Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GULAKS   

GULAKS
Anthoxanthum odoratum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Frengras, luftgras, kjærestegras, friargras, fjell-te, spåbunkje. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Anthoxanthum odoratum L.
Anthoxanthum nitens
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Háiskážir.
SVENSK:  Vårbrodd / Vanlig vårbrodd.
DANSK:  Vellugtende gulaks.
FINSK:  Tuoksusimake.
ENGELSK:  Sweet vernal grass / Sweet-scented vernal grass / Sweet grass.
TYSK:  Geruchgras / Ruchgras / Duftgras.
FRANSK:  Flouve odorante / Gazon de vanille.
SPANSK:  Grama de olor.
 
FAMILIE
Grasfamilien  (Poaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gulaks
Tegninger av gulaks

BOTANISK BESKRIVELSE
Gulaks er et flerårig, 10-30 cm høyt gras som vokser i tuer. Det har flate, lyst blågrønne og myke blad, og bladslireåpningen har lange hår. Blomstene sitter i en fiolett, seinere gyllen, akslignende topp. De sylspisse småaksene er enblomstrete med korte knebøyde snerp. Gulaks blomstrer mellom juni og august.

Det finnes to gulaksarter i Norge, gulaks (Anthoxanthum odoratum) og fjellgulaks (A. nipponicum). Fjellgulaks er i eldre floraer gjerne angitt som en underart av gulaks og har da navnet Anthoxanthum odoratum subsp. alpinum. Den skilles fra gulaks bl.a. ved at blomstene har lengre snerp (se bilder av fjellgulaks i Bildegalleri Fjellplanter). I urtemedisinen skilles det ikke mellom disse to artene / underartene.

 
UTBREDELSE
Gulaks er opprinnelig viltvoksende i Europa og tempererte strøk av Asia og Nord-Afrika. Arten er nå naturalisert også i Nord-Amerika. Graset finnes i hele Norge, men er sjelden lengst nord.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene og de blomstrende stråene av gulaks benyttes.
 
INNHOLDSSTOFFER
Bl.a. kumaringlykosid og kiselsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, sirkulasjonsstimulerende, smertestillende, krampeløsende og antikoagulerende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Forkjølelse, snue, revmatisme, frostknuter, nervøs utmattelse, søvnløshet og høyfeber.
 

 
GULAKS

Slektsnavnet Anthoxanthum kommer fra gresk anthos, som betyr blomster, og xanthos som betyr gul. Navnet kan derfor oversettes med gule blomster og viser til de to gule støvbærerne. Andre grasarter har normalt tre støvbærere, som vanligvis er purpurfargede. Odoratum betyr duftende og viser til den kraftige duften av graset når det er tørt.

Gulaks inneholder kumarin

Som mange andre grasarter, inneholder gulaks kumaringlykosider, stoffer som frigjøres ved tørking og som gir den spesielle duften av nyslått høy. Bunter av tørket gulaks ble tidligere lagt i klesskapene for å gi god lukt til tøyet. De aromatiske bladene har vært brukt til kurvfletting og kan også anvendes i potpurrikrukker. En te kan lages av friske eller tørkede blad. Den får en søt og behagelig duft, og kan drikkes ved snue og forkjølelse. Noe forsiktighet må imidlertid utvises på grunn av innholdet av kumariner.

De medisinske egenskapene til gulaks

Hele planten virker krampeløsende, smertestillende og antikoagulerende. Den angis å kunne brukes utvortes til behandling av revmatiske smerter, frostknuter, nervøs utmattelse og søvnløshet. Pollen fra gulaks kan gi plager for de som er allergiske mot graspollen. Det blir imidlertid sagt at nesedråper laget av en tinktur (sprituttrekk) av graset er en effektiv og umiddelbar kur mot høyfeber.

Hvis det høstede graset lagres fuktig slik at det begynner å gjære, vil kumaringlykosidene i gulaks brytes ned til stoffet dikumarol, som er giftig. Dette har vært brukt i rottegift og fungerer på den måten at blodet hindres i å levre seg, noe som gjør at selv små sår kan drepe en rotte. På grunn av sin antikoagulerende virkning, blir stoffet dikumarol også anvendt i medisinen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ingen kjente bivirkninger når gulaks anvendes i små doser. Overdosering kan imidlertid medføre svimmelhet og hodepine. Leverproblemer kan oppstå ved langvarig overdosering. Vær oppmerksom på at kumarinene i gulaks har antikoagulerende virkning.

 

Flere bilder av gulaks
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 2000.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 22.03.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn