Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ÅKERMÅNE  

ÅKERMÅNE
Agrimonia eupatoria
 
ANDRE NORSKE NAVN
Monkelus, åkermanni.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Agrimonia eupatoria L.
Agrimonia eupatoria subsp. officinalis (Lam.) Gams
Agrimonia odorata (Gouan.) Mill.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Småborre / Vanlig småborre / Åkermönja.
DANSK:  Almindelig agermåne / Agermåne / Brudurt / Leverbalsam / Slangeurt.
FINSK:  Maarianverijuuri.
ENGELSK:  Agrimony / Common agrimony / Church steeples / Stickwort / Sticklewort / Cocklebur / Philanthropos.
TYSK:  Odermennig / Gewöhnlicher Odermennig / Gemeiner Odermennig / Echte Odermenning / Kleiner Odermennig / Ackermennig / Beerkraut / Bruchwurz / Hagemonde / Lebenskraut / Leberklette / Schlangenkraut.
FRANSK:  Aigremoine / Aigremoine eupatoire / Eupatoire des Grecs.
SPANSK:  Agrimonia.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av åkermåne
Tegninger av åkermåne

BOTANISK BESKRIVELSE

Åkermåne er en flerårig urt med en kort, krypende og lite forgreinet rotstokk. Planten er mykhåret, med spredte blad på stengelen, og enkelte ganger med en bladrosett ved grunnen. Den opprette stengelen er opptil 80 cm høy og har både lange rette hår og korte krusete hår. Bladene er finnete, med avvekslende store og små finner (mellombrutt finnet). De øvre stilkbladene er tydelig mindre enn de nedre. Småbladene har grovt sagtannet kant, med gråaktig og hårete underside. Blomstrer i juli og august med små gule blomster med fem kronblad. Blomstene sitter i toppstilte akslignende klaser. Kronbladene er vanligvis hele. Fruktbegeret er lengre enn bredt, opptil 1 cm langt, dypt furet og med lange krokpigger øverst (ser ut som små borrer, derav det svenske navnet småborre).

 
UTBREDELSE

Åkermåne er opprinnelig viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Asia østover til Iran. Arten ble innført til Nord-Amerika av nybyggerne. I Norge finnes åkermåne på Østlandet nordover til Ringsaker og på Vestlandet fra Sola til Sunnylven. Dessuten i Trøndelag fra Byneset til Skogn. I naturen finnes arten helst på tørre steder i skogbryn, på snauhogstflater, enger, beitemarker og veikanter.

Langs kysten i Sør-Norge kan man også finne arten kyståkermåne (Agrimonia procera), som er svært lik åkermåne. Disse to artene har lik medisinsk virkning, så det er ingen fare om man forveksler dem.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Agrimoniae herba: Åkermåne urt.

Hele den overjordiske delen av planten samles inn når den står i blomst, men før de piggete frøkapslene dannes. I drogen tar man ikke med stengler som er tykkere enn 5 mm, og ved innsamling bør man spare de nederste delene av planten slik at den ikke svekkes og dør. Tørkes ved inntil 35 °C og oppbevares i tette krukker som gir god beskyttelse mot lys og fuktighet. Drogen har en svakt aromatisk duft og en krydderaktig, bitter smak, og kan brukes i form av uttrekk (urtete), maserat, tabletter, flytende ekstrakter og tinkturer.

 
INNHOLDSSTOFFER

Åkermåne inneholder 4-10 % garvestoffer (mest av katekin-typen), flavonoider (glykosider av luteolin, apigenin og quercetin), triterpener (bl.a. ursolsyre), bitterstoffer, slimstoffer, furanokumariner, harpiks, spor av eterisk olje, nikotinsyre, kolin, mineraler (bl.a. jern og silisium) og vitaminene B1, C og K. I jordstengelen finnes stoffet agirmonolid.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp, midt søt, sur og svakt bitter / Kjølig og tørr.

Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, antibiotisk, bakteriehemmende (bl.a. på E. coli, Staphylococcus aureus og alfa-hemolyttiske streptokokker), svakt virushemmende, betennelseshemmende, smertestillende, stoppende ved diaré, urindrivende, hudrensende, blodrensende, blodsukkersenkende, styrkende, svettedrivende, febersenkende, fordøyelsesstimulerende, galledrivende, leverstyrkende, krampeløsende ved galle- og magebesvær, styrkende på tarmens slimhinner.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved dårlig fordøyelse, betennelser i mage og tarmer, matallergier, diaré (særlig hos barn), irritabel tykktarm, tykktarmsbetennelse, tidlige stadier av blindtarmbetennelse, gallestein, skrumplever, gulsott, blæreirritasjoner, urininkontinens, sengevæting, blærekatarr, nyrestein, kraftig menstruasjonsblødning, anemi, diabetes, gikt og revmatisme.

