SKJERMGYLDEN |
Centaurium erythraea |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Skjermgyllen, stortusengyllen. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Centaurium
erythraea Rafn. |
Centaurium minus
Moench |
Centaurium umbellatum
Gilib. |
Erythraea capitata
Willd. |
Erythraea centaurium
Pers. |
|
Skjermgylden er en variabel art som tidligere ble
oppfattet som to arter. I nyere floraer har disse nå fått status som
varianter. Det er skjermgylden (Centaurium erythraea var.
erythraea) og hodegylden (Centaurium erythraea var.
capitatum). Den sistnevnte varianten er mer kortvokst og har en
tettere blomsterstand enn hovedvarianten. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Flockarun
/ Storarun / Tusengyllenört. |
DANSK: Marktusindgylden
/ Tusindgylden / Tusindgyldenurt / Feberfly / Kentaurplante. |
FINSK: Isorantasappi. |
ENGELSK: Centaury
/
Common centaury / European centaury / Broad-leaved centaury / Seaside centaury
/ Lesser centaury / Bitter herb / Bitterbloom / Bitter clover / Christ's
ladder / Feverwort / Filwort / Rose pink / Thousand guilder herb / Wild
succory / Eyebright / Canchalagua. |
TYSK: Tausendgüldenkraut
/ Echtes Tausendgüldenkraut. Gemeines Tausendgüldenkraut / Strand-Tausendgüldenkraut
/ Erdgalle / Fieberkraut / Laurinkraut. |
FRANSK: Érythrée / Petite-centaurée
commune / Petite-centaurée rouge / Centaurée petite / Petite centaurée
/ Centaurelle / Chironee / Fiel de terre. |
SPANSK: Amargón
/
Centaura menor. |
|
FAMILIE |
Søterotfamilien
(Gentianaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Denne ettårige eller toårige planten blir opptil 50
cm høy. Fra den korte rotstokken dannes et nettverk av tynne
sammentvinnete smårøtter og en bladrosett som i noen tilfeller
overlever vinteren. Basisbladene er ovale, avrundet i spissen og
smalner av mot bladstilken. De har vanligvis fem nerver. Den
opprette, grønne, kantete stengelen er vanligvis rikt forgreinet i
den øvre delen. Stengelbladene er ovale og tilspissende, og bredest
omkring midten. De mangler bladstilk og sitter parvis oppover
stenglene. Blomstene er tokjønnete, rosa eller blekt røde, og sitter
i tette, flate klaser. Hver blomst har et rørformet beger som deler
seg i fem smale og tilspissede fliker. Frukten modner til en trang,
sylindrisk kapsel med to rom som inneholder mange små brune frø. |
|
|
UTBREDELSE |
Skjermgylden er
naturlig utbredt over mesteparten av Europa, det sørvestlige Asia
og i Nord-Afrika. Arten er ikke funnet viltvoksende i Norge, men
forekommer ved kysten i Sør-Sverige og i Danmark. I Nord-Amerika har
skjermgylden vært dyrket og er der stedvis naturalisert.
I Mellom-Europa dyrkes skjermgylden kommersielt for legemiddelindustrien. Plantene trives på grasbakker, i skogkanter og
buskvegetasjon på fuktig, men veldrenert og mineralholdig jord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Centaurii herba:
Skjermgyldenurt. Hele den overjordiske delen av planten høstes når
den står i blomst. Man kutter av de øverste delene med
blomsterstandene og lar den nederste delen av stengelen stå igjen
slik at det kan komme opp nye stengler seinere på sommeren. Disse
nye stenglene kan også høstes, og denne avlingen vil ofte være
rikere på medisinske stoffer. Man bør imidlertid la det stå igjen
noen blomstrende planter på voksestedet slik at de kan danne frø for neste
generasjon. Ved tørkingen brer man ut det innhøstede materialet i et
enkelt lag, eller binder det sammen til små buketter som man henger
opp på en snor. Tørkingen foregår ved
temperaturer inntil 40 °C, og man må hele tiden passe på at drogen
ikke blir brun. Den tørre drogen oppbevares i en tett boks på et
mørkt sted, godt beskyttet mot fuktighet. Drogen er nesten luktfri,
men den smaker svært bittert.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Planten inneholder bitre iridoidglykosider, såkalte
secoiridoider (som omfatter swerosid, dets m-hydroksybenzoylsetere
