandholdig jord, særlig der den
naturlige vegetasjonen er fjernet. Djevleklo
har vist seg vanskelig å dyrke utenfor artens naturlige
utbredelsesområde. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Harpagophyti tuber eller
Harpagophyti radix: Rotknollene (sekundære ammerøtter) av djevleklo.
De samles i naturen på slutten av regntiden.
Røttene raspes opp mens de er friske og tørkes for senere bruk i te
eller kapsler. Forekomstene av djevleklo i naturen er truet, og høsting,
omsetning og eksport av rotknollene fra Sør-Afrika krever
tillatelse. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Iridoidglykosidene harpagosid
(svært bittert), harpagid (svakt søt smak) og procumbid. Videre sukkerstoffer,
gummiharpiks, fytosteroler,
flavonoider og harpagokinon. Drogen inneholder store mengder vannløselige
stoffer, for det meste karbohydrater (hovedkomponenten er stachyose
(et tetrasakkarid med galaktose-galaktose-glukose-sukkrose
struktur), i tillegg til raffinose, sukkrose og glukose. Andre
innholdsstoffer er triterpener, steroler, fettstoffer og voks. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Bitter /
Kjølig og tørr. |
Betennelseshemmende, smertestillende, fordøyelsesstimulerende, kolesterolsenkende, blodsukkersenkende,
blodtrykksenkende, urindrivende, beroligende, bittermiddel, appetittstimulerende
og galledrivende (er et koloretikum). |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Leddsmerter,
leddbetennelser, leddgikt, revmatisme, spondylose, karpaltunnelsyndrom,
senebetennelser, fibromyalgi, hoftesmerter, lumbago, gikt, urinsyregikt,
neuralgi, muskellidelser, hudplager, åreknuter, hemoroider, leverproblemer
relatert til misbruk, fordøyelsesproblemer
der
galleblæren og bukspyttkjertelen er involvert. |
|
|
|
DJEVLEKLO |
Djevleklo er en flerårig urt som vokser i savanneområdene i Kalahari i
Sør-Afrika. Den kryper langs bakken med inntil 1,5 m lange ranker.
Blomstene er store og klokkeformede med rød eller lilla farge. Frukten er
en forvedet kapsel som får lange krokete tagger, og det er fruktens
bygning som har gitt opphav til slektsnavnet (av gresk harpagos =
hake eller klo). De harde og tornete fruktene fester seg lett i pelsen
eller på føttene til husdyr på beite, og kan på den måten være
skadelige. På Madagaskar brukes fruktene som musefeller.
Roten er en pelerot med
sekundære ammerøtter. Drogen skal bestå av bare disse ammerøttene, som er
opptil 25 cm lange og 6 cm tykke. Det er vanskelig å male opp tørket
droge uten at den klistrer seg sammen. Derfor raspes røttene opp mens de
er friske. Etter tørking brukes de i kapsler, tabletter, til å lage
te av, eller til ekstrakter som kan anvendes i oljer for utvortes bruk.
Djevleklo ble
introdusert til vestlig medisin av G. H. Mehnert, en sørafrikansk bonde
som hadde observert at lokalbefolkningen brukte avkok av de tørkede
rotknollene for å behandle ulike sykdommer, særlig revmatiske smerter og
plager knyttet til fordøyelsen. I 1997 lyktes det tyske farmasøytiske
selskapet Sertürner Arznemittel å få i gang dyrking av en høykvalitets
kjemotype av djevleklo i Namibia.
Egenskapene til djevleklo
Djevleklo er en
bitter, astringerende, beroligende og smertestillende urt som demper
betennelser og stimulerer leveren, galleblæren og lymfesystemet. Planten
er også appetittstimulerende, urindrivende og blodrensende, og den kan
bidra til å senke blodsukker- og kolesterolverdiene. Djevleklo kan brukes
innvortes i form av tabletter, kapsler eller te, og utvortes i
hudpleieprodukter. Til behandling av urinsyregikt, kan djevleklo kombineres
med sellerifrø (Apium graveolens),
bukkeblad (Menyanthes trifoliata) og
mjødurt (Filipendula ulmaria) i en urtete.
Djevleklo ved revmatiske plager og fordøyelsesproblemer
Innvortes anvendes
urten mest ved leddbetennelser, revmatisme, spondylose (leddslitasje i
ryggradens ledd, en degenerativ, ikke betennelsesaktig forandring i
leddene mellom virvlene med påvirkning på leddbrusken og
mellomvirvelskiven, samt påleiring av benvev på leddflatens kanter), karpaltunnelsyndrom (en tilstand som gjør at en av underarmens store
nerver utsettes for langvarig trykk ved sin passasje ut i hånden forbi
håndleddet), gikt, senebetennelser, fibromyalgi, neuralgier (nervesmerter)
og fordøyelsesproblemer der galleblæren og bukspyttkjertelen er involvert.
Et avkok av djevleklo er en av de mest kraftfulle bitterstoffdrogene som
kjennes, og urtens bitre stoffer stimulerer og styrker fordøyelsessystemet.
Mange revmatiske tilstander knyttes til dårlig fordøyelse og svakt
næringsopptak, og urtens stimulerende virkning på magesekken og galleblæren
kan derfor bidra til dens generelle terapeutiske verdi mot leddgikt.