Brukes utvortes ved sår hals, hoste, bronkitt, astma, trøske, betennelse i munnen, betente mandler (som gurglevann), betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt), hemoroider, åreknuter, eksem, blødninger, sår, skrammer, skader, kroniske hudplager og migrene.

 

 
ÅKERMÅNE

Det vitenskapelige slektsnavnet til åkermåne, Agrimonia, kan komme fra det greske ordet arghemon, oversatt til "albugo", en øyensykdom som tidligere ble behandlet med åkermåne. Navnet kan også komme fra det latinske agri moenia, eller "åkerens forsvarer", fordi planten har en tendens til å vokse i tette bestand nær åkrene. Artsnavnet eupatoria skal være til minne om Mitriades Eupator (død 63 f.Kr.), konge av Pontus i Nord-Tyrkia. Det ble sagt at han hadde gode kunnskaper om legeplanter og midler mot forgiftninger. Men navnet kan også stamme fra det greske ordet hepatoris, som betyr leversykdom.

Bruk av åkermåne i tidligere tider

Medisinsk anvendelse av åkermåne går helt tilbake til antikken og urten er omtalt både av Plinius og Dioskorides. Den ble ansett for å være et universalmiddel og ble anbefalt som et blodstillende og betennelseshemmende middel på sår, foruten mot øyenbetennelser. Åkermåne skulle også hjelpe mot dysenteri, bitt av giftige dyr, hukommelsestap og gulsott.

I Norden var åkermånen populær i middelalderen og omtales i mange klassiske legebøker, men bruken gikk etter hvert av moten. Nå er åkermåne igjen å finne i naturmedisinske preparater mot bl.a. galle- og blærelidelser.

Anvendelse av åkermåne i urtemedisinen

Åkermåne er en aromatisk, kjølig og astringerende (sammentrekkende) urt som har en hemmende virkning på visse virus og bakterier. Den strammer og styrker vev, men virker også avslappende ved både fysiske og mentale spenninger. Urten brukes vanligvis i form av urtete, som er velsmakende, men noe bitter. Te av åkermåne kan ha en god virkning på mange organer i kroppen, men brukes helst ved "varme" tilstander, som diaré, bronkitt og urinveisinfeksjoner. Den stimulerer appetitten, bedrer fordøyelsen, er galledrivende, virker betennelseshemmende, fjerner slim og gifter, og fremmer helingen av sår og skadde slimhinner. Den styrkende effekten på fordøyelsessystemet skyldes blant annet at bitterstoffene stimulerer til økt utskilling av fordøyelsesvæsker.

Fordøyelsesplager

Planten er stimulerende på fordøyelsessystemet, idet garvestoffenes mildt sammentrekkende virkning styrker slimhinnene og forbedrer både opptaket av næringsstoffer og utskillingen av avfallsstoffer. Åkermåne brukes ofte som et spesifikt middel mot diaré, særlig hos barn. De astringerende egenskapene gjør at den kan være et viktig middel ved magesår, blindtarmbetennelse, betennelser og irritasjon i tykktarmens slimhinner, plager som ofte medfører slimete avføring. Bitterstoffene i åkermåne stimulerer utskillingen av galle og andre fordøyelsessafter. Urten regulerer både galle- og leverfunksjonen, og i Tyskland har åkermåne vært benyttet til behandling av gallestein, gulsott og skrumplever.

En betennelseshemmende urt

Åkermåne er en fin legeplante ved betennelser i halsen og munnen. Brukt som munnskyllevann eller gurglevann er te av åkermåne blant de beste midlene mot betennelser i tannkjøttet, betente mandler, halsbetennelser, trøske og betennelser i munnens slimhinner. Å gurgle seg daglig med te av åkermåne er fint for sangere og andre som bruker stemmen mye.

Uttrekk av åkermåne kan også brukes som skyllemiddel for underlivet ved utflod. Anvendt som øyenbadevann kan en slik urtete ha bedre virkning enn kortison ved behandling av betennelser i øyets bindehinne.

Urinveisplager

Med sine vanndrivende egenskaper kan urten også anvendes ved betennelser i urinveisorganene og til å redusere mengden urinsyre i kroppen, noe som kan ha en lindrende effekt ved urinsyregikt og leddgikt. Urten kan dempe irritasjoner i urinveiene og er derfor et aktuelt middel ved inkontinens (urinlekkasje) og sengevæting hos barn. Åkermåne er også blitt brukt ved nyrestein.

Blodsukkersenkende virkning

Dyreforsøk har indikert at uttrekk av åkermåne kan beskytte mot utvikling av diabetes type 1, men det er ikke kjent om urten har tilsvarende virkning på mennesker. Ved diabetes type 2 kan åkermåne senke blodsukkerverdiene og motvirke utstrakt tørste.