centapicrin og desacetylcentapicrin, de beslektede glykosidene
decentapicrin A, B og C, gentiopicrosid (= gentiopicrin), og
swertiamarin), alkaloider (gentianin, gentianidin, gentioflavin),
xanthonderivater (som eustomin, demethyleustomin,
1,8-dihydroxy-3,5,6,7-tetramethoxyxanthon, hydroksylerte
trimethoxyxanthoner), fenolsyrer (inklusive protocatechuinsyre, m- og
p-hydroxybenzoinsyre, vanillinsyre, syringinsyre, p-kumarinsyre, ferulinsyre og
kaffeinsyre), triterpener (beta-sitosterol, campesterol,
brassicasterol, stigmasterol, α- og β-amyrin, erythrodiol og andre),
det gule flavonfargestoffet centaurin, harpiks, voks, garvestoffer,
spor av en eterisk olje og andre stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Ekstremt bitter / Kjølig og tørr. |
Skjermgylden er en aromatisk, kjølig, tørr og svært
bitter urt som (når den tas innvortes) virker appetittvekkende,
fordøyelsesfremmende, øker spyttutsondringen og produksjonen av
fordøyelsesvæsker (magesyre og galle), virker hjertestyrkende, øker
blodsirkulasjonen i slimhinnene, virker mildt avførende og
stoffskiftestimulerende, fremmer opptaket av næringsstoffer, er
magestyrkende, leverstimulerende, gallestyrkende, generelt
styrkende, svettedrivende, febersenkende, blodrensende,
blodårestyrkende, menstruasjonsdrivende og nervestyrkende. Kan
brukes som middel mot innvollsorm. Utvortes virker urten
antiseptisk, astringerende, betennelseshemmende, sårhelende og
avskrekkende på fluer og lus. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Appetittmangel, dårlig fordøyelse (dyspepsi), dårlig
næringsopptak, lite magesyre, halsbrann, sure oppstøt,
magetarmkatarr, mye tarmgass, stoffskifteforstyrrelser, anoreksi (anorexia
nervosa), forstoppelse, tarmparasitter, malaria, gulsott,
revmatisme, gikt, blodmangel, høyt blodtrykk, melankoli, nervøs
utmattelse, hodelus, hudflekker, sår og skader. |
|
|
|
SKJERMGYLDEN |
På samme måte som det vitenskapelige slektsnavnet på kornblomst,
Centaurea, kommer det vitenskapelige slektsnavnet Centaurium
til skjermgylden fra den greske myten om kentauren Chiron. Da han truffet
i foten av en giftig pil skal han ha helbredet seg selv med denne lille
planten. Artsnavnet erythraea kommer av det greske erythros,
som betyr rød (vi finner igjen samme betegnelsen i erythrocytter, som er
røde blodlegemer), og kan henvise blomsterfargen (som ikke er rød, men
rosa), men det kan også komme av at ekstrakter av planten blir røde når
de eksponeres for luft.
En viktig bitterdroge
Skjermgylden er en ren bitterdroge (amarum purum). Det kan være
vanskelig å skjønne at denne vakre planten skal ha så ekstremt bitter
smak, men hvis man tygger på et blad blir man raskt overbevist om at det
stemmer. Når man dessuten vet at planten tilhører søterotfamilien, som
(til tross for navnet) inneholder en rekke svært bitre urter, er
bitterheten ikke lenger overraskende. Skjermgylden er så bitter at
oldtidens romere kalte den for "jordens galle" (fel terrae).
En plantes "bitterfaktor" angir ved hvilken fortynning en blanding av
urten og vann fremdeles kjennes bitter. Skjermgyldens bitterfaktor er
1:3.500, dvs. at man kan kjenne bittersmaken i en fortynning av 1 del
skjermgylden til 3.500 deler vann. Til sammenligning har
bukkeblad (Menyanthes trifoliata) en
bitterfaktor på ”bare” 1:1.500, mens gulsøte
(Gentiana lutea) har en bitterfaktor på 1:20.000.
Bitterstoffer påvirker kroppen primært ved å stimulere
fordøyelsessystemet. Det begynner i munnen, hvor den bitre smaken
påvirker spyttkjertlene til å utskille mer spytt, noe som videre gir
signaler til magen om at den skal begynne å arbeide. For at dette skal
skje, må bittersmaken altså registreres av smaksløkene bakerst på tunga,
og det er årsaken til at urter med bitterstoffer ikke må inntas i form
av kapsler eller piller. Fordi vi ønsker at bitterstoffene skal
stimulere spyttsekresjonen, bør man heller ikke bruke søtstoff i bitre
teer som drikkes for sin medisinske virkning.
