GULAKS |
Anthoxanthum odoratum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Frengras, luftgras, kjærestegras, friargras,
fjell-te, spåbunkje. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Anthoxanthum
odoratum L. |
Anthoxanthum nitens |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Háiskáir. |
SVENSK: Vårbrodd / Vanlig vårbrodd. |
DANSK: Vellugtende
gulaks. |
FINSK:
Tuoksusimake. |
ENGELSK: Sweet
vernal grass / Sweet-scented vernal grass / Sweet grass. |
TYSK: Geruchgras
/ Ruchgras /
Duftgras. |
FRANSK: Flouve odorante / Gazon de vanille. |
SPANSK:
Grama de olor. |
|
FAMILIE |
Grasfamilien
(Poaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Gulaks er et flerårig,
10-30 cm høyt gras som vokser i tuer. Det har flate, lyst blågrønne og myke
blad, og bladslireåpningen har lange hår. Blomstene sitter i en fiolett, seinere gyllen, akslignende
topp. De sylspisse småaksene er enblomstrete med korte knebøyde snerp. Gulaks blomstrer mellom
juni og august. Det
finnes to gulaksarter i Norge, gulaks (Anthoxanthum odoratum)
og fjellgulaks (A. nipponicum). Fjellgulaks er i eldre
floraer gjerne angitt som en underart av gulaks og har da navnet
Anthoxanthum odoratum subsp. alpinum. Den skilles fra
gulaks bl.a. ved at blomstene har lengre snerp (se
bilder av
fjellgulaks i Bildegalleri Fjellplanter). I urtemedisinen
skilles det ikke mellom disse to artene / underartene. |
|
|
UTBREDELSE |
Gulaks er opprinnelig
viltvoksende i Europa og tempererte strøk av Asia og Nord-Afrika. Arten er
nå
naturalisert også i Nord-Amerika. Graset finnes i hele Norge, men er sjelden lengst nord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Bladene og de blomstrende
stråene av gulaks benyttes. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bl.a.
kumaringlykosid
og kiselsyre. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk,
sirkulasjonsstimulerende, smertestillende, krampeløsende og
antikoagulerende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Forkjølelse,
snue, revmatisme, frostknuter, nervøs utmattelse, søvnløshet og
høyfeber. |
|
|
 |
|
GULAKS |
Slektsnavnet Anthoxanthum
kommer fra gresk anthos, som betyr blomster, og xanthos
som betyr gul. Navnet kan derfor oversettes med gule blomster og viser
til de to gule støvbærerne. Andre grasarter har normalt tre støvbærere,
som vanligvis er purpurfargede. Odoratum betyr duftende og
viser til den kraftige duften av graset når det er tørt.
Gulaks inneholder kumarin
Som mange andre grasarter,
inneholder gulaks kumaringlykosider, stoffer som frigjøres ved tørking
og som gir den spesielle duften av nyslått høy. Bunter av tørket gulaks
ble tidligere lagt i klesskapene for å gi god lukt til tøyet. De
aromatiske bladene har vært brukt til kurvfletting og kan også anvendes
i potpurrikrukker. En te kan lages av friske eller tørkede blad. Den får
en søt og behagelig duft, og kan drikkes ved snue og forkjølelse. Noe
forsiktighet må imidlertid utvises på grunn av innholdet av kumariner.
De medisinske egenskapene
til gulaks
Hele planten virker
krampeløsende, smertestillende og antikoagulerende.
Den angis å kunne brukes utvortes til behandling av revmatiske smerter,
frostknuter, nervøs utmattelse og søvnløshet. Pollen fra gulaks kan gi
plager for de som er allergiske mot graspollen. Det blir imidlertid sagt
at nesedråper laget av en tinktur (sprituttrekk) av graset er en effektiv
og umiddelbar kur mot høyfeber.
Hvis det høstede graset
lagres fuktig slik at det begynner å gjære, vil kumaringlykosidene i
gulaks brytes ned til stoffet dikumarol, som er giftig. Dette har vært
brukt i rottegift og fungerer på den måten at blodet hindres i å levre
seg, noe som gjør at selv små sår kan drepe en rotte. På grunn av sin
antikoagulerende virkning, blir stoffet dikumarol også anvendt i medisinen. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen kjente bivirkninger når gulaks
anvendes i små doser. Overdosering kan imidlertid medføre svimmelhet og hodepine. Leverproblemer kan oppstå
ved langvarig overdosering. Vær oppmerksom på at kumarinene i gulaks har
antikoagulerende virkning. |
|
 |
Flere bilder
av gulaks |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Thomson,
William A.R.: Medisinske urter.
Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982. |
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 2000. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|