NEEM |
Azadirachta indica |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Nim. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Azadirachta indica
A. Juss. |
Antelaea azadirachta (L.)
Adelb. |
Melia azadirachta
L. |
Melia indica. |
|
Vær oppmerksom på at
enkelte urtebokforfattere blander sammen neem (særlig når det
vitenskapelige navnet Melia azadirachta blir brukt) og
Melia azedarach, som på norsk kan kalles "azedarach" (eller "paternostertre"),
på engelsk Chinaberry (kinabær) eller Persian lilac (persisk syrin).
De to artene er nært beslektet og har lignende medisinsk virkning,
men bør ikke forveksles. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Neem
/ Nim / Margosa. |
DANSK: Neem. |
FINSK: Neem. |
ENGELSK: Neem
/ Nim / Nimba / Margosa / Azadirachta / Bead tree / Holy tree / Indian azadirach
/ Indian lilac tree / Nim / Nim tree / Pride of China. |
TYSK: Neem
/ Burma-Nimbaum. |
FRANSK: Neem des Indes / Nim des Indes / Margosier
/ Azadirachta de l'Inde / Huile de neem. |
SPANSK: Lila
de la India / Lilaila / Pasilla. |
SANSKRIT: Nimba. |
HINDI: Nim / Nimb. |
|
FAMILIE |
Mahognyfamilien (Meliaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Neem er et
alltidgrønt tre som blir opptil 15 m høyt. Det har lange greiner som
danner en bred krone. Barken er grå og grov, bladene finnete, opptil
30 cm lange med 8-19 småblad med sagtagget kant. Treet har små, gulhvite,
duftende blomster i klaser, etterfulgt av gule steinfrukter med et
enkelt oljeholdig frø. Neem tåler både tørke og mager jord, og er
svært motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer. |
|
|
UTBREDELSE |
Neem antas å være
opprinnelig hjemmehørende på Sri Lanka, i India, Pakistan og Burma. Det blir
nå dyrket i mange tropiske områder, inklusive Malaysia, Indonesia,
Australia og Vest-Afrika, og er på noen av disse stedene
naturalisert. Treet plantes ofte langs veier for å gi skygge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Barken, bladene, greinene, frøene og en olje som kaldpresses fra frøene
(margosa-olje) benyttes medisinsk.
Bladene og barken av neem
har en bitter smak og er vanligvis tilgjengelig som te, ofte
kombinert med andre urter som grønnmynte og kanel. Blomstene
produserer en nektar som lokalt blir brukt som søtningsmiddel. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Den medisinske
virkningen av neem er hovedsakelig knyttet til bitre triterpener (limonoider),
hvorav azadirachtin er et av hovedvirkestoffene. Videre finnes
beta-sitosterol, garvestoffer, polysakkarider, flavonoider og
eterisk olje. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Neem er en bitter,
kald og skarp urt som er angitt å virke betennelseshemmende,
febersenkende, parasittdrepende, astringerende, sårhelende,
avgiftende, blodrensende, blodtrykksenkende, blodsukkersenkende,
befruktningshindrende, leverbeskyttende, antiseptisk,
bakteriehemmende, sopphemmende, virushemmende, styrkende (toniserende)
og brekningshemmende. Virker mot malaria og er et middel mot
skadeinsekter. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Neem kan brukes
både utvortes og innvortes. Utvortes anvendes urten på utslett,
kviser, eksem, neslefeber, soppinfeksjoner, ringorm, psoriasis,
herpes, vannkopper, Candida, hudinfeksjoner, flass, kløe, vitiligo
(avgrenset, pigmentløst hudparti), parasitter, lus, skabb, verkesår,
skader, smertefulle ledd og muskler.
Urten brukes innvortes
ved malaria, feber, tuberkulose, revmatisme, artritt, smerter,
gulsott, betennelser i tannkjøttet og andre sykdommer i munnhulen,
sår hals, hjertesykdommer, hudsykdommer, astma, hoste,
innvollsparasitter, mageproblemer, kvalme, oppkast, hepatitt A og B,
mononukleose (kyssesyke), soppinfeksjoner, diabetes og hemoroider.
Frøene inneholder
neemolje, som kan brukes mot hodelus hos både voksne og barn, og til
å lindre hissige utslett, eksem, ringorm, soppinfeksjoner og verkesår. Uttrekk av neem anvendes som
sprøytemiddel mot insekter i landbruket. |
|
|
NEEM |
Neem er et hurtigvoksende
tre som blir både stort og gammelt, og det er populært i tropene hvor
det dyrkes som prydtre, for å gi skygge, for brensel og for sitt
nyttige, men ubehagelig luktende tømmer. Det vitenskapelige slektsnavnet
skal stamme fra det persiske ordet azaddhirakt, som betyr edelt
tre. Treet har helt siden oldtiden vært en del av ayurvedisk medisin og
indisk folkemedisin, og er fremdeles en av de mest brukte legeplantene i
India og andre land i Øst-Asia.
Neem anses som en "cure-all", altså en
"mirakelurt" som kan helbrede det meste, og er terapeutisk i samme
klasse som hvitløk. På samme måte som hvitløk, har neem kraftig lukt.
På det gamle indiske språket sanskrit blir neem omtalt som nimba,
som er avledet av uttrykket nimbati swastyamdadati, som betyr
"gir god helse". Treet kalles i India også for "landsbyapoteket", da alle deler av treet
brukes medisinsk, og det kan være til hjelp ved en rekke plager og
sykdommer. Bark og blad av neem er tilgjengelig på de fleste indiske
markeder.