Bitterstoffer virker på hele kroppen
Bitterstoffer stimulerer hele kroppen, og det er ikke overraskende at
alle "kurerer alt"-midler inneholder bitterstoffer i større eller mindre
grad. Disse stoffene kan bl.a. stimulere hjertefunksjonen og øke
produksjonen av røde og hvite blodlegemer, og dessuten bedre
stoffskiftet.
Skjermgylden hjelper ved dårlig appetitt, svak magefunksjon, eller
generell svakhet i fordøyelsessystemet. Det er et godt middel ved
anoreksi (anorexia nervosa), en psykisk aversjon mot mat, som
nesten bare rammer unge jenter og kvinner. Dessuten blir skjermgylden
anbefalt som et tilleggsmiddel ved lever- og galleforstyrrelser, og ved
diabetes, i tillegg til ved stoffskifteforstyrrelser og ved
utmattelsestilstander etter alvorlige sykdommer. Videre kan skjermgylden
forsterke effekten av urter som brukes mot innvollsparasitter. Urten er
særlig anbefalt for barn og eldre. Skjermgylden kan også brukes ved
rekonvalesens, tretthet, svekket motstandskraft mot infeksjoner og ved
febertilstander.
Skjermgylden som fordøyelsesmiddel
Skjermgyllen er ofte en viktig bestanddel i ”bittertinktur” og andre
farmasøytiske preparater. Urten har tilsvarende virkning som
gulsøte (Gentiana lutea), men er altså
ikke fullt så bitter. Skjermgylden stimulerer alle fordøyelseskjertlene
og øker produksjonen av spytt, magesyre og galle. Urtete med
skjermgylden blir derfor ordinert ved ulike former for
fordøyelsesplager, som appetittmangel, for lite magesyre, svekket
tarmfunksjon, dårlig næringsopptak, mild forstoppelse og magetarmkatarr.
Det er imidlertid viktig å huske at hvis fordøyelsesproblemene omfatter
magesår eller sår på tolvfingertarmen, skal man ikke bruke bittermidler.
Et ofte forekommende tegn på svak fordøyelse er at man ikke tåler fet
mat. En del av de pasientene som har dette problemet har helt enkelt
bare en aversjon mot fett, mens andre etter et fett måltid vil oppleve å
få trykksmerter i øvre del av buken, eller kraftige luftsmerter. I det
siste tilfellet gjør det godt hvis man før maten regelmessig drikker en
urtete med en eller annen bitterurt. Det vil bidra til å øke sekresjonen
av galle og dermed bedre nedbrytningen av fett. Også for
gallesteinpasienter kan skjermgylden være til god hjelp, da den kan roe
en galleblære som er irritert på grunn av steindannelse og således
forhindre gallekolikk. Den positive virkningen på leveren er grunnen til
at urten har vært brukt som medisin ved gulsott. Som regel blandes
skjermgylden med andre ”mageurter”, eller urter som forbedrer smaken på
teen, f.eks. peppermynte (Mentha x
piperita).
Før man starter å bruke bitterurter, bør man klarlegge om man kan ha for
mye eller for lite magesyre. Vanlige tegn på sur mage er ofte
forekommende sure oppstøt, halsbrann og magesmerter mellom måltidene.
Ved underskudd på saltsyre opptrer magesmerter direkte etter maten,
ettersom en ”slapp mage” da mangler energi til å utføre arbeidet sitt.
Andre symptomer som kompletterer bildet ved for lite magesyre, er stor
tarmgassproduksjon og en følelse av å være overmett.
Skjermgylden har febersenkende virkning
Som mange bitre styrkemidler er skjermgyllen et effektivt febersenkende
middel, og urten har vært brukt som erstatning for kinin. Det
alternative engelske navnet Feverwort henviser til plantens ry
som middel mot feber, og i England og flere andre land var urten
tidligere i utstrakt bruk for å bekjempe malaria. I Frankrike ble urten
ansett som den nest beste (etter kinin) til å dempe feber. Undersøkelser
tyder på at denne virkningen i noen grad skyldes fenolsyren. Et annet
innholdsstoff, gentiopicrin, er også rapportert å være virksomt mot
malaria. Studier har videre bekreftet plantens potensial som middel til
behandling av gikt, idet alkaloidet gentianin har vist kraftige
betennelseshemmende egenskaper.