Utvortes brukes urten ved leddbetennelser og revmatiske smerter i leddene,
i tillegg til at den kan brukes til å behandle hudsykdommer.
Bruken av djevleklo
ved behandling av smerter krevde en rekke undersøkelser før verdien av
urten ble akseptert i vitenskapelige kretser. Dyrestudier viste at
djevleklo dempet betennelser og smerter, men de første forsøkene gjort på
friske mennesker fant ingen signifikant betennelseshemmende eller
smertestillende virkning. Kjemiske undersøkelser viste at urten ikke
virker på samme måten som aspirin og NSAID (betennelsesdempende legemidler
som ikke er kortikosteroider). Man fant etter hvert ut at de
smertestillende stoffene i djevleklo ble brutt ned ved langvarig kontakt
med magesyre. Når man tar djevleklo i kapsler som i liten grad løses opp i
magen, vil urten imidlertid kunne virke smertestillende. Det er funnet at
to av plantens innholdsstoffer, harpagosid og beta-sitosterol, har
betennelseshemmende egenskaper, men forsøksresultater tyder på at det er
hele planten, og ikke bare noen få isolerte innholdsstoffer, som har den
beste virkningen.
En
urt for utslitte hofter
Djevleklo er mest
undersøkt for sin evne til å lindre hoftesmerter. Ved en dobbelblindtest i
Tyskland med 183 pasienter, fant man at urten var en effektiv smertedemper
og den var mest virkningsfull på de personene som hadde de alvorligste
plagene med strålende smerter og nummenhet i beina. Siden de
smertestillende stoffene i urten blir aktivert av tarmbakterier, er urten
mindre virksom under og like etter antibiotikabehandling av alle slag.
Bruk av de tørkede ammerøttene av djevleklo, eller ekstrakter laget av
dem, er et interessant terapeutisk hjelpemiddel til behandling av
smertefull artrose (osteoartritt) og senebetennelser. Det er vist i en
rekke kliniske studier at pasienter med revmatoid artritt, osteoartritt og
hoftesmerter fikk mindre smerter ved bruk av et djevleklopreparat.
Mobiliteten og bevegelsesevnen ble bedre, og dermed økte livskvaliteten
allerede i løpet av første uke med behandling. Videre kunne pasientene
redusere inntaket av antirevmatiske medisiner.
Slik brukes djevleklo
Djevleklo kan inntas som avkok, tinktur, tabletter eller
kapsler. En kilde oppgir anbefalt dosering som følger: Avkok:
Mot revmatiske plager lar man 1 teskje (= 4,5 g) tørket rot småkoke i 2-3 dl vann
i 15 minutter. Dette avkoket inntas i små doser i løpet av 1-2 dager.
Tinktur: Mot leddgikt som er knyttet til dårlig fordøyelse, ta 30 dråper i
vann to ganger daglig. Tabletter eller kapsler: Tas mot leddgikt og
revmatiske plager. Følg doseringen på pakningen.
Det tyske
Commission E og ESCOP (European
Scientific Cooperative on Phytotherapy)
anbefaler en daglig dose på mellom 1,0 og 4,5 g av ren droge
(tørkede ammerøtter) eller tilsvarende mengde i form av ekstrakt. Basert
på resultatene fra flere studier, bør dosen imidlertid være på minst 4,5 g
tørket urt daglig for å få brukbar virkning i løpet av fire ukers behandling. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Djevleklo regnes som en svært trygg urt å bruke. Svært få bivirkninger
er registrert i de mange vitenskaplige studiene som er gjort med bruk
av urten i terapeutiske doser. Noen få personer opplevde milde
fordøyelsesproblemer, men ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert.
Det er ingen rapporter som angir negative interaksjoner med
konvensjonelle medisiner som blir foreskrevet ved revmatisme eller
artrose.
Inntatt
i store mengder kan djevleklo forårsake diaré. Hvis dette skjer, bør man
redusere dosen og innta urten på tom mage. Urten bør på grunn av
effekten av bitterstoffene ikke brukes ved akutt magebesvær
eller hvis man har magesår eller sår på tolvfingertarmen.
Innvortes bruk av djevleklo er
kontraindikert under graviditet, da urten kan forårsake
livmorsammentrekninger. Da
djevleklo har en avslappende virkning på pulsårene, kan urten virke
blodtrykksenkende. Siden den også kan minske styrken på hjerteslagene og
senke pulsen, bør innvortes bruk av urten unngås av de som har hjerteplager. Utvortes bruk av djevleklo
skal kunne skje
uten noen form for risiko. |
|
|
Illustrasjonen er hentet fra
Wikipedia |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy. Emmaus, Rodale
Press 1997. |
Elias, Jason & Shelagh Ryan
Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.
New York,
Dell Publishing 1995. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hoffmann, David: The
Complete Illustrated Holistic Herbal.
Shaftesbury,
Element
Books 1996. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
Kenner, Dan and Yves
Requena: Botanical Medicine. A European Professional Perspective.
Brookline,
Paradigm
Publications 1996. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Mindell,
Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Tierra, Michael: Planetary
Herbology. Twin Lakes, Lotus
Press 1988. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
Wichtl, Max (editor): Herbal
Drugs and Phytopharmaceuticals. A Handbook for Practice on a Scientific Basis.
Boca Raton, London, New York, Washington DC, CRC Press 2004. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.06.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|