Det lages et homeopatisk preparat av kepaløk (frisk rødløk), og dette middelet kalles Allium cepa.

Det er antatt av kepaløk opprinnelig vokste i Asia, men ingen villform av planten slik vi kjenner den i dag har overlevd. Vi vet at kepaløk ble dyrket som en grønnsak og til medisinsk bruk i Mesopotamia, India og Egypt. Den ble muligens introdusert til Europa av romerne. I våre dager er kepaløk en av de vanligste grønnsakene og dyrkes i mange former og varianter. Løk er den tredje mest produserte grønnsaken på verdensbasis, og i Norge ligger løk på tredjeplass etter tomat og gulrot. Nordmenn spiser likevel langt mindre løk enn andre europeere, og faktisk bare en femtedel av forbruket i enkelte middelhavsland. Fargen på kepaløk kan være hvit, brun, purpurfarget eller rød, avhengig av variant og størrelsen på løken.

Selv om kepaløk av de fleste bare blir betraktet som mat, vet vi nå at løken har flere innholdsstoffer med betydelig medisinsk virkning. På samme måte som hvitløk (Allium sativum), finnes det i kepaløk bl.a. ulike organiske svovelforbindelser. Løken inneholder også enzymet alliinase som frigjøres når løken kuttes opp eller knuses. Andre innholdsstoffer er flavonoider (særlig quercetin), fenolsyrer, steroler, saponiner, pektin og eterisk olje.

Selv om kepaløk ikke er så høyt verdsatt som hvitløk med tanke på medisinsk bruk, har kepaløken vært nesten like mye anvendt. Kepaløk og hvitløk har mange av de samme egenskapene, noe som skyldes at de har ganske like innholdsstoffer. På samme måte som hvitløk, er kepaløken brukt som et krampeløsende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, slimløsende, magestyrkende og infeksjonshemmende middel, og som et middel for å bli kvitt innvollsorm. Den har blitt brukt utvortes som et hudirriterende omslag som gir lindring til hudsykdommer og insektstikk. Andre områder der kepaløk har blitt brukt, er ved dysenteri, skader, skrammer, arrdannelser, astma og diabetes.

I middelalderen ble den sterke lukten antatt å forebygge infeksjoner, og løk ble hengt utenpå hus for å holde pesten unna. Løksaft i vann skulle hjelpe den som plutselig ble målløs. Løk har ellers lange tradisjoner som afrodisiakum. Som elskovsmiddel kunne løksuppe bli servert det nygifte paret på bryllupskvelden.

Medisinsk bruk av kepaløk

Selv om kepaløk har mange av de samme kjemiske innholdsstoffene som hvitløk, særlig alliin og andre svovelforbindelser, og kan framvise en viss antibakteriell, sopphemmende og ormedrepende virkning, er den i disse sammenhengene ikke like effektiv som hvitløk. Men kepaløk kan inntas i større mengder enn hvitløk, noe som kan gi konsentrasjoner av antimikrobielle forbindelser som tilsvarer inntak av litt hvitløk.

Både rå og kokt løk bidrar til å senke blodtrykket, fortynne blodet og løse opp blodpropper. På samme måte som hvitløk, vil kepaløk, eller eventuelt ekstrakter av løken, senke lipidverdiene i blodet, beskytte mot sammenklumping av blodplater og senke blodtrykket, noe som er vist i flere kliniske studier. Inntak av både kepaløk og hvitløk er knyttet til lavere verdier av kolesterol og triglyserider, og dermed sjeldnere forekomst av hjertesykdommer. For eksempel viste en undersøkelse at hos halvparten av de som hadde moderat forhøyet kolesterol ble blodfettverdiene redusert med 7-33 % etter inntak av 2-3 spiseskjeer med løkolje daglig. Som blodrenser og urindrivende middel er løk bra hvis det er vann i kroppen, og ved nyregrus, leddbetennelse og urinsyregikt. Ny forskning antyder at kepaløk også kan være gunstig mot osteoporose.