Andre bruksområder for skjermgylden
Skjermgylden har også flere andre helbredende egenskaper enn de som
allerede er nevnt. Den berømte tyske urtelegen
Sebastian Kneipp
anbefalte skjermgyllen mot melankoli og til beroligelse av nervene, og
urten kan bedre tilstander av nervøs utmattelse. Som alle bitterdroger
virker skjermgylden via det autonome nervesystemet og er derfor
stimulerende også for hjertets og blodsirkulasjonens funksjoner. I Egypt
brukes planten til behandling av høyt blodtrykk og nyrestein, og
skjermgylden anvendes over hele Europa som middel mot blodmangel og
sykdommer i lever og galleblære. I oldtidens England ble skjermgylden
ansett som en viktig magisk plante som ga beskyttelse mot negative
energier.
Et avkok eller omslag med skjermgyldenblad kan brukes utvortes til
behandling av skader, sår, hodelus og hudflekker, og slike ekstrakter
kan også anvendes i kosmetiske hudprodukter. Selv om vi i våre dager
ikke er særlig mye opptatt av plantens sårhelende egenskaper, er disse
høyst reelle. Et uttrekk av skjermgylden som smøres på huden kan videre
virke avskrekkende på fluer.
Skjermgylden er ikke egnet å spise som grønnsak, men små mengder av
urten kan tilsettes som et bittert smaksstoff til matvarer. Urten brukes
mye i forbindelse med produksjon av vermouth og andre bitre urteviner og
likører.
Anvendelse og dosering av skjermgylden
Når man lager urtete (infusjon) av skjermgylden, bruker man 2-4 g (1-2
teskjeer) tørket urt per kopp kokende vann, som får trekke i 10 minutter
før urten siles fra. Drikk en kopp av denne teen før hvert måltid. Man
kan også lage et kaldtvannsuttrekk ved å la urten trekke i kaldt vann i
mange timer, og så varme opp uttrekket til drikketemperatur.
Skjermgylden kan også brukes i form av flytende ekstrakt eller tinktur.
Av et flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol) brukes 1-2 ml daglig, og av
tinktur (1:5 i 25 % alkohol) er doseringen 3-6 ml daglig, fordelt på tre
inntak.
Bitterdroger bør inntas 15 til 30 minutter før måltidet, og i passende
doser. Det skyldes at en liten dose kan stimulere fordøyelsen, men for
mye kan gi den motsatte effekten. Det er derfor bedre å ta små doser av
bitterremedier over lengre tid, enn å ta store doser mer tilfeldig.
Skjermgylden i Bachs blomstermedisin
Dr.
Edward Bach brukte blomstene av skjermgylden til framstilling av
blomsteressensen CENTAURY. Dette er et middel for snille, beskjedne,
forsiktige og stille mennesker som har vanskelig for å si ”nei”. De kan
være overivrige etter å behage og står ofte på pinne for andre. Slike
personer har lett for å knytte seg til en sterk person, og blant dem
finner vi f.eks. kvinner som har valgt dominerende og herskesyk
ektemenn, og de som har problemer med å løsrive seg fra foreldrene og
barndomshjemmet. Personer som gir avkall på ekteskap og egen familie for
å ta seg av foreldrene sine, kan også ha nytte av CENTAURY. Det er altså
et middel for de som har en tendens til å slite mer for andres
velbefinnende enn for egne interesser og behov, og som av den grunn lett
blir utnyttet og brukt som en ”dørmatte”. CENTAURY hjelper oss å innse
at for å fullføre de oppgavene livet har gitt oss, må vi ikke la oss
påvirke alt for mye av andre.
De personene som kan ha nytte av CENTAURY har gjerne liten styrke og
motstandsdyktighet, de blir fort slitne og bleke, og får blå ringer
under øynene. Fysiske plager kan sitte i nakken, skuldrene og ryggen.
Barn som trenger CENTAURY er gjerne stille og forsakte, og alt for
medgjørlige. Hvis et barn blir utsatt for mobbing, vil det kunne få
hjelp av CENTAURY, fordi middelet gjør barnet sterkere og tryggere. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Skjermgylden regnes som en svært trygg urt å bruke,
men den bør ikke anvendes under graviditet og amming. På grunn av
den sekresjonsaktiverende virkningen bør skjermgylden ikke brukes
hvis det er påvist magesår eller sår på tolvfingertarmen. Ved høyere doser
enn anbefalt kan urten gi irritasjoner i fordøyelsessystemet, som
kvalme, oppkast og diaré. Ut over dette er det ikke kjent
noen bivirkninger eller kontraindikasjoner når urten brukes i
anbefalte doseringer. |
|
|
|
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine
of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants.
Portland,
Rudra Press 1996. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin.
Oslo,
Ex Libris 1994. |
Gruenwald, Joerg et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 26.11.2010 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|