ANISISOP |
Agastache foeniculum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Indianermynte, storisop, kjempeisop, fennikelisop. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Agastache
foeniculum (Pursh.) Kuntze |
Agastache anethiodora |
Lophanthus anisatus |
Stachys foeniculum |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Anisisop
/ Fänkålsisop / Anisört / Indianermynta. |
DANSK: Anisisop / Indianermynte / Lakridsmynte. |
FINSK: Yrtti-iiso. |
ENGELSK: Anise
hyssop / Blue giant hyssop / Fennel giant hyssop / Lavender hyssop /
Licorice mint / Anise mint /
Indian mint / Wonderhoney plant. |
TYSK: Anis-Ysop
/ Duftnessel. |
FRANSK: Hysope anysée / Anis hysope. |
SPANSK:
Anis hisopo. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Anisisop er en
flerårig, 50-80 cm høy plante med firkantet stengel og ovale, spisse
og sagtaggete blad som er friskt grønne på oversiden og lysere på
undersiden. Planten får lange aks med mørk lilla, lyserøde eller
hvite blomster fra juni til frosten kommer. Anisisop har en sterkt
krydret duft av mynte, anis eller sitron, eller en blanding av alt
dette. |
|
|
UTBREDELSE |
Anisisop kommer
opprinnelig fra Nord-Amerika. Planten har vært dyrket kommersielt i
mer enn 100 år, primært som kilde for en lekker, svakt anissmakende
honning, men også som prydplante. Her i landet er planten i noen
tilfeller funnet forvillet etter at frø har spredt seg fra hager. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Bladene av anisisop
samles om våren og sommeren, blomstene om sommeren, for bruk friske
eller tørkede som te, søtningsmiddel og krydder. Urten har en
tydelig anissmak og et uttrekk blir brukt i aromaterapi, parfymer og
brennevin. En eterisk olje fra planten brukes i parfymer. Til
medisinsk bruk er det særlig en nærstående art fra Øst-Asia,
koreamynte (Agastache rugosa), som
anvendes. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Anisisop inneholder blant annet en eterisk olje (med
cinnaminaldehyd, caryophyllen, pogostol, benzaldehyd og eugenol) og
stoffet marrubiin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp og søt / Svakt varm og tørr. |
Urten
er aromatisk, velsmakende, hjertestyrkende, svettedrivende,
febersenkende, slimløsende og fordøyelsesfremmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Feber,
luftveisplager som forkjølelse, influensa og hoste, katarrer, svakt
hjerte, fordøyelsesbesvær som oppblåsthet, kolikk, diaré, kvalme,
oppkast, dårlig appetitt og dårlig ånde. Utvortes ved forbrenninger
og sår, feber, hodepine, heteslag og herpes. |
|
|
ANISISOP |
Anisisop har lang tradisjon som medisinplante hos ulike stammer av
urbefolkningen i Nord-Amerika. Et uttrekk av bladene drikkes ved
brystsmerter som skyldes hosting, og ved forkjølelse. Urten er
videre kjent for å stimulere fordøyelsessystemet og for å fjerne
overskudd av fuktighet i mage og milt, og tunghet i brystet.
Anisisop brukes derfor til behandling av oppblåsthet, kolikk, diaré,
kvalme, katarrer, dårlig appetitt og oppkast.
Koreamynte (Agastache rugosa) er en
nært beslektet art som brukes i tradisjonell kinesisk medisin til
behandling av halsbrann, sure oppstøt og andre fordøyelsesproblemer som
raping, kvalme og oppkast.
Bruk av anisisop
som medisin
Bladene av
anisisop brukes i dampbad for å frembringe svetting. Den svettedrivende
virkningen gjør at urten kan ha en febersenkende effekt. Te av bladene
hjelper til å løsne slim i bronkiene og kan drikkes ved hoste,
forkjølelse, influensa og andre luftveisplager. Planten skal også
inneholde virushemmende stoffer som kan være nyttige ved herpes. Bladene
er blitt anvendt som søtningsmiddel i drikker, og et vannuttrekk av dem
kan virke hjertestyrkende. Bladene kan brukes utvortes som omslag til
behandling av forbrenninger, sår, feber, hodepine, heteslag og herpes.
Både blad og blomster kan brukes for å få en friskere pust.
En nyttig plante
for biene
Med sine vakre
blomster blir anisisop ofte dyrket som prydplante, og den tar seg godt
ut i både en urtehage og i staudebedet. Anisisop ble mye plantet i
Nord-Amerika på 1870-tallet, fordi den gir en fin honning med en svak
anissmak, og det sies at det var birøktere som opprinnelig innførte
planten til Europa.
Anisisop i
matlagingen
De svakt duftende
blomstene har en søtere anissmak enn bladene, men det er likevel bladene
som er mest vanlig å bruke i matlagingen. Blomstene er fine å bruke i
te, og de kan inngå i salater eller som pynt på desserter og kaker, men
de må brukes friske da de mister smaken når de tørkes. Dessuten kan man
lage gelé av blomstene, eller de kan kandiseres og brukes som kakepynt.
Bladene, som har en litt kraftigere anissmak enn blomstene og som helst
bør høstes før planten blomstrer, kan anvendes i salater, supper,
stuinger, grønnsakretter, pastaretter, fisk, kylling og annet lyst
kjøtt, urtesmør og fruktsalater.
Anisisop er en av
de mest velsmakende te-urtene, og både friske og tørkede blad er
velegnede til å trekke te på. Brukt i en kryddersnaps gir anisisop en
fin anissmak og en frisk grasgrønn farge.
Dyrking av
anisisop
Blomstene til
anisisop tiltrekker seg humler, bier og sommerfugler, og det er derfor
verdifullt å dyrke denne planten i hagen. Anisisop er en hardfør plante
som foretrekker en veldrenert, sandholdig jord og et voksested i full
sol, men den klarer seg også på skrinn jord. Planten formeres med frø
som sås innendørs i mars/april eller direkte på voksestedet i mai/juni.
Anisisop kan også formeres ved deling av de krypende røttene, eller med
stiklinger.
Blomstene er svært
fine å ta inn som snittblomster. De kan også tørkes og brukes som
evighetsblomster. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Anisisop anses
som en trygg urt å bruke, både til mat, drikke og medisin. |
|
 |
Flere bilder av
anisisop |
|
KILDER |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
Balick, Michael J.: 21st Century Herbal. A Practical Guide for Healthy Living
Using Nature's Most Powerful Plants. New York, Rodale 2014. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Foster, Stewen and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.
New York, Houghton Mifflin Company 1990. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
McVicar,
Jekka: Til å spise opp. Blomster og planter i mat og drikke.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1998. |
Moerman, Daniel E.: Native American Medicinal Plants. An Ethnobotanical
Dictionary. Portland OR, Timber Press 2009. |
Olesen,
Anemette: Blomster på menyen. Oslo, Kirja Forlag 1996. |
Olesen, Anemette:
Krydderurter i hagen. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006. |
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.
Oslo, Vega Forlag 2011. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.
|
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 20.09.2018 |
|
|
|
|
|