Kepaløk har blodsukkersenkende virkning

Kepaløkens evne til å senke blodsukkeret kan sammenlignes med det man oppnår med de syntetiske blodsukkersenkende medisinene som ofte gis til diabetikere. Det stoffet i kepaløk som antas å stå for denne virkningen er allylpropyldisulfid, men andre innholdsstoffer som flavonoider kan også spille en vesentlig rolle. Eksperimentelle og kliniske erfaringer antyder at allylpropyldisulfid senker blodsukkeret ved å konkurrere med insulin (også et disulfid-molekyl) om nedbrytingsplassene for insulin i leveren og dermed øke levetiden for insulinet. Andre mekanismer, som økt levermetabolisme av glukose eller økt sekresjon av insulin, er også blitt antydet.

Særlig når den inntas rå, er kepaløk et kraftig fordøyelsesstimulerende middel. Den skjerper appetitten, stimulere utskillelsen av fordøyelsesvæsker, bedrer næringsopptaket fra tarmen og er et godt styrkemiddel for leveren.

Bruk av kepaløk mot luftveisplager

Kepaløk har gjennom historien blitt mye brukt som et antiastmatisk middel. Virkningen på astma skyldes kepaløkens slimløsende virkning og dens evne til å hemme dannelsen av forbindelser som forårsaker muskelkramper i bronkiene, sammen med evnen til å slappe av musklene rundt bronkiene. Løk er et utmerket middel mot sår hals, betennelser i svelget, tett nese, forkjølelser, bihulebetennelse og til å løse opp slimansamlinger ved hoste og bronkitt. Som middel mot alle luftveisinfeksjoner kan man hakke rå løk og blande med honning. Dette kan varmes forsiktig til løken blir myk og honningen har fått kraftig løksmak. Alternativt kan blandingen stå og trekke natten over, og for å få enda kraftigere virkning kan man tilsette litt hvitløk. For å slå tilbake en forkjølelse i starten, tar man inntil én teskje av honningen hver eller annenhver time. Hvis man allerede har blitt forkjølt, kan man ta en teskje av honningen tre til fire ganger daglig for å fremskynde bedringen.

Rå løk tiltrekker seg skadelig mikroorganismer

Oppskåret rå kepaløk tiltrekker seg sykdomsfremkallende bakterier. Derfor kan man sette ut skåler med rå løk innendørs for å hindre å bli smittet av skadelige mikroorganismer som finnes i luften. Denne løken må seinere kastes. Med bakgrunn i dette kan det være på sin plass å advare mot å spise rå oppskåret løk som har ligget i en salatbar over lengre tid.

Løk kan forebygge kreft

Løkekstrakt er funnet å kunne ødelegge kreftceller i in vitro (i reagensrør) forsøk og å stanse veksten av kreftceller som er blitt tilført rotter. Løkekstrakt er vist å være svært lite giftig, da en dose på 40 ganger det som trengs for å drepe kreftceller ikke hadde noen negativ effekt på verten. Det er vist statistisk at kreftsykdommer er mindre utbredt i land der befolkningen spiser mye rå løk. Løken har en rensende, legende og nærende innvirkning på organismen. Dens urindrivende egenskaper gjør den til et renselsesmiddel av første klasse for hele organismen.

Utvortes bruk av kepaløk

Frisk løksaft er svært effektivt til å behandle bi- og vepsestikk, bitt og soppsykdommer i huden. Blir man stukket av bier eller veps, kan man også smøre rå, oppskåret løk på stikket, det lindrer svien. Løksaft kan varmes opp og dryppes i øret ved øreverk. Tannverk kan lindres ved at man pensler løksaft på tannen med en bomullspinne. Slik saft  fremmer også dannelsen av sårvev på skader og vil dermed framskynde helingen. Ristet, varm løk kan brukes som et lindrende og effektivt grøtomslag på forstuede ledd og byller, og kan også brukes for å trekke ut puss fra sår.

Løk er blitt brukt kosmetisk for å fjerne fregner, og løksaft gnidd inn i huden blir sagt å fremme veksten av hår, og kan være et middel mot skallethet. Raspet løk kan brukes som omslag på frostknuter og fotsopp, og hodepine og migrene kan lindres ved å legge rå løk på pannen.

Løksaft kan brukes for å skremme bort insekter. Sprøyting med en kraftig urtete laget av opphakket løk sies å styrke motstandskraften hos andre planter mot sykdommer og parasitter. Plantesaft fra kepaløk kan brukes som beskyttelse mot rust, og til polering av kobber og glass.

