Det vitenskapelige slektsnavnet Menyanthes stammer fra grekeren Menanthos, som levde ca. 300 år f.Kr. Artsnavnet trifoliata betyr med tre blad.

Bukkeblad ble svært tidlig tatt i bruk i folkemedisinen. Planten smaker svært bittert og te som lages av bladene styrker appetitten, øker utskillingen av fordøyelsesvæsker og fremmer næringsopptaket. Den fremskynder tømming av magesekken og motvirker gjæring i tarmene.

Bukkeblad er relativt nært beslektet med gulsøte og inneholder lignende bitterglykosider som denne mer kjente bitterdrogen. Bukkeblad har en bitterfaktor på omkring 1:1500, noe som er langt svakere enn det vi finner hos både gulsøte (Gentiana lutea) og skjermgylden (Centaurium erythraea). Til forskjell fra gulsøte, inneholder bukkeblad også ulike garvestoffer og flavonoider i tillegg til bitterglykosidene. Den er derfor ikke en "ren bitterdroge" og må brukes med forsiktighet for å unngå irritasjoner i magetarmkanalen. Av den grunn anvendes bukkeblad vanligvis i blanding med andre medisinplanter. Alt i alt har planten langt mindre betydning og er mindre brukt enn gulsøte og skjermgylden som fordøyelsesbefordrende middel. Det er imidlertid en urt som er vanlig viltvoksende i Norge og som av den grunn gjerne kan samles og brukes som en erstatningsurt for gulsøte og skjermgylden når man trenger et styrkemiddel for fordøyelsen.

Bukkeblad kan brukes mot mange plager

Bukkeblad-te lages av bladene, og i tillegg til å brukes mot appetittløshet og fordøyelsesproblemer, har den funnet anvendelse mot plager som tørr hoste, feber, migrene, gikt, leddgikt, revmatisme og muskelsvakhet i forbindelse med kronisk tretthetssyndrom. Utvortes er den blitt brukt på sår, mot utslett, betennelser, slangebitt, skabb og ødemer. Fra Vesterålen kjenner vi navnet groblokka, og her ble bladet lagt direkte på såret som et sårhelende middel. Ellers er bukkeblad blitt regnet som blodrensende og allment styrkende.

Anvendelse og dosering av bukkeblad

I faglitteraturen anbefales følgende dosering av bukkeblad: Man kan lage urtete av 1-2 g av den tørkede urten til en stor kopp kokende vann og la dette trekke i 5-10 minutter. En slik kopp kan drikkes tre ganger daglig. Av et flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol) inntas 1-2 ml tre ganger daglig. Av tinktur (1:5 i 45 % alkohol) brukes 1-3 ml tre ganger daglig.

"Trollkjerringdrikk"

Et kjerringråd er å bruke te av bukkeblad mot kvalme og omgangssyke. Ta en spiseskje i ny og ne, og kvalmen gir seg. Man kan også drikke bukkeblad-te når man kjenner at en forkjølelse eller influensa er på gang. Fra ei "trollkjerring" i Nord-Norge har jeg fått følgende råd ved begynnende influensa: Drikk en urtete laget av like deler bukkeblad, ryllik (Achillea millefolium) og peppermynte (Mentha x piperita) så ofte du klarer det når du kjenner at influensaen kommer, og du kan bli kvitt sykdommen i løpet av et døgn eller to. Vær oppmerksom på at denne urteblandingen har en svært bitter smak. Drikken blir gjerne populært kalt "trollkjerringdrikk" og den kan også være et godt middel ved dårlig fordøyelse.

Rotstokker av bukkeblad som mat

Bukkebladplanten har en tykk, skrått oppstigende rotstokk som kan bli ganske lang og der den øvre delen gjerne flyter fritt i vannet. Disse rotstokkene inneholder mye stivelse og har av folk i mange land blitt brukt som mat i krisetider. Rotstokkene samles inn, helst om våren eller høsten, vaskes, tørkes og males til et mel. Dette melet kan brukes til bl.a. brødbaking, men det har imidlertid en besk smak som det er nødvendig å få fjernet. Dette gjøres ved å røre melet ut i varmt vann og la det synke til bunns. Etter at vannet er helt bort, tørkes melet på nytt.

Store doser av bukkeblad kan virke irriterende på fordøyelseskanalen og ha en avførende virkning. Ved alt for store doser kan urten også gi krampaktige buksmerter, kvalme og oppkast. Bruk ikke bukkeblad hvis du sliter med diaré, dysenteri, tykktarmsbetennelse eller har sår i fordøyelsessystemet. Sikkerheten ved bruk av bukkeblad er ikke særlig godt undersøkt, og i lys av mangelen på data omkring en eventuell giftvirkning av urten (noe som er lite sannsynlig) og det faktum at bukkeblad kan virke avførende, blir urten frarådd under graviditet. Inntil sikrere data om mulige bivirkninger foreligger, frarådes det også at barn og ammende bruker urten. Siden bukkeblad har en urindrivende virkning, bør man drikke mye vann når man bruker urten i terapeutiske doser. Bukkeblad er kontraindikert ved samtidig bruk av blodfortynnende medisin.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.