KATTEFOT |
Antennaria dioica |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Kattelabb, harelabb, jaselabb, puselabb, bikkjelabber, revelabb,
harefot, antueldgras, gustegras, vortegras, evighetsblomst, fløyelspute. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Antennaria dioica
(L.) Gaertn. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK:
Garjágázza / Busságeahpil. |
SVENSK: Kattfot
/
Harefot / Gudløst gras. |
DANSK: Kattefod
/ Almindelig kattefod / Sandkattefod. |
FINSK: Kissankäpälä. |
ENGELSK: Catsfoot
/ Cat's foot / Cat's ears / Mountain everlasting /
Life everlasting / Pussy-toes. |
TYSK: Katzenpfötchen
/ Gemeines Katzenpfötchen / Gewöhnliches Katzenpfötchen / Himmelfahrtsblümchen
/ Zweihäusiges Katzenpfötchen / Ewige Blume. |
FRANSK: Pied-de-chat
dioïque / Patte de chat / Cottoniere imortelle. |
SPANSK: Pie
de gato. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kattefot er en lav,
flerårig plante med en krypende jordstengel som er rikt forgreinet
slik at planten kan danne en matte av bladrosetter på bakken. Fra
jordstengelen utgår det rotslående, overjordiske utløpere som danner
bladrosetter og 10-20 cm høye stengler med blomsterkurver. Både
stenglene og undersiden av bladene er kraftig hvitfiltet. Bladoversiden er grønn, og bladene beskyttes i tørt vær ved at
bladplatene klapper sammen langs midtnerven. Blomsterstanden består
av fra tre til åtte
kurver som sitter tett sammen i toppen av stengelen, og blomstenes hvite
eller svakt rødlige farge skyldes kurvdekkbladene. Kattefot er særbu
(gjenspeiles i artsnavnet dioica), og hann- og hunnblomster
finnes derfor på forskjellige planter. Hannplantene har vanligvis hvitt kurvdekke, mens
hunnplantene er rødlige. |
|
|
UTBREDELSE |
Kattefot er naturlig
utbredt i Europa
og Asia, og planten vokser på tørr, sandholdig jord på solåpne steder på
berg, i heier, skog og beitemark. I Norge finnes kattefot over hele
landet, og planten er vanlig også i fjellet, hvor den er funnet opp til 2000 moh. i Jotunheimen. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Antennariae dioicae
flos: Blomsterhodene av kattefot. |
De rødfargede hodene ble
ansett å ha kraftigere virkning enn de hvite. Den tørkede urten har
en behagelig aroma og en bitter smak. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Flavonoider (inkl.
luteolin), eterisk olje, triterpener (som ursolsyre og steroler), garvestoffer
og bitterstoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk, mildt urindrivende, astringerende,
lever- og gallestimulerende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Infeksjoner i fordøyelsessystemet, diaré, lever- og galleblæreplager, hepatitt, utslett,
helvetesild, meldrøyeforgiftning, skjedebetennelse, betente mandler, bronkitt og lungebetennelse. |
|
|
 |
|
KATTEFOT |
Som nyttevekst har kattefot lenge vært
en kulturhistorisk kuriositet. Den har vært brukt av leger som middel mot
brystsyke, men ble etter hvert funnet å være uvirksom. I norsk
folkemedisin var planten tidligere mye brukt, særlig mot utslett og andre
slags hudsykdommer. Et par lokalnavn, antueldgras og gustegras,
viser raskt vei til bruken. Antueld er en popularisering av St. Antons
ild, en sykdom som forårsakes av meldrøyeforgiftning. Meldrøye er en
sopp som vokser på matkornet og fører til kraftig sammentrekning av
blodkarene. Manglende blodforsyning fører videre til utslett og sår, og
i seinere stadier til koldbrann i armer og bein.
Navnet gustegras er
avledet av en sykdom som ble kalt alvgust eller elvesleik. Kontakt med
overnaturlige vesener, alver, var regnet som sykdomsårsaken. Sykdommen er
det vi i dag kaller helvetesild (Herpes zoster). Etter hvert som
meldrøyeforgiftningene ble sjeldne, overførte man navnet antueld i stor
grad til helvetesilden. Denne bruken var typisk norsk og bygde på signaturlæren.
Du kan lese mer om denne bruken i Høegs bok om 'Planter og tradisjon'.
Også
i Mellom-Europa benyttet man kattefot, men her først og fremst ved
gallesykdommer og luftveislidelser. Den inngikk også i bryst-teer
mot bronkitt og lungebetennelse.
Medisinsk virkning av
kattefot
Som medisinplante har ikke kattefot
nevneverdig betydning i våre dager og arten er heller ikke omtalt i de
mest moderne bøkene om medisinplanter. Den kulturhistoriske bruken av
planten er imidlertid ganske interessant og viser at det hovedsakelig var
her i Norden at planten ble benyttet som medisinplante.
Kattefot er en
astringerende, aromatisk urt som har urindrivende virkning og
stimulerer leveren og galleblæren. Den brukes innvortes ved lever-
og galleblæreplager, hepatitt og diaré. Utvortes kan den brukes som
gurglevann ved betente mandler og som skyllemiddel ved
skjedebetennelse.
Plantens farmakologiske
virkningsmekanismer er ikke kjent og de påståtte virkningene fra
folkemedisinsk bruk er ikke dokumentert gjennom vitenskapelige undersøkelser.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Så langt vi har kunnskap i dag, er det ingen risiko forbundet med å bruke kattefot på tradisjonell
måte. |
|
 |
Flere bilder av
kattefot |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Faarlund,
Thorbjørn & Elfrune Wendelberger: Naturguide, Legeplanter.
NKS-Forlaget 1981. |
Hermansen,
Pål: Våre vakreste fjellplanter.
Oslo, Universitetsforlaget 1985. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 9. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|