Kepaløk som homeopatmiddel

Løk inneholder en flyktig olje som stimulerer tårekjertlene og slimhinnene i de øvre luftveiene og får øyne og nese til å renne. I homeopatisk form brukes løk derfor primært til å behandle alle slags sykdommer med rennende øyne og nese som hovedsymptomer, blant annet høysnue og forkjølelse.

Homeopatmiddelet kalles Allium cepa og lages ved å høste hele den modne knollen av rødløk om sommeren. Den finhakkes og trekkes i alkohol i ti dager, før den siles, fortynnes og potenseres.

Allium cepa brukes hovedsakelig til behandling av hoste, forkjølelse og høysnue med blanke, rennende øyne, konstant nysing og rikelig med etsende sekret fra nesen som gjør neseborene og overleppen hudløs og sår. Utsondringen kan veksle fra side til side og angriper ofte bare ett nesebor av gangen. Allium cepa gis også ved tidlige stadier av halskatarr med heshet, og mot hoste som skyldes kald luft og som ledsages av en bankende, rivende følelse i halsen.

Middelet anvendes dessuten til behandling av nevralgiske smerter i forbindelse med øreverk hos barn, hodepine rett bak pannen, og tannpine i jekslene der smerten beveger seg gjennom munnen, fra en tann til en annen.

Kepaløk i matlagingen

Kepaløk kan spises rå eller kokt. Løken kan bli ca. 10 cm i diameter og brukes mye i de fleste land i verden. Rå kan den skjæres i skiver og anvendes i salater og lignende, den kan stekes eller kokes som en grønnsak, eller brukes som smaksetter i supper, stuinger og andre kokte retter. Bladene kan også spises, rå eller kokt. Blomstene kan brukes som garnityr i salater.

Dyrking av kepaløk

Kepaløk foretrekker en lett og veldrenert jord, men er avhengig av jevn fuktighet. Løkplanter er hardføre, men langvarige perioder med temperaturer under +10 °C kan medføre at løken begynner å blomster, noe som gjør at den taper sin verdi som mat og medisin. Veksten er best mellom 20 og 25 °C. Plantene er flerårige, men de dyrkede formene dør vanligvis etter blomstring andre året. Løk trives godt sammen med de fleste andre planter, som for eksempel gulrot, roser og kamille, men hemmer veksten av erteplanter. Løk og alfalfa er en dårlig kombinasjon, da artene hemmer hverandres vekst.

Luftløk og sjalottløk

Det finnes en rekke varianter og navnesorter av kepaløk. En variant kalles luftløk (Allium cepa var. proliferum), og den danner små løker i stedet for blomster i blomsterstanden. Disse småløkene har en kraftig løksmak og kan anvendes rå, kokt eller i pickles. Disse yngleløkene kan også brukes til formering av planten. Hovedløken til luftløk brukes på samme måte som sjalottløk, og bladene som pipeløk og grasløk. Enkelte mener av luftløk har oppstått som en krysning mellom kepaløk og pipeløk, og skal i så fall ha det vitenskapelige navnet Allium x proliferum.

En annen variant av kepaløk er sjalottløk (Allium cepa var. ascalonicum). Det er en flerårig løkplante som bare er kjent fra kultur og ble trolig først dyrket i det østlige middelhavsområdet. Navnet har den fått etter den antikke byen Askalon i Israel. Løken, som består av flere små, avlange fedd som henger sammen, har en mild smak og brukes både som grønnsak og krydder. Den egner seg dårlig for steking, da den lett blir bitter.

Det er ikke kjent at kepaløk er giftig for mennesker i noen dosering. Ingen advarsler eller kontraindikasjoner er funnet i tilgjengelig litteratur.

Vær oppmerksom på at både kepaløk og hvitløk (Allium sativum) kan, selv i ganske små mengder, utgjøre en dødelig risiko for både hunder og katter. De skarpt smakende komponentene i løk består av svovelforbindelser som ødelegger det oksygentransporterende hemoglobinet i de røde blodlegemene hos hunder og katter, noe som fører til akutt og potensielt dødelig anemi. Pass derfor på at kjæledyrene ikke får i seg løk. Heldigvis er det menneskelige hemoglobinet mye mindre sensitivt for disse stoffene i løken.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.