Neem har mangesidig medisinsk virkning
Planten er en av de
mest kraftfulle blodrensere og avgiftere i ayurvedisk medisin. Neem kan
brukes når kroppen trenger en eller annen form for "rensing". Den kjøler
ned ved feber og fjerner giftstoffer ved de fleste betennelsespregede
hudsykdommer, eller ved såre slimhinner. Det er et kraftfullt
febersenkende middel som er effektivt ved malaria og andre vekslende
eller periodiske febertilstander (og brukes da gjerne sammen med
svart pepper (Piper nigrum) og
Gentiana).
En ekstrakt av bladene
eller barken har en kraftig antibakteriell og antiviral virkning, med
liten eller ingen giftighet. Det brukes innvortes i behandlingen av
bl.a. astma, sår hals, tuberkulose, eksem, malaria, febersykdommer,
gulsott, magesår, diabetes, artritt, revmatisme og hudsykdommer. Barken
er bitter og sammentrekkende, og et barkeavkok brukes mot hemoroider.
Innvortes kan urten drepe tarmparasitter, og er et sopphemmende middel
som kan anvendes ved Candida. I tillegg brukes den ved hepatitt A og B,
og ved mononukleose ("kyssesyke", forårsaket av Epstein-Barr viruset).
Frøene til neemtreet
inneholder opptil 50 % olje, som kan utvinnes ved kaldpressing. Studier
viser at neemfrøoljen er betennelseshemmende og bakteriedrepende, og at
den til en viss grad setter ned feberen og senker blodsukkeret. En
flyktig del av oljen er i forsøk vist å ha en kraftig sæddrepende
virkning og blir nå undersøkt som mulig prevensjonsmiddel til både menn
og kvinner. Menn inntar da urten gjennom munnen, mens kvinner anvender den
vaginalt.
Utvortes bruk av neem
Oljen fra neemfrøene
har en bitter smak og en så spesiell duft at den har begrenset verdi i
kosmetikk. Neemolje og ekstrakter fra neemblad brukes imidlertid i India
til behandling av en rekke hudproblemer. Oljen har en astringerende og
betennelseshemmende virkning som hjelper til å fremme helingen av sår og
skader, i tillegg til å være et middel ved ledd- og muskelsmerter.
Frøoljen brukes også mot hodelus, både hos voksne og barn. Oljen har
dessuten vært brukt mot spedalskhet, og kan brukes som vektor for andre
aktive stoffer. Også saften fra planten anvendes, utvortes mot
spedalskhet.
Neem er et kraftig
bakterie-, virus- og soppdrepende middel, noe som synes å skyldes
innholdet av limonoider. Bladsaften, eller et uttrekk av bladene, kan
brukes utvortes på sår, byller, utslett, kviser, ringorm, vannkopper,
herpes, eksem og psoriasis, og som øyedråper mot nattblindhet og
bindehinnebetennelse. Greinene på treet tygges for å rense tennene,
styrke tannkjøttet og forhindre tannkjøttbetennelse. Man lager en slags
tannbørste ved at man tar et 10-15 cm langt og fingertykt stykke av en
grein og tygger i den ene enden slik at bastfibrene står fram som en
kost. Med denne blir tennene børstet både lenge og grundig. I tropene er saften
fra stammen et folkemedisinsk middel mot lepra.
Middel mot parasitter og skadeinsekter
En rekke naturlige,
ikke giftige insektmidler (som lukter omtrent som hvitløk) inneholder
blad eller frøolje av neemtreet. Oljen fra frøene kalles margosaolje.
Det er en olje som ikke tørker, og som har insektsdrepende og
antiseptiske egenskaper. Oljen, eller en ekstrakt av bladene og barken,
brukes i landbruket som et av de mest effektiv naturlige stoffene for
bekjempelse av insekter og sykdommer. Treet er så høyt skattet for sine
insektdrepende egenskaper at det i Afrika plantes som hekker for at
bøndene skal ha lett tilgang til materiale for beskyttelse mot
gresshoppeangrep og insektmedførte sykdommer. Som et kuriosum kan nevnes
at blad av planten brukes i biblioteker og herbarier for å beskytte mot
insektskader.
Det er vist, både i
folkemedisinen og av moderne vitenskap, at neem kan drive ut innvollsorm og
ta livet av hudparasitter, og preparater med urten har lenge vært brukt
mot ulike innvollsparasitter, malaria, skabb og hodelus. I en studie av
folk med skabb ble 98 % av personene kurert ved å smøre seg inn med et
preparat laget av neem og gurkemeie. Siden treet også hjelper til å
drepe bakterier og sopp, brukes ekstrakter av neem i noen tannkremer,
såper og hudpleieprodukter.
Anvendelse og dosering
Urtete lages av én spiseskje blad til
½
liter kokende vann, og urten får trekke i
5-10 minutter. Av dette drikker man to til tre kopper daglig. Av tinktur
tar man 40 dråper i vann tre ganger daglig. Av standardisert ekstrakt
kan man innta to 500 mg kapsler tre ganger daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Blant voksne er
det ikke rapportert om noen problemer ved bruk av urten i anbefalt dosering, men overdosering
kan forårsake pusteproblemer, kramper, sløvhet og til og med død.
Spedbarn og eldre eller svekkede mennesker skal ikke bruke neem i
det hele tatt. Av årsaker som ennå ikke er kjent, synes olje av neem
å være mer giftig for barn enn for voksne. |
|
 |
Flere bilder av
neem |
|
LITTERATUR |
Arbo Høeg, Ove: Kvister av
Azadirachta som tannbørster i India. Blyttia 33 (1975) s.
125-126. |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International
Ltd. 2006. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Frawley, David & Vasant
Lad: The Yoga of Herbs. Twin Lakes, Wisconsin, Lotus
Press 2001. |
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life.
Berkeley, Crossing Press 2003. |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 15.07.2019 |
|
|
|
|
|