Sårbehandling

En av egenskapene til åkermåne er at urten får blodet til å koagulere raskere, og dermed stanse blødninger. Derfor kan man bruke en sterk urtete av åkermåne til omslag eller vasking av sår som har vanskelig for å gro, og på utslett, brannsår, skrubbsår og andre hudskader. Kinesisk forskning har bekreftet den blodstillende og betennelseshemmende virkningen til åkermåne, en egenskap som også gjelder russeåkermåne (Agrimonia pilosa). Det høye innholdet av garvestoffer i urten har gjort at den til og med har vært brukt til garving av skinn.

Åkermåne som blomstermedisin

Dr. Edward Bach brukte åkermåne til å lage en blomsteressens som han kalte Agrimony. Middelet passer for personer som bærer på bekymringer og indre smerte, men som skjuler det for andre, og kanskje også for seg selv. Bekymringene kan dreie seg om ektefelle, partner, barn, jobb, økonomi eller sykdom. De sier at alt er bra, selv om det ikke er det, og skjuler en indre uro bak en munter maske og ignorerer de mørkere sidene av livet. Disse personene er ofte populære i vennekretsen, og de liker ikke å være alene. De trives best når det er fred og fordragelighet, og skyr alle krangler og konflikter. De er gjerne rastløse personer, og kan plages av søvnløshet. Når de er ute av balanse, tyr de ofte til alkohol, medisiner eller aktiviteter som gir adrenalinkikk, for å flykte fra livets realiteter. For disse personene kan Agrimony være til hjelp, da middelet hjelper til å åpne oss slik at vi akseptere våre svakheter slik at vi kan finne ekte indre ro.

Anvendelse og dosering av åkermåne

Åkermåne kan brukes på ulike måter. Urtete lages ved å helle en kopp kokende vann på 1-2 teskjeer tørket urt og la det trekke i 10-15 minutter. Dette kan drikkes mellom måltidene tre ganger daglig ved mage- og tarmplager, og er et mildt middel som er fint å bruke bl.a. ved diaré hos barn. Den kan også drikkes av ammende mødre for at det skal virke på babyen. Omslag av åkermånete kan brukes for å lindre migrene. Til utvortes vask av skader, sår, eksem og åreknuter, og til gurglevann ved sår hals og betennelser i munnhulen, bruker man gjerne en sterkere urtete. Til øyenvask ved konjunktivitt brukes et svakt uttrekk som er nøye filtrert.

Tinkturer og flytende ekstrakter er mer kraftfulle og opptørkende enn urtete, og er effektive å bruke hvis tilstanden omfatter for mye slim. De kan anvendes innvortes ved blærekatarr, urinveisinfeksjoner, bronkitt og kraftige menstruasjonsblødninger. Fornuftig dosering kan være 1-3 ml tinktur (1:5 i 45 % alkohol) eller tilsvarende mengde flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol) daglig.

Dyrking av åkermåne

Åkermåne er en plante som er enkel å dyrke. Den trives i nesten all slags jord, men må ha næringsrik jord for å bli stor. Planten foretrekker en solrik vokseplass. Den kan formeres med frø eller ved deling av roten om våren eller høsten. Frøene trenger en frostperiode for å spire (stratifisering). De spres ved at de fester seg i pelsen på dyr eller i klærne på mennesker.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Åkermåne må ikke forveksles med arter som ligner, fremfor alt ikke med mørkkongslys (Verbascum nigrum), som er en kraftigere plante med andre medisinske egenskaper. Det er ingen rapporterte bivirkninger ved normal bruk av åkermåne. Det høye garvestoffinnholdet gjør imidlertid at man ikke bør innta urten i høyere doser enn anbefalt. På grunn av den astringerende virkningen, må den helst ikke brukes av personer med stressrelatert forstoppelse. Åkermåne bør ikke brukes av gravide, ved høyt blodtrykk eller ved ekstrem "tørrhet", som gir seg utslag i konstant tørste, tørr hud og forstoppelse. Urten kan øke virkningen av farmasøytiske produkter og bør ikke brukes sammen med f.eks. blodfortynnende midler. Personer som går på diabetesmedisin eller blodtrykksmedisin bør følge nøye med på helsetilstanden ved samtidig bruk av åkermåne.

 

 

Flere bilder av åkermåne
KILDER
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your Own Herbal Remedies.  New York, Skyhorse Publishing 2009.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoffmann, David: The Complete Illustrated Holistic Herbal.  Shaftesbury, Element Books 1996.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McIntyre, Anne: The Complete Herbal Tutor.  London, Octopus Publishing Group Ltd. 2010.
Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Pursell, JJ: The Herbal Apothecary. 100 Medicinal Herbs and How to Use Them.  Portland, Oregon, Timber Press 2016.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Treben, Maria: Helse fra Guds apotek.  Steyr, Østerrike, Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 29.03.2